.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

På ungdomsskolen var det plutselig noen som sa de hadde hørt at jeg hadde stått i med en fyr i klassen over. Jeg ante ikke hvem han var engang😂 

Anonymkode: efbe4...b4f

Dvs, hele jentegjengen var overbevist om at det var sant og kom til meg for å høre detaljene🤪

Anonymkode: efbe4...b4f

[AnonymBruker]

når det var innbrudd (og viss nok en god del ting som ble stjålet) fra en bensinstasjon nesten en kilometer fra der jeg bodde som ungdom. Politiet hadde absolutt null og niks å egentlig "gå etter" for å finne den faktiske gjerningspersonen. Derfor begynte dem å hanke inn tilfeldige personer som bodde i nærheten. 

Dem hadde jo selvfølgelig gjerningspersonen på video-overvåkningen der. Men denne personen gikk visst med lue, hette over hodet eller what ever. Så det var helt umulig å vite hvem denne personen egentlig var. Men jeg var i alle fall på jobb (deltidsjobb etter skolen) når dette innbruddet skal ha funnet sted. Men jeg ble likevel hanket inn til avhør av politiet. I avhørsrommet slo den kjerringa i bordet, og nærmest skrek at Vi VET at det var DU som gjorde dette, så du kan like gjerne tilstå nå med en gang!!!! og masse annen dritt. At jeg hadde alibi (og var nærmere 10 kilometer unna) var tydeligvis fullstendig irrelevant for dem. 

Etter en stund med alt det tullet der, så sa jeg at "enten anklager dere meg for noe, og i såfall har jeg krav på advokat. Eller så kommer jeg til å gå herfra nå!" Men så påstod hun faktisk at jeg ikke hadde rett på noe som helst, fordi jeg var en tyv og en løgner. Pluss masse dritt om at dette innbruddet kom til å havne på rullebladet mitt, og så kom jeg ALDRI i verden til å finne meg fast arbeid noen steder som voksen, fordi "ingen kom til å ansette en forbanna tyv som deg" 

Reinspikka LØGN selvfølgelig. De aller fleste arbeidsplasser sjekker vel ikke en gang rullebladet til folk. Plutselig reiste jeg meg, og gikk så fort jeg kunne ut av rommet, før hun rakk å si "sett deg ned igjen nå!!!" og så stakk jeg ut derfra, og tok neste buss hjem igjen. Den bussen gikk heldigvis mindre enn 10 minutter etter at jeg stakk derfra. Politiet hørte jeg aldri noensinne fra igjen, noensinne. De måtte jo selvfølgelig ha vært nærmest hjernedød IDIOT hvis de helt seriøst innbilte seg at dem virkelig hadde nok til å faktisk DØMME noen for alt det tullet der. 

Anonymkode: b68c5...d1c

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

når det var innbrudd (og viss nok en god del ting som ble stjålet) fra en bensinstasjon nesten en kilometer fra der jeg bodde som ungdom. Politiet hadde absolutt null og niks å egentlig "gå etter" for å finne den faktiske gjerningspersonen. Derfor begynte dem å hanke inn tilfeldige personer som bodde i nærheten. 

(...)

Anonymkode: b68c5...d1c

Høres ut som BS.

 

PS:

Jeg ble flere ganger hentet/innkalt til avhør når jeg var ung og dum. Vært gjennom to rettsaker. Noen ganger var jeg skyldig andre ganger uskyldig og har hatt "gleden" av  å møte all slags politifolk gjennom årene.

Anonymkode: 0d222...43e

[AnonymBruker]

Ja. Jeg sliter med rosacea (rødhet i ansiktet og øynene). En gang var jeg med en utenlandsk gutt hjem som jeg datet, og hele familien bablet på sitt språk om at jeg brukte hasj og kokain. Det var utrolig ekkelt! Og vanskelig å forklare seg for en familie som ikke snakker godt norsk eller som har hørt om slike «sykdommer.»

Anonymkode: 62ab8...5c6

[AnonymBruker]

Blitt beskyldt for å hatt sex med mange som jeg aldri har rørt. Det er veldig belastende.

Anonymkode: 62ab8...5c6

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Jeg sliter med rosacea (rødhet i ansiktet og øynene). En gang var jeg med en utenlandsk gutt hjem som jeg datet, og hele familien bablet på sitt språk om at jeg brukte hasj og kokain. Det var utrolig ekkelt! Og vanskelig å forklare seg for en familie som ikke snakker godt norsk eller som har hørt om slike «sykdommer.»

Anonymkode: 62ab8...5c6

Jeg har mest sannnsylig hatt adhd eller lignende, og senere gikk jeg også igjennom en lengre periode med angst og deretter opplevde jeg en traume -når jeg så flyttet og møtte nye folk var jeg så "frynsete" og urolig at flere trodde at jeg brukte kokain/amfetamin. Fikk høre det flere ganger! Det kjipeste med det var at jeg flere ganger følte jeg måtte forklare om traumen, mens den enda var nært på, så mange fikk vite langt mer om meg enn de behøvde. Senere ble jeg smart nok til å si som sant sagt (uten å fortelle alt) at jeg har vært adhd-kid siden jeg var kjempeliten, og at amfetamin i så måte burde gjort meg roligere, ikke mer urolig. 

Anonymkode: aefa1...766

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på ungdomskolen var det ei i klassen som hadde sagt til læreren at jeg hadde spurt alle guttene på skolen om å bli sammen med meg, noe jeg aldri har gjort. Læreren måtte snakke med meg og hun trodde meg ikke når jeg sa jeg ikke hadde gjort det. Fikk heller ikke vite hvem det var som hadde beskyldt meg for dette, selv om jeg har en anelse.

Bodde på hybel på vgs og en gang var det borte 500 kr fra lommeboka med matpenger. Av en eller annen grunn ble jeg beskyldt for å ha stjålet disse pengene. Hjalp ikke hvor mye jeg sa at det ikke var meg. Tilslutt ble det bestemt at jeg måtte betale tilbake 500 kr. Jeg syns det var veldig dårlig gjort at jeg måtte betale tilbake mens den som faktisk hadde tatt pengene slapp unna. Det kom heller aldri noen innrømmelse fra den som hadde gjort det.

Anonymkode: ec63d...977

[Hundemamma97]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har mest sannnsylig hatt adhd eller lignende, og senere gikk jeg også igjennom en lengre periode med angst og deretter opplevde jeg en traume -når jeg så flyttet og møtte nye folk var jeg så "frynsete" og urolig at flere trodde at jeg brukte kokain/amfetamin. Fikk høre det flere ganger! Det kjipeste med det var at jeg flere ganger følte jeg måtte forklare om traumen, mens den enda var nært på, så mange fikk vite langt mer om meg enn de behøvde. Senere ble jeg smart nok til å si som sant sagt (uten å fortelle alt) at jeg har vært adhd-kid siden jeg var kjempeliten, og at amfetamin i så måte burde gjort meg roligere, ikke mer urolig. 

Anonymkode: aefa1...766

Huff, jeg skjønner deg godt. Man vil liksom ikke si at man har en diagnose eller sykdom, og sier man det så virker det som at man prøver å bruke det som en unnskyldning.

Endret 16. februar 2021 av Hundemamma97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Da jeg gikk på ungdomskolen var det ei i klassen som hadde sagt til læreren at jeg hadde spurt alle guttene på skolen om å bli sammen med meg, noe jeg aldri har gjort. Læreren måtte snakke med meg og hun trodde meg ikke når jeg sa jeg ikke hadde gjort det. Fikk heller ikke vite hvem det var som hadde beskyldt meg for dette, selv om jeg har en anelse.

Bodde på hybel på vgs og en gang var det borte 500 kr fra lommeboka med matpenger. Av en eller annen grunn ble jeg beskyldt for å ha stjålet disse pengene. Hjalp ikke hvor mye jeg sa at det ikke var meg. Tilslutt ble det bestemt at jeg måtte betale tilbake 500 kr. Jeg syns det var veldig dårlig gjort at jeg måtte betale tilbake mens den som faktisk hadde tatt pengene slapp unna. Det kom heller aldri noen innrømmelse fra den som hadde gjort det.

Anonymkode: ec63d...977

Har opplevd noe lignende. Var ute på byen med en gjeng kjente og ukjente en gang. Ble beskyldt for å ha stjålet lommeboka til en tjukk, drita full somalier. Han bor ganske nære meg, så hver gang jeg ser han på bussen kommer han og kommenterer «det nye antrekket mitt» og at det er der pengene hans har gått. Man må jo nesten bare le, det er så mye rare folk..

Anonymkode: 62ab8...5c6

[AnonymBruker]

Ble beskyldt for å ha vært utro, ettersom jeg fikk skabb 5 uker inn i forholdet. Om så jeg hadde fått det fra en seksualpartner, så var det på det tidspunktet vi bare datet, så det hadde uansett ikke vært utroskap. Lurer ennå på hvor skabben kom fra da. 

Anonymkode: 0b6c9...b88

[AnonymBruker]

Tja.. Utroskap av tidligere kjæreste. At jeg var gravid som 13 åring. (Var jomfru, beskyldningene kom fra ei gal nabo jente som ikke fikk være med oss i "kule" gjengen). Misunnelse. Hun fikk være med oss, men drev alltid med drama, så vi hang ikke så mye med henne.  

Anonymkode: e638d...20e

[ElectricScum]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2021 den 1.40):

Så ubehagelig. Fikk du forklart deg? Hvorfor anklaget de deg? Var de missunnelige på deg? 

Jeg har selv blitt anklaget av onkler og tanter for å hore rundt, men ingen som forstod at jeg slet med depresjon og angst. Hadde ikke klart å slippe noen innpå meg selv om jeg ville. Avviste noen fine menn pga problemene mine. 

Veldig farlig og skummet å spre usanne rykter uten bevis. 

Anonymkode: 3c1f3...d34

Sjukt at tanter og onkler blander seg opp i sexlivet ditt, uansett om du hadde hora rundt eller ei. Helt absurd oppførsel i min verden.

[AnonymBruker]

Min psycho svigermor gikk til fysisk angrep på meg, så gikk hun rundt å sa at det var jeg som hadde gått til angrep på henne..!

Anonymkode: f3f66...7d9

[AnonymBruker]

Ja jeg er blitt beskyldt for å stjele flere ganger! Helt ubegrunnet, jeg er 100% ærlig og til å stole på. Beskyldningene har ingen rot i virkeligheten. Det betyr lite når det er en random butikkselger, men det er ikke så kult når det er en av dine nærmeste. 

Anonymkode: 8033f...4ff

[Ylvali]

Ja mange ganger dessverre.

[Trolltunge]

Ja, men slik totalt sett tror jeg at jeg oftere har sluppet fint unna problemer angående ting jeg faktisk har gjort galt/feil enn å bli beskyldt for noe jeg ikke har gjort. Jeg kan derfor ikke hevde at livet har vært urettferdig mot meg. 😜

Jeg ble beskyldt for mye rart av en eks. Hans troverdighet er imidlertid ikke - eksisterende blant folk som kjenner meg godt, så jeg måtte bare komme over det å bry meg om hva ukjente mennesker, som kunne tro på det han sa, kunne tro om meg. Lære meg å tenke at det ikke betyr noe, fordi de ikke kjenner meg, ikke betyr noe for meg, og derfor betyr det heller ikke noe hva de skulle tro om meg. 

Frem til jeg innså det var det veldig ubehagelig. 

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (På 22.1.2021 den 1.06):

Jeg tenkte det kunne vært interessant å starte en tråd om anklager folk har fått mot seg som har vært falske. Det kan være stort eller smått. Jeg kan starte med meg selv.

Jeg gikk på ungdomsskolen, og var venn med en jente som hadde det veldig vanskelig. Prøvde å inkludere og ta vare på henne, men det var ikke så lett. Plutselig blir jeg hentet ut av klassen av en lærer og tatt med i et møte sammen med eleven og læreren. Jeg får vite at jeg er beskyldt for å ha sparket henne i friminuttet, og eleven forklarer mer inngående om hendelsen og hvor hun mente det skjedde. Læreren ser på meg og spør meg hva jeg tenker om dette, og jeg svarer ærlig at jeg ikke har gjort det eller vært i den delen av skolegården som den hendelsen skulle ha funnet sted. Det ender med at læreren sier direkte til eleven at hun lyver, og i etterkant kommer jenta bort til meg og sier at hun bare fant det på for å slippe skoletimen. 

Har dere blitt beskyldt for noe dere ikke har gjort?

 

Jeg sa faktisk opp jobben min på grunn av en falsk anklage mot meg. Vedkommende beskylte meg for ikke å ha utført en veldig viktig oppgave, noe som ikke var sant. Sjefen trodde først på henne, og uten engang å forhøre seg med meg så fikk jeg en kraftig salve. Jeg opplevde meg så dårlig behandlet at jeg sa opp. Senere kom det fram bevis på at jeg snakket sant og at hun aktivt hadde fjernet informasjon som kunne bekrefte dette. Det fikk heldigvis konsekvenser for henne. 

Hvorfor hun gjorde dette mot meg vet jeg fortsatt ikke. 

Anonymkode: 43c23...543

[AnonymBruker]

Jeg var "dritten i midten" da jeg vokste opp.
En eldre søster som var noen år eldre, en yngre stesøster som kun var ett år yngre enn meg, og to mye yngre brødre.

Stesøsteren min fant alltid på en haug med ugagn gjennom hele oppveksten, fra å tenne stearinlys/telys over alt og så blåse dem ut så røykvarsleren gikk av, til å snike sjokolade i skapene, til å stjele penger fra jakkelommene til foreldra våre og en hel haug med andre teite ting.

Jeg fikk som regel skylda for alt.

Husker spesielt en gang hun hadde vært oppe i langskapet og prøvd å ta ut en flaske jordbærsaus eller noe, men så hadde hun glept taket på flaska, så den datt i gulvet og det spruta jordbærsaus veggimellom. I stedet for å vaske etter seg, så hadde hun bare satt seg i stua eller noe, og løy da foreldrene våre kom hjem, om at nei deeeeet hadde hun ingen anelse om.
Så da ropte de meg inn på kjøkkenet og begynte å kjefte med én gang og lurte på hva i helsike jeg tenkte med. Jeg spurte umiddelbart om hva som hadde skjedd der, for jeg så jo sausespruten opp etter veggen, men det måtte jeg da vite for det var jo jeg som hadde gjort det! Jeg tror jeg eksploderte, for alt jeg hadde gjort etter å ha kommet hjem fra skolen var å sitte å lese på rommet mitt... Jeg kan ikke engang huske å ha hørt at det smalt noe i gulvet, så for alt jeg vet hadde det skjedd før jeg kom hjem fra skolen.
Jeg tror det endte med at hun tilstod, men jeg kan ikke huske at jeg fikk noen unnskyldning for å ha blitt beskyldt for det den gangen heller.
Jeg fikk nemlig alltid skylda, for storesøster var for stor til å finne på sånt, og stesøster var jo "for liten" til å finne på sånt, selv om det bare var ett år mellom oss. Mens jeg var akkurat stor nok til å vite at det "jeg" gjorde var galt. Mens jeg som regel satt stille på rommet mitt og leste når alt pågikk.

Tok mange år før jeg sluttet å føle at alt var min skyld uansett hva som skjedde.

Anonymkode: 5516c...e1a

[AnonymBruker]

Jeg opplevde faktisk at moren min gav meg skylden for ting som helt ÅPENBART var storesøsteren min skyld. 

Hvis moren vår for eksempel hadde stekt en sjokoladekake, og lagt kaken i fryseren. Neste morgen gikk jeg til skolen, og moren min VISSTE faktisk at hele den kaken  fremdeles var der etter at jeg hadde gått til skolen. Men i løpet av dagen forsvant hele greia, og moren min oppdaget at hele kaken var forsvunnet FØR jeg kom tilbake fra skole og deltidsjobben min.             

Men likevel var det altså JEG som fikk hundre prosent av skylden. Men den eneste personen som faktisk var hjemme den dagen var jo selvfølgelig søsteren min.     

Anonymkode: a33c6...627

[AnonymBruker]

Ja, ikke bare litt heller... sliter masse med dette, og selv om jeg har motbevist hele greia så har jeg til gode at noen kommer å sier unnskyld eller forklarer at de ble forledet til å tro på alt siden det var så lett å tro på personen...så offeraktig... Og meg var det lett å tro hvasomhelst om???. Hvordan skal man gå videre uten å vite at man har støtte, om alle bare er redd for å møte på meg, går store omveier for å slippe å møte blikket.. Det er SÅ mange som har snudd, men jeg aner ikke hvem.. Taushet er feigt og lite solidarisk.

Jeg mista ALT pga dette, det hele føles bare helt absurd, og jeg er dypt dypt såra over så mange som vet hva de har vært med å ødelagt...nesten livet mitt mista jeg.. helsa er det bare minner igjen av. 

Håper disse det gjelder tar mot til seg og tar stand sammen med meg, kanskje jeg kan få et noenlunde normalt liv en gang etter dette.. 

De som lovet meg støtte og hjelp, lovet meg trygghet.. Vel, det er kun min beste kompis som har vært der med og for meg hele tiden, er utrolig takknemlig for ham. Alle andre bare forsvant med "hjelpen" sin...  Ikke åpna meg med dette før nå, for det eter meg opp å bare bli dømt og kjeppjaga, hetset,  svertet, mobbet og ranet. Slått ned, etterfulgt, holdt fanget, truet... lynsjemobb-forhatt bare på en persons falske utsagn og forfalskede materiale i mitt navn. 

 

Ber til høyere makter om styrke til å fortsette å kjempe.

 

Jeg....gir.....ALDRI...opp!!

Adr: 2000,sør

Anonymkode: 6b0d4...e07