Dere som har menn som bli ufin/barnslig når de blir irritert?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tusen takk for at du deler din erfaring🙏 Jeg vet nok innerst inne at det alltid vil komme sånne byer innimellom! Ellers er han ein veldig positiv mann med mange gode egenskaper, men de 10-20% ang sinnataggen er siste  sort og at han aldri gir seg om det er noe han absolutt vil uansett om jeg ikke vil det. Jeg frykter at jeg får plutselig helt nok! Jeg liker ikke hvordan jeg selv er om dagen heller, men jeg vet at alle tankene som er negative og gangene han har såret meg eller oppført seg barnslig/ufin har gjort at jeg beskytter neg selv. At jeg ikke lengre er den smilende å greie dama!  Jeg kan nok bli bedre på å møte han, men jeg har nok piggene ute pga jeg føler ikke han har respekt for meg lenger. Jeg vil jo virkelig ikke splitte familien, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Eller jo jeg vet hva som må til, men da utletter jeg meg selv. Ikke tørr jeg være helt ærlig med han heller. Jeg vet jeg burde blitt mer kjærlig og roseræt han mer etc, men jeg klarer det bare ikke før vi har fått snakket ut + at testamentet blir skrevet uten at det blir bråk! 

 

Han pleier å bli sånn som dette om jeg sier fra om noe: ja alt er min feil, du er jo perfekt blablabla. Han hever stemmen, himler med øynene, slenger med leppa og til slutt stikker han. Ellers kan han stå å diskutere/kjefte og demostrere å bli så usakelig og barnslig at det er flaut! Jeg klarer ikke snakke med han da, for kommer ikke videre enn at det blir bare mer bråk og dårlig stemning.

 

Han er nok veldig frustrert selv for tiden😔 

 

Ville din mann også ha siste ordet? Trigget du noe i han eller har han også alltid vært sånn? 

Anonymkode: 08ad1...32c

(jeg har annen AB-kode pga at jeg skriver på mobil og PC)

Min mann likte veldig godt å ha siste ordet. Nektet jeg å gjøre som han sa. F.eks. i en situasjon som dynetrekkene, så måtte jeg ihvertfall INNRØMME at hans måte var best selv om jeg var sta og skulle gjøre det på min måte. Og så måtte jeg "ta det te meg". "TA DET TE DEG DÅ!! TA DET TE DEG DÅ!! TA DET TE DEG DÅ!!". Kan jo bli voldelig av mindre. Jeg mistet meg selv, og jeg kjente det kokte. Begeret fylte seg, og når dråpen en dag kom inniblant, så fikk han høre det. Og da så han jo bare dumt på meg og sa at alltid skulle jeg overreagere. Han hadde jo bare kommentert noe, og så ble jeg rasende. Men da hadde jeg svelgt så mange kameler og holdt det i meg så lenge, og så sier det bare pang. Kanskje ungene er borte på noe, og det ikke er slike hensyn å ta, så er det lettere at utbruddet kommer da. Broren min sa en gang da jeg svarte eksen min surt, at jeg ikke måtte svare han surt. Men han visste ikke at det jeg svarte på hadde rot i noe fra tidligere som han ikke kjente til. Toppen av isfjellet. Ute blant folk så er han en kjernekar. Kommer med stikk, og så om jeg ikke klarer å smile og være like blid, så er det stakkars han som må holde ut med hun sure. Jeg var jo sur fordi jeg aldri fikk sove, fordi jeg måtte gjøre alt, fordi jeg alltid ventet på sinnebygene hans fordi jeg alltid gruet meg om jeg måtte fortelle han noe. Jeg ripet til parketten en gang. Jeg hadde vondt i magen i 14 dager før han oppdaget det. Da lot jeg som jeg ikke kjente til det. Jeg mistet meg selv. Var sint på meg selv før han rakk å være det. en slags forsvarsmekanisme. Deilig nå etter bruddet. Det er menneskelig å feile. Man trenger ikke å få kjeft for å velte et glass. Det er bare å vaske det opp.

Om jeg trigget han? I følge han så var det jo min feil hvis han var i dårlig humør. Fordi jeg klagde hvis han gjorde noe galt. Eller lagde feil middag, eller til feil tidspunkt. Eller for billig eller dyr middag. Eller var sur, eller for blid. Eller ikke tok hensyn til planene han hadde som han ikke hadde fortalt om fordi han ikke hadde bestemt seg enda, men som egentlig var logisk, så jeg burde jo skjønt det, + at han hadde jo sagt det til svigermor i telefonen i går. Alt var galt, og alt var min feil. Når man ikke kan gjøre noe riktig, så er det bare å holde seg unna. Da er det faktisk ikke en selv som er problemet. Og nå er det nye dama som er problemet. Og eksen hennes. Og meg selvsagt 😄 Og foreldrene hennes 😛 Han har vært slik så lenge jeg har kjent han. Verre hvis han har mye å gjøre. Bedre hvis alt gikk på skinner og jeg gjorde alt i hus og hjem og smilte og ga han mye sex. Men med 4-5 timer søvn om natten, så greier man ikke det. Ikke skal man det heller.

Nå lever jeg et normalt liv. Det skal ikke være sånn. Kan ikke tro at jeg tenkte at det var min feil. At jeg i tankene mine løy og sa til meg selv at jeg var heldig at han holdt ut med meg. Jeg kan huske at jeg ikke trodde på meg selv....

Anonymkode: 88e24...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

(jeg har annen AB-kode pga at jeg skriver på mobil og PC)

Min mann likte veldig godt å ha siste ordet. Nektet jeg å gjøre som han sa. F.eks. i en situasjon som dynetrekkene, så måtte jeg ihvertfall INNRØMME at hans måte var best selv om jeg var sta og skulle gjøre det på min måte. Og så måtte jeg "ta det te meg". "TA DET TE DEG DÅ!! TA DET TE DEG DÅ!! TA DET TE DEG DÅ!!". Kan jo bli voldelig av mindre. Jeg mistet meg selv, og jeg kjente det kokte. Begeret fylte seg, og når dråpen en dag kom inniblant, så fikk han høre det. Og da så han jo bare dumt på meg og sa at alltid skulle jeg overreagere. Han hadde jo bare kommentert noe, og så ble jeg rasende. Men da hadde jeg svelgt så mange kameler og holdt det i meg så lenge, og så sier det bare pang. Kanskje ungene er borte på noe, og det ikke er slike hensyn å ta, så er det lettere at utbruddet kommer da. Broren min sa en gang da jeg svarte eksen min surt, at jeg ikke måtte svare han surt. Men han visste ikke at det jeg svarte på hadde rot i noe fra tidligere som han ikke kjente til. Toppen av isfjellet. Ute blant folk så er han en kjernekar. Kommer med stikk, og så om jeg ikke klarer å smile og være like blid, så er det stakkars han som må holde ut med hun sure. Jeg var jo sur fordi jeg aldri fikk sove, fordi jeg måtte gjøre alt, fordi jeg alltid ventet på sinnebygene hans fordi jeg alltid gruet meg om jeg måtte fortelle han noe. Jeg ripet til parketten en gang. Jeg hadde vondt i magen i 14 dager før han oppdaget det. Da lot jeg som jeg ikke kjente til det. Jeg mistet meg selv. Var sint på meg selv før han rakk å være det. en slags forsvarsmekanisme. Deilig nå etter bruddet. Det er menneskelig å feile. Man trenger ikke å få kjeft for å velte et glass. Det er bare å vaske det opp.

Om jeg trigget han? I følge han så var det jo min feil hvis han var i dårlig humør. Fordi jeg klagde hvis han gjorde noe galt. Eller lagde feil middag, eller til feil tidspunkt. Eller for billig eller dyr middag. Eller var sur, eller for blid. Eller ikke tok hensyn til planene han hadde som han ikke hadde fortalt om fordi han ikke hadde bestemt seg enda, men som egentlig var logisk, så jeg burde jo skjønt det, + at han hadde jo sagt det til svigermor i telefonen i går. Alt var galt, og alt var min feil. Når man ikke kan gjøre noe riktig, så er det bare å holde seg unna. Da er det faktisk ikke en selv som er problemet. Og nå er det nye dama som er problemet. Og eksen hennes. Og meg selvsagt 😄 Og foreldrene hennes 😛 Han har vært slik så lenge jeg har kjent han. Verre hvis han har mye å gjøre. Bedre hvis alt gikk på skinner og jeg gjorde alt i hus og hjem og smilte og ga han mye sex. Men med 4-5 timer søvn om natten, så greier man ikke det. Ikke skal man det heller.

Nå lever jeg et normalt liv. Det skal ikke være sånn. Kan ikke tro at jeg tenkte at det var min feil. At jeg i tankene mine løy og sa til meg selv at jeg var heldig at han holdt ut med meg. Jeg kan huske at jeg ikke trodde på meg selv....

Anonymkode: 88e24...c02

Fy søren, så godt du kom deg ut av det forholdet! Han virker som skulle ha kontroll på alt?😱

 

Han min er ikke så ille som det der og han er i godt humør stort sett uten om det er krangling og når han skal ha viljen sin eller om jeg krever noe av han som han ikke har lyst til. Det er uansett ikke greit å oppføre seg sånnt! I dag kom han hjem og jeg ser han prøver. Han har nok tenkt litt mens han har jobbet i helga, men han klarer ikke si unnskyld for oppføresel sin. Det endte med at han va kjempe sur å barnslig og tok fra barnet våres sin leke i går pga han nektet å rydde lekene, for når han ikle kunne ta vare på det hadde så tok han den leken han ville ha. Det kokte inni meg og uansett hva han mener om konsekvenser etc er ikke den der oppførsel hans greit i det hele tatt. Slengte ut at gå til din mor hun som elsker å rydde å vaske🤮 Jeg mister resepkten for han når han oppfører seg sånn. Han er stort sett fort ferdig med det, men det er ikke jeg! Han blir fort irritabel og stresset, det er da denne siden kommer frem. Jeg vet han stresser med både jobb og økonomi innimellom, men kanskje også frykter at jeg skal gå fra han. Uansett det hjelper ikke med denne oppførsels han. Han er ellers en enkel mann, så lenge jeg er blid og at vi har sex er han fornøyd... Jeg tar meg av alt her hjemme, så blir så lei i perioder. Han jobber nå hele tiden, så han har ikke tid til verken meg eller ungene. Et husprosjekt som jeg var negativ til, men som han overtalte meg til å bli med på🙈

 

 

Anonymkode: 08ad1...32c