Er det viktig for ham om det er viktig for deg?

[AnonymBruker]

Jeg er for hver sine interesser og alt det der, men jeg lurer på om det er sånn at ditt er ditt og hans er hans og dere trenger ikke å blande dere borti hverandres? Kjæresten min er veldig sånn og det føles veldig ensomt... jeg liker feks å markere, huske hvilken dato vi ble sammen og feire det. For ham er det ikke viktig sier han og da bryr han seg ikke, enda det er viktig for meg. 

Jrg trenger av og til hans støtte og oppmuntring men da får jeg liksom "ja du visste hva du gikk til osv"

Hvordan er din kjæreste?

Anonymkode: 481c5...e0a

[AnonymBruker]

Vi blander oss opp i alt....selv om vi er veldig selvstendige. 

Anonymkode: 6399e...ca7

[Gjest Nala79]

Jeg personlig tror det er litt viktig for selve forholdet dersom begge har litt interesser for hverandres interesser "sort of speak". Hvis ting som var viktig for meg ikke brydde partneren min overhode, og han ikke viste meg at det betyr noe som helst for han, ville jeg følt meg ganske ubetydelig selv. Jeg hadde ikke kastet bort tiden min på det, iallefall ikke om det var tidlig i forholdet. Hvordan skal fremtiden bli da?? Da tenker jo partner bare på seg selv 😳

Man kan jo møtes på midten, tenker jeg da.. og det gjelder begge veier. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er for hver sine interesser og alt det der, men jeg lurer på om det er sånn at ditt er ditt og hans er hans og dere trenger ikke å blande dere borti hverandres? Kjæresten min er veldig sånn og det føles veldig ensomt... jeg liker feks å markere, huske hvilken dato vi ble sammen og feire det. For ham er det ikke viktig sier han og da bryr han seg ikke, enda det er viktig for meg. 

Jrg trenger av og til hans støtte og oppmuntring men da får jeg liksom "ja du visste hva du gikk til osv"

Hvordan er din kjæreste?

Anonymkode: 481c5...e0a

Overskriften fikk meg til å tenke at svaret var ja, men ikke resten.

For ja, mannen min støtter opp om at jeg skal få ha hest fordi det er viktig for meg.

Men det betyr jo ikke at han skal tvinges til å være med å ri.

At du synes det er viktig å markere dato for når dere ble sammen kan ikke sammenlignes med at f.eks. særkullsbarnet ditt er viktig for deg, eller at katten din er viktig for deg.

Du høres slitsom og selvsentrert ut.

Anonymkode: 7a899...7a1

[AnonymBruker]

Ja, jeg vil si vi er flinke til å ivareta hverandre på den måten. 

For min mann er det svært uviktig om lampene er i samme stil, rundt om i huset. For meg er det veldig viktig. 

Han kan dermed komme hjem med en lampe i samme stil, fordi han fant den på tilbud, og han visste at vi trengte en lampe oppe ❤ 

Og jeg syns det er litt viktig i et forhold. Om noe er viktig for den andre, syns jeg man skal ta hensyn til det, selv om en innerst inne gir beng selv. Man må gi og ta i et forhold. 

Anonymkode: 4affb...d58

[AnonymBruker]

Vi støtter jo hverandre når noe er viktig for den ene. Som nå, når jeg drar lasset hjemme fordi det er en av de sjeldne gangene vi har skiføre, og jeg vet hvor mye lange skiturer betyr for han. 

Men om jeg hadde hatt et ønske om å markere dager, og han ikke så vitsen med det i det hele tatt, så hadde det ikke gitt meg noe som helst om han hadde stilt opp likevel. Da vet jeg jo at han er der kun for meg, og da forsvinner noe av gleden min med markeringen. 

Anonymkode: a7dc4...edb

[AnonymBruker]

Ja Det går begge veier. Vi viser interesse for hverandres greier. Jeg tok f.eks jegerprøven fordi jakt er en av hans interesser. Han lytter til mine utlegninger om mine hobbyer og interesser, og jeg lytter til hans. Til en viss grad i alle fall, det er lov å si ifra hvis det blir nok prat om et tema F.eks politikk og samfunn, jeg synes det er spennende og viktig å følge med på, men jeg kan bli sliten og nedstemt av å høre for mye om alt som er galt og fælt i verden. Så det er lov å sette grenser også

Her er det han som husker alle datoer, første kyss, første overnatting, osv. Vi feirer ikke valentinsdagen men kan markere andre dager. Til sommeren har vi vært sammen i 5 år, kanskje vi markerer med en bedre middag

Anonymkode: af777...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er for hver sine interesser og alt det der, men jeg lurer på om det er sånn at ditt er ditt og hans er hans og dere trenger ikke å blande dere borti hverandres? Kjæresten min er veldig sånn og det føles veldig ensomt... jeg liker feks å markere, huske hvilken dato vi ble sammen og feire det. For ham er det ikke viktig sier han og da bryr han seg ikke, enda det er viktig for meg. 

Jrg trenger av og til hans støtte og oppmuntring men da får jeg liksom "ja du visste hva du gikk til osv"

Hvordan er din kjæreste?

Anonymkode: 481c5...e0a

For meg er det veldig rart å feire dagen vi ble sammen. Feirer heller litt oftere i vanlig hverdag for at vi har det fint sammen. For meg virker det falskt og tilgjort å gjøre så mye ut av en dato. Jeg er både samboer og forlovet med han, men likevel tenker jeg slik. 

Han er heller ikke så opptatt av feiringer, men husker datoer oftere enn meg. 

Jeg et opptatt av å kose mer enn hva han er, han liker ikke stå å kose hver dag. Så da kan jeg heller ikke presse meg på, men nyter det ekstra når det skjer. Vi har ulike interesser og hobbyer og begge syns det er helt greit å skille de. 

Anonymkode: 03fc0...889

[AnonymBruker]

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

Åå Det hadde føltes skikkelig stusselig for meg, helt ærlig. At han ikke gidder å strekke seg bittelitt for deg. Lite raushet. Forventer han at du gjør sånne ting for han da? Hva har dere forresten til felles?

Anonymkode: af777...e97

[AnonymBruker]

Du visste hva du gikk til TS. Hvorfor trur du dette forandret seg over tid. Du burde vel allerede den satt ned foten da. Du kan snakke med han og si at dette er såpass viktig for deg og forholdet at hvis han ikke gjør en innsats er du nøtt til å gjøre det slutt. Tar han fortsatt ikke hensyn så dumper du. 

Min kjæreste kunne ikke brydd seg mindre om merkedager. Men han gjør fortsatt stas på meg på bursdager, morsdag og valentinesdagen. Dette er mer tvang, men han veit jeg blir glad. Tvang fordi jeg satte ned foten og forklarte ham viktigheten av det og hva han kunne tape hvis han ikke gjør det. 

 

Anonymkode: 2c8b3...e7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

Nei, da skjønner jeg deg bedre.

Jeg har tatt brattkort fordi mannen elsker å klatre, blitt med på padlekurs og padleturer og sover i telt minst en gang i året selv om jeg hater friluftsliv. Han har blitt med meg på yogaretreat, og støtter som sagt opp rundt det med hesten, og lar meg ha to katter enda han helst ville hatt en (eller null). Han har kjørt meg og hesten land og strand rundt på kurs og konkurranser. Selv om han sikkert heller ville brukt helgen til ca hva som helst annet)

Å tvinge folk til å gå rundt og huske datoer og late som man bryr seg synes jeg ikke man kan kreve, men her går det tydeligvis mer på at han faktisk bare er superegoistisk.

Hadde faktisk ikke giddet en sånn fyr.

Anonymkode: 7a899...7a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

Tja, du blander fortsatt litt sammen. 

Vi gjør ting for hverandre hele tiden, på bekostning av den andre. Jeg er A-menneske, så fikser mye før han står opp. Han vet jeg hater å komme meg hjem på kveldstid, så han henter meg alltid, også om det er på bekostning av egen søvn. Jeg er matplanleggeren, og setter selvfølgelig opp en del retter han liker veldig godt selv om det ikke er min favoritt. Er tanken på bilen nesten tom fyller vi, slik at den andre skal slippe å gjøre dette når de skal nå en avtale, eller en iskald morgen.

Men han forventer ikke at jeg skal være med han i skisporet. Han skulle sikkert ønsket vi hadde samme interessen, men han vil jo ikke at jeg skal gjøre noe jeg ikke ønsker bare for å gi han litt glede. Tilsvarende krever jeg ikke at han er med på min idrett. 

Om man aldri gir noe så er det ikke greit. I tilfellet du nevner ville vi garantert kjørt hverandre. Men jegerprøve og så videre ville jeg ikke tatt. Og nei, skal innrømme at jeg sjelden (aldri) spør hvordan turen var, og om skia var gode... Han får fortelle om han ønsker. 

Anonymkode: a7dc4...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

Hvorfor får du ikke venner eller familie med på det?

Jeg gjør mange av mine interesser aleine eller i gruppe uten ham. Men jeg forteller ham om ting før, under og etter. 

Jeg hører også på ting om hans jobb og hobby. 

Anonymkode: 6399e...ca7

[Ella_xx]

Ja, hvis det er viktig for meg så blir det viktig for ham. Ok kanskje ikke «viktig», men det blir iallefall prioritert. 
 

Men tenker man må velge et par ting, og kan ikke forvente at «alt» jeg liker skal bli viktig for ham. Feiringer er et godt eksempel, det er viktig for meg og derfor prioriterer han det (jeg tror faktisk han har begynt å like det litt også, i all hemmelighet!). Han ser det gjør meg glad, og at jeg er glad, er jo viktig for ham!
 

Jeg liker også å shoppe og være bevisst på hvordan jeg går kledd, men det er et eksempel på en «aktivitet» jeg på ingen måte forventer at han skal involvere eller engasjere seg i. (Verken i selve handlingen eller at han også må like mote og bry seg om hva han går med).

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det er litt vanskelig å forklare men la oss si at han hadde aldri tatt noe jegerprøve for meg, han hadde gitt fullstendig faen om jeg hadde hest og ikke spurt om den en gang, om det var aldri så mye snø her hadde han ikke dratt lasset så jeg kunne gå på ski.

Det var èn ting jeg så veldig veldig ville oppleve, men jeg kom meg ikke dit alene. Det var et arrangement som ikke ville skje igjen, jeg forklarte det for ham at det var en interesse jeg hadde hatt i årevis, han sa "nei jeg liker ikke sånt og det er kjedelig". Han ville heller ikke kjøre meg 45 min bort  det der var once in a lifetime og jeg klarte ikke å komme meg bort dit alene pga fysisk hindring (gips). 

Så ja, vet ikke om jeg er så storforlangende. Ts

Anonymkode: 481c5...e0a

Nei, du er IKKE storforlangende.

I et voksent forhold er det HELT VANLIG å anstrenge seg for å ta del i hverandres liv.

Kan bare anbefale deg å se bort fra de negative kommentarene her. Sikkert ikke alle som er i noe bedre forhold, og i stedet for å ta et oppgjør med det, så normaliserer de det i stedet. Lytt heller til de som har et godt forhold  

[AnonymBruker]

Min mann er veldig opptatt av å støtte meg, og jeg han. Så begge kan være med på ting, eller gjøre ting, som ikke gir oss noe personlig, men det gir den andre noe. Det handler også om å dele gleder med hverandre, vi synes det er viktig. 

Anonymkode: 57912...5e9

[WhiteSwan]

Det som handler om dere to som et par og deres forhold bør være viktig for begge. 

[AnonymBruker]

Ja, det som er viktig for den ene blir jo viktig for den andre Kanskje ikke i betydningen å involvere seg i alt, men si at mannen min liker jakt, som jeg ikke bryr meg om, så setter jeg meg jo litt inn i det for å spørre hvordan det var og være interessert. 

Mannen min vet at jeg mener det er viktig han iblant er med på familieselskap og treffer mine venner, og derfor gjør han det med glede (ikke så mye nå selvsagt). Jeg tenker at om man er et par, og om man skal være sammen, så må man ta hensyn til hverandre og være der for hverandre

Anonymkode: f1811...ccd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg er for hver sine interesser og alt det der, men jeg lurer på om det er sånn at ditt er ditt og hans er hans og dere trenger ikke å blande dere borti hverandres? Kjæresten min er veldig sånn og det føles veldig ensomt... jeg liker feks å markere, huske hvilken dato vi ble sammen og feire det. For ham er det ikke viktig sier han og da bryr han seg ikke, enda det er viktig for meg. 

Jrg trenger av og til hans støtte og oppmuntring men da får jeg liksom "ja du visste hva du gikk til osv"

Hvordan er din kjæreste?

Anonymkode: 481c5...e0a

Min mann er sånn at det som er viktig for meg er viktig for han også. Datoer og sånt husker han ikke. så han tar ikke noe initiativ til å markere noe som helst av datoer. Men han vet at vi ble sammen sommeren for snart 20 år siden. så det skal vi feire på vårt vis.

Men selv om han ikke tenker på sånne ting, er han den som er kjæreste hver dag, den som klemmer og kysser, og hele tiden tar vare på meg, den som tenker på meg når jeg har det vanskelig, og den som stiller opp uansett hva det gjelder. 

Her det det ikke noe mitt og ditt, her er alt vårt, og det har det vært fra starten. Selv om jeg hadde to barn fra før. og han ingen. 

Jeg skjønner godt at du føler deg ensom når kjæresten sier sånne ting. En ønsker jo fellesskap og samhold. 

Hva mener han med "ja, du visste hva du gikk til"? Er det noen psykiske problemer eller noe annet?

Anonymkode: f0639...aff