Gå til innhold

Når babyønsket er større enn fødselsangsten


#nofilter#

Anbefalte innlegg

Lacuna skrev (På 10.1.2022 den 22.15):

Så godt å høre at du har funnet litt "fred" i deg selv ❤️ Ønsker deg et riktig godt 2022, og jeg håper det beste for dere! 

Takk, det samme! ❤️ 

Oppdatering: Negativ test, men ingen mensen i sikte... hvorfor.. skjer.. dette :(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 måneder senere...

Fortsetter under...

  • 1 måned senere...
siljur skrev (På 4.9.2022 den 13.31):

Hvordan går det med deg?❤

Helt ærlig, så begynner jeg å bli litt stresset. Syklusen er fortsatt utrolig ustabil (alt fra 28-40 dager), og gjør det vanskelig å planlegge. Jeg vet aldri 100% om vi treffer. I tillegg jobber samboer offshore, så han har vært borte flere ganger ved eggløsning. Mini er ikke like mini lenger, han fyller 5 år i mai, så nå blir det stor aldersforskjell...:(  Men det har lite å si i det store bildet, er bare takknemlig hvis det klaffer (gjerne så fort som mulig!)

Kanskje det er bra for meg å måtte "jobbe litt" for det, for nå har babyønsket skjøvet frykten til sides. Jeg angrer litt på at det tok så lang tid før jeg åpnet opp for å prøve. Samtidig trengte jeg kanskje den tiden? Jeg vet ikke. 

Burde vi sjekke hos lege? Vi er 25 og 27, og fikk førstemann på prevensjon. Vi har prøvd kontinuerlig i ca 9 mnd, men jeg er bare 100% sikker på at vi har truffet eggløsning to av månedene.. Er redd for å bli avfeid. Noen råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#nofilter# skrev (23 minutter siden):

Helt ærlig, så begynner jeg å bli litt stresset. Syklusen er fortsatt utrolig ustabil (alt fra 28-40 dager), og gjør det vanskelig å planlegge. Jeg vet aldri 100% om vi treffer. I tillegg jobber samboer offshore, så han har vært borte flere ganger ved eggløsning. Mini er ikke like mini lenger, han fyller 5 år i mai, så nå blir det stor aldersforskjell...:(  Men det har lite å si i det store bildet, er bare takknemlig hvis det klaffer (gjerne så fort som mulig!)

Kanskje det er bra for meg å måtte "jobbe litt" for det, for nå har babyønsket skjøvet frykten til sides. Jeg angrer litt på at det tok så lang tid før jeg åpnet opp for å prøve. Samtidig trengte jeg kanskje den tiden? Jeg vet ikke. 

Burde vi sjekke hos lege? Vi er 25 og 27, og fikk førstemann på prevensjon. Vi har prøvd kontinuerlig i ca 9 mnd, men jeg er bare 100% sikker på at vi har truffet eggløsning to av månedene.. Er redd for å bli avfeid. Noen råd?

Ikke tenk så mye på aldersforskjellen😊 Det er 8 år mellom min søster og meg, og vi har hatt et kjempefint forhold. Det er like stor aldersforskjell mellom min niese og min datter, og stoltere og mer hjelpsom kusine kunne ikke datteren min fått.

At sønnen din blir større kan jo også være positivt da han blir mer selvstendig, og det kan jo være fint når man går gjennom babytiden på nytt. Det vil liksom aldri passe perfekt å få barn, og hvert fall ikke like lett å få de når man føler at det passer.

Jeg har ingen erfaring, men tester du for eggløsning? Det er jo ikke lett å vite når man skal prøve når syklusen er så ustabil. Hvis man har prøvd aktivt i et år så skal man få hjelp, og det er mulig du kunne hatt nytte av medisiner som stabiliserer syklusen din.

Jeg tenker at det uansett ikke skader å ta kontakt med legen din og høre😊

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

For en påkjenning det er å være prøver. Forhåpningen man har mot slutten av syklusen, og den enorme skuffelsen når mensen kommer. 😭Det er så leit. Ekstra vondt denne gangen, da min beste venninne akkurat har blitt gravid. Unner henne selvfølgelig det, men det kjennes så sårt. 💔

Er det noen som kunne kort beskrevet fremgangs prosessen dersom man vil undersøke hos lege? Tar man kontakt med fastlegen og blir henvist videre? Blir man ruinert økonomisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#nofilter# skrev (21 timer siden):

Er det noen som kunne kort beskrevet fremgangs prosessen dersom man vil undersøke hos lege? Tar man kontakt med fastlegen og blir henvist videre? Blir man ruinert økonomisk?

Det kommer litt an på hva som er 'problemet'. 
Første gang vi ønsket barn og vi hadde prøvd selv i ett år uten at noe skjedde (og vi ikke ante hvorfor) så tok jeg kontakt med fastlegen. Der fikk jeg en henvisning til fertilitetsklinikk (Medicus). Det er privat, men fordi det var henvisning så betalte jeg aldri mer enn egenandel på besøkene der. På Medicus hadde jeg et par timer der de utredet litt kjapt - høre syklushistorie og ta blodprøver. Resultatet på dem viste hormonforstyrrelser og jeg trengte hjelp i form av medisin. Tilsammen for de to timene og medisinen kom i underkant av 1000 kr. Jeg ble gravid raskt med denne hjelpen, og fikk komme inn på tidlig ultralyd der også fordi jeg var i systemet (betalte vel 250 kr for denne).
Prøvingen på nr.3 og 4 var hardere. Slet med eggløsning, slet med spontanaborter og var mye på Medicus. Begynte en utredning for habituell abort en gang, og mannen leverte også sæd- og blodprøver. Var på mange kontroller for å se eggutvikling, få ovitrelle o.l. Men aldri betalte jeg mer enn 300 kr når jeg var der. Så nei, vil absolutt ikke si at vi ble ruinert. Tror pengene begynner å løpe først når det  er snakk om prøverør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...