Kusinen min tror hun har møtt drømmemannen, men han har en fortid

[AnonymBruker]

Kusinen min har truffet drømmemannen, hun er hodestups forelsket kun etter noen få dater. I følge henne er han omtenksom, snill, litt beskjeden, men veldig sjarmerende. Rett og slett en grepa kar, "ikke sant, for du kjenner han jo?"

Ja, jeg kjente han som barn. Vi tilhørte samme kameratgjeng og var sammen nesten hver dag, til sommeren jeg fylte 15. Jeg husker han som snill og grei, helt til jeg dro på min første fest. Jeg drakk for første gang og ble dritings. Han tilbød seg å følge meg hjem. Et sted på veien falt jeg eller la jeg meg i en grøft, det hele er litt blurry for meg. Men jeg husker at han forsøkte å ligge med meg. Jeg husker at det var vanskelig å sprelle, siden buksa hang fast i anklene mine. Jeg husker at han var tung, og jeg husker at han holdt hånden over munnen min og sa at jeg skulle være stille for det var snart over. Men han klarte det ikke, så vi gikk hjem. Han fulgte meg til døra og passet på at jeg kom meg trygt inn, som om ingenting hadde skjedd.

Etterpå prøvde jeg å late som ingenting. Jeg var skamfull fordi jeg var dritings, og usikker på forløpet. Dette var 30 år siden og ingen snakket om slikt. Jeg var bare redd for at det skulle komme ut at jeg var løs i strikken. Det ble veldig vanskelig å være rundt han, så jeg isolerte meg fra gjengen. Mot slutten av sommeren valgte jeg å flytte til faren min, et lite stykke unna. Jeg har ikke sett fyren siden, selv om jeg innimellom hører om han fra felles venner. 

Og nå har altså kusinen min truffet han. Jeg ble helt kald og maktet ikke å si hva som hadde skjedd. Jeg sa bare at jeg ikke har sett han på mange år, men jeg husker han var grei som barn. Inni meg begynte jeg å rettferdiggjøre svaret mitt, jeg var jo full, det var sikkert han også, vi var begge barn, ingen snakket om sånt den gangen, kanskje han trodde det var ok? Det er 30 år siden, det skjedde én gang, folk forandrer seg.... Vil hun i det hele tatt tro meg hvis jeg sier noe? Og hvem vil hun i så fall velge? 

Jeg har aldri sagt noe om hva som skjedde til andre enn mannen min. Men i går traff jeg en kamerat fra barndommen, og jeg nevner det nye forholdet til kusinen min. Han blir skikkelig rar og sier at jeg kanskje bør advare venninnen min, for en venninne av han hadde blitt voldtatt av fyren. Også det da de var unge og alkohol var involvert.

Jeg har ikke verifisert historien, men det høres ut som om han har gjort dette mer enn én gang da han var ung. Bør jeg fortelle henne, eller skal jeg la dette ligge i fortiden?

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

Denne er ikke så greit. Antar dere har et rimelig nært forhold? Kanskje du kan spørre henne direkte selv? Si at du vet noe om han som ikke er så kjekt, som kanskje eller kanskje ikke kan påvirke forholdet deres, men at hun kan velge selv om du skal si det.

Han kan ha endret seg. Det vil kusinen din bare få vite om hun tar det opp som tema med han. Om han ikke har endret seg, er det ingen grunn til å tro at han kommer til å respektere hennes grenser, heller.

Anonymkode: 3359a...24e

[sommerkroppen]

Selvfølgelig har han gjort dette flere ganger. Han la en hånd over munnen din og ba deg holde kjeft, for det var snart over?!! Dette var ingen "uhell", dette var planlagt spill fra en gryende voldtektsmann! Du må jo fortelle det til kusinen din. Hun får jo bare bli så sur hun vil, dette kan du faktisk ikke la passere. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde tipset politiet om dette, anonymt, og sagt at det var flere som har blitt voldtatt av han allerede i ung alder. For alt du vet kan han holde på fortsatt om ingen har turt å si noe. Det vil muligens være nok til at politiet sjekker det ut og følger med på han.

Det er nye tider på vei nå, og slike vil ikke slippe unna lenger.

Anonymkode: d0ae9...956

[AnonymBruker]

Om du ikke vil si noe om det som hendte deg, så kontakter du han barndomsvennen du snakket med her om dagen og får han til å snakke med kusina di.

Anonymkode: 5df47...8a1

[blåbærpai]

Jeg hadde lagt det fram for kusina di og så får hun selv ta valget. Dersom det viser seg at han fortsatt "har det i seg" kan jo også hun bli utsatt for denne siden av ham. Og du vil angre på at du aldri sa noe.. 

Endret 16. februar 2021 av blåbærpai
ordfeil

[etnavn]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om du ikke vil si noe om det som hendte deg, så kontakter du han barndomsvennen du snakket med her om dagen og får han til å snakke med kusina di.

Anonymkode: 5df47...8a1

Dette er faktisk en veldig enkel og grei løsning for deg. Da slipper du å fortelle om dine egne barndomstraumer, for det er jo det dette er. Han forsøkte å voldta deg. Og du får advart venninna di. Du kan selvfølgelig også legge til at du den gang hørte at han hadde forsøkt å voldta noen andre også, men at du ikke kan si hvem på grunn av løfte til den det gjelder. Sånn at kusina di skjønner at det ikke var et engangstilfelle.

Sjansen er stor for at hun vil ta ham i forsvar, og enten bagatellisere det siden det er så lenge siden, eller påstå at dette var jenter som var forelsket i ham og løy om voldtekt, eller lignende. Men likevel - da har du advart henne. Det syns jeg faktisk du skal gjøre, selv om hun kanskje ikke vil høre, eller blir sur. Det er sånn at noen ganger må vi gjøre upopulære ting, vi må si sannheten til folk vi bryr oss om selv om sannheten er kjip og selv om vi blir hatet for det. Det er likevel best at hun vet dette, og hvis du bryr deg om henne så forteller du det selv om hun blir sur. Det vil ligge på minnet hennes uansett, og hun vil ta det med i totalvurderingen når hun etterhvert erfarer underlig oppførsel fra ham.

Det verste ville være hvis de fikk barn sammen, og han begynte å forgripe seg på barna. Og at du kunne ha gjort noe, du kunne ha sagt noe nå, men du gjorde ikke det. Det vil være mye, mye verre å leve med. 

[sommerkroppen]

blåbærpai skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde lagt det fram for kusina di og så får hun selv ta valget. Dersom det viser seg at han fortsatt "har det i seg" kan jo også hun bli utsatt for denne siden av ham. Og du vil angre på at du aldri sa noe.. 

Ja eller verre, dersom kusinen har en tenåringsdatter han tar seg til rette med. En som ikke sier noe. 

[AnonymBruker]

Jeg har pratet med barndomsvennen og han vil ikke involveres. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hvis jeg sier noe, kan hun bli sur og velge bort meg. Hvis jeg ikke sier noe, kan han skade henne. Og hvis jeg skal være veldig egoistisk, hvis det blir de to, må jeg faktisk forholde meg til han i fremtiden. Jeg blir kvalm av tanken på familiesammenkomster hvor han skal være med. Og noe nært forhold til de to som par kan jeg bare glemme. Jeg flyttet tross alt vekk i en alder av 15, for å komme unna han.

Venninnen min har faktisk hørt historien før, men jeg sa aldri navn. Hun visste uansett ikke hvem han var den gangen. Vi var flere venninner som sammelignet slike historier, men kanskje hun husker det hvis jeg forteller det nå. At det gir meg litt troverdighet?

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

[AnonymBruker]

Ikke for å bagatellisere det du har vært igjennom, men det er faktisk 30! år siden. 

Jeg synes det blir for drøyt å stemple mannen som serievoldtektsmann for noe han gjorde i ungdommen. At han har fortsatt å voldta i 30 år, uten at noen har anmeldt ham, høres helt usannsynlig ut.

 

Anonymkode: 010d3...cac

[AnonymBruker]

Alle har en fortid, folk kan forandre seg og dette er 30 år siden.

Anonymkode: e930c...545

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal fortelle det. Så fort som mulig. Han har gjort det mot flere. Hvem vet hva annet han han drevet med, eller kan finne på. 

Anonymkode: 4dba0...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle har en fortid, folk kan forandre seg og dette er 30 år siden.

Anonymkode: e930c...545

Hvordan vet du at han ikke driver med lignende enda da? 

Anonymkode: 4dba0...9a2

[Gjest Dævendøtte]

Hadde kanskje søkt opp tidligere partnere han har hatt og forhørt meg litt der. Hadde jeg hatt et nært forhold til kusina mi, hadde jeg sagt det til henne. 

Man kan forandre seg på 30 år, men noen gjør det ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ikke for å bagatellisere det du har vært igjennom, men det er faktisk 30! år siden. 

Jeg synes det blir for drøyt å stemple mannen som serievoldtektsmann for noe han gjorde i ungdommen. At han har fortsatt å voldta i 30 år, uten at noen har anmeldt ham, høres helt usannsynlig ut.

 

Anonymkode: 010d3...cac

 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Alle har en fortid, folk kan forandre seg og dette er 30 år siden.

Anonymkode: e930c...545

 

At folk kan voldta i mange år uten å bli fanget opp av rettsvesenet er vel ingen bombe? Veldig få anmelder, veldig få av anmeldelsene blir etterforsket og av de ender 10%  i dom. Julio Kopseng fikk gå fritt rundt i 20 år...

Men dere har rett, det er 30 år siden og han kan ha forandret seg. Det er jo det som gjør det så vanskelig. 

Dævendøtte skrev (57 minutter siden):

Hadde kanskje søkt opp tidligere partnere han har hatt og forhørt meg litt der. Hadde jeg hatt et nært forhold til kusina mi, hadde jeg sagt det til henne. 

Man kan forandre seg på 30 år, men noen gjør det ikke. 

Jeg kjenner ingen tidligere partnere, og så vidt jeg vet har han ikke nevnt noen for kusina mi, annet til moren til barnet hans. Han har tilsynelatende vært singel mesteparten av livet. Jeg vet ikke hvorfor, men det uroer meg. Han er en attraktiv fyr.

Jeg er veldig nære kusina mi, hun er en av mine nærmeste venninner. For hennes del håper jeg han har forandret seg, for hun fortjener å finne kjærligheten. Han har hatt nok dritt i livet sitt! Men jeg vet at forholdet mellom oss blir ødelagt hvis det blir de to. Og dermed er jeg redd for at bekymringen min bunner i egoisme. At jeg ser farer fordi det gagner meg. For folk KAN forandre seg!

Han sendte meg forøvrig en venneforespørsel på Facebook i går. DET er sært, eller?

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han sendte meg forøvrig en venneforespørsel på Facebook i går. DET er sært, eller?

Tror jeg hadde tatt en alvorsprat med ham og spurt om han husket den gangen han ødela mange år av livet ditt? Satt hardt mot hardt! 

Og ja, det er sært!! Er redd han kommer til å nekte for alt, men da vet han at du husker. 

Endret 17. februar 2021 av Dævendøtte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 

 

At folk kan voldta i mange år uten å bli fanget opp av rettsvesenet er vel ingen bombe? Veldig få anmelder, veldig få av anmeldelsene blir etterforsket og av de ender 10%  i dom. Julio Kopseng fikk gå fritt rundt i 20 år...

Men dere har rett, det er 30 år siden og han kan ha forandret seg. Det er jo det som gjør det så vanskelig. 

Jeg kjenner ingen tidligere partnere, og så vidt jeg vet har han ikke nevnt noen for kusina mi, annet til moren til barnet hans. Han har tilsynelatende vært singel mesteparten av livet. Jeg vet ikke hvorfor, men det uroer meg. Han er en attraktiv fyr.

Jeg er veldig nære kusina mi, hun er en av mine nærmeste venninner. For hennes del håper jeg han har forandret seg, for hun fortjener å finne kjærligheten. Han har hatt nok dritt i livet sitt! Men jeg vet at forholdet mellom oss blir ødelagt hvis det blir de to. Og dermed er jeg redd for at bekymringen min bunner i egoisme. At jeg ser farer fordi det gagner meg. For folk KAN forandre seg!

Han sendte meg forøvrig en venneforespørsel på Facebook i går. DET er sært, eller?

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

Kan hende han ikke husker det. Selektiv  hukommelse  kan skje.  Men støtter det å snakke med han.  Mulig han gar vokst og er jeg seg for det.  Jeg hadde en som gjorde det samme. Og han  er ikke voldtekt mann .  Jeg vet pga jeg kjenner flere rundt ham. 

Anonymkode: 5af67...d90

[Nuith]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Han sendte meg forøvrig en venneforespørsel på Facebook i går. DET er sært, eller?

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

Nei, det er ikke sært. Sannsynligheten er stor for at han tror at du enten

1) var så full den natta at du har glemt hva som skjedde, eller

2) innerst inne ønsket det selv.

Du har tross alt ikke anmeldt eller tatt noe oppgjør med ham i ettertid. 

Mange voldtektsmenn benytter seg av "hun ønsket det EGENTLIG" som forklaring, stor sannsynlighet for at han er en av dem.

 

Fortell det til kusina di. Du har fortalt historien før, så du kan bare legge til infoen om navnet på fyren.

"Husker du den gangen jeg fortalte deg at en kamerat prøvde å voldta meg da jeg var tenåring? Vel, navnet hans var XXX YYYY. Jeg tror ikke jeg vil orke å omgås han på noen som helst måte i fremtiden."

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har pratet med barndomsvennen og han vil ikke involveres. 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Hvis jeg sier noe, kan hun bli sur og velge bort meg. Hvis jeg ikke sier noe, kan han skade henne. Og hvis jeg skal være veldig egoistisk, hvis det blir de to, må jeg faktisk forholde meg til han i fremtiden. Jeg blir kvalm av tanken på familiesammenkomster hvor han skal være med. Og noe nært forhold til de to som par kan jeg bare glemme. Jeg flyttet tross alt vekk i en alder av 15, for å komme unna han.

Venninnen min har faktisk hørt historien før, men jeg sa aldri navn. Hun visste uansett ikke hvem han var den gangen. Vi var flere venninner som sammelignet slike historier, men kanskje hun husker det hvis jeg forteller det nå. At det gir meg litt troverdighet?

TS

Anonymkode: 5fc96...3c9

Tror du bør lage et skille her.

At det blir vanskelig for deg at de er sammen har jeg full forståelse for, MEN det bør ikke være utslagsgivende for hva du velger å gjøre..

traumet ditt er stort, men som andre nevner: det er 30 år siden.

Han kan være en annen i dag. Hadde han blitt straffet så hadde straffen vært sonet. 

Venninnen din bør uansett få vite om det som skjedd den gangen, i tilfelle han er en risiko for henne eller andre sårbare rundt henne (barn/tenåringer?) 

Om hun velger deg bort så gjør hun det, men da vet du at du har fortalt en sannhet som potensielt kunne satt andre i risiko om den ble fortiet. 
Om hun velger bort han så er det på grunnlag av valg han har tatt tidligere, og noen ganger møter vi oss selv i døra.

Anonymkode: ed72c...191

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt det. Så får hun ta de videre avgjørelsene selv. Hun kan nok bli sur på deg. Men tenk om det skjer med henne, ville du ikke hatt dårlig samvittighet for å ikke nevnt noe? 

Anonymkode: fd8fe...8d1