Dere som har menn som bli ufin/barnslig når de blir irritert?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg holder ut i dette forholdet. Vi har små barn, så det er nok derfor jeg holde ut! Jeg har i mine tidligere forhold aldri kranglet med de jeg var sammen med, så dette er så uvant

 Hver bidige gang samboer blir irritert blir han usakelig og går te personangrep og sårer meg. Han klarer ikke kontrolere seg uansett on det er andre folk til stede heller. For hver gang dette skjer skyver han meg unna og nå er jeg så langt unna så det går an til å bli. Jeg vil så gjerne at det skal funke, men akkurat nå føles det mørkt ut! 

Jeg har prøvt det meste og nå er jeg begynnt med å sette foten ned. Jeg finner meg ikke i å bli herset med å snakket stygt til, men han tåler det ikke. Svarer jeg han, så svarer han frekkt/usakelig tilbake. Han blir som en 14 åring. Dersom ting ikke skjer akkurat når han vil, så klikker det for han. Sist det skjedde nektet jeg å gjøre som han ville og det var en god følelse. Jeg satte foten ned, han raste fra seg å var usakelig, men kom hjem etter en stund å var rolig. Han sier ikke unnskyld etterpå og det er jeg som er problemet uansett. Etter en stund har han glemt det og later som ingenting, men det har ikke jeg!  

Jeg tror at enten må jeg akseptere klikkebyene hans å holde meg rolig å leve med dette her, men jeg vil ha respekt! Jeg er nok litt sensitiv og tåler lite av sånn oppførsel. Andre hadde kanskje gitt faen i han og latt han styre på, men jeg synes ikke dette er greit og det sårer meg veldig med den oppførsel hans. Jeg blir stort sett bare stille og lider i stillhet, men innimellom hisser jeg meg tilbake men det er ikke lurt!  Han har stort behov for å ha siste ordet og takler dårlig at andre har forventinger til han eller om det er noe han vil så blir det sånn om det kun er små ting eller større ting slm husprosjekt! 

Noen som har det som meg? Ble det bedre? Hvordan takle å leve med en sånn mann? 

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

Nope. Gidder ikke en slik «barnehage». Han er voksen og må oppføre seg deretter. 

Anonymkode: 506d7...d94

[AnonymBruker]

Siden du ikke er konkret på hva han sier eller gjør, er det vanskelig å si om det er likt, men jeg har erfaring med en veldig barnslig mann som kunne reagere litt som du beskriver. Han kunne klikke for småting og bli rasende, kalle meg stygge ting og tenkte ikke noe over om det var offentlig eller privat. Jeg tror han rett og slett følte seg berettiget til følelsene sine, at han alltid hadde rett og derfor var det greit om alle så det. 

Han kunne for eksempel bli sinna mens vi kjørte bil og enten nekte å kjøre videre (en gang vi skulle i dåp bare hylte og skrek han at han ville av bilen helt til jeg stoppet og slapp han av, langt uti gokk) og en annen kjørte han i 160 i 60 sone fordi han var så rasende. 

Men han kommer ikke til å forandre seg. Gå fra ham, jo før jo bedre. 

Anonymkode: 88142...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi har små barn, så det er nok derfor jeg holde ut!

Dette bør ikke være grunnen til å holde ut, men til å avslutte. 

Anonymkode: 88142...2d3

[AnonymBruker]

Stakkars unger. 

Anonymkode: 737e8...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Siden du ikke er konkret på hva han sier eller gjør, er det vanskelig å si om det er likt, men jeg har erfaring med en veldig barnslig mann som kunne reagere litt som du beskriver. Han kunne klikke for småting og bli rasende, kalle meg stygge ting og tenkte ikke noe over om det var offentlig eller privat. Jeg tror han rett og slett følte seg berettiget til følelsene sine, at han alltid hadde rett og derfor var det greit om alle så det. 

Han kunne for eksempel bli sinna mens vi kjørte bil og enten nekte å kjøre videre (en gang vi skulle i dåp bare hylte og skrek han at han ville av bilen helt til jeg stoppet og slapp han av, langt uti gokk) og en annen kjørte han i 160 i 60 sone fordi han var så rasende. 

Men han kommer ikke til å forandre seg. Gå fra ham, jo før jo bedre. 

Anonymkode: 88142...2d3

Takk for svar. Det skjer ikke uten at at jeg provoserer han på et vis, men dette er hans reaksjonsmønster og han kan være like hissig/barnslig mot foreldrene sine men det er nok jeg som får sett den verste siden hans. Han takler svært dårlig at ting ikke blir akkurat sånn han har sett for seg. Han tåler ikke at jeg blir hissig tilbake eller at jeg svarer han selv om jeg er saklig!  Ellers har han så mange gode sider, så det sitter langt inne å bare gi opp familien😔 Jeg har begynnt å lure på om det er jeg som trigger dette i han, men innerst inne så vet jeg at han alltid har vært sånn. Hadde nok vært bedre om han hadde en dame som ikke var så følsom som meg, men samtidig føler jeg at jeg har vært ekstremt tolmodig...

Det er ikke bare å flytte. Jeg har barn fra før og jeg har reisejobb feks....

Anonymkode: 08ad1...32c

[frk.Sanna]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nope. Gidder ikke en slik «barnehage». Han er voksen og må oppføre seg deretter. 

Anonymkode: 506d7...d94

Hadde det vært så enkelt😔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette bør ikke være grunnen til å holde ut, men til å avslutte. 

Anonymkode: 88142...2d3

Jeg vet, men vet ikke om livet med "skilte" foreldre er bedre😔 

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han takler svært dårlig at ting ikke blir akkurat sånn han har sett for seg.

Anonymkode: 08ad1...32c

Da er hans eneste mulighet å skaffe seg akkurat det livet han så for seg. Han kan begynne i morgen. 

Anonymkode: 737e8...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da er hans eneste mulighet å skaffe seg akkurat det livet han så for seg. Han kan begynne i morgen. 

Anonymkode: 737e8...051

Da må han leve livet sitt aleine....😜

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Da må han leve livet sitt aleine....😜

Anonymkode: 08ad1...32c

Det får bli hans problem 😄

Anonymkode: 737e8...051

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det får bli hans problem 😄

Anonymkode: 737e8...051

Ja, men skulle trengt råd om hvordan jeg kan svare han eller takle han når han blir ufin for uansett må jeg forholde meg til den siden om jeg blir eller ikke😔☺️

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, men skulle trengt råd om hvordan jeg kan svare han eller takle han når han blir ufin for uansett må jeg forholde meg til den siden om jeg blir eller ikke😔☺️

Anonymkode: 08ad1...32c

Gå vekk. Uansett hvor du er, starter han, så går du. Du behøver ikke svare han eller tenke ut noe som helst. Om du må si noe, så sier du bare at han får ikke lov å snakke til deg på den måten og at du ikke gidder å høre på det. 

Anonymkode: 88142...2d3

[Pingvinen]

Bedre med skilte foreldre enn dette

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Gå vekk. Uansett hvor du er, starter han, så går du. Du behøver ikke svare han eller tenke ut noe som helst. Om du må si noe, så sier du bare at han får ikke lov å snakke til deg på den måten og at du ikke gidder å høre på det. 

Anonymkode: 88142...2d3

Takk for tips. Jeg skal prøve på dette!

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (1 minutt siden):

Bedre med skilte foreldre enn dette

Det er jo ikke så ofte det skjer, men jeg vet at det ikke er bra at det i hele tatt skjer😔 Jeg er skilt fra før pga økonomiske årsaker, men han var bare snill og aldri ufin mot meg og jeg slet i åresvis med å akseptere at det var slutt....

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

Jeg må snakke med han ang noe jeg vet er et ømt punkt hos han. Jeg holder på å skal skrive testament, men utsetter det pga jeg vet at det blir bråk. Jeg er nødt til å holde meg rolig og han er nødt til å hjelpe meg med enkelte ting som skal være med😔

Anonymkode: 08ad1...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg må snakke med han ang noe jeg vet er et ømt punkt hos han. Jeg holder på å skal skrive testament, men utsetter det pga jeg vet at det blir bråk. Jeg er nødt til å holde meg rolig og han er nødt til å hjelpe meg med enkelte ting som skal være med😔

Anonymkode: 08ad1...32c

Kanskje ta med en upartisk 3.part ? 

Anonymkode: 1d568...03f

[AnonymBruker]

Jeg pleide å sammenligne eksen min med "Sinnataggen". Statuen. Når han ikke fikk viljen sin, så ble han sur og grinete og sint, og det virket dessverre veldig ofte. Jeg vet jeg har gitt meg ofte for husfredens skyld!

Han kunne også ha dårlige dager. Merket det gjerne bare på stemningen fra morgenen av. Her var det bare å trå forsiktig. Likevel "sa jeg noe galt". Uansett hvor hardt jeg prøvde. Veide mine ord. Gikk igjennom setningene 20 ganger før de kom ut av munnen. Neida. Feil "tone", jeg ordlla meg feil, jeg mente det og det. Og så ble det utagering. JEG hadde ødelagt hele dagen! Og, ja. Dagen var ødelagt. Av og til prøvde jeg å "gjøre det godt igjen". Av og til turte jeg ikke å snakke med han tilfelle det ble verre. Aldri fysisk. Poenget her er (fant jeg ut etter bruddet), at jeg kunne ikke gjort noe fra eller til. Sinneutbruddet skulle ut uansett. Han ventet bare på noe passende så han kunne legge skylden på meg for det.

Det ble ikke bedre. Han blir fortsatt Sinnataggen om han ikke får viljen sin, nå 5 å etter bruddet.

Sinnataggen viser seg som regel kun innenfor de 4 vegger. Kjernefamilien. Utad er han en "komiker". Men jeg vet han har brukt opp noen venner og ekskollegaer med sin hensynsløse oppførsel.

F.eks når noen tilbyr å hjelpe, eller han hjelper andre (dugnader liker han, for da ser alle hvor flink og grei han er + at han er ekstremt sosial), så kjefter han og sjefer og kritiserer. Og kommanderer folk til å gjøre ting som er riv ruskende gale på ANDRES prosjekter og de ender opp med å måtte gjøre mye av arbeidet om igjen (han legger skylda på de han har gitt feil instrukser), og han har også ødelagt andres verktøy i slike dugnader pga at han ikke tenker før han handler.

Han detaljstyrer mye, og ble sur om jeg ikke gjorde ting på hans måte, selv om min måte var like riktig, og ikke vesentlig tregere. Kanskje tilfeldigheter om å gjøre i såfall. Jeg er jo så trassig, så jeg gjorde det da ihvertfall på min måte (det fikk ingen konsekvenser for han. Det kunne være noe så banalt som at jeg tok på putetrekkene før dynetrekkene om han synes det var best med dynetrekkene først. Da ble det bare komisk å se på at han ble sur for at jeg trasset mot han.

Men, TS. Det går over. Hvis han er 3 år.... Min eks er det ikke håp for. Ikke din mann heller tror jeg. Hvordan du kan leve med dette? Vet ikke. Jeg klarte det ikke. Jeg ble helt vrak! Du må ha kraftige grenser rundt deg. Ikke la humøret hans smitte over på deg

Anonymkode: 88e24...c02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg pleide å sammenligne eksen min med "Sinnataggen". Statuen. Når han ikke fikk viljen sin, så ble han sur og grinete og sint, og det virket dessverre veldig ofte. Jeg vet jeg har gitt meg ofte for husfredens skyld!

Han kunne også ha dårlige dager. Merket det gjerne bare på stemningen fra morgenen av. Her var det bare å trå forsiktig. Likevel "sa jeg noe galt". Uansett hvor hardt jeg prøvde. Veide mine ord. Gikk igjennom setningene 20 ganger før de kom ut av munnen. Neida. Feil "tone", jeg ordlla meg feil, jeg mente det og det. Og så ble det utagering. JEG hadde ødelagt hele dagen! Og, ja. Dagen var ødelagt. Av og til prøvde jeg å "gjøre det godt igjen". Av og til turte jeg ikke å snakke med han tilfelle det ble verre. Aldri fysisk. Poenget her er (fant jeg ut etter bruddet), at jeg kunne ikke gjort noe fra eller til. Sinneutbruddet skulle ut uansett. Han ventet bare på noe passende så han kunne legge skylden på meg for det.

Det ble ikke bedre. Han blir fortsatt Sinnataggen om han ikke får viljen sin, nå 5 å etter bruddet.

Sinnataggen viser seg som regel kun innenfor de 4 vegger. Kjernefamilien. Utad er han en "komiker". Men jeg vet han har brukt opp noen venner og ekskollegaer med sin hensynsløse oppførsel.

F.eks når noen tilbyr å hjelpe, eller han hjelper andre (dugnader liker han, for da ser alle hvor flink og grei han er + at han er ekstremt sosial), så kjefter han og sjefer og kritiserer. Og kommanderer folk til å gjøre ting som er riv ruskende gale på ANDRES prosjekter og de ender opp med å måtte gjøre mye av arbeidet om igjen (han legger skylda på de han har gitt feil instrukser), og han har også ødelagt andres verktøy i slike dugnader pga at han ikke tenker før han handler.

Han detaljstyrer mye, og ble sur om jeg ikke gjorde ting på hans måte, selv om min måte var like riktig, og ikke vesentlig tregere. Kanskje tilfeldigheter om å gjøre i såfall. Jeg er jo så trassig, så jeg gjorde det da ihvertfall på min måte (det fikk ingen konsekvenser for han. Det kunne være noe så banalt som at jeg tok på putetrekkene før dynetrekkene om han synes det var best med dynetrekkene først. Da ble det bare komisk å se på at han ble sur for at jeg trasset mot han.

Men, TS. Det går over. Hvis han er 3 år.... Min eks er det ikke håp for. Ikke din mann heller tror jeg. Hvordan du kan leve med dette? Vet ikke. Jeg klarte det ikke. Jeg ble helt vrak! Du må ha kraftige grenser rundt deg. Ikke la humøret hans smitte over på deg

Anonymkode: 88e24...c02

Tusen takk for at du deler din erfaring🙏 Jeg vet nok innerst inne at det alltid vil komme sånne byer innimellom! Ellers er han ein veldig positiv mann med mange gode egenskaper, men de 10-20% ang sinnataggen er siste  sort og at han aldri gir seg om det er noe han absolutt vil uansett om jeg ikke vil det. Jeg frykter at jeg får plutselig helt nok! Jeg liker ikke hvordan jeg selv er om dagen heller, men jeg vet at alle tankene som er negative og gangene han har såret meg eller oppført seg barnslig/ufin har gjort at jeg beskytter neg selv. At jeg ikke lengre er den smilende å greie dama!  Jeg kan nok bli bedre på å møte han, men jeg har nok piggene ute pga jeg føler ikke han har respekt for meg lenger. Jeg vil jo virkelig ikke splitte familien, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Eller jo jeg vet hva som må til, men da utletter jeg meg selv. Ikke tørr jeg være helt ærlig med han heller. Jeg vet jeg burde blitt mer kjærlig og roseræt han mer etc, men jeg klarer det bare ikke før vi har fått snakket ut + at testamentet blir skrevet uten at det blir bråk! 

 

Han pleier å bli sånn som dette om jeg sier fra om noe: ja alt er min feil, du er jo perfekt blablabla. Han hever stemmen, himler med øynene, slenger med leppa og til slutt stikker han. Ellers kan han stå å diskutere/kjefte og demostrere å bli så usakelig og barnslig at det er flaut! Jeg klarer ikke snakke med han da, for kommer ikke videre enn at det blir bare mer bråk og dårlig stemning.

 

Han er nok veldig frustrert selv for tiden😔 

 

Ville din mann også ha siste ordet? Trigget du noe i han eller har han også alltid vært sånn? 

Anonymkode: 08ad1...32c