Gå til innhold

Min tur nå? Babydrømmen


Saschi

Anbefalte innlegg

Saschi
Patriotpaula skrev (15 timer siden):

Gratulerer sååå mye ❤️🌸 

 

Frk. Tusenfryd skrev (13 timer siden):

Gratulerer så mye! Ser streker på alle testene dine jeg også 🥰

 

Neutral90 skrev (13 timer siden):

Så flotte nyheter!! Gratulerer ❤🌱

 

Dame1989 skrev (12 timer siden):

Gratulerer, jeg krysser fingrene 😃

Tusen takk alle sammen ❤️ 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Saschi
Annabel skrev (8 timer siden):

Gratulerer så mye med positive tester - så fantastisk!!😍

Tusen takk ❤️

89jenta skrev (7 timer siden):

Gratulerer 🥳

Takk 🌺

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

DPO 13 / Rugedag 9

I 2 dager har jeg holdt graviditeten hemmelig for alle uten om dere her inne, jeg har ikke sagt det til mannen ennå, er det for å beskytte meg selv eller mannen? Han har ikke mast eller spurt om jeg skal teste snart engang, jeg vet at han vil vite svaret. Da jeg satte inn fighter egget testet jeg veldig tidlig mens denne gangen holdt jeg meg fram til rugedag 7 før jeg testet for å se. Med blåbæret testet jeg som en gal, mens denne gangen har jeg kun testet for 2 dager siden og i dag da jeg stod opp prøvde jeg å teste men siden jeg tar cyclogest, så denne skal settes vaginalt, så var ikke urinen "klar" nok men jeg tok 2 tester, en tidlig BP og en vanlig BP, de slo så vidt ut og langt inni meg selv, så var det greit, jeg ble ikke lei meg eller noe i den duren. Jeg tok noen tester nå i formiddag med en ok urin og kunne så vidt skimte noe på strimlene men tok en digital sånn at jeg kunne få det klare svaret og den var positiv, noe som fikk meg til å smile, men har bestemt meg for å ta en ny test på en GOD urin og ikke så middels greier, skal ta en ny digital med ukesindikator på søndagskveld/Mandagsmorgen Sånn at jeg kan forberede meg på beskjeden fra Medicus. Ifølge premom og Flo er jeg 4 uker på Søndag men det stemmer ikke med helt for meg eller kanskje det er bare jeg som tuller og ikke forstår dette hel eller kanskje jeg vil men tør ikke tro på det...? Første dag i mensen var 1 November, så da stemmer det vel. Uroen over graviditeten er i tankene mine hele tiden, hva om det er kjemisk, eller det blir en ny MA? Jeg tar meg selv i å minne meg selv på at jeg vil være lykkelig, men jeg er så redd for abort. Jeg har ikke hatt noen blødninger av noe slag og bare milde kramper som er normalt, da jeg gikk gravid med blåbæret så var jeg lykkelig og klar til å skrike det fra en fjelltopp eller noe mens denne gangen klarer jeg ikke engang å si det til mannen eller hviske det. Jeg vil nyte det, men jeg kan bare ikke rokke ved følelsen av at alt kommer til å ta slutt eller jeg skal gå til TLU og det vil ikke være noe hjerte som slår igjen. Jeg er også bekymret for at det kan være ektopisk, og jeg blir forelsket i noe som aldri kommer til å leve! Uff jeg er så bekymret og klarer ikke helt å glede meg over graviditeten og så er det andre her inne som sliter mer enn meg... Noen som vil gi meg en klaps og be meg slutte å være så dum? Eller for å gi meg litt statistikk for å få meg til å føle meg bedre? Jeg vil virkelig nyte dette men jeg klarer det bare ikke helt!

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Amatariel

Kjenner meg godt igjen i disse følelsene dine, og mener det er helt normalt og være bekymret og redd. Man vil så gjerne! Og skummelt og tro... Disse dagene så tidlig i svangerskap er nervepirrende for mange, og spesielt når det blir slik situasjon som for deg at du har vært igjennom mye.

Er ikke så mye annet å gjøre enn å få dagene til å gå, en etter en. Verdsette de små fremskritt. Få tester med sterkere strek, og ikke minst svar fra Medicus. Blir bra å få gjort dette, og da inkludere mannen :hug:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi
Amatariel skrev (2 timer siden):

Kjenner meg godt igjen i disse følelsene dine, og mener det er helt normalt og være bekymret og redd. Man vil så gjerne! Og skummelt og tro... Disse dagene så tidlig i svangerskap er nervepirrende for mange, og spesielt når det blir slik situasjon som for deg at du har vært igjennom mye.

Er ikke så mye annet å gjøre enn å få dagene til å gå, en etter en. Verdsette de små fremskritt. Få tester med sterkere strek, og ikke minst svar fra Medicus. Blir bra å få gjort dette, og da inkludere mannen :hug:

Tusen takk for beroligende ord ❤️ Det er så lett å være positiv for andre men når det kommer til meg selv så kommer alltid de negative tankene og de vil ikke dra noen sted 😬

Har heldigvis sagt det til mannen nå, måtte på do når han kom hjem så jeg tisset like godt på en test og hev den til ham 😂 Han ble mildt sjokket og stirret litt før hans gliste og ble kjempeglad 😍

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amatariel
Saschi skrev (18 timer siden):

Har heldigvis sagt det til mannen nå, måtte på do når han kom hjem så jeg tisset like godt på en test og hev den til ham 😂 Han ble mildt sjokket og stirret litt før hans gliste og ble kjempeglad 😍

🥰

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

4 + 1

Jeg var hos Medicus og tok blodprøve idag, fikk et svar som gjorde at jeg måtte sette meg ned på gulvet på kjøkken en liten stund alene. Hcg nivået ble målt til 19. De vil helst ha det på 100 tallet og jeg er ikke nærme det tallet engang. Skal inn å ta en ny blodprøve på Onsdag, så det ble verken negativt eller positivt svar…

Endret av Saschi
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amatariel

Oi ja det skjønner jeg var en kjedelig beskjed å få. Men om nivået var så lavt så burde det jo ikke slått ut på test, men det har det jo gjort 🤔 Håper på et kjempehopp på onsdag! 🤞

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frøken_lurepave
Saschi skrev (På 29.11.2021 den 16.18):

4 + 1

Jeg var hos Medicus og tok blodprøve idag, fikk et svar som gjorde at jeg måtte sette meg ned på gulvet på kjøkken en liten stund alene. Hcg nivået ble målt til 19. De vil helst ha det på 100 tallet og jeg er ikke nærme det tallet engang. Skal inn å ta en ny blodprøve på Onsdag, så det ble verken negativt eller positivt svar…

Hei! Ny følger her, og vil gjerne si gratulerer med spira. Men ser at hcg var litt lavt? Åssen går det med deg nå? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Saschi
Frøken_lurepave skrev (På 7.12.2021 den 9.13):

Hei! Ny følger her, og vil gjerne si gratulerer med spira. Men ser at hcg var litt lavt? Åssen går det med deg nå? 

Hei! Så kjekt med ny følger ❤️ Jeg svarte deg sikkert i hodet mitt (typisk meg), jeg tok en ny blodprøve 2 dager etterpå og den viste at Hcg hadde stanget på 19 og "mensen" kom på lørdagen, som forventet dessverre :( 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Frøken_lurepave
Saschi skrev (På 14.12.2021 den 11.52):

Hei! Så kjekt med ny følger ❤️ Jeg svarte deg sikkert i hodet mitt (typisk meg), jeg tok en ny blodprøve 2 dager etterpå og den viste at Hcg hadde stanget på 19 og "mensen" kom på lørdagen, som forventet dessverre :( 

Det går fint! 

Åh, nei😢 Det var trist å høre! Sender deg en god klem❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 1 måned senere...
Saschi

 CD 5 PP29

Ja, da var jeg her igjen, et år eldre. En ny mensen og en ny PP... Det har ikke skjedd noe særlig utenom 4 små blødninger som varte i rundt 24 timer (nesten på på dotten kan du si). Da mensen kom den 4 Desember var jeg forberedt men samtidig ikke, et lite håp i meg tenkte at alle tok feil, egget kom til å klare seg denne gangen og vi ville få se hjerteslagene rundt uke 7-8. Tenkte å prøve å få TUL på bursdagen min (13 januar) og vise bildet til alle, en liten men stor gave til meg selv. Var til og med dum nok til å laste ned en app for å se hvordan fosteret ville se ut på bursdagen min, planla som om jeg var 12 uker på vei og ikke 3+3. Hadde appen på telefonen fram til rundt midten av Januar, klarte ikke å slette den før det... 

Vi har valgt å sette inn det egget som er igjen på frys og jeg skal inn til en UL den 11 Februar, kjenner jeg grugleder meg men er klar for å sette inn det siste egget på frys.

Det har vært perioder da jeg ikke har vært i stand til å jobbe fordi det å få en baby betyr alt og har tæret meg fullstendig. "Vi vil ikke bare ha en baby," husker jeg at jeg sa da jeg prøvde å overbevise samboeren min om å se på IVF «Vi vil være en familie.» Og det trodde jeg på.

Men da vi endelig begynte på reisen og vi begynte å møte motgang, begynte jeg å lukke meg mer og mer. jeg begynte å trekke meg tilbake, fra samboeren og familiemedlemmer, alt jeg ville gjøre var å reise så langt vekk jeg kunne med den ødelagte kroppen min. Hva i helvete var galt med meg? Her var jeg, prøvde å få til å lage et barn sammen med verdens mest forståelsesfulle man som ville gjort hva som helst for meg og alt jeg ville var å reise fra ham, være alene og slikke sårene mine.

Kanskje Jeg trenger et øyeblikk til å trekke pusten. Jeg har brukt store krefter og store deler av meg selv både psykisk og fysisk, på å gjennom svikt etter svikt i en permanent tilstand av høy angst og hypervåkenhet – snart 4 år med prøving og feiling, mange tap, 3 runder med IVF, nærmer oss 1 år med terror bare med IVF og så legger du til årene som vi har brukt på å prøve på egen hånd...

Legger disse tallene opp til at jeg ikke kommer til å bli en kjærlig mamma. hvordan kan de?

Jeg har fått beskjed om at jeg lider av en form for posttraumatisk stresslidelse. Hvis jeg hadde vært gjennom en 4 år lang traumatisk hendelse der følelsene mine hadde vært under beleiring hver eneste dag, ville de fleste innrømmet at jeg trengte tid til å komme meg. Men når det er snakk om infertilitetsreiser, da blir det ikke nevnt, det er ingen som snakker om det. PTSD? Du? Hvilken krig har du/ eller går du gjennom som gjør at du fortjener å si høyt at du har PTSD? Ingen, du velger å få barn, du velger å gå gjennom denne behandlingen. Ikke prøv deg en gang, hold kjeft og kom deg opp av sofaen, du har ikke vært i noen krig. De fleste gangen vil jeg skrike at både jeg og alle andre som må gjennom denne krigen, fortjener en medalje for at de i det hele tatt tar dette valget, De går kanskje ikke gjennom en krig som gir fysiske arr som alle kan se men den gir både psykiske og fysiske arr som ikke alle kan se, men både du og jeg vet at de er der. 

Hva skjer om jeg klarer dette denne gangen? Hva om jeg klarer å bli gravid igjen og det holder gjennom 9 måneder, hva gjør jeg da med PTSDen...? Da er det absolutt ikke noen tid til PTSD fordi morsrollen starter. Umiddelbart. Ingen håndbok. Ingen trening. Ingen tid til å lære annet enn på jobben.

Jeg er utslitt, følelsesmessig utmattet, og alt jeg ønsket å gjøre er å trekke meg tilbake til sofaen og «gjemme meg» fra verden.: ja, jeg kan bli gravid men det er veien til et fullbyrdet svangerskap som jeg sliter med når det kommer til kroppen min og eggene mine. jeg pinneholder på smerten ved hver negativ graviditetstest, hver tomme sekk på en skanning, hver nedlatende "unnskyld".

Den fysiske smerten jeg opplever fra en ut-av-det-blå graviditetskunngjøring er så forferdelig at jeg har blitt fobisk for å være i ethvert miljø der jeg kan høre eller se en. 

«Unngåelse [et av symptomene på «tradisjonell» PTSD]», ble jeg fortalt, «kan føre til manglende binding, eller forsinkelse i binding, med en nyfødt».

Den risikoen. Risikoen for ikke å binde seg? Det er tilstede med alle graviditeter, men oddsen er tydelig stablet mot deg hvis du har vært gjennom traumer. Og likevel, ikke en eneste fertilitetsklinikk som jeg kunne finne i Norge tilbyr støtte etter fødselen: de anser jobben sin som utført når du kommer til 7-ukers skanningen din. Antakelsen er at din graviditet, fødsel og morskap, nå er det samme som alle andres. Men hvordan kan det være? Den emosjonelle grusomheten et infertile par må tåle å komme til, er ikke det samme punktet, som å starte en graviditet gjennom naturlig unnfangelse.

Når du er i IVF-boblen, kan du få den støtten du trenger: Medicus tilbyr rådgivningstjenester, det er fora og nettsteder og kanskje du har venner som har vært gjennom det? Du kan føle deg isolert fra de som ikke går gjennom IVF, men i den digitale verden og på klinikken din, hvis du vil ha et sympatisk øre, er det tusenvis av dem der ute som ønsker å høre deg.

Når du blir mor etter IVF, er forventningen - ikke bare din egen, men den til hver enkelt person rundt deg - at du kommer til å bli enda mer over the moon på grunn av alt du gikk gjennom for å bli mor. Hvordan kan du skuffe publikum ved å si at du ikke er det? Hvordan kan du være så utakknemlig å si, vet du hva, dette var ikke det jeg forventet?

Endret av Saschi
  • Hjerte 4
Lenke til innlegg
Del på andre sider
stAre

❤️❤️

Håper med alt i hele meg at det går på dette egget! 

Endret av stAre
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Neutral90

Kjære deg ❤ 

Det dymu skriver er så gjenkjennelig. Det er virkelig tungt og det er et traume man aldri får fri fra. Vi står konstant i en sorgreaksjon, som krever så enormt av oss fysisk og psykisk.

Jeg tror det er en veldig naturlig reaksjon å trekke seg tilbake, selv fra de som er oss nærmest og ønsker oss mest best ❤ 

Hvis jeg skal være kjedelig og se på tallene: det er ikke flere samlivsbrudd blant de med ivf og det er ikke flere samlivsbrudd for de som forblir barnløs. Dette har hjulpet meg mye. Jeg har også følt mye skyld for at min gode mann må gjennom alt dette.. det er jo jeg som er ødelagt liksom.

Jeg har også fått beskjed om at jeg er utsatt for tilknyttningsproblem og fødselsdepresjon dersom vi får baby. Psykolog på dps sendte brev til fastlegen at jeg skal henvises til småbarnsgruppen hos dps så snart som vi blir gravid (men jeg venter til vi vet det er levedyktig). Det er både et dagtilbud og også sengepost for gravide og mødre, som behandler akkurat dette. Kan det være et alternativ for deg? Jeg følte en lettelse da jeg fant ut om dette, følte meg litt mindre alene ❤

Tenker på deg 🌻

  • Hjerte 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...