Gå til innhold

Min tur nå? Babydrømmen


Saschi

Anbefalte innlegg

Neutral90

Går det greit med deg? ❤️

 

Vl bare si at i sinnet skrev jeg brev til Bent Høye i vår, fikk svar nå i sted. Men, ditt brev ville nok være mer slagkraft i, for det var godt skrevet! Ref innlegg 12 juli. Håper det går greit med deg og at vi ser deg snart igjen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • 1 måned senere...
Saschi
Neutral90 skrev (På 3.9.2021 den 18.07):

Går det greit med deg? ❤️

 

Vl bare si at i sinnet skrev jeg brev til Bent Høye i vår, fikk svar nå i sted. Men, ditt brev ville nok være mer slagkraft i, for det var godt skrevet! Ref innlegg 12 juli. Håper det går greit med deg og at vi ser deg snart igjen. 

Hei ❤️

Beklager, tok en lenger pause fra forumet enn jeg planla. Jeg har det fint, så bra som det går ann regner jeg med, har skjedd en dele ting på privaten som gjorde at jeg ønsket å ta en pause for meg selv, kommer med en liten oppdatering senere idag ;) , leste kommentaren din for en stund siden og har fått fingeren ut og skrevet et brev til Bent Høye men usikker på hvor jeg skal sende det pluss han skal gå av snart, så vurderer å vente fram til den neste kommer på banen eller kanskje jeg bare skal sende brevet nå... Hjelp store Neutral orakel ❤️ 

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

CD 3 PP28

HALLO *Vinker som en gal* jeg er i live og lever så godt jeg kan, som dere ser, så har jeg ikke begynt på ny PP mens jeg var vekke. Hadde noe spotting men ikke noen mens. Det har skjedd saker i privatlivet mitt som har gjort at jeg har valgt å holde meg unna forumet. Jeg mistet et familiemedlem som jeg stod veldig nær kort tid etter at jeg fikk vite at det andre forsøket ble mislykket og har tatt begge dosene av vaksinen som påvirket min allerede fucka opp syklus, så har hatt litt motgang i det siste men nå er jeg tilbake igjen. Har begynt på nye medisiner (sjokk, i know, here she goes again with new meds). Denne ganger er det Pergoveris som er en pen og jeg er på sprøyte dag 2 og begynner med Fyremadel på onsdag, grugleder meg. Må ærlig innrømme at jeg ikke har noe imot å ta Pergoveris men skulle så gjerne ha sluppet å sitte her nå, tenker ennå på egget som ble satt inn, det ble satt inn 7 Juni, hadde det gått veien og alt hadde vært fint med det, hadde jeg vært 23 uker på vei imorgen. Det er som om jeg piner meg selv, jeg klarer ikke å slutte å tenke på det, jeg teller hver dag, hver uke, hver måned, sier til meg selv: Du kunne ha vært gravid nå, en som har gode og normale egg er gravid nå, alle rundt deg får det til, de på forumet får det til men ikke du, for du klarer ikke det en gang... Du har fått 2 sjanser men du klarer det ikke engang med hjelp fra Medicus, j**la idiot! 

Å få en baby føltes så garantert en gang. Vi pleide å diskutere en fremtid med, "når vi har barn ..." men det har nå blitt til en HVIS ... "hvis vi får barn ..." Dette er et trist spørsmål som hjemsøker meg. En fremtid jeg trodde var så sikker, en identitet (det å være mor) som jeg trodde ville definere fremtiden min, blir et stort spørsmålstegn. Det er de fryktede "hva om" spørsmålene som er så vanskelige å slite med. "Hva om IVF ikke fungerer ...", "Hva om jeg aldri kan få en baby ..." Sorgen er misforstått En av de vanskeligste delene av vår ufruktbarhetsreise er å føle at menneskene rundt oss ikke forstår den sanne sorgen som kommer med diagnosen vår. Selv om rådene er godt ment, er det ofte sårende og lite nyttig. Kommentarer som, "Jeg er sikker på at det er stressende, men å ha barn er veldig stressende." er virkelig lite nyttig for noen som sliter med infertilitet. "Bare slappe av" fikser ikke infertilitet på magisk vis. Vi kan ikke vite om "det vil skje." Dessverre kan ikke fruktbarhetslegene garantere det. Selvfølgelig er det veldig stressende å ha barn - men det demper stresset som infertilitet forårsaker, og jeg personlig synes det er mindre viktig. For ikke å nevne, jeg har opplevd det å være gravid men det gikk ikke etter planen.  Alle har sine utfordringer, så jeg skal ikke synes synd på meg selv men det gjør ikke min smerte mindre verdt eller stresset rundt MAen mindre verdt bare fordi du har vært så heldig å få holde barnet ditt i armene dine. 

Jeg føler at jeg står stille. Det føles som om hele verden blir gravid. Jeg har begynt å se verden gjennom en "gravid linse" - en klubb der jeg er en outsider. Og mens folk feirer gravide mager overalt, føles min magen livløs og kroppen min føles ødelagt. Det er ikke det verste, hadde blåbæret mitt klart seg (kommer alltid til å være blåbæret mitt for meg), Så hadde jeg hatt termin om 13 dager, samme dag som jubileumet med samboeren, blåbæret mitt hadde blitt født på den dagen som betyr mest for meg, den fineste dagen av dem alle, går det ann å pine seg selv mer enn jeg gjør? Vi hadde tatt et valg og bestemt oss for å reise på ferie og feire jubileumet i Berlin, sånn at jeg kan få en fin dag og komme meg vekk fra det som gjør vondt men 2 dager etter vi hadde bestilt billettene, så melder endelig mensen ankomst etter nesten 3 måneder... Så nå går jeg fra å telle dagene til avreisen, til å telle dagene til uttak og dagene til "termindatoen".

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amatariel

Så godt å høre fra deg Saschi :hug: Men utrolig trist å høre at du har mistet noen i familien. Det gjør så uendelig vondt, og sorgen vil nok alltid være der :( Men godt at det føles litt bedre nå og at du klarer å se fremover.

Veldig spennende med ny medisin! Håper virkelig det er det som skal til for deg nå. Det er hjerteskjærende å lese resten av innlegget ditt 💔 Ingen skulle være nødt til å gå igjennom dette... spesielt det å gå igjennom termindatoer som skulle vært - uten å være gravid på nytt (jeg har gjort det to ganger, så vet det er vondt).

Men jeg krysser alt jeg kan for at din motgang er over nå 🤞 ♥️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi
Amatariel skrev (5 timer siden):

Så godt å høre fra deg Saschi :hug: Men utrolig trist å høre at du har mistet noen i familien. Det gjør så uendelig vondt, og sorgen vil nok alltid være der :( Men godt at det føles litt bedre nå og at du klarer å se fremover.

Veldig spennende med ny medisin! Håper virkelig det er det som skal til for deg nå. Det er hjerteskjærende å lese resten av innlegget ditt 💔 Ingen skulle være nødt til å gå igjennom dette... spesielt det å gå igjennom termindatoer som skulle vært - uten å være gravid på nytt (jeg har gjort det to ganger, så vet det er vondt).

Men jeg krysser alt jeg kan for at din motgang er over nå 🤞 ♥️

Takk, setter pris klemmen ❤️Kjente det var godt med en liten ufrivillig pause fra IVF på godt og vondt men nå er både jeg og kroppen min klar for veien videre 😁

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Neutral90

Jeg skriver det igjen: du skriver så klokt og gjenkjennelig :hug: 

alt du føler er veldig naturlig og veldig innafor å føle på. Det er så utrolig vondt å gå gjennom den prosessen der man går fra å selvsagt skulle få barn en dag (i alle fall være gravid og føde egne, genetiske barn), til å måtte tørre å stå ansikt til ansikt med kjempestore valg som kan utfordre både holdninger og kultur i oss. Hvor langt skal man gå? Det utløser absolutt en form for identitetskrise. Uansett er det umulig å gå gjennom noe så tøft som ivf uten å gå i det med nebb og klør, og da blir alt rundt det så synlig og selvsagt ser man alle andre som lykkes.

Når har du ultralyd? Gjør de noe annet denne gangen? 

PS. Jeg har stor tro på å kontakte ingrid Kjerkol! Ikke fordi det nok endrer noen retningslinjer, men for din egen del. Det gjør din egen sorg mer synlig og lettere å jobbe gjennom. Føler jeg for min egen del iaf.

Masse lykke til ❤ 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

CD 6

Jeg hadde UL idag… jeg fikk sjokk kan du si mildt. Hadde med meg samboeren som støtte siden jeg følte meg redd, skremt, urolig, alt på en gang. Endelig skulle jeg få fingeren ut og spør om hvorfor det andre forsøket feilet, hvor stoppet utviklingen, hva gjorde jeg galt? Var det noe jeg kunne ha gjort annerledes? Hva om jeg ikke hadde tatt det ene glasset med vin eller drukket den koppen med kaffe? Burde jeg spiser mindre eller mer? Blitt Sunnere? Ta vitamintilskudd? Hadde det endret noe? Jeg fikk vite at alle 8 egg var med til dag 5 men de ville ikke utvikle seg til blastocyst. De blodprøvene som vi måtte ta, viste ingenting og ga ingen svar på hvorfor vi ikke får det til.

Slimhinnen min ble målt til 9 mm (jepp, du leste rett), 9 mm og det ble funnet et egg på 12 mm på venstre side, noen egg på 10 og 9 mm og mange egg under 9 mm. Hadde ikke vært for at jeg ikke akkurat var ferdig med å blø i 5 dager, hadde jeg tenkt at EL er på vei… ifølge Premom så kommer EL på Tirsdag. Har bestemt meg for å teste for å se. Så kroppen er iallfall ivrig. På bakgrunn av dette så ble det bestemt at jeg skulle komme tilbake på Mandag for en ny UL og uttak blir neste uke. De kunne ikke love at jeg fikk det på Torsdag, det er en sjanse for at det blir på Fredag og at Berlin blir kansellert men det er verdt det! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi
Neutral90 skrev (8 timer siden):

Jeg skriver det igjen: du skriver så klokt og gjenkjennelig :hug: 

alt du føler er veldig naturlig og veldig innafor å føle på. Det er så utrolig vondt å gå gjennom den prosessen der man går fra å selvsagt skulle få barn en dag (i alle fall være gravid og føde egne, genetiske barn), til å måtte tørre å stå ansikt til ansikt med kjempestore valg som kan utfordre både holdninger og kultur i oss. Hvor langt skal man gå? Det utløser absolutt en form for identitetskrise. Uansett er det umulig å gå gjennom noe så tøft som ivf uten å gå i det med nebb og klør, og da blir alt rundt det så synlig og selvsagt ser man alle andre som lykkes.

Når har du ultralyd? Gjør de noe annet denne gangen? 

PS. Jeg har stor tro på å kontakte ingrid Kjerkol! Ikke fordi det nok endrer noen retningslinjer, men for din egen del. Det gjør din egen sorg mer synlig og lettere å jobbe gjennom. Føler jeg for min egen del iaf.

Masse lykke til ❤ 

Takk for fine ord, de hjalp etter den dagen jeg har hatt idag :hug:

jeg hadde UL idag, slimhinnen ble målt til 9 mm. Ble funnet et egg på 12 mm allerede og noen på 10 og 9 mm. Neste UL er på Mandag, så krysser fingrene for uttak på Onsdag/Torsdag 🤞

Har valgt å begynne med noe vitamintilskudd, Q10 og vitamin D og Levaxin (lavt stoffskifte) for å se om det kan hjelpe 😁

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ruskemor

Jeg har dessverre veldig god erfaring med å stå på utsiden av normen å se inn på "alle" som er "normal". Har ikke erfaring rundt prøving, men andre livserfaring. Å stå på utsiden å se på at andre får det man selv ønsker mest av alt i verden er så fryktelig vondt. Det er rett og slett hjerteskjærende ❤️

Den følelsen har man lov til å ha, det er dine følelser. Man trenger ikke unnskylde seg for å ha hjertesorg over at man står på utsiden. Å bagatellisere dine følelser fordi andre kan ha det verre hjelper heller ikke din sorg. For det er vondt, og det vil være vondt en god stund. Min erfaring er at etter en god stund, så blir sorgen mindre. Den blir lettere å bære, men inntil det blir lettere så har man lov til å sørge. 

Jeg håper virkelig at det vil klagde veldig snart for dere❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

CD 14 /Egguttak

En kort oppdatering (mer for meg selv). Hadde time på Mandag og Tirsdag. På mandag fant de mange fine egg og de hadde vokst en god del så det var en liten sjanse for at jeg fikk dra til Berlin. Men håpet ble knust dagen etterpå, de vokser ikke fort nok til uttak på Torsdag. Jeg har gått hele uken tom for følelser, jeg føler ingenting, helt tom. Jeg ble ikke glad eller trist når de fortalte meg at jeg ikke fikk uttak på Torsdag, det var helt greit, jeg visste det uansett… Det var noe jeg forventet. 

Men idag på egguttaket hadde jeg med meg samboeren for første gang inn i rommet og han fikk se hvor tøft det er for meg, jeg gren ikke før jeg ble trillet tilbake til rommet mitt, jeg kjente hver bevegelse, vært eneste stikk. Jeg holdt på å be dem om å stoppe, jeg klarte nesten ikke å gjennomføre uttaket. De fikk ut 20 egg, så jeg spurte ikke engang om det ble ferskt eller fryseforsøk, det blir en ny runde med OHSS (ovarialt hyperstimuleringssyndrom) så det blir nok sykemelding neste uke, så hvis noen har en hobby som de vil dele med meg, skrik ut!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Amatariel

Uff, så fælt at dette er så tøft :troest: Kan ikke annet enn å hååpe og tro at det blir verdt det til slutt ❤️

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

DPO 4

Kjære lille blåbær ❤️

Hvor begynner jeg? Det hele virker fortsatt litt uklart og litt vanskelig å tro. Sjokket ved å miste en baby etter å ha innsett at det er en baby på vei, gjør hele opplevelsen litt surrealistisk. Jeg må minne meg selv på at dette faktisk skjedde, og at det på en eller annen måte ikke bare var en vond drøm. På lørdag var termindatoen som ble satt, kanskje du hadde kommet før det eller kanskje du ennå hadde ennå vært i magen min å sprellet? 

Vi ble bare vant til ideen om deg. Begynte å være spent og la planer og justerte timeplanen vår for de neste ni månedene. Jeg ble vant til tanken på å være gravid og gi slipp på frykten. Vi begynte å lage plass i livet vårt for deg, for å plassere deg tett inn mellom oss to ... gjemt rett i midten som det tredje medlemmet av familien.

Og så, akkurat som det, gikk familien på tre tilbake til en familie på to. På kort tid var du borte. Det var så mange ting jeg ønsket å si til deg mens du lå under hjertet mitt, men jeg fant bare ikke ordene da jeg hadde sjansen.

Jeg ville fortelle deg at faren din og jeg var så glade for å møte deg. Jeg ville fortelle deg at du var en gave og en velsignelse, og at du betydde noe. At livet ditt var dyrebart og viktig og at ingenting av dette var din feil. Jeg ville fortelle deg at det er så mange mennesker her som elsker deg og som ville ha ventet spent på å møte deg. Jeg ville fortelle deg hvordan vi ville savne å se deg vokse opp, vi ville savne å se deg være en del av familien vår. Pappa vil aldri få dele sin kjærlighet til gaming med deg, og mamma vil aldri få ta deg med på en ishockeykamp.

Jeg ville fortelle deg at du ikke skal være redd, at himmelen vil ta vare på deg, jeg håper du åpnet øynene dine for en helt ny vakker verden, mye vakrere enn denne og at du snart vil bli så glad. Jeg ville fortelle deg at bare fordi du må gå, betyr det ikke at vi ikke vil ha deg eller at vi ikke elsker deg. Det var bare ingenting du kunne gjøre, vi kunne gjøre, eller legene kunne gjøre for å redde deg.

Jeg ønsket å fortelle deg at du kommer til å ha noen oppe i himmelen som kommer til å ta vare på deg, som elsker deg så mye mer enn jeg noen gang kunne. Du er en irreversibel person, det er ingen akkurat som deg, selv om du bare var på jorden i noen korte uker. Du vet sikkert alt det nå og mye mer.

Jeg håper du er helt fornøyd, helt lykkelig nå og at du vet hvor elsket du er, både i himmelen og på jorden. Vi vil alltid savne deg og elske deg og skulle ønske du var her. Vi vil alltid føle at det er et tomrom i familien vår som bare du fyller. Vi kan fortsette å få en ny baby etter hvert, men det vil alltid være et sted der du skal være. Du vil alltid være vårt eneste første barn.

Du vet sannsynligvis mer om oss enn vi vet om deg. Vi vet ikke om du var en gutt eller jente eller hvilke egenskaper eller personlighet du ville ha. Vi vet ikke hvordan stemmen din eller latteren din høres ut eller hva du ville ha vokst opp til å bli. Jeg kommer så til å savne å bli kjent med deg og føle at du vokser inni meg. Du var ikke engang stor nok til at jeg kunne føle bevegelsen din ennå, men eksistensen din har absolutt blitt følt.

Endret av Saschi
  • Liker 8
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Saschi

7 DPO

Takk til dere som har sendt melding, det går bra. Jeg følte at det var viktig å «skrive» et brev til blåbæret mitt, personlig så følte jeg at jeg fikk en fin ende på sorgen som kom på lørdag, men dagen ble ikke ødelagt, den var faktisk veldig fin ☺️ Sendte opp en blå flyvende lanterne til blåbæret mitt og det hjalp mer enn jeg trodde ❤️ Etter på gikk samboeren ned på et kne og fridde, så nå oppi IVFen skal vi planlegge et bryllup 😅
 
Nok om det, jeg fikk en telefon fra Medicus i går (litt sent på dagen, rundt 3, ikke sent men sent nok for meg), jeg hadde forberedt meg på at forsøket ble avbrutt igjen og at det ikke gikk denne gangen heller, typisk min tenking, de ringer ALLTID tidlig, så jeg ble mildt sjokket når de ringte for å fortelle at…. DET ER FRYST NED 2 BLASTOCYSTER, jeg ble så sjokkert og glad (tok en liten dans mens jeg snakket med dem 💃) at jeg glemte å spør om hvor gode de var men fikk med meg i lykkerusen at de var veldig gode begge to, men har skrevet ned på arket mitt med spørsmål, at jeg må spør om hvilken bokstaver de er, men det har egentlig ikke noe å si, jeg skal så klart gi dem en sjanse ☺️ Så nå må jeg bare vente på mensen og EL for så å sette dem inn!

Endret av Saschi
  • Liker 9
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Amatariel

Gratulerer som forlovet!! :smilyblomst: Så utrolig koselig nyhet! ♥️

Og hurra for blastocyster! Kjempegode nyheter at det blir forsøk nå! :klemmer: Kanskje alle gode ting kommer på èn gang?? Det fortjener du i alle fall!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ruskemor

Gratulerer så mye med forlovelse❤️

Det var jo en veldig hyggelig nyhet at det var 2 blastocyster på frys😊

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...