Samboer kjørte fra meg

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 timer siden):

Jeg hadde faktisk ikke dratt hjem jeg. Jeg hadde sagt til venninna at siden han dro fra fikk jeg tydeligvis åpning for å fortsette samtalen. 

Jeg hadde blitt med henne, eller kommet meg til andre venner/familie. Alt annet enn å dra hjem. 

En mann som dro fra meg slik fikk bare gå og lure på hvor jeg ble av.

 

Og barnet? Du hadde bare latt det være hos denne umodne mannen? Det hadde ikke jeg klart. 

ts: skjønner godt reaksjonen din, faktisk. Det føles sannsynligvis helt uvirkelig. Men jeg regner egentlig med at det er flere ting med denne mannen, og at du egentlig bør vurdere om dette er et forhold du vil være i. 

Anonymkode: 06017...c7c

[AnonymBruker]

Hvem i all verden oppholder seg lenger enn absolutt nødvendig i en butikk i disse tider? Møter jeg kjente på butikken hilser jeg og fortsetter å handle. Kunne ikke falt meg inn å stoppe for å prate inne i en trang butikk med mye folk (og her jeg bor har det kun vært ett smittetilfelle, og det er over et år siden). Jeg forstår godt at mannen ble irritert, men å kjøre hjem var litt i overkant.

Anonymkode: 8d7e3...c0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du sikker på at denne praten med venninnen tok bare to minutter?

Anonymkode: 96611...4f8

I så tilfelle tar et voksent, oppegående menneske opp telefonen og ringer, eller tar med seg barnet inn i butikken. Så tar man en skikkelig prat om respekt for hverandres tid når man kommer hjem. 

Med et utålmodig barn i bilen hadde jeg også vært småsur om en rask tur innom butikken tok hele ti minutter. Men det forsvarer ikke reaksjonen her. 

Anonymkode: 5b88c...25b

[Frauken]

Som flere andre skriver her - dette er et stort rødt flagg! 

Har dere fått snakket mer om det i ettertid? Dette må det prates ut om. Det kan hende han ikke vil fordi han vet han har gjort noe dumt, men dere må finne ut hvorfor. Kan det være flere ting som har bygget seg opp over tid, som fikk det til å koke over for han? Jeg mener ikke at det er en unnskylding, men her er det viktig å finne rota til oppførselen. Forhåpentligvis kan det gjøres noe med. 

Det høres kanskje drastisk ut nå, men jeg ville undersøk mulighetene for time hos parterapaut/ familievernkontor (tror de tilbyr samtaler for foreldrene/forhold?). 

Det han gjorde er jo et slags tillitsbrudd. Det jeg frykter er at det er det første i rekken av flere år med denne typen oppførsel. Isåfall må du komme deg bort fra han.  Syntes også du skal snakke med noen du stoler på om dette. Moren din, moren hans, en søster, en god venninne? Du trenger moralsk støtte og råd fra dine nærmeste på dette. Han skal ikke få lov å manipulere deg. 

 

Hold oss oppdatert da ❤️ 

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (36 minutter siden):

Det tenkte jeg også.

 

TS, da du fortalte ham at du møtt en venninne, så tenkte han at nå tar det en evighet med prat mellom dere to og hvis ungen virkelig var lei seg og gråt, så skjønner jeg at han bare dro. Han var allerede irritert.

Han burde ha sagt ifra at han drar og det er det eneste i mine øyne jeg ser at han gjorde feil. Du burde ikke brukt 2 minutter (sikker mange flere, la oss være ærlige) å prate på butikken. Du kan si hei og god påske, vi prates, men ikke stå der og prate.

I tilsvarende situasjon er den av oss som er på butikken så effektiv som mulig fordi vi vet at ungene blir urolige av å vente i bilen og begynner vi å ta dem ut for å roe dem ned, så tar det en evighet å få dem tilbake inn i bilen og hele handleturen blir unødvendig forlenget. Hvis det blir krise i bilen, kjører sjåføren bare en kort runde rundt butikken og kommer tilbake. I mellomtiden har de yngste roet seg ned.

Du kan foreslå det til ham neste gang - blir ungen urolig, kjør 1 min rundt butikken og kom tilbake.

Altså, uansett om hun snakket med venninnen i en halvtime, du drar ikke fra moren til barnet ditt! Synes det er rart at du synes det er greit, det er jo fullstendig uakseptabelt uansett om hun sto i 2 eller 10 min!

Det normale er jo å ringe etter ts for å etterlyse henne, ikke bare kjøre slik at hun i verste fall må gå hjem 1 time. 

Ja han kan bli irritert med ungen som slår seg vrang og minuttene som går, men å bare dra - og så få ts til å beklage i ettertid. Fy flate det skulle blitt månelyst om min mann hadde gjort noe sånt. Og her er det bare en halvtime gåing hjem, sånt gjør man uansett ikke!

Anonymkode: d9522...3b0

[Smeltemann]

Hvordan kan vi vite om det TS sier er sant? Synes det virker usannsynlig.

Men om det er det så synes jeg det er pussig at du lurte på om venninnen din ville kjøre deg hjem når det er såppas lang omvei.

Å at dere sto å prata i butikken, handlet dere ferdig å kom ut fra butikken nesten samtidig.

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, uansett om hun snakket med venninnen i en halvtime, du drar ikke fra moren til barnet ditt! Synes det er rart at du synes det er greit, det er jo fullstendig uakseptabelt uansett om hun sto i 2 eller 10 min!

Det normale er jo å ringe etter ts for å etterlyse henne, ikke bare kjøre slik at hun i verste fall må gå hjem 1 time. 

Ja han kan bli irritert med ungen som slår seg vrang og minuttene som går, men å bare dra - og så få ts til å beklage i ettertid. Fy flate det skulle blitt månelyst om min mann hadde gjort noe sånt. Og her er det bare en halvtime gåing hjem, sånt gjør man uansett ikke!

Anonymkode: d9522...3b0

Hvis du vil velge denne tonen, så er det heller ikke greit at mora står og prater med venninne på butikken mens ungen gråter i bilen.

Prøv heller å være saklig.

Han har sent SMS og spurt hva er det som tar så lang tid. Da har hun allerede vært borte lengre enn forventet. Hennes svar? Jo, jeg møtt en venninne og er på vei til kassa nå. Det er hennes versjon at det tok 2 min ekstra. Det kan godt oppleves som 2 min for henne, men være lengre enn det i realiteten og absolutt mye lengre for ham og det gråtende barnet i bilen.

Tillitsbruddet er allerede på plass. Fra hennes side.

Jeg vet ikke hva slags forelder er den som er helt rolig og upåvirket av en unge som gråter i bilen, men jeg forstår at far ble irritert. Jeg forstår også at han ble enda mer irritert av TS sitt svar. Jeg forstår at han kjørte sin vei i denne situasjonen. Å forstå noe betyr ikke at du er helt enig. Det eneste jeg vil absolutt definere som kritikkverdig er at han ikke ga beskjed før han dro. Men jeg forstår at han ikke tenkte på det der og da ut fra følelsene han hadde. Han kunne han skrevet ''OK, da kjører jeg nå''.

Jeg forstår at TS opplever det som svik og provoserende at han kjørte, men her har begge like mye skyld.

Hun for å ha vært forsinket unødvendig, han for å ikke gi beskjed at han går. Det er kommunikasjonen som svikter hvor TS har (ubevisst) tilrettelagt for denne situasjonen.

Jeg synes det er bra at TS beklaget i etterkant, men han burde også beklage at han ikke ga beskjed. De må lære å kommunisere bedre med hverandre. Nå har begge lært noe.

Jeg og mannen oppdaterer hverandre jevnlig i tilsvarende situasjon og som sagt den som er i bilen kjører 1 min runde rundt butikken når barna er urolige. De roer seg av kjøringen. Den som er på butikken sender SMS underveis typ ''straks ved kassa'' eller ''straks ferdig'' og er så effektiv som mulig. Den i bilen sender sms ''kjører 1 runde'', osv. Siden jeg vet at de yngste barna har en tendens å gråte mens de venter i bilen, så har jeg ikke ''2 min'' til prat på butikken uansett hvem det er. Er det kassakø, gir jeg beskjed at jeg blir forsinket, så mannen kan kjøre litt for å roe ned barna. 

Kommunikasjon og gjensidig respekt er alfa og omega i forholdet.

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (8 minutter siden):

Hvis du vil velge denne tonen, så er det heller ikke greit at mora står og prater med venninne på butikken mens ungen gråter i bilen.

Prøv heller å være saklig.

Han har sent SMS og spurt hva er det som tar så lang tid. Da har hun allerede vært borte lengre enn forventet. Hennes svar? Jo, jeg møtt en venninne og er på vei til kassa nå. Det er hennes versjon at det tok 2 min ekstra. Det kan godt oppleves som 2 min for henne, men være lengre enn det i realiteten og absolutt mye lengre for ham og det gråtende barnet i bilen.

Tillitsbruddet er allerede på plass. Fra hennes side.

Jeg vet ikke hva slags forelder er den som er helt rolig og upåvirket av en unge som gråter i bilen, men jeg forstår at far ble irritert. Jeg forstår også at han ble enda mer irritert av TS sitt svar. Jeg forstår at han kjørte sin vei i denne situasjonen. Å forstå noe betyr ikke at du er helt enig. Det eneste jeg vil absolutt definere som kritikkverdig er at han ikke ga beskjed før han dro. Men jeg forstår at han ikke tenkte på det der og da ut fra følelsene han hadde. Han kunne han skrevet ''OK, da kjører jeg nå''.

Jeg forstår at TS opplever det som svik og provoserende at han kjørte, men her har begge like mye skyld.

Hun for å ha vært forsinket unødvendig, han for å ikke gi beskjed at han går. Det er kommunikasjonen som svikter hvor TS har (ubevisst) tilrettelagt for denne situasjonen.

Jeg synes det er bra at TS beklaget i etterkant, men han burde også beklage at han ikke ga beskjed. De må lære å kommunisere bedre med hverandre. Nå har begge lært noe.

Jeg og mannen oppdaterer hverandre jevnlig i tilsvarende situasjon og som sagt den som er i bilen kjører 1 min runde rundt butikken når barna er urolige. De roer seg av kjøringen. Den som er på butikken sender SMS underveis typ ''straks ved kassa'' eller ''straks ferdig'' og er så effektiv som mulig. Den i bilen sender sms ''kjører 1 runde'', osv. Siden jeg vet at de yngste barna har en tendens å gråte mens de venter i bilen, så har jeg ikke ''2 min'' til prat på butikken uansett hvem det er. Er det kassakø, gir jeg beskjed at jeg blir forsinket, så mannen kan kjøre litt for å roe ned barna. 

Kommunikasjon og gjensidig respekt er alfa og omega i forholdet.

Jeg er enig i absolutt alt du skriver. Med unntak av at du forstår at han kjørte, uten å sende melding om at han kjører om hun ikke avslutter og kommer ut med en gang. 

Vi har alle vært der at oppførselen er et svik/provoserende mot den andre part. Men når reaksjonen ikke står i forhold til sviket i det hele tatt, og man heller ikke klarer å være ydmyk i ettertid, da er det et større problem. 

Anonymkode: 5b88c...25b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvem i all verden oppholder seg lenger enn absolutt nødvendig i en butikk i disse tider? Møter jeg kjente på butikken hilser jeg og fortsetter å handle. Kunne ikke falt meg inn å stoppe for å prate inne i en trang butikk med mye folk (og her jeg bor har det kun vært ett smittetilfelle, og det er over et år siden). Jeg forstår godt at mannen ble irritert, men å kjøre hjem var litt i overkant.

Anonymkode: 8d7e3...c0d

JAVEL Moralens vokter!!!!🤮

Anonymkode: 9f880...a29

[Illuminatum]

Smeltemann skrev (31 minutter siden):

Hvordan kan vi vite om det TS sier er sant? Synes det virker usannsynlig.

Men om det er det så synes jeg det er pussig at du lurte på om venninnen din ville kjøre deg hjem når det er såppas lang omvei.

Å at dere sto å prata i butikken, handlet dere ferdig å kom ut fra butikken nesten samtidig.

Er da ikke langt å kjøre i en slik situasjon 

[Smeltemann]

Illuminatum skrev (1 minutt siden):

Er da ikke langt å kjøre i en slik situasjon 

Men det er noe å få seg til å spørre om det.......

[Smurfii]

Altså...hva faen? Hadde blitt passe irritert om jeg hadde kommet ut på parkeringsplassen og sett at bilen var all gone! Han burde hoste opp en større dose med tålamod, seriously🤨

[AnonymBruker]

Hadde klikka helt fullstendig. 

Anonymkode: 6c95f...603

[maseprateren]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trolltunge skrev (4 timer siden):

Jeg hadde faktisk ikke dratt hjem jeg. Jeg hadde sagt til venninna at siden han dro fra fikk jeg tydeligvis åpning for å fortsette samtalen. 

Jeg hadde blitt med henne, eller kommet meg til andre venner/familie. Alt annet enn å dra hjem. 

En mann som dro fra meg slik fikk bare gå og lure på hvor jeg ble av.

Sier du at du hadde forlatt ditt eget barn for å vise typen hvor sint du var?

 

[Helgeline]

Hmm... kan forstå mannen litt jeg da. Ikke alle er like gode på sånn venting. Særlig ikke inni en bil med en urolig smårolling. 
Men det ble løst på en uakseptabel måte. Hadde blitt litt annerledes om han hadde ringt og sagt at hvis du ikke kommer nå så drar jeg. 
Det verste for meg i en slik situasjon hadde vært å bli satt i forlegenhet overfor venninna. 
Ikke sikkert det var sånn ment, men den handlemåten mannen valgte fremstår som både umoden og en maktdemonstrasjon på samme tid.

[Jordbæra]

Hadde ikke barn med eksen heldigvis. Ble frakjørt på butikken jeg også. Jeg var inne for å handle stort, 3 tunge bæreposer. Stoppet ikke for å prate med noen, kom ut av butikken og fant ikke bilen hans noe sted. Stå 30 min i krysset for å se om han tullet med noe. 

Tilslutt begynte jeg å gå hjemover. Etter å ha gått i 1t så kom han kjørende og pekte å lo. Han skulle bare se på noe greier sa han. Jeg brukte sikkert 30 min inne i butikken med handling og kø. Så ventet jeg 30 min utenfor butikken og hadde gått i 1t da han kom kjørende. Altså, hvor hadde han vært i 2t?

Jeg ga han posene, så gikk jeg hjem. 

Han jeg var sammen med var virkelig ond. Har mange slike tilfeller. Blant annet en gang da jeg ble tvunget til å reise på butikken for å handle til han. Jeg hadde ikke lappen, han sa at det var ikke hans problem så jeg satte meg på sykkelen. På vei hjem begynte det å sprutregne. Jeg ringte han da jeg sto i en undergang, men fikk nok en gang at det ikke var hans problem. Så tilslutt kjørte faren min fra jobben sin for å kjøre meg og sykkelen min hjem. 

Hvis din er som min så kommer han til å være oppfinnsom frem til du drar. Bare så det er sagt så var jeg 18-21 i det forholdet. 

[AnonymBruker]

maseprateren skrev (26 minutter siden):

Sier du at du hadde forlatt ditt eget barn for å vise typen hvor sint du var?

 

Han forlot henne på butikken. Han er ikke voldelig eller slem mot barnet. 

Anonymkode: 3efb9...099

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Før påsken skulle jeg handle noe på butikken. Min samboer og vår sønn på 1,5 år satt igjen i bilen.

Jeg møtte på en venninne og snakket kanskje i to minutter med henne, så får jeg mld med samboer om hva som tar sånn tid. Jeg svarer at jeg er på vei til kassen og at jeg møtte på en venninne. 
Brukte kanskje totalt 10 min. 
Jeg betaler varene og kommer ut på parkeringsplassen, da ser jeg at bilen ikke er der og skjønner at min samboer da har bare kjørt fra meg. 
Det hadde tatt meg 60-90 minutter å gå hjem. Heldigvis kjører min venninne meg hjem. Følte meg ganske dum i bilen på vei hjem da.

Når jeg kommer hjem så forteller min samboer at han kjørte fordi sønnen vår var så urolig og gråt i bilen. 

Jeg var så sint og skuffet at jeg ikke orket ta noen diskusjon på dette. Men tenker i mitt stile sinn at det er greit det ikke var noe moro å vente på meg, men om sønnen vår var så urolig som han påstår hvorfor ikke ta han ut av bilen? Ta han med inn på butikken? Altså alt annet enn bare å kjøre..  

Vet ikke hva jeg skal tenke om denne situasjonen?

Anonymkode: 970e4...085

Kan ikke se at pappajobben ble håndtert som den skulle. Det er da mulig å både trøste og hjelpe urolige barn uten å måtte kjøre hjem. Dette var tøysete gjort. Han trenger å be om unnskyldning.

 

[Jordbæra]

Når barns er urolig på handletur så kan man vel ta barnet ut av bilstolen og vandre litt rundt ute? Og når han ikke svarer på mld eller ring så handlet det jo om at hun skulle straffes. Hvem ser ikke det?

[AnonymBruker]

Selv om mannen selvfølgelig skulle bedt om unnskyldning i etterkant, så er det viktig å huske at vi har kun ts sin side av saken. Det er nok mest sannsynlig en god grunn, i hans hode, til at han kjørte. Hun skulle en snartur på butikken, og blir der 10 minutt? Jeg klarer jo nærmest storhandel på den tiden. Mest sannsynlig begynte barnet å gråte når mor går ut av bilen (ganske vanlig, iallefall), og mannen blir sittende der i frustrasjon.. Selvfølgelig hadde han mange andre muligheter enn å kjøre, men det er nå ikke alltid man tenker klart når irritasjonen over situasjonen er der.. Hvis han er som meg, så skjønte han hvor idiotisk han var da han kjørte hjemover, samtidig som han hadde bestemt seg og flau over seg selv. Derfor burde han sagt unnskyld når hun kom hjem, og lagt seg langflat. Dét gjorde han dog ikke, og det bør tas en grundig samtale over hvordan og hvorfor situasjonen oppsto. 

Anonymkode: 5e347...364