Gå til innhold

Hvordan få venner...


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg har flyttet til kjæresten min sitt hjemsted, på en helt annen kant av landet enn jeg kommer ifra. Vet at jeg ikke har så mye erfaring å komme med ennå....men han er bare så negativ til alle her, det er liksom noe feil med alle. Dette er et lite sted og det er ikke lett å finne venner....

Han har jo sin familie her, men det blir liksom ikke det samme for meg. Jeg savner venninner. Han har veldig liten omgangskrets, og har kun en venn som ikke har dame, og som han har relativt liten kontakt med. Han har også sosialangst, og holder seg derfor mest hjemme. Jeg ønsker å være så fordomsfri som mulig, og orker ikke å høre om alle andres "feil"..

Jeg er også ganske sjenert og stille av meg i begynnelsen..og tror jeg kan virke litt overlegen. Synes også det er vanskelig å komme inn i allerede eksisterende miljøer..Det hjelper liksom ikke bare å smile..har heller ikke noe å snakke med folk om føler jeg. Er redd for å si noe feil, for å støte noen...Det finnes jo så mange "tragedier" her ifølge kjæresten min. Tror heller ikke noen er særlig interessert i å bli kjent med meg...de tror kanskje jeg får stilt mitt bekjentskapsbehov av typen min...

Visste ikke om dette før jeg flyttet hit. Er glad i typen min, men jeg trenger også andre - venninner!

Vet ikke om noen har noen råd til meg, men....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva med jobb/skole? Finner du ingen venner der?

Meld deg på et kurs eller begynn med en eller annen form for sport, da dukker det plutselig opp masse potensielle venner.

Det kan være vanskelig å finne venner på et mindre sted. Der har folk allerede det nettverket de trenger og har kjent hverandre i årevis. Samtidig kan folk ha fordommer mot innflyttere. Men jeg tror egentlig at det vil løse seg når du får en fot innenfor et sted.

Det kan nok være vanskelig når typen din ikke er særlig sosial.

Kan egentlig ikke råde deg til annet enn å ta saken i egen hånd og komme deg ut på noe sosialt .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med lea: finn deg en gruppe du kan være med i! Om dette er treningsgruppe, håndverk eller bibelstudier er ikke relevant, bare finn noe du er interessert i. Kanskje det også finnes steder hvor du kan hjelpe til med frivillig innsats?

På barneskolen fikk man alltid venner fordi man traff mange folk hele tiden. Som voksne må man dessverre være mer aktiv selv. Du har selv ansvaret for å finne deg venner - vær sosial - det er det beste! Uansett vil det være bra for deg å finne venner utenom samboeren din, så hva slags omgangskrets han har er ikke så viktig.

Lykke til!

PS! Det tar alltid litt tid å få nye venner. Har selv flyttet flere ganger, og du må gi deg selv tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Takk for svar. Jeg har jobb, og jeg har forsåvidt et greit forhold til mine kolleger i arbeidstiden. Det er på fritiden jeg savner noen...Må innrømme at jeg synes de godt kunne spurt om jeg ville være med på forskjellige ting. De prater nemlig mye om hva de har vært ute på osv, men da har de som regel vært sammen med sine venner. Alle vet jo at jeg er innflytter....Vet at jeg kunne spurt selv også, men føler meg som en "inntrenger"..Spurt en kollega om hun hadde lyst til å ta en kaffekopp hjemme hos meg, men det virket ikke som hun var særlig lysten..føler det som om det ble sett på som "påtvunget vennskap"...Kan jo ikke gå rundt og spørre alle og enhver. Vil ikke virke helt desperat. Og jeg ønsker ikke å forskjellsbehandle kollegene mine heller. Kunne ha invitert hele bunten, men da blir det akkurat som på jobben. ..og da blir det vel gjerne til at de fortsatt snakker seg imellom...

Kurs og slikt, vel..føler at uansett hva jeg er med på så faller jeg utenfor..aner ofte ikke hva de snakker om...og det blir alltid til at de holder sammen.

Jeg har dessuten ikke ork eller lyst til å være så forferdelig morsom og spøkefull...blir sikkert sett på som den "grinebiteren"...Men trenger tid for å føle meg trygg, og for å åpne meg...Men jeg kommer aldri så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Glemte å nevne at jeg og kjæresten min ikke bor sammen, og at vi bor et stykke unna hverandre...Dette pga. min jobb. Han har dessuten en jobb der han er er borte 2-3 uker av gangen. Så det sier jo seg selv at det blir mange ensomme kvelder ..bortsett fra de dagene der jeg forlenger arbeidstiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kan være litt "skummelt" å bli med noen hjem på kaffe.

Kanskje du heller kunne høre om dere kunne gå på en kafe eller på kino eller noe. Spør gjerne et par stykker om gangen. Det er lettere for dem å si ja da. Kanskje du har felles interesser med en av dem og kan bli bedre kjent senere.

Synes selv at det er litt vanskelig å få et personlig forhold til kolleger, så jeg anbefaler fortsatt å melde deg på noe. Da finner du folk med samme interesser i samme slengen.

Og får du en god venninne/venn, så følger det ofte flere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Føler med deg, jeg vet hvordan det er.

Men det er ikke bare på små steder det er vanskelig, synes jeg..

Jeg flyttet hit og her er det froholdsvis stort, men jeg sleit lenge...

Heldigvis så fikk jeg et utrolig godt og varmt vennskap med ei på jobben (hun har sluttet nå, men hun jobbet en stund) så vi har fortsatt å treffes og holde god kontakt videre. Har ikke fått noen flere venner gjennom henne, men noen bekjentskaper iallfall.

Har også tatt initiativ til å bli kjent med folk selv ellers, men det er mye vanskeligere enn da man gikk på skole...

Jeg har ikke meldt meg på noen lag eller foreninger eller kurs eller noe, fordi det som er av tilbud her er som regel ting jeg ikke interesserer meg for.

Men du må nok bare gi det tid!

Der jeg bodde før brukte jeg over et år før jeg fikk noen jeg kunne henge med på fritiden, og da flytta jeg derfra like etter... :-? Har bodd her nede i et år nå, men jeg har fortsatt kun to nære venner her, men flere bekjentskaper. Det er litt hva man tar initiativ til selv.

Lykke til iallfall!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Det er mye det at det også sliter på meg å få høre så mye negativt om folk - ikke bare fra kjæresten min, men også fra mine kolleger. Får høre slektshistorier om hva slags folk dette alltid har vært osv...ikke i positiv betydning...og jeg bryr meg virkelig ikke så mye om tidligere slektemedlemmers liv, men..man blir vel stempla om man finner en slik venn. Det virker ihvertfall slik.. Jobber også med vanskeligstilte. Føler at verden bare består av folk med problemer at ett eller annet slag...Ingen er visst bra nok, bortsett fra dem selv da og deres venner..Huff, blir helt deprimert selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bry deg om hva som blir sagt om andre. Gå ut med et åpent sinn og avgjør selv om disse er verdige venner.

Ofte har disse historiene bunn i ting som skjedde for leeenge siden. Det er ofte misunnelse eller sjalusi.

Det kan være så enkelt at bestemoren til en person gikk fra mann og barn for å finne seg en annen. Fy og skam.

Slik er det (desverre) på mindre steder. Folk blir ofte litt firkantede og trangsynte. Men ikke bry deg om sånne rykter. Vær sammen med folk du liker du. Og de som forteller disse historiene.. hva tror du at de sier om deg bak din rygg? Ikke for å skremme deg, men slik er det ofte.

Det skjer kanskje ikke så mye på mindre steder. Folk må ha noe å sladre om.

Snakker her om erfaring. Har selv hatt nærkontakt med slike steder og opplevd hvordan samfunnet er. Folk lever et annet liv enn vi gjør i de større byene. Og dette er ikke kritikk av bygdefolket altså. Når du først kommer inn på folk er det trofaste venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

kan det hende at du svartmaler det hele en smule?

Du sier jo at du ikke gidder aa vaere morsom og spoekefull hele tiden. Virker som du er deppa, og da er det jo slitsomt aa skulle vaere paatatt "morsom".

Jeg tror du maa proeve aa gi litt f.. og finne ting som kan faa opp humoeret. :lol:

Er det virkelig tilfelle at disse menneskene er saa innsnevra og pesemistiske? I saa tilfelle hadde jeg pakket snipp eska mi og flyttet derifra. Forholdet ditt preges kanskje ogsaa av at du ikke har det bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...