frekt spm?

[Gjest tittut19]

min bror og hans forlovede er gravide, og min bror ringte meg forrige uke for å fortelle meg nyheten. dette var jo kjempekoselig! svarte jeg og videre spurte jeg om det var planlagt.... det virket nesten som om han ble fornærma da. men er det ikke et helt kurant spørsmål? hvis det var min venninne som ble gravid ville jeg også ha spurt om det var planlagt! hva mener dere?

mvh den taktløse søster

[LilleBille]

Jeg tror jeg ville holdt meg til gratulerer og så koselig jeg - og evt. latt det bli opp til dem å fortelle om det ikke var planlagt.

Det er ikke alle som ønsker å fortelle om det var planlagt - av den enkle grunn at man ikke ønsker at barna skal risikere å høre at de var et "uhell"/ikke planlagt etc.

- og til sprøsmålet ditt - ja jeg synes det var - om ikke nødvendigvis direkte frekt - så hvertfall utrolig taktløst.

Endret 16. august 2005 av LilleBille

[Gjest Xavia]

Jeg må si meg enig med Lillebille.

Å spørre om det var planlagt var nok ganske taktløst...

[Ugla]

Jeg hadde ikke likt å få det spørsmålet nei! Uansett om det var planlagt eller ikke! Det ser jeg på som en privatsak!

[Grooo]

Jeg vil si det er en privatsak ja...

[Gjest Emera]

Noe taktløst var det vel. Men aller mest synes jeg det var et unødvendig spørsmål.

[Snuppelure]

Støtter de over. Tror du kunne kommet deg bedre ut av det ved å la det spørsmålet ligge.

[Iskvinnen]

Flere spurte meg om det da jeg var gravid sist. Jeg syntes det var frekt ja. Så lenge de vordende foreldre gleder seg over begivenheten er det vel det samme om det var planlagt eller ikke.

[14062003]

Jeg ble og blir stadig spurt om graviditetene har vært planlagt. Så selv om det er flere her som synes at det er taktløst, så er det i alle fall mange som spør.

[Nala]

Jeg syns ikke det passer seg å spørre om barnet var planlagt.

[Gjest de uvanlige?]

Jeg og mine søsken + jeg og mine venner spør slike spørsmål til hverandre. Bekjente og "ukjente" som forteller de gravid spør jeg ikke. Men jeg blir forøvrig heller ikke beklemt om noen ukjende spør meg om det heller da, selv om jeg ikke ville ha gjort det selv. Så det kommer vel an på hvor godt forhold man har til hverandre synes jeg...

[Arwen]

Skjønner ikke poenget med å spørre om det i det hele tatt jeg - har de bestemt seg for å beholde så spiller det vel ingen rolle om barnet er planlagt eller ikke?

[Gjest Bjørnsdatter]

Nei, hvorfor i all verden spurte du om det? Skal de ha barnet så er det da revnende likegyldig hvorvidt de planla det eller ikke. Hvor kult er det å få vite når man blir stor at man er et uhell? Unner ingen å få vite det.

[Gjest uregistrert bruker]

nei hvorfor var det taktløst? alle spurte meg om det, uten at jeg reagerete på det. man må kunne spørr om slike ting uten at folk blir fornermet, og hvis man ikke vil fortelle det, så sier man at man syns slike ting er en privatsak.

[Gjest LoisLane]

Hvorfor skal du ha greie på det?

Har aldri fått sprøsmålet, og det ville ikke ramle meg inn å spørre noen om det.

[Gjest Uhellet]

Ser ikke helt problemet her. Det er jo hennes bror, og det skulle jo ikke være noe i veien for at hun spør om det? Jeg hadde ikke tatt meg nær hvis min bror hadde spurt meg om det. Men det er jo meg da. Min mening!

By the way, jeg vet at mine foreldre ikke "planla" meg, men jeg er 100% sikker på at de er like glade i meg som om jeg skulle ha vært det...

[Malama]

Hvorfor skal du ha greie på det?

Har aldri fått sprøsmålet, og det ville ikke ramle meg inn å spørre noen om det.

←

Det lurer jeg også på.

Hvorfor i all verden har du noe som helst behov for å vite det?

Å spørre om det er planlagt blir for meg at vedkommende mener "jeg håper det var et uhell, for dere burde da ikke planlegg noe slikt enda/i deres situasjon/etc" eller "dere burde da være smarte nok til å kunne unngå det der", i begge tilfelle frekt!

Om noen spørr meg om noe slikt når den tid kommer at jeg en gang skal (forhåpentligvis) kunne overbringe en slik god nyhet, så ville jeg nok blitt overraska, fornærma, uviss på hva jeg ville svart, men ville sikkert grått etterpå. Hvorofr i all verden skal noen vite noe slikt???

[Kassiana]

Jeg hadde reagert om noen sa det til meg. Det at de forteller om graviditeten bekrefter vel at de vil ha dette barnet?! Da spiller det vel ingen rolle om det er planlagt eller ikke!

Hadde jeg vært fryktelig nyskjerrig hadde jeg heller sagt noe slikt som; "så koselig, jeg visste ikke at dere prøvde å få barn".

[Gjest Violetta]

Jeg synes du høres ut som du er smålig og misunnelig om du stiller et slikt spørsmål, bortsett fra at det også er ufint og taktløst.

Hva er galt med å la en positiv nyhet bare være positiv?

[Gjest Gjest]

Jøss, jeg visste ikke at dette var et så frekt spørsmål. Jeg har selv stilt spørsmålet til venner; ikke på en slik måte at de er nødt til å svare direkte, kanskje, men likevel. Jeg har spurt litt av nysgjerrighet og bare i de tilfellene hvor jeg vet de vordende foreldre er et etablert par. Spør liksom ikke hvem som helst om sånt heller. Har aldri fått noen reaksjoner på det (kjenner vedkommende godt nok til å se om jeg har dummet meg ut), det kommer vel an på hvordan man spør og om man signaliserer holdninger om at det ene er bedre enn det andre?

Forresten er det opptil flere av mine venner/bekjente som uoppfordret har fortalt meg i hvilken grad barnet var planlagt eller ei, er DE for direkte da? Og er det evt frekt av meg å spørre om barn nr to til en person som har fortalt om sitt uplanlagte barn fra før er ...planlagt?

Og jeg synes feks det er ubehagelig når noen forteller meg om aborter de har tatt/hatt; er det frekt av dem å fortelle meg dette, eller er det bare frekt av meg å spørre om de HAR tatt abort (noe jeg selvsagt aldri spør folk om), for å illustrere en parallell til situasjonen ovenfor?

Jeg er selvsagt inneforstått med at man ikke spør gud og hvermann om hvordan barna deres er kommet til, og om man har til hensikt å "gjøre seg opp meninger", sladre eller "mene sitt" om at barnet feks ikke er planlagt, synes jeg man skal holde munn. Jeg er vel kanskje bare litt naiv som tror at mine venner og jeg ikke dømmer hverandre eller spør i ond hensikt, da. Kunne godt spurt broren min om det samme om han skulle bli far, men det trenger jeg ikke. Der i gården ER alt planlagt for flere tiår framover