Et lite dilemma

[Gjest 1111]

Jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal gjøre, og derfor skriver jeg her så jeg kanskje kan få litt hjelp, litt råd?

Først litt bakgrunnshistorikk; vår familie har alltid vært nærme en annen familie som har ei datter som er tre år eldre enn min lillesøster. De har vært bestevenninner siden min lillesøster har kunnet snakke. Nå er venninna til min søster 14 år.

Hun har nå fått tak i msn-adressen min og snakker mye med meg. Det er såklart bare koselig at jeg ikke bare er den teite storesøsteren til bestevenninna hennes, men det at hun snakker så mye til meg om personlige ting har plassert meg i et lite dilemma.

Hun har fortalt meg at hun er en selvskader, hun kutter seg. Dette fortalte hun meg fordi hun fikk vite av min søster at jeg har slitt med det i årevis. Hun ba meg om å ikke si noe til noen, og det sa jeg såklart at jeg ikke skulle gjøre. Idag fortalte hun meg at hun tatoverte seg i helgen (en hjemmetatovering gjort på stuebordet av en full dame med synål og blekk), og etterpå drakk seg dritings.

Etter å ha fått alt dette i fanget, så vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler jeg har litt ansvar her, fordi hun bare er nettopp fylte 14 år og jeg er "nesten voksen". Det er ikke drikkingen og alle de andre tingene hun driver med som bekymrer meg, for det er det ikke noe vits for meg å blande seg inn i, "alle" fjortiser går jo gjennom en periode hvor røyk og alkohol testes ut.

Men det er den selvskadingen jeg bekymrer meg over. I og med at jeg har vært i hennes sko før, så forstår jeg godt at hun ikke vil at foreldrene skal vite det, men jeg føler likevel at jeg sitter med et visst ansvar nå. Min støtte og mine råd er ikke nok, for dem avfeier hun glatt selv om hun vet at jeg kan nokså mye på dette området. Jeg er også bekymret for min søster, som jeg er kjempeglad i, og hva slags innflytelse venninnen hennes har på henne. Min søster er jo bare 11 jo

Hva gjør jeg?

Jeg føler jeg sitter her med en stor ting i fanget som jeg ikke vet hvor jeg skal plassere.

[Kafka]

Jeg vet ikke er jeg redd Men jeg søkte og fant denne til deg;

http://www.lommelegen.no/art/art2729.asp

[Gjest Bellatrix]

Kan du ikke be henne snakke med helsesøster eller noe?

[Gjest 1111]

Problemet er jo at hun ikke hører på meg, uansett hva jeg sier. Jeg har forsøkt å få henne til å skaffe seg selv hjelp, men hun nekter.

[Gjest Gjest]

Hva var det som hjalp deg da?

[Gjest 1111]

Min egen vilje til å få livet mitt på riktig spor.

[Gjest Madeleine]

Skjønner godt dilemmaet ditt. Kanksje er det beste å ta det opp med foreldrene hennes, bare sånn at de vet om det og kan være til støtte for henne/være obs på utviklingen hennes generelt. Det høres jo fælt ut når du lovet henne å ikke si det til foreldrene hennes, men som du sier hun er 14 år og søsteren din er bare 11 år.

Hun trenger ikke få vite at du har sagt noe heller og hvis hun får vite det og blir sint eller noe så er det vel antageligvis til hennes eget beste.

Viktig å få hjelp tidlig tror jeg da.

Orker du sitte å vite dette og samtidig tenke at dette bør hun få hjelp med?

Og hva med lillesøsteren din, om hun en dag tar etter henne?

Hun er jo så liten og sikkert lett å påvirke av en eldre venninde.

Jeg ville lagt til side det at du lovet henne å ikke si noe til foreldrene, siden hun ikke tar til seg noen av de rådene du kommer med.

Men, helt ærlig så vet jeg ikke hva som er det beste å gjøre.

Kjenn på magefølelsen din og tenk gjennom det hele.

[Gjest 1111]

Skjønner godt dilemmaet ditt. Kanksje er det beste å ta det opp med foreldrene hennes, bare sånn at de vet om det og kan være til støtte for henne/være obs på utviklingen hennes generelt. Det høres jo fælt ut når du lovet henne å ikke si det til foreldrene hennes, men som du sier hun er 14 år og søsteren din er bare 11 år.

Hun trenger ikke få vite at du har sagt noe heller og hvis hun får vite det og blir sint eller noe så er det vel antageligvis til hennes eget beste.

Viktig å få hjelp tidlig tror jeg da.

Orker du sitte å vite dette og samtidig tenke at dette bør hun få hjelp med?

Og hva med lillesøsteren din, om hun en dag tar etter henne?

Hun er jo så liten og sikkert lett å påvirke av en eldre venninde.

Jeg ville lagt til side det at du lovet henne å ikke si noe til foreldrene, siden hun ikke tar til seg noen av de rådene du kommer med.

Men, helt ærlig så vet jeg ikke hva som er det beste å gjøre.

Kjenn på magefølelsen din og tenk gjennom det hele.

←

Takk for råd.

Jeg tenker mye på lillesøsteren min når det kommer til dette, hun er i en alder hvor hun er lett påvirkelig og det er ingenting annet jeg vil enn å beskytte henne så lenge jeg kan. Hvis jeg noen gang fant ut at hun skadet seg selv, så ville min verden falt sammen, så glad er jeg i henne

Jeg er likevel veldig usikker på om jeg skal fortelle foreldrene hennes. Jeg har jo et visst ansvar for at hun får hjelp, på en eller annen måte.

Dette er så vanskelig

Hadde vært fint med flere innspill!

[Gjest gjesta]

Hei! Sender en til deg først og fremst.

Skjønner at dette er et fryktelig dilemma, men jeg må si meg enig med Madeleine. Jeg ville fortalt det til foreldrene. Men jeg tviler på at foreldrene vil klare å holde seg i bakgrunnen, så hun vil nok få vite at du har "sladra" på henne. Og sikkert bli sint (?). Men i det lange løp er du jo kun ute etter å hjelpe henne, forhåpentligvis innser hun det etterhvert. Jeg synes ikke det er din oppgave å skulle kontakte noe slags hjelpeinstans, være seg helsesøster eller psykiatrisk. Det bør være opp til foreldrene når hun er så ung.

Dersom hun blir forbanna på deg og prøver å vende søsteren din mot deg, kan du jo heller snakke med søsteren din og forklare alt sammen. En 11-åring er vel moden nok til å forstå at man ikke nødvendigvis vet selv hva som er ens eget beste. (Men jeg aner jo selvfølgelig ikke om det er et sannsynlig scenario da).

Eller du kan si det til henne først, at du føler du er nødt å fortelle det til foreldrene, slik at hun ikke føler at dere "rotter dere sammen" mot henne. Hun bør jo høre på deg iom at du har opplevd nettopp dette selv.

Det er jo opp til deg, men jeg tror ikke jeg hadde klart å la være å si fra.

Lykke til da, fortell oss hvordan det går!

[Søster_27]

Jeg ville nok ha fortalt det til foreldrene til jenta. Selv om hun sikkert vil bli sur på deg så får det heller stå ut. Får hun hjelp, og hun blir bra vil hun sikkert med tiden bli glad for at du brydde deg Kan jo kontakte helsesøster på den skolen hun går på med en bekymringsmelding. Det er ikke lett tema det her, og det er som du sier at en må ha egen vilje. Hun er dessuten i en alder med mange forandringer og det er ikke alltid like lett å vite hva som er best for sin egen del.

[Gjest *kosejoker*]

Stakkars.. Det er nok ingen lett situasjon å være i dette her. Jeg tror kanskje det kan gjøre mer vondt enn godt å snakke med foreldrene hennes, samtidig som det kanskje kan hjelpe. Slik vil foreldrene prøve å få stopp på selvskadingen, men på den annen side kan det gjøre ting verre.

Det er bra du prøver å hjelpe henne i allefall. Husk at du bare gjør ditt beste, og at ingen andre kan forvente noe mer. Det er ikke så lett å gi råd når det gjelder det her. Lykke til!

Endret 28. august 2005 av *kosejoker*

[Gjest Gjest]

Du kan jo søke råd hos helsesenter/fastlege,du trenger ikke å si noe navn.Har ville gjort det før jeg tok det opp m.foreldrene.

Helsepersonell har taushetsplikt

[Bettie]

Jeg ville sagt til henne at det ikke er mulig å holde på en slik hemmelighet, og at du derfor vil snakke med foreldrene hennes om dette. Du kan jo dermed gi henne en mulighet til å snakke med foreldrene selv, før du gjør det. Hun vil sikkert bli sint på deg, men ved å si i fra hva du gjør, går du ikke bak ryggen på henne.

[Irka]

Jeg er enig med Bettie, over her.

Forklar henne at når hun forteller deg slike ting, er du som voksenperson, dersom du er over 18 år, er ansvarlig for denne tullskapen hennes om du ikke varsler foreldrene hennes.

Tenk om hun skader seg skikkelig alvorlig og du leve med at du ikke varslet fra om hva hun holdt på med?

At hun forteller deg det, kan også være et ubevisst rop om hjelp fra henne.

Kansje hun egentlig vil at du skal si fra om hva du vet.

[Iceglow]

Du kan jo søke råd hos helsesenter/fastlege,du trenger ikke å si noe navn.Har ville gjort det før jeg tok det opp m.foreldrene.

Helsepersonell har taushetsplikt

←

Ikke i alvorlige saker som angår personer under 16 år, og i enkelte tilfeller 18 år.

Jeg vil anta at taushetsplikten vil bli satt til siden i denne konkrete saken, men jeg er usikker på ovenfor hvem. (Altså: Om det er barnevern, PPT, BUP og/eller foreldre som kommer til å bli informert)

[Rakel]

Dette er en vond situasjon å være i!!

Husk at dette ikke er ditt ansvar, men at du selvsagt kan foreslå en god vei for henne. Det er faktisk alt du kan gjøre.

Når det gjelder din søster så må du fortelle dette til dine foreldre. La dem avgjøre dette, så du slipper dette ansvaret. Foreldrene dine kan også hjelpe deg med gode råd om hvordan du selv kan forholde deg til henne.

Dette er altfor stort for deg, og du skal kunne slippe.

[*Doriz*]

Vanskelig situasjon

Uansett, so må jo jenta få hjelp.. Og sida ho er berre 14 år so kjeme vel foreldra til å måtte få vite det uansett..

Men eg trur eg ville gjort som ei ovafor her sa, å ringt til helsesøstra på skulen å varsla om det du veit.. For dei kan på ein måte ta ho inn på ein diskre måte so ho ikkje får vete at du har "gått bak ryggen" på ho..

For om du "sladra" på ho til foreldra hinna vil vel ho gjere som alle andre opprørske ten-åringa.. Bli forbanna, å gje fullstendig faen i alt og alle.

Å det blir for mykje med en person å sitte med alt ditte inne..