frekt spm?

[Eliza Doalot]

Jeg er en av de som kunne komme til å spørre om det, selvfølgelig ikke til hvemsomhelst, men til veldig nære venner eller søsken.

Forutsetningen for et slikt spørsmål er at jeg er 100% sikker på at barnet er ønsket og velkomment. Og da blir jo spørsmålet, som en skrev før meg her, mer for å finne ut om alt er klappet og klart, eller om de kanskje trenger litt hjelp for å få kabalen til å gå opp. En ting er ihvertfall sikkert; Jeg spør garantert ikke for å finne ut om prevansjonbruk eller andre personlige ting. Og jeg ville aldri spurt hvis det lå "negative tanker" bak spørsmålet, altså type "det kan vel ikke være planlagt, dere har jo hverken hus eller bil......osv".

Og tilslutt, jeg personlig synes det er mye frekkere med de som til stadighet maser på andre om de planlegger å få barn, før det er graviditet inne i bildet.

Men det er en annen diskusjon, og jeg lover heretter å la være å stille spørsmål i det hele tatt

[Gjest Gjest]

Tror jeg fint lunne spurt venninner og familie om det, ihvertfall søsken. Kunne kanskje plumpet ut av meg ellers også, men lite trolig.

Synes ikke det var helt sånn gruuuuusomt frekt, nei

[LilleBille]

Jeg spør garantert ikke for å finne ut om prevansjonbruk eller andre personlige ting. Og jeg ville aldri spurt hvis det lå "negative tanker" bak spørsmålet, altså type "det kan vel ikke være planlagt, dere har jo hverken hus eller bil......osv".

Og tilslutt, jeg personlig synes det er mye frekkere med de som til stadighet maser på andre om de planlegger å få barn, før det er graviditet inne i bildet.

←

- men kan den du spør vite hvorfor du spør? At det ligger noe positivt og ikke noe negativt bak spørsmålet?

Hvis det er en som er nære - vil vedkommende kanskje fortelle noe selv - da behøver du jo ikke spørre.

- og det at spørsmålet kommer fra mange fordi de evt. skal "stille opp mer" hvis svangerskapet ikke er planlagt .. det blir for dumt ..

Men jeg er helt enig at det å stadig spørre om andres planer om å få barn er utrolig frekt - og det har det vel også vært en tråd om.

[Eliza Doalot]

Ja, jeg tror faktisk folk klarer å høre forskjell på et positivt og et negativt ladet spørsmål!!

Og jeg synes heller ikke det er for dumt å spørre for å hjelpe. Hadde jeg blitt uventet gravid, hadde jeg absolut satt pris på litt hjelp. Både til praktiske ting som bolig ol, kanskje til økonomiske ting(ikke nødvendigvis låne penger), men garanter hadde jeg satt pris på å få lov til å prate litt om alt det jeg sikkert hadde hatt på hjerte. Tilsammen alle de ting som planlagte foreldre har hatt tid til å tenke på før graviditeten.

[Sommerfugl]

Jeg synes det var et frekt spørsmål!

[Totalya]

Ja, jeg tror faktisk folk klarer å høre forskjell på et positivt og et negativt ladet spørsmål!!

Og jeg synes heller ikke det er for dumt å spørre for å hjelpe. Hadde jeg blitt uventet gravid, hadde jeg absolut satt pris på litt hjelp. Både til praktiske ting som bolig ol, kanskje til økonomiske ting(ikke nødvendigvis låne penger), men garanter hadde jeg satt pris på å få lov til å prate litt om alt det jeg sikkert hadde hatt på hjerte. Tilsammen alle de ting som planlagte foreldre har  hatt tid til å tenke på før graviditeten.

←

I slike tilfeller vil nok de nærmeste forstå det uten å spørre, og hvis de ikke gjør det, går det an å fortelle det, slik at man får den hjelpen man trenger.

[Gjest Pjusk]

Jeg synes du høres ut som du er smålig og misunnelig om du stiller et slikt spørsmål, bortsett fra at det også er ufint og taktløst.

Hva er galt med å la en positiv nyhet bare være positiv?

←

Smålig og misunnelig?? Hun sa jo at det var kjempekoselig! Javel, kanskje ikke nødvendig å spørre om barnet var planlagt, men et "ikke-planlagt" barn behøver vel ikke nødvendigvis være noe trist eller negativt om man er i et fast forhold???

Jeg ble spurt mange ganger i mine graviditeter om det var planlagt (samme barnefar, langt forhold), og oppfattet da aldri det som fornærmende??

Jeg har sagt det før og sier det igjen: Når jeg leser svarene deres i slike tråder som dette, antar jeg at dere alle er vandrende "etikette-oppslagsbøker". Sier dere aldri noe galt, blir litt ivrig, snakker før dere tenker, misforstår en situasjon?? Å være sammen med dere er velbehag fra ende til annen? For noe jeg synes er bemerkelsesverdig er hvordan dere som alltid sier "de rette tingene" svarer andre ganske unødvendig frekt i enkelte tråder.

Endret 18. august 2005 av Pjusk

[BayliZ]

Jeg synes også det er noe man egentlig ikke skal spørre om, men jeg får spørsmålet hele tiden, også her om dagen så spurte jeg et par om det selv ! OBS!!

tenkte på det etterpå at det var jo ikke noe fint gjort.

Men noen krise er det vel ikke.

men får håpe jeg ikke spør fler om det.

Men jeg er sånn som snakker så mye om alt, så jeg glemmer meg og bare prater og prater også tenker jeg på det etterpå at det er jo ikke alt jeg bør si heller hehe.

Huff ja ja. vi er alle forskjellige.

Også det med å ta på magen til gravide, nå er ikke jeg lei det ennå, men kan se det komme hehe...

[Gjest Embla s]

Jøje meg, her skal man jammen trå varsomt for å ikke tråkke på tær!

Om sånne spørsmål er frekke eller ikke kommer vel an på kontekst og forhold mellom de som snakker sammen, tonefall osv?

Jeg har det i allefall sånn med mine venner/familie at man kan snakke sammen om litt dypere ting en VGs førsteside. Hadde jeg hatt en venninne som hadde blitt fornærmet over et slikt spørsmål og misstenkt meg for å være sjalu eller smålig(?) ville jeg blitt små-fornærmet selv faktisk!

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det er frekt. Man spør ganske enkelt fordi man er nyskjerring, man ønsker å sette seg inn i foreldrenes situasjon etc. Akkurat sånn som "Hva håper/tror du det blir, gutt eller jente?" Tror man får et mer avslappet forhold til spørsmålet når unge nr 2, 3, 4 etc kommer. Med unge nr 1 er man veldig nærtagende.

[Gjest Milah]

Når broren min fortalte meg at han han skulle bli pappa, begynnte jeg å hoppe, le og grine om hverandre! Igjennom gledestårene spurte jeg om det var planlagt. Håper da virkelig ikke at han ble fornærmet av det, det virket i hvertfall ikke sånn!

Hvorfor jeg spurte vet jeg ikke. Skjønner nå at det kanskje var litt taktløst, men jeg hadde aldri spurt bekjennte eller andre om det samme. Bare de som står meg nær. Skal prøve å tenke meg litt bedre om neste gang jeg får en slik nyhet! For jeg kan skjønne at det kan føles litt ekkelt å få et slikt spørsmål!

[aline]

Jeg mener også at det er en unødvendig ting å spørre om.

Hva for rolle spiller det?

bortsett fra at man kan juble enda mer om man finner ut at det var lenge etterlengtet, men det er noe som bør komme etterhvert.

Hadde søsteren min spurt meg samme dag jeg fortalte at jeg var gravid, ville jeg blitt skuffet fordi det ikke var reaksjonen jeg ønsket/ventet.

I en fortrolig jentesamtale senere, ville jeg kanskje ikke reagert i det hele tatt

←

Hun gjorde ikke det gjorde hun vel?

ble plutselig usikker, hun tror jo ikke hun gjorde det, men av og til gjør hun ting hun blir forundret over etterpå...

Endret 18. august 2005 av aline

[Annie78]

Hadde ikke reagert på det om broren min spurte eg om noe sånt...og hadde fint spurt han om det samme. Tror forresten jeg gjorde det og... Men så har vi et veldig avslappet forhold, og snakker om det aller meste. Jeg ser på det spørsmålet som et naturlig oppfølgingsspørsmål når man får vite om en graviditet særlig når det gjelder nære venner eller nær familie. Hadde nok reagert litt mer om folk jeg ikke kjenner så godt hadde spurt. ville heller ikke spurt folk jeg bare ser på som bekjente. Men så er kanskje vi nordlendinger litt mer frittalende..... Ikke vær så prippen da, folkens. Folk mener jo ingenting ondt med det!

[Gjest Gjest]

Vi ble gravid etter tre mnd (planlagt), men fikk spørsmål om det var planlagt. Jeg ble ikke snurt over å bli spurt.

[Gjest Camelia]

Jeg ville aldri blitt fornærmet eller støtt av et sånt spørsmål. Vel, hvis noen jeg har et distant forhold til hadde spurt, ville jeg kanskje synes det var litt merkelig. Men fornærmet? Nei. Min første var planlagt, min andre var det ikke (eller - egentlig var hun det - hun skulle bare komme et år senere...), jeg svarte på spørsmålet i løpet av begge svangerskapene.

Har også stilt søsteren min og nære venner det samme spørsmålet, men selvfølgelig ikke dersom jeg har hatt den minste mistanke om at svangerskapet var svært uønsket. Par i etablerte forhold, gode venner av meg, kan jeg godt stille spørsmålet, kanskje på denne måten: "Var det nøye timet til den 15. september, eller var det litt mer sånn...oj sann, jaja, hvorfor ikke!?"

[*Maria*]

Jeg har tenkt litt på dette nå... og jeg tror at hadde min bror som nå er 20 år. ringt og sagt han skulle bli far så hadde nok jeg spurt om det var planlagt.

Jeg vet ikke.... men meg og min bror har et kjempe forhold å jeg hadde vel blitt litt overassket over ikke ha hørt et nyss om dette i forkant.. men hvem vet i den situasjonen du er i der og da - sjønner det egentlig er et taktløs spørsmål.

Jjaja - du trådstarter kan jo levere inn en unnskyldning.

[Samantha]

Må seie eg er litt overraska over alle som blir fornærma over dette spørsmålet! Eg har ærlig talt aldri tenkt på det som verken frekt eller uhøflig.

I min omgangskrets (familie og vennar), så har det som regel gått ganske klart fram om det har vore planlagt eller ikkje, så det har oftast ikkje vore behov for å spørre. Dei som ikkje hadde planlagt graviditeten har ikkje prøvd å skjule det. Kvifor skulle dei det? Barnet er jo like ønska uansett

Skjønnar det dokke seier om at det er ei privat sak osv, men det må jo vere lov å vere litt nyskjerrig. I alle fall mht dei nærmaste... Ser ikkje noko å bli fornærma for altså.

[Gjest Gjest]

Spesielt siden det er din bror (søsken) synes det er helt kurant å spørre om det var planlagt.

Søsken har lov til å stille hverandre de mest upassende spørsmål, synes jeg.

Han får vel enten svare ja, nei, eller det har jeg ikke lyst til å svare på da...

Jeg synes man skal ha lov til å stille sin egen familie alle de spørsmål man vil. Spiller ingen rolle hvor "privat" det er, det er opp til personen selv å svare.

Man må jo tenke over hva man sier hele tiden til andre, så overfor sin egen familie bør takhøyden være høøøy.

[monja]

Nei, jeg synes ikke det er verken frekt eller upassende å spørre om barnet er planlagt - når man kjenner den man spør godt. Fikk selv spørsmål om det samme da jeg gikk gravid, og reagerte ikke på det. Skulle jeg blitt snurt og fornærmet altså?

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er ikke om det er riktig å reagere på en bestemt måte - for det er det ikke...

Spørsmålet er om det er greit å spørre - og det er det alltid.

Det er opp til den enkelte hvorledes den velger å forholde seg til de spørsmål som måtte komme.