Ibsen prøver - med dårlig tid og få egg

[ibsen]

I ett forsøk på å sortere litt tanker i en vanskelig prosess, så blir det en prøvedagbok på meg. Forhåpentligvis blir den kort 😊

Vi håper på ett siste tilskudd i familien, fellesbarn nr. 2, og fjerdemann i flokken vår ❤️ Vi har 3 gutter hvor minstemann er 18 måneder. Han ble unnfanget fort. Dog med 2 tøffe spontanaborter først. Og de to eldsteguttene  var begge kjærkomne overraskelser i sin tid. Så langtidsprøving har vi liten erfaring med.

Vi startet prøvingen med frisk mot i november, og så for oss en 2021 baby. Det håpet forsvant med mensen sist pp. Og vi går nå inn i PP6. Som i og for seg ikke er så dramatisk. Men alt ble fort snudd på hodet etter et gynekologbesøk. Det viser seg at jeg har svært få egg. På et tidspunkt i syklusen hvor en forventer å finne ett 20talls follikler så vi på ultralyden kun 3 hos meg, og alle i samme eggstokk. AMH er på rett under 9 – som ble omtalt som «ok». FSH er 11, som er litt forhøyet. Men det viktigste er hva en ser på ultralyden, og her er resultatet langt mer nedslående enn en skulle tro på grunn av alder og blodprøveverdier. Jeg ble veldig tatt på sengen av opplevelsen, på grunn av covid var jeg alene, og jeg sitter igjen med så mange spørsmål. Jeg håper nå at jeg kan få en henvisning til en offentlig gynekolog. Det er prosjektet for neste uke! Vet lite om ventetid og hva jeg kan få hjelp til, men å kun være lei meg fører oss ingen vei.

Selv om vi sterkt ønsker oss et barn til, er vi likevel enige om at vi ikke prøver for alltid. Mannen blir 45 neste sommer, og vi setter strek om vi ikke blir gravid med termin før den tid.

Så nå gjelder det å få kroppen til å samarbeide de neste månedene. Tiltak jeg har gjort så langt: kutte koffein fullstendig, kutte ned på sukker og starte med mulivitamin, folat og Q10. Jeg har gått ned noen kg slik at jeg er helt på midten av normal bmi. Jeg leser boken «it starts with the egg» og forsøker å optimalisere de få eggene mine så godt jeg kan. Jeg har bestilt og venter på å få i posten; metylfolat, vitamin C, vitamin E og alfa-liponsyre som jeg også etter anbefaling fra boken vil forsøke.

Forfatteren anbefaler også ett middelhavskosthold, og fortrinnsvis å kutte både meieriprodukter og gluten for oss med lave eggreserver. Kjernen er å ha ett jevnt blodsukker. Hun fraråder kjerringråd og alternativ medisin, så foreløpig så tenker jeg at jeg forholder meg til rådene i boken. Som skal være forskningsbaserte.

Fra gynekologtimen til nå har jeg trøstespist min del mørk sjokolade, dadler og brød, men må nå prøve å dra meg opp av hullet. I utgangspunktet er jeg en veldig positiv person, men sliter for øyeblikket. Savner familie i andre landsdeler, er lei hjemmekontor og det som føles som evigvarende begrensninger, og prøvingen henger som en mørk sky over meg. Samtidig som «alle» rundt meg annonserer sin nr 2, så føles drømmen så langt borte for vår del. Får et sug i magen når jeg får en snap i fellesgrupper. Jeg unner alle sin lykke, men vil så utrolig gjerne være der selv. Og tankene om at det ville være fint å ha permisjon sammen er gått over til å se for seg å måtte tåle alle babyannonseringene som vil komme de neste årene, med ett barn for lite. 

Men så til det praktiske: jeg har ikke testet etter eggløsning fordi jeg har blitt så stresset av det, og fordi vi normalt har en såpass grei frekvens at vi skal treffe. Vi legger likevel inn ett ekstra gir de dagene jeg antar jeg skal være ekstra fruktbar^^  Men kanskje jeg skal revurdere det?

Mål for april:

-        Få henvisning til offentlig gynekolog

-        Generell blodprøvesjekk

-        En datenight med mannen

-        Mindre sukker

-        Mindre gluten

-        Mer fysiskaktivitet

-        Mer dagslys

-        Mer kjekke ting som gjør meg glad

I mai blir det 2 runder med testing - IKM 03 og 31. Av en eller annen grunn gir det meg en skikkelig god følelse 💖 

 

[Amatariel]

Velkommen hit til prøvesamfunnet

Trist å høre at det var nedslående nyheter på UL-sjekk. Jeg kan ikke så mye om dette... er det slik at når det ble sett tre follikler på sist sjekk, så er det dette antallet som kan forventes hver syklus? Det kan ikke plutselig bli flere neste gang liksom?  Trist at du satt igjen med så mange spørsmål og ingen behandlingsplan (?) videre når du først var på sjekk. Sa de ingenting? Hvor gammel er du forresten?

Kan ikke så mye om få egg, men jeg prøver selv på en fjerde og sistemann, og har også en tidsfrist for å få til dette. Som holder på å renne ut... så forstår din frustrasjon veldig godt

Håper du får time til ny gynekolog og får god oppfølging! 

 

[ibsen]

15 hours ago, Amatariel said:

Velkommen hit til prøvesamfunnet

Trist å høre at det var nedslående nyheter på UL-sjekk. Jeg kan ikke så mye om dette... er det slik at når det ble sett tre follikler på sist sjekk, så er det dette antallet som kan forventes hver syklus? Det kan ikke plutselig bli flere neste gang liksom?  Trist at du satt igjen med så mange spørsmål og ingen behandlingsplan (?) videre når du først var på sjekk. Sa de ingenting? Hvor gammel er du forresten?

Kan ikke så mye om få egg, men jeg prøver selv på en fjerde og sistemann, og har også en tidsfrist for å få til dette. Som holder på å renne ut... så forstår din frustrasjon veldig godt

Håper du får time til ny gynekolog og får god oppfølging! 

 

Takk for det! 

Jeg kan ikke så mye selv, og synes det er vanskelig å finne god informasjon - ihvertfall på norsk. En har sannsynligvis ikke likt antall hver syklus. Så er jeg "heldig" så var det en dårlig syklus og neste er bedre 🙏 

Jeg fikk ingen behandlingssplan nei. Kun noe informasjon om ivf, men også beskjed om at på grunn av de få eggene er jeg sannsynligvis en dårlig kandidat🙈 

Dersom vi ikke lykkes innen høsten anbefalte hun nye blodprøver. Etter hennes syn så er det mulig at vi kan lykkes på egen hånd. Jeg vet jo at jeg kan bli gravid og bære frem ett barn. 

Men jeg kjenner jo nå ett enormt tidspress. Før beskjeden om få egg tenkte jeg på prøvingen som ett oddsspill der vi bare må trekke nok "lodd" så går det tilslutt. Mens nå som "loddene" blir færre og eldre for hver syklus, føles det heller som sannsynligheten går ned. Og så har vi den tidsgrensen som vi har satt oss på toppen. 

Jeg har lest litt i din tråd og kjenner meg igjen i mange av dine tanker om prøving og ikke minst avslutningen av den. Som jeg håper for oss begge ❤️

Jeg er 34 år, blir 35 til neste år. 

[ibsen]

CD26 i PP6. Fikk en svak strek for 2 dager siden som gjorde meg super optimistisk, men har ikke sett noe til den siden... Så antar løpet er kjørt. Jeg har typisk sykluser på 28/29/30 dager. Neste syklus skal jeg forsøke eggløsningstester så jeg blir litt mindre i blinde. 

April har vært veldig både og. Jeg greide å "glemme" vekk prøving litt, og har hatt en del skikkelig gode dager. Men har også slurvet mye med kostholdet. Det har blitt mye både sukker og gluten. Jeg har bare ikke greid å holde motivasjonen... Føler meg så dårlig som ikke greier å være bedre når barneønsket er så stort. Har slurvet litt med kosttilskuddet også, men nå har jeg tatt meg i nakken på det. 

Henvisningen til offentlig gynekolog gikk kjapt gjennom. På dagen. Først ble jeg kjempe glad for det. Men i etterkant har det vært litt tungt. Akkurat som at det tilsier at sjansene våre er veldig små. Det blir fullsjekk med mannen også. Spent på det. Har fått time i juli så har 2 prøvesykluser igjen før det. Har - som alle andre her - et sånt enormt ønske ❤️

Ingen fysiske tegn på at mensen er på vei. Jeg får vanligvis vond korsrygg og murringer. Men er sint, lei meg og rimelig mannevond, så antar at det er PMS. Faller litt mer ned i hullet for hver gang det ikke klaffer kjennes det som. 

Av alle gravidannonseringene som er kommet etter vi begynte å prøve så får folk snart babyene sine.. Og så er det ett renn av små fra mai til oktober. Og tipper flere annonseringer også vil komme. Føler meg så sårbar på at jeg fortalte så mange om prøvingen også. Men jeg var SÅ oppriktig glad og lykkelig over at mannen tok initiativ til det. Og jeg trodde jo jeg skulle være gravid før jul.. Vanligvis er jeg hoppende glad på fredagen, men i dag er det tungt.  

Jeg er innvisitert på en helt annen måte en mannen - som er godt fornøyd med 3 barn. Så føler meg litt alene i sorgen også. Vi er enig om å stoppe på et tidspunkt. Men vi er også enig om å gå på denne gynekologtimen, så tenker at det blir minst 3 PP til. 

God helg til alle prøvere ❤️ 

Endret 30. april 2021 av ibsen

[ibsen]

Mensen kom i går på syklusdag 28. Uten de vanlige forvarslene. Men fikk fet hud og kviser på dag 26 og 27. Så kan notere meg det som tegn på at mensen kommer.. 😶 Og en helt vanvittig PMS. Skikkelig langt ned. Men fikk gått en tur med mannen og snakket litt ut. Og føler meg litt bedre. 

Det er vanskelig å sette ord på hvor sterkt barneønsket er, og jeg prøver å fokusere mer på her og nå - og denne PP, enn å tenke så mye på avslutningen av prøvingen 💔

Tenk så fint med en februarbaby😍 Får tenke at de folliklene som nå vokser seg klare er koffeinfrie, og har fått masse gode vitaminer😅 De er også kommet til etter jeg slanket meg 8 kg. Kanskje det er bra 🤷‍♀️ 

Ellers spiste jeg sjokolade som avslutning på lunsjen fordi jeg fortsatt synes passe synd på meg selv🙈 

Jeg tror mai blir en fin måned! 😄

[Amatariel]

Stor klem til deg!
Det er veldig lov å være lei seg når mensen kommer  Det er virkelig ikke det man vil ha når man så sårt ønsker barn. Men godt å høre at det finnes hjelp der fremme, veldig greit å ha en gynekologtime å se frem til i juli om det mot all formodning ikke skulle klaffe på egen hånd til da.

Mai skal bli en kjempefin måned!

[ibsen]

2 hours ago, Amatariel said:

Stor klem til deg!
Det er veldig lov å være lei seg når mensen kommer  Det er virkelig ikke det man vil ha når man så sårt ønsker barn. Men godt å høre at det finnes hjelp der fremme, veldig greit å ha en gynekologtime å se frem til i juli om det mot all formodning ikke skulle klaffe på egen hånd til da.

Mai skal bli en kjempefin måned!

Takk for klem! Det er akkurat som jeg glemmer hvor tøft det er med PMS og all skuffelsen når mensen kommer for hver PP. Helt teit, men er vel derfor en greier å fortsette

Jeg er veldig glad for den time. Har egentlig innmari lyst til å bestille en ny time hos en annen privat gynekolog også. Men vi er i prosessen med å se etter nytt hus, så jeg sparer for harde livet. 

Jeg synes det er så vanskelig å ikke sette livet litt på vent i prøveperioden. Du som har mye erfaring - hvordan har du gjort det? Jeg søkte egentlig jobb, men utsatte det for å prøve på baby i stedet feks. 

Jeg har lest i dagboken din og følger med, selv om jeg ikke er så flink å legge igjen spor. Heier masse på en liten spire for dere 🥰

 

[Amatariel]

ibsen skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er så vanskelig å ikke sette livet litt på vent i prøveperioden. Du som har mye erfaring - hvordan har du gjort det? Jeg søkte egentlig jobb, men utsatte det for å prøve på baby i stedet feks. 

Ja det er vanskelig. Men alle gangene jeg har vært prøver så har det gått litt tid (ikke lenge i manges øyne, men et drøyt år). Husker første gangen mannen ville vi skulle sette i gang og jeg fikk litt skrekken fordi jeg hadde bare jobbet på den nye jobben i 6 mnd. Syns det var litt veeel tidlig å bli gravid da. Men han fikk meg til å bli enig og vi startet. Så tok det 13 måneder da, og jeg hadde plutselig jobbet der en god stund før jeg måtte fortelle sjefen nyheten.

En annen gang planla vi bryllup midt i prøvingen. Ville egentlig ha baby først, og ikke være gravid på bryllupsdagen, og det skulle jeg egentlig. Men så mistet jeg. Gravid på nytt, men mistet da også. Og igjen. Ble litt smågal av tankene her og om vi skulle utsette bryllupet eller hva. Men jeg fant ut at vi bare måtte la vær å planlegge så hardt, for dette var ting vi ikke kunne rå over. Det måtte bare bli som skjebnen ville. Så vi beholdt bryllupsdatoen. Jeg ble gravid 6 mnd før den, men da var det aldri aktuelt å flytte bryllupet. Jeg kunne jo risikere å miste, og da verken få baby eller bryllup. Men spiren holdt, og jeg endte som gravid brud. Men det var fantastisk det også ♥

Så mitt beste råd er å ikke utsette ting! Lev livet og gjør alt som vanlig som du ville gjort ellers. Jeg ville garantert søkt jobber nå. Venninnen min gjorde det for noen år siden, som prøver, da hun mistrivdes i den jobben hun hadde. Syns den var skikkelig kjedelig. Og hvis man har en foreldrepermisjon, så er det veeldig kjedelig å vite at man skal tilbake på den jobben. Hun søkte jobber og var faktisk på jobbintervju i tredje trimester. Profesjonell arbeidsgiver (som seg hør og bør), hun var den beste kandidaten og fikk jobben! 😊 Tok jo godt over 1 år før hun kunne begynne der, men det var ikke et problem. Arbeidsgiveren skal jo ha henne i maange år nå, så det gjør jo ikke noe at de må vente litt.