Hvordan er det å vokse opp i høyere klasse?

[AnonymBruker]

Jeg er fra arbeiderklasse og er nysgjerrig på hvordan det er å vokse opp i litt høyere standard.

Er det press på merkeklær fra venner? Ble dere presset til å få topp karakterer på skolen og maset på om å ta høyere utdannelse? Føler dere at deres verdi ligger i utdannelse og penger? 
Passer dere på hvem dere henger med/slipper ikke folk fra lavere klasse inn i nettverket deres? 
Hilsen nysgjerrig. 

Anonymkode: b6d88...e45

[AnonymBruker]

Merkeklær - på ingen måte. Man har jo nok, så man trenger ikke bevise noe. Mitt inntrykk, fortsatt nå når jeg er godt voksen selv, er at det er de som har lite som føler behov for å vise formue gjennom merker/biler. 

Karakterer - har aldri opplevd press. Har hatt veldig støttende og tilstedeværende foreldre. De har gjennom å være forbilder vist at innsats gir resultater. Det har alltid vært positivitet rundt skole, og mye skryt å hente om vi leverte bra, aldri kritikk om det kom dårlige resultater. Så for meg har det å levere godt på skole og karrieremessig alltid vært naturlig, og indre motivert. 

Egenverdien min består i at jeg lever et godt liv, både for meg og de rundt meg. Det viktigste er å kjenne en lykkefølelse hver dag, og at det aldri skal gå på bekostning av noen rundt meg. 

Omgangskrets - er nok fra såkalte "øvre lag". Har aldri vært bevisst, men er naturlig de man møter gjennom studier, og i jobbsammenheng. På barne- og ungdomsskolen hadde jeg venner fra alle lag, eneste gangen mine foreldre har nektet meg å dra på besøk til noen igjen var da jeg kom hjem og fortalte om røyking inne og medisiner på stuebordet, men denne venninna var fortsatt velkommen hjemme hos oss. 

Anonymkode: 283c6...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er fra arbeiderklasse og er nysgjerrig på hvordan det er å vokse opp i litt høyere standard.

Er det press på merkeklær fra venner? Ble dere presset til å få topp karakterer på skolen og maset på om å ta høyere utdannelse? Føler dere at deres verdi ligger i utdannelse og penger? 
Passer dere på hvem dere henger med/slipper ikke folk fra lavere klasse inn i nettverket deres? 
Hilsen nysgjerrig. 

Anonymkode: b6d88...e45

Følte ingen press fra venner om merkeklær. Men jeg følte press fra familien om å få gode karakterer å ta høyere utdannelse. 

Har mange venner «fra lavere klasse». Penger endrer ikke verdien på vennskapene jeg får.

Jeg har ikke blitt oppdratt til å se ned på folk. Men jeg merker selvfølgelig at mine foreldre har hvert ekstra påpasselig med å fortelle meg at jeg bør være forsiktig når jeg danner vennskap. Man kan lett bli utnyttet.

Anonymkode: 95cc5...f44

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Merkeklær - på ingen måte. Man har jo nok, så man trenger ikke bevise noe. Mitt inntrykk, fortsatt nå når jeg er godt voksen selv, er at det er de som har lite som føler behov for å vise formue gjennom merker/biler.

Anonymkode: 283c6...e3e

Jeg er ikke fra romslige kår, men ene forelderen min hadde tydelig kulturell ballast fra sine foreldre, bodd i utlandet i forbindelse med forelders jobb. Faren min ikke. Merket stor forskjell på dem. Virker som at rike mennesker har mer peiling på hva som fungerer i livet, det som fungerer på ekte, på langsiktig nivå. Mens jeg har prøvd ut å henge i såkalte fattige miljøer, belastede miljøer. Av dem fikk jeg pes som ligner på dagens korona-situasjon, rett og slett bare slitsomt, og har mye behov for å utøve makt. Der opplevde jeg at de ikke klarte å la andre falle til ro, stadig kritikk, stadig referanser til at man skal bevise seg som "bra nok", tålte ikke at andre oppførte seg som dem. Rett og slett veldig lite selvinnsikt hos mange fattige. Veldig mye knipsing med fingrene "prestér NÅ!"-mentalitet, mens hvis det ble rettet mot dem fyrte de seg opp i eksplosjon. Lite forståelse for hvordan prosesser fungerer, på en måte. Mens de som gjerne har litt mer passer mer på seg selv, det må være fordi de er mer fornøyde, rett og slett, og har fått roen og tiden i livet til å utøve selvkontroll. Alt er mye koseligere, hjemmene deres, roen deres, humoren, forstå når ting passer seg, og har mye mer peiling på mange sånne praktiske løsninger. De er rett og slett mer sexy. Ikke desperate.

Anonymkode: 22aa6...562

[AnonymBruker]

Jeg er fra overklassen, ja, det finnes jo ikke lengre, men det er plenty med adel og selv kongelige i slekten. Merker betyr ikke noe, kvalitet gjør. Det er ingen som bruker Louis Vuitton, har man det er det nedarvet fra den gang det ikke var nyrikt. Fra den gang det var håndlaget.  Jeg ante ikke at familiens Mercedeser og Cadillacer var uvanlige biler, for meg var det bilene vi hadde, andre hadde andre biler. Eneste gang jeg som barn reagerte på en bil var en tur i en Lada. Den syntes jeg var skikkelig stusselig. Det finnes ikke noe annet enn porselen å dekke bord med, hos mine besteforeldre var det bare sølvtøy. Slik var det jo ikke hos alle. Men tenkte ikke over det som barn. 

Utdannelse var det betydelig press på, min far er fortsatt ikke helt fornøyd med at jeg bare har Bachelor. Det handler ikke så mye om penger men økonomisk trygghet og evnen til å ivareta slektens verdier. Det er ikke så mye jeg og mitt hus, men en eiendom man er i besittelse av som slekten har eid og slekten fortsatt skal eie. Det er mye lengre linjer i det meste av det man foretar seg. Man skal etterlate seg det man har fått i bedre stand enn man mottok det. 

Det er også mange regler, blant annet for kledsel. Jeg hadde ungdoms- og studieår med Run DMC stil med Adidas treningsjakker, lag på lag med tykke tubesokker og basketsko, det var ikke bra hjemme. Som voksen er det en hel del regler som følges, og bryter du disse er du ikke overklasse, da tror du kanskje du er det. Jeg kan selvsagt ha på en treningsdress i dag også. Men man bruker sorte sko på kvelden, man tar aldri av sko iført dress, ei heller inne. Og det vrir seg nesten i kroppen om man må bryte disse reglene grunnet vertens uvitenhet, men man gjør det. 

Men det er ikke nødvendigvis stor rikdom igjen i slekten, alle titler er i dag borte i min gren, mange av de med mye penger er nyrike. I min slekt er penger skapt etter 1800 nyrikt. Selv Bogstad gård er litt nyrikt, det er jo ikke en adelig setegård. Men det som er den store gaven med å være overklasse er slektshistorien. Man vet hvor folk har levd, når de levde og man vet det for tusen år siden i noen tilfeller. Man besøker eiendommer i inn og utland som har vært i slekten og man vet det. Slekten besitter fortsatt gårder vi har eid i århundrer, kanskje tusen år også i Norge. Men veldig mye mer er ute av slekten.

Jeg har venner i alle samfunnslag, nesten, jeg har kanskje ikke så mye arbeiderklasse i omgangskretsen. Har jeg egentlig aldri tenkt over, men nei, det er vel middelklassen og opp egentlig. Leger, tannleger, advokater, bedriftseiere, arkitekter, forfattere, journalister, musikere, mellomledere, prosjektledere. Og noen selgere. I utlandet har jeg flere adelige venner. Noen av de er fjerne slektninger. 

Men det er forskjell på mye penger som er tjent nylig og overklasse. Ser du noen i nyeste bling Mercedesen eller en Ferrari, det er ikke overklasse, Gucci, Fendi etc. er ikke overklasse. En diskret Mercedes kan være overklasse. Mange små detaljer som avslører de som prøver. 

Anonymkode: 6e597...46b

[AnonymBruker]

Jeg er fra overklassen, ja, det finnes jo ikke lengre, men det er plenty med adel og selv kongelige i slekten. Merker betyr ikke noe, kvalitet gjør. Det er ingen som bruker Louis Vuitton, har man det er det nedarvet fra den gang det ikke var nyrikt. Fra den gang det var håndlaget.  Jeg ante ikke at familiens Mercedeser og Cadillacer var uvanlige biler, for meg var det bilene vi hadde, andre hadde andre biler. Eneste gang jeg som barn reagerte på en bil var en tur i en Lada. Den syntes jeg var skikkelig stusselig. Det finnes ikke noe annet enn porselen å dekke bord med, hos mine besteforeldre var det bare sølvtøy. Slik var det jo ikke hos alle. Men tenkte ikke over det som barn. 

Utdannelse var det betydelig press på, min far er fortsatt ikke helt fornøyd med at jeg bare har Bachelor. Det handler ikke så mye om penger men økonomisk trygghet og evnen til å ivareta slektens verdier. Det er ikke så mye jeg og mitt hus, men en eiendom man er i besittelse av som slekten har eid og slekten fortsatt skal eie. Det er mye lengre linjer i det meste av det man foretar seg. Man skal etterlate seg det man har fått i bedre stand enn man mottok det. 

Det er også mange regler, blant annet for kledsel. Jeg hadde ungdoms- og studieår med Run DMC stil med Adidas treningsjakker, lag på lag med tykke tubesokker og basketsko, det var ikke bra hjemme. Som voksen er det en hel del regler som følges, og bryter du disse er du ikke overklasse, da tror du kanskje du er det. Jeg kan selvsagt ha på en treningsdress i dag også. Men man bruker sorte sko på kvelden, man tar aldri av sko iført dress, ei heller inne. Og det vrir seg nesten i kroppen om man må bryte disse reglene grunnet vertens uvitenhet, men man gjør det. 

Men det er ikke nødvendigvis stor rikdom igjen i slekten, alle titler er i dag borte i min gren, mange av de med mye penger er nyrike. I min slekt er penger skapt etter 1800 nyrikt. Selv Bogstad gård er litt nyrikt, det er jo ikke en adelig setegård. Men det som er den store gaven med å være overklasse er slektshistorien. Man vet hvor folk har levd, når de levde og man vet det for tusen år siden i noen tilfeller. Man besøker eiendommer i inn og utland som har vært i slekten og man vet det. Slekten besitter fortsatt gårder vi har eid i århundrer, kanskje tusen år også i Norge. Men veldig mye mer er ute av slekten.

Jeg har venner i alle samfunnslag, nesten, jeg har kanskje ikke så mye arbeiderklasse i omgangskretsen. Har jeg egentlig aldri tenkt over, men nei, det er vel middelklassen og opp egentlig. Leger, tannleger, advokater, bedriftseiere, arkitekter, forfattere, journalister, musikere, mellomledere, prosjektledere. Og noen selgere. I utlandet har jeg flere adelige venner. Noen av de er fjerne slektninger. 

Men det er forskjell på mye penger som er tjent nylig og overklasse. Ser du noen i nyeste bling Mercedesen eller en Ferrari, det er ikke overklasse, Gucci, Fendi etc. er ikke overklasse. En diskret Mercedes kan være overklasse. Mange små detaljer som avslører de som prøver. 

Og en veldig viktig ting. Overklassen behandler de i tjenesteyrker godt. Vi ser dem, snakker med dem, takker for det de hjelper oss med, for eksempel servitører på en restaurant. Vi sier hei og hadet til butikkansatte. 

Anonymkode: 6e597...46b

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

Skolepress, utdanningspress, følelse av at ens verdi kun ligger i prestasjon - definitivt! Det var det eneste som var viktig, man måtte kunne ting, og passe på å bli noe helt annet enn hva man enn var.

Hadde ikke venner, så ikke veldig press, men klart man generelt ville passe inn. Men penger var alltid så alvorlig tema at det var skummelt å spørre hjemme om å få lov til å kjøpe. Det skjedde noen ganger husker jeg, spurte veldig forsiktig, og var veldig ydmyk så ingen skulle bli for sint.

Har ikke noe nettverk, så det punktet kan jeg heller ikke si noe om.

Er i dag ufør og har så og si ikke kontakt med familien.

Anonymkode: c44af...f52

[AnonymBruker]

Cleo88 skrev (6 minutter siden):

Det er ikke mange dagene siden jeg sist purret på kildehenvisning på en lignende tråd. Hvor har du gravd opp  dette her? 

Om det er meg du sikter til er det mitt liv. Kildehenvisning? Er det helt mørkt? Hvem har kildehenvisning til sitt liv? 

Anonymkode: 6e597...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.3.2021 den 13.00):

Jeg er fra arbeiderklasse og er nysgjerrig på hvordan det er å vokse opp i litt høyere standard.

Er det press på merkeklær fra venner? Ble dere presset til å få topp karakterer på skolen og maset på om å ta høyere utdannelse? Føler dere at deres verdi ligger i utdannelse og penger? 
Passer dere på hvem dere henger med/slipper ikke folk fra lavere klasse inn i nettverket deres? 
Hilsen nysgjerrig. 

Anonymkode: b6d88...e45

Er gutt da. Merkeklær uvesentlig, men klærne er kvalitet. Men man blir vant til å kle seg ordentlig. En vanlig dag er alltid dress/blazer/ordentlig sko.  
Blakk betyr at man har brukt mye penger på noe feks kunst eller fylt vinkjelleren. Ikke blakk som blakk. Kan fortsatt være med til Sveits i helgen. Når det gjelder venner og nettverk, så unngå snylting. Sikker selvmord  er å komme inni nettverk og spørre om  forretning, og ikke dele på regningen. Klubbene er dyre og private. De fleste stoppes før de kommer inni i nettverket. Skulle du komme inn vil du bli tatt godt i mot av høflige folk som vil oppføre seg dannet og konversere med deg. Jeg har derimot opplevd en del av det motsatte spesielt på bygda, vært med noen damer på noen fester, der har jeg opplevd en del lavmål og der er det mange gutter som sliter med alminnelig oppdragelse som å håndhilse og omgåes fremmede.  Jeg har også  nettverk med helt vanlige folk fra studiene og vi drar på chartertur en uke sammen.  Av utdannelse syntes jeg det er litt enten jobbe for fattern, eller ivy league i USA. Kostskole opphold er helt vanlig.  

Anonymkode: 6c853...f6e