Hvorfor gir mannfolk så f... i alt?

[Uredd]

1 minutt siden, EmilieH said:

Jo, det finnes menn som lytter til alle bekymringer. Vet det er sjeldent men jeg har funnet en av de ihvertfall ❤️

Som jeg sa gjør vi jo det fordi vi ønsker å møte behovet til partneren.

Det er allikevl viktig å være klar over at dette ikke ligger i menns natur. Det som ligger i de flestes natur er jo å strekke seg for partneren, men det er lurt å være klar over at det er det som som skjer. Man strekker seg utover det som er naturlig, og noen ganger kan det bli mye.

Det er sannsynligvis akkurat det som er tilfellet i HI. Dette blir en stor belastning på ham. Samtidig som det er en stor belastning for henne å ikke få sine behov møtt. Er man ikke klar over dette blir det mye vanskeligere å finne løsninger.

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor gir mannfolk så f... i alt?

Anonymkode: 1c91b...f64

News flash: Mannfolk gir ikke faen i alt. 👍

Anonymkode: efb73...132

[EmilieH]

Uredd skrev (5 minutter siden):

Som jeg sa gjør vi jo det fordi vi ønsker å møte behovet til partneren.

Det er allikevl viktig å være klar over at dette ikke ligger i menns natur. Det som ligger i de flestes natur er jo å strekke seg for partneren, men det er lurt å være klar over at det er det som som skjer. Man strekker seg utover det som er naturlig, og noen ganger kan det bli mye.

Det er sannsynligvis akkurat det som er tilfellet i HI. Dette blir en stor belastning på ham. Samtidig som det er en stor belastning for henne å ikke få sine behov møtt. Er man ikke klar over dette blir det mye vanskeligere å finne løsninger.

Men da burde man heller vente og grave litt dypere til man finner en som prater og er interessert i livet til partneren sin. Jeg har vært singel i 6 år og mye av grunnen er at jeg har lett etter en som spør "hvordan har du det egentlig idag?" når han ser at jeg er litt nede. Og nå har jeg funnet det! 

[AnonymBruker]

Uredd skrev (1 minutt siden):

Det er allikevl viktig å være klar over at dette ikke ligger i menns natur. Det som ligger i de flestes natur er jo å strekke seg for partneren, men det er lurt å være klar over at det er det som som skjer. Man strekker seg utover det som er naturlig, og noen ganger kan det bli mye.

Du skriver mye bra. Men jeg tror det er forskjell hos oss menn også. Noen er flinkere til å forstå verden i en bredere sammenheng, og tilpasser seg mer enn de strekker seg. 

Hos meg er det blitt tillært etterhvert. Og jeg finner at det å være lyttende og støttende, passer min passive personlighet mye bedre, enn å bruke energi på å gå i feilsøkingsmodus, som faktisk er ganske krevende.  Å være der for en kvinne, handler veldig ofte om å bare holde kjeft, og det kan noen av oss ganske godt. Det handler bare om å holde kjeft på riktig tidspunkt. 

Anonymkode: e8906...360

[Uredd]

1 minutt siden, EmilieH said:

Men da burde man heller vente og grave litt dypere til man finner en som prater og er interessert i livet til partneren sin. Jeg har vært singel i 6 år og mye av grunnen er at jeg har lett etter en som spør "hvordan har du det egentlig idag?" når han ser at jeg er litt nede. Og nå har jeg funnet det! 

Nettopp

Tror du ikke at mange hadde levd lykkeligere hvis de hadde funnet seg en partner som matcher, i stedet for å prøve å forandre den de fant...?

Evt forstå at dette er grunnleggende forskjeller, og se om de kan leves med, i stedet for å legge all skyld for forskjellene på den andre...?

[EmilieH]

Uredd skrev (Akkurat nå):

Nettopp

Tror du ikke at mange hadde levd lykkeligere hvis de hadde funnet seg en partner som matcher, i stedet for å prøve å forandre den de fant...?

Evt forstå at dette er grunnleggende forskjeller, og se om de kan leves med, i stedet for å legge all skyld for forskjellene på den andre...?

Man kan/skal ALDRI forandre et annet menneske. Hvis man ikke klarer å møte partneren på det som er viktig for vedkommende burde man heller gjøre det slutt og finne en annen etterhvert som har de egenskapene som er viktige for en. 

[Uredd]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Du skriver mye bra. Men jeg tror det er forskjell hos oss menn også. Noen er flinkere til å forstå verden i en bredere sammenheng, og tilpasser seg mer enn de strekker seg. 

Hos meg er det blitt tillært etterhvert. Og jeg finner at det å være lyttende og støttende, passer min passive personlighet mye bedre, enn å bruke energi på å gå i feilsøkingsmodus, som faktisk er ganske krevende.  Å være der for en kvinne, handler veldig ofte om å bare holde kjeft, og det kan noen av oss ganske godt. Det handler bare om å holde kjeft på riktig tidspunkt. 

Anonymkode: e8906...360

Selvfølgelig er det forskjell på menn. For noen faller det lettere enn andre.

Akkurat som det er forskjeller på kvinner. Noen har et stort behov for å snakke om alle mulige slags småproblemer og bli hørt, mens hos andre er dette behovet mindre.

Problemet oppstår jo når gapet blir for stort og man samtidig mener at det er partneren sin skyld...

[AnonymBruker]

Uredd skrev (30 minutter siden):

En mann vil aldri kunne bli en god venninne

Ser ofte at det er det som kvinner tror at de kan få i en mann. Menn er sjelden interessert i småproblemer som ikke kan fikses, og bruker heller energien på ting som kan.

Joda, vi kan også lytte fordi vi vet at det er det som trengs hos partneren, men det ligger altså ikke i vår natur og jeg tror det kan være lurt for alle av og til å minnes på at vi er forskjellige kjønn som tenker annerledes.

Dette er den grove generaliseringen og det finnes betydlige variasjoner i begge retninger. I dette tilfellet ser det ut til at forskjellen er så store at det er vanskelig å få det til å fungere. Jeg tror TS gjør lurt i å akseptere at du ikke kan forandre en annen person. Hvis du har behov som ikke dekkes av partneren må du vurdere om det kan leves med, eller prøve å få det dekket på annet vis.

Hvis det du trenger er en god venninne som ønsker å lytte til alle dine bekymringer, er det det du må finne. Så får du heller vurdere etterpå om det er nok igjen til å holde på partneren.

Tror du har litt rett. Kvinner prøver og tror de kan forandre på folk for ofte, særlig folk de bryr seg om. Ikke bare med menn, men venninner også. 

Anonymkode: 21133...b8f

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at hvis du ikke klarer å få han til å forstå hvorfor du vil slå opp, så får du ikke lov til å slå opp. 

Jeg leser innleggene dine, og jeg leser fortvilelsen din mellom linjene, ikke på linjene. Jeg skjønner at du ikke vil ha det slik mer, og da har du lov til å slå opp. Selv om du ikke klarer å forklare hvorfor.

Du kan si at du ikke har det bra med han, og at du ikke passer bra sammen med han. Du trenger en du kan ha dype samtaler med (og ikke en som sier at han kan ha det bare fordi at du ikke skal slå opp, sånn tilfelle han er en sånn en).

Anonymkode: b2912...a98

[McMary]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

 

Problemet hele veien er at jeg synes vi aldri prater sammen. Den eneste gangen praten flyter, er når vi snakker om han eller jobben hans. Hverdagsprat, som hva som skjedde på min jobb, eller med venner/familie, er helt uintr. Jeg har de siste årene slitt med sosial angst også, og har litt utfordringer ift. det. Så jeg begynte til slutt å gå til en psykolog. Det forstår han ingenting av, og spurte hvorfor jeg ikke bare kunne snakke med han..? Jo, fordi du HØRER ikke, FORSTÅR ikke og BRYR deg ikke!

Hadde en tøff dag på jobb for litt siden, noe skjedde, og jeg sendte han mld. Han svarte ikke, og når vi møttes etter jobb, var det ingen spm, selv om han så at jeg var opprørt. Noen ganger må jeg trosse angsten å gjøre ting, og da føler jeg meg bare dum om jeg sier "Jeg gruer meg til.." for da svarer han bare "Herregud, det er jo BARE..." Jeg får bare dårligere selvtillit av dette, føler at det jeg har å si, er totalt uintr. så hvorfor si noe hvis jeg ikke blir spurt.. Det går igjen i den sosiale angsten også, at jeg tror at ingen bryr seg om hva jeg har å si, så jeg sier aldri mer enn nødvendig og holder meg i "bakgrunnen". Det er slitsomt.. Gjennom årene har jeg gitt opp å ta opp ting, men det begynner å føles meningsløst å ha en kjæreste, hvis alt vi skal dele, bare er sex..

TS

Anonymkode: 1c91b...f64

Jeg syns det er utrolig at du har holdt ut i 5 år med en mann som ikke bryr seg og som rakker ned på deg. Han ødelegger selvfølelsen din. Den kommer til å bli mye bedre av å gjøre det slutt. Snakk med psykologen om hvordan du skal klare å bryte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.3.2021 den 8.49):

Ser du får mye støtte fra kvinnene her på forumet. Kan si noe fra mitt mannlige perspektiv og erfaringer.

Det virker som at kvinner får energi av å prate (og prate) om ting dere bryr dere om. Utfordringen jeg har opplevd er at dere bryr dere om så fryktelig mye! Dermed blir det slitsomt for meg å høre på mye negativt prat støtt og stadig. Det går utover humøret mitt og jeg blir til slutt litt irritert dessverre.

Sa til slutt til kona at jeg ikke fatter og begriper at hun skal ha så sterke følelser for helt unødvendige ting og uviktige ting. Det er ingenting hun kan gjøre med dem, og hun bruker mye av sin (og min) energi på å prate/klage på tingene. Man kan ikke bry seg om alt her i verden. Tror menn er flinkere til å gi faen i det som anses som ikke å ha verdi.

Spørsmålet mitt blir da:

Hvor stort er behovet ditt til å snakke om ting?

Hvor ofte?

Og kan du ta noe av sakene med venninner (vil gjøre det enklere å ha en samtale med typen som virkelig viktige ting)?

Anonymkode: 248ed...510

Høres ut som om du gaslighter dama di. Tenk å kneble et annet men eske følelsesmessig slik du gjør. 

Anonymkode: 00b7c...778

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres ut som om du gaslighter dama di. Tenk å kneble et annet men eske følelsesmessig slik du gjør. 

Anonymkode: 00b7c...778

Det høres ikke ut som gaslighting i mine ører. 

Anonymkode: e8906...360