Gå til innhold

Kjærlighetssorg og barnløs,


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei, Jeg slo opp med typen forrige uke fordi han ikke ønsker flere barn. Han har to fra før, de er 12 og 15.
Vi var ikke lenge sammen, kun 5 måneder, men likevel er det veldig vondt. Jeg fikk møte vennene hans, barna hans, og familien. Det gikk veldig fort og jeg ble vant til å ha han i livet mitt. Vi snakket flere ganger om dagen, det gikk ikke lenge fra jeg våknet til at han ringte. Så hadde vi kanskje 8 samtaler ila dagen. Jeg var alltid velkommen hjem til han. Han brukte tid på meg. Alt virket så bra, men så var det et problem. Han ville ikke ha flere barn, og er fast bestemt på det. Jeg er 38 år, han er 40. Jeg har ingen tid å miste. Så jeg gjorde det slutt. Vet at det var det rette valget, men det er så trist. Når vi snakker nå, er det som regel jeg som ringer. Han virker også veldig uberørt. Dagene hans har vært som vanlig, mens jeg må tvinge i meg mat og snakke i tlf med venner for å få trøst og klare å komme gjennom. Gråter plutselig. Føler ikke jeg har kontroll. Hvordan kan han være så uberørt? Jeg tenker også at dersom han virkelig var glad i meg så ville han ha gått med på å få et barn. Føler det kanskje bare var meg som trodde vi hadde noe spesielt. Hvorfor føles det sånn? Jeg vet man ikke kan presse noen til å få barn. Likevel klarer jeg ikke legge vekk tanken på at han ikke vil ha barn bare fordi jeg ikke er bra nok for han. Jeg tenker om en virkelig liker deg så vil han ha barn med deg. Er dette helt feil tankegang? Det var vel riktig å gå? 

Anonymkode: 4ae86...34b

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Donor. En god mann har du tid til å finne senere.

Anonymkode: 638ec...f82

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du er selvfølgelig mer berørt fordi du i tillegg opplever en sorg ved at du kanskje ikke får barn.

Du bør kontakt lege kjapt for å skaffe deg donorbaby. Det er åpenbart at barn er viktigere enn en kjæreste for deg. Det er helt vanlig å være aleneforsørger. 

Anonymkode: ede21...299

Lenke til innlegg
Del på andre sider
anonymLala
7 hours ago, AnonymBruker said:

Anonymkode: 4ae86...34b

Riktig å gå for din skyld OG for hans. Det går selvfølgelig an å like/elske noen uten å ønske seg flere barn med personen! Du har altså valgt å gå fra han fordi han ikke ønsker barn? På en måte setter du ønsket om barn over han, og dumper han på bakgrunn av dette. Hadde noen gjort dette mot meg hadde følelsene mine for fyren forsvunnet ganske fort....så det at virker uberørt er forståelig. Spesielt om dere bare var sammen i 5 måneder. 
 

Hva med å fryse egg og stresse ned litt? Mange får friske barn etter fylte 40 år. 

Endret av anonymLala
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Majer

Det finnes mange gode menn som ønsker å være donor. Ville heller tatt kontakt med menn du vet er bra mennesker enn å sette deg på venteliste, men du bestemmer selv. Det tar tid og du vet ikke om donorene har gode gener for annet enn fertilitet. Han ønsker nok ikke flere barn fordi han ser for seg at han kan slappe mer av når barna han allerede har blir selvstendige. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tror han tenkte på de to barna han har og at dere bare har kjent hverandre i 5 mndr.

Hadde han fått barn med deg før du er 40 måtte jo de to barna også flytta inn med en ny dame før to år er gått.

Anonymkode: d3e42...510

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Dersom du er 38 år og vurderer donor har du ingen tid å miste. Det er for tiden sædmacgel (pga pandemien) og ventelistene er lange. I dag er ventetiden 1 år om ikke mer. 

Anonymkode: 3b001...52a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
anonymLala skrev (På 18.4.2021 den 20.29):

Riktig å gå for din skyld OG for hans. Det går selvfølgelig an å like/elske noen uten å ønske seg flere barn med personen! Du har altså valgt å gå fra han fordi han ikke ønsker barn? På en måte setter du ønsket om barn over han, og dumper han på bakgrunn av dette. Hadde noen gjort dette mot meg hadde følelsene mine for fyren forsvunnet ganske fort....så det at virker uberørt er forståelig. Spesielt om dere bare var sammen i 5 måneder. 
 

Hva med å fryse egg og stresse ned litt? Mange får friske barn etter fylte 40 år. 

Men det er jo egentlig ikke noe alternativ dersom man vet at man definitivt ønsker barn selv. Han hadde to fra før, og var klar på at han ikke ville ha flere. TS ville ha, de to ønskene er desverre ikke kompatible. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om partneren, men om man vet man vil ha barn, så kan man dessverre ikke kompromisse på det. 

Anonymkode: db706...abd

Lenke til innlegg
Del på andre sider
anonymLala
3 hours ago, AnonymBruker said:

Men det er jo egentlig ikke noe alternativ dersom man vet at man definitivt ønsker barn selv. Han hadde to fra før, og var klar på at han ikke ville ha flere. TS ville ha, de to ønskene er desverre ikke kompatible. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om partneren, men om man vet man vil ha barn, så kan man dessverre ikke kompromisse på det. 

Anonymkode: db706...abd

Enig, men det må gå begge veier. TS ser ut til å ha gått inn i forholdet vel vitende om at han ikke ønsket barn, og så gått fra han nettopp på grunn av dette. Det er vel ikke helt greit, synes du? 
 

Hva om de hadde prøvd, og han viste seg å være steril? 

Endret av anonymLala
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 12.54):

Hei, Jeg slo opp med typen forrige uke fordi han ikke ønsker flere barn. Han har to fra før, de er 12 og 15.
Vi var ikke lenge sammen, kun 5 måneder, men likevel er det veldig vondt. Jeg fikk møte vennene hans, barna hans, og familien. Det gikk veldig fort og jeg ble vant til å ha han i livet mitt. Vi snakket flere ganger om dagen, det gikk ikke lenge fra jeg våknet til at han ringte. Så hadde vi kanskje 8 samtaler ila dagen. Jeg var alltid velkommen hjem til han. Han brukte tid på meg. Alt virket så bra, men så var det et problem. Han ville ikke ha flere barn, og er fast bestemt på det. Jeg er 38 år, han er 40. Jeg har ingen tid å miste. Så jeg gjorde det slutt. Vet at det var det rette valget, men det er så trist. Når vi snakker nå, er det som regel jeg som ringer. Han virker også veldig uberørt. Dagene hans har vært som vanlig, mens jeg må tvinge i meg mat og snakke i tlf med venner for å få trøst og klare å komme gjennom. Gråter plutselig. Føler ikke jeg har kontroll. Hvordan kan han være så uberørt? Jeg tenker også at dersom han virkelig var glad i meg så ville han ha gått med på å få et barn. Føler det kanskje bare var meg som trodde vi hadde noe spesielt. Hvorfor føles det sånn? Jeg vet man ikke kan presse noen til å få barn. Likevel klarer jeg ikke legge vekk tanken på at han ikke vil ha barn bare fordi jeg ikke er bra nok for han. Jeg tenker om en virkelig liker deg så vil han ha barn med deg. Er dette helt feil tankegang? Det var vel riktig å gå? 

Anonymkode: 4ae86...34b

5 månder og du vil ha barn med han?

Jeg hadde ikke engang tenkt på og få barn med noen jeg har vært ilag med i 5 månder engang..

Anonymkode: ab301...557

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jean-Jaques

Uff. Å påtvinge han barn han ikke vil ha er jo like ugreit som å påtvinge en kvinne barn hun ikke vil ha.

ja du gjorde det slutt og han var vel hele tiden klar på at han ikke ble noe donor for deg for å så bli singel igjen og betale bidrag til deg i 20 år.

som de andre sier - skaff deg donor - realisert barnedrømmen alene - veldig romantisk (ehhh nei, men du kan bestemme alt selv 👍)

velklmmen til 2021 🙄

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...