Gå til innhold

.


Silva Pluvialis

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja. Flere ganger da jeg var barn. Og flere ganger av eksen min, utroskap osv. Det var ikke jeg som var utro, det var ham....

Anonymkode: 570bf...3d2

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på ferietur med nære familie som ung voksen. Hadde vært i et forhold i noen år, mitt første seriøse kjærlighetsforhold.

Kjæresten var ikke med på denne turen.

Slet en del med angst på denne tida og var ikke vant med å være alene, så om kvelden begynte jeg å vandre ut i hotellområdet bare for å slippe angst og uro. Jeg spurte faktisk noen i familien om jeg kunne sove på sofaen i deres hotellrom, men ble avvist. Ble anklaget i ettertid av nære familiemedlem for å være «løssluppen» og mer eller mindre utro, da jeg var observert i lobbyen i hotellet sent på kvelden. Dette ble stor snakkis, tydeligvis, i familien. - Sambo som ventet hjemme kjente godt til angstproblematikken jeg hadde den gang da, ettersom stakkaren var tvunget til å sove med full belysning flere dager i uka og hadde sett hvor fælt jeg hadde det. Så han trodde overhodet ikke på «utro» ryktet, da han (dessverre) kjente så alt for godt til hvor dårlig jeg hadde det på den tida.

Positiv avslutning er at jeg har aldri hatt det sånn før eller siden (bank i bordet) merkelig nok varte denne angsten sporadisk fra jeg var ca 17 til omtrent 20 år (Var vel ca 18 på denne turen her) :) 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja på videregående. Ble venn med en jeg hadde begynt i klasse med og ble med hjem til han. Han prøvde å kysse meg, men jeg sa jeg ikke var interessert. Han sa at det var greit og gjorde ikke noe mer da. Han hadde også kjæreste. Dagen etter så hadde han fortalt flere på skolen at jeg hadde prøvd meg på han, så jeg fikk dårlig rykte uten grunn. Da gikk jeg ut av skapet, der og da. Og sa at jeg ikke var interessert i det motsatte kjønn på den måten. Da visste plutselig alle det istedet, men det var greit. Han sa til meg senere at han hadde sagt det fordi han var redd for at jeg skulle sladre til dama hans først, så han måtte gjøre noe. Han dreit seg ut igjen og prøvde seg på en annen jente. Da var det ingen som var i tvil på at jeg snakket sant lenger. Så det gikk jo bra for min del, men det var ubehagelig når folk gikk rundt å trodde noe om meg som ikke var sant. Fikk noen dømmende blikk. 

Anonymkode: f4020...844

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raven.Writingdesk skrev (16 minutter siden):

Var på ferietur med nære familie som ung voksen. Hadde vært i et forhold i noen år, mitt første seriøse kjærlighetsforhold.

Kjæresten var ikke med på denne turen.

Slet en del med angst på denne tida og var ikke vant med å være alene, så om kvelden begynte jeg å vandre ut i hotellområdet bare for å slippe angst og uro. Jeg spurte faktisk noen i familien om jeg kunne sove på sofaen i deres hotellrom, men ble avvist. Ble anklaget i ettertid av nære familiemedlem for å være «løssluppen» og mer eller mindre utro, da jeg var observert i lobbyen i hotellet sent på kvelden. Dette ble stor snakkis, tydeligvis, i familien. - Sambo som ventet hjemme kjente godt til angstproblematikken jeg hadde den gang da, ettersom stakkaren var tvunget til å sove med full belysning flere dager i uka og hadde sett hvor fælt jeg hadde det. Så han trodde overhodet ikke på «utro» ryktet, da han (dessverre) kjente så alt for godt til hvor dårlig jeg hadde det på den tida.

Positiv avslutning er at jeg har aldri hatt det sånn før eller siden (bank i bordet) merkelig nok varte denne angsten sporadisk fra jeg var ca 17 til omtrent 20 år (Var vel ca 18 på denne turen her) :) 

Så ubehagelig. Fikk du forklart deg? Hvorfor anklaget de deg? Var de missunnelige på deg? 

Jeg har selv blitt anklaget av onkler og tanter for å hore rundt, men ingen som forstod at jeg slet med depresjon og angst. Hadde ikke klart å slippe noen innpå meg selv om jeg ville. Avviste noen fine menn pga problemene mine. 

Veldig farlig og skummet å spre usanne rykter uten bevis. 

Anonymkode: 3c1f3...d34

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja på videregående. Ble venn med en jeg hadde begynt i klasse med og ble med hjem til han. Han prøvde å kysse meg, men jeg sa jeg ikke var interessert. Han sa at det var greit og gjorde ikke noe mer da. Han hadde også kjæreste. Dagen etter så hadde han fortalt flere på skolen at jeg hadde prøvd meg på han, så jeg fikk dårlig rykte uten grunn. Da gikk jeg ut av skapet, der og da. Og sa at jeg ikke var interessert i det motsatte kjønn på den måten. Da visste plutselig alle det istedet, men det var greit. Han sa til meg senere at han hadde sagt det fordi han var redd for at jeg skulle sladre til dama hans først, så han måtte gjøre noe. Han dreit seg ut igjen og prøvde seg på en annen jente. Da var det ingen som var i tvil på at jeg snakket sant lenger. Så det gikk jo bra for min del, men det var ubehagelig når folk gikk rundt å trodde noe om meg som ikke var sant. Fikk noen dømmende blikk. 

Anonymkode: f4020...844

Noen liker å tro på alt, selv uten bevis. 

Anonymkode: 3c1f3...d34

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Raven.Writingdesk skrev (23 minutter siden):

var observert i lobbyen i hotellet sent på kvelden.

Også i "hotel-lobbyen, da!  "Sklie", altså ! :fnise: Bra du hadde en oppegående kjæreste, om ikke annet  :Nikke:

Alt fra bankran til å være homo... Synes dere andre i tråden her har sluppet relativt billig unna, skal jeg være ærlig😅

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Ble falsk anklaget for å ha lagt hundedritt i sekken på ei som var et mobbeoffer i klassen på barneskolen. Fikk søren meg skylda for det

Anonymkode: d07ae...f27

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jente i klassen malte sin egen genser da vi hadde sløyd og sa jeg hadde gjort det. Ble tatt ut av klassen og spurt hvorfor jeg hadde gjort det. Jeg lurte på hva " det" var? 
Nei ,det visste jeg da godt selv! 
Heldigvis fant læreren ut at jeg var ikke en gang i rommet da dette skjedde og at alle de andre jentene i klassen hadde konspirert og løyet om at de hadde sett meg gjøre det.

Anonymkode: ec23a...1c0

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Så ubehagelig. Fikk du forklart deg? Hvorfor anklaget de deg?

Anonymkode: 3c1f3...d34

De anklaget meg fordi de hadde sett meg i lobbyen på hotellet, sent om kvelden/natta, som sagt.

Jeg «horet meg rundt» via å spille vri åtter med resepsjonisten etter midnatt.

Dessuten var jeg ofte trøtt om morgenen. Det skyldes jo at jeg hadde (panikk) angst frem og tilbake fra kvelden ble avsluttet med de andre (ofte ved midnatt) til sånn ca 05.30 tida. (Da sola begynte å stå opp og man kunne høre «normale» menneskelyder av hverdagen som var i gang. Ikke at jeg hadde vill ferie sex med fremmede mennesker. 
 

- Og Nei, jeg fikk ikke forklart meg. Jeg tror ikke de forsto. Det ble heller ikke sagt til ansiktet mitt før det hadde gått en stund. Men jeg forsto jo at de så på meg på en annen måte ved slutten av ferien, en de gjorde ved starten av den. Uten at jeg helt forsto hvorfor. (Det var først i ettertid jeg fikk vite mye av det som ble sagt og snakket om) 

Jeg husker den bunnløse skuffelsen og sorgen over å bli stemplet som noe skittent og fælt av min egen familie, når jeg selv visste at jeg åpenlyst hadde behov for omsorg og hjelp i den livsfasen.
 

Det ble slutt etterhvert mellom meg og kjæresten da, men han skal ha all kred for å ha holdt ut med meg da jeg var på mitt værste, og ikke minst at han (i motsetning til enkelte familiemedlemmer) så meg for den virkelig jeg var. :) 
 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har selv blitt anklaget av onkler og tanter for å hore rundt, men ingen som forstod at jeg slet med depresjon og angst. Hadde ikke klart å slippe noen innpå meg selv om jeg ville. Avviste noen fine menn pga problemene mine. 

Veldig farlig og skummet å spre usanne rykter uten bevis. 

Anonymkode: 3c1f3...d34

Det er utrolig trist å bli utsatt for noe slikt, spesielt når man er ung og naiv selv. Og ja: det er farlig å spre usanne rykter. Det kan faktisk ødelegge et menneske, om det sårer dypt nok. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beeblebrox skrev (19 minutter siden):

Også i "hotel-lobbyen, da!  "Sklie", altså ! :fnise: Bra du hadde en oppegående kjæreste, om ikke annet  :Nikke:

Ja, nå har jeg blitt ei gammel kjærring, så ingen som ville finne det særlig spennende å hviske og tiske om jeg skulle finne på å sitte oppe i en hotell lobby til sent på natta nå.🤪

Merkelig det der, hvordan enkelte projiserer egne tanker, ideer og forventinger, over på spesielt unge kvinner. ;) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

Ja, nå har jeg blitt ei gammel kjærring, så ingen som ville finne det særlig spennende å hviske og tiske om jeg skulle finne på å sitte oppe i en hotell lobby til sent på natta nå.🤪

Merkelig det der, hvordan enkelte projiserer egne tanker, ideer og forventinger, over på spesielt unge kvinner. ;) 

Nå har ikke jeg lyst til å snakke shiiit om familien din, men mtp. at du er en "gÆmme kjÆrring" nå, så regner jeg med/håper på at du ser hvor "spesielt" akkurat den greia var. Som sagt - bra du hadde en allright type, som ikke var med på å gjøre alt mye værre for deg den perioden :Nikke: 

Og ja - væry, very wierd stuffs, indeed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Ja!! Gjett at jeg har...går igjennom det nå, halvannet år som har vært og ER mer enn et helvete å gå igjennom.. Det har skjedd så sinnsykt mye at jeg ofte er nødt å si fra til helsevesenet at jeg sliter med mørke tanker..

Det går imidlertid en haug med samvittighetsløse rundt og bare får fortsette å være de ekte bad guys (og en dame spesielt) Det hele føles uvirkelig og jeg vet ikke om det går an å skulle fortelle omverden om dette... hvem ville tro på noe sånt!? Det hjelper ikke meg et døyt uansett, for det falske stempelet jeg har på meg nå er for innprentet for å fikse opp i.. 

Jeg har i realiteten gitt helt opp...

Anonymkode: 6b0d4...e07

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

 

Var sammen med en fyr, jeg slo opp ikke lenge etter dette, for det var veldig merkelig. 

Tar ikke med alle detaljene i historien i tilfelle det blir gjenkjent.

Jeg var hjemme hos foreldrene mine som bor flere timer unna der jeg studerte. Jeg hadde sommerjobb i hjembyen, og pleide å jobbe der i ferier. Jeg og eksen bodde ikke sammen, men bodde ikke langt fra hverandre i studiebyen. I hjembyen handlet jeg og foreldrene mine et stort møbel til meg, og det var også noen flere ting jeg skulle ha med til leiligheten. Moren min foreslo å ta en rask kjøretur til leiligheten min, lempe av tingene mine, dra ut og spise, overnatte og dra tilbake. Jeg skulle jo jobbe, så det ble bare en rask tur. Han jeg var sammen med skulle jeg treffe senere når jeg ikke jobbet. 

Når ferien var over, dro jeg tilbake til studiestedet, og kjæresten kom på besøk. Jeg begynte å fortelle om handleturen på møbelbutikken og om kjøreturen jeg og min mor hadde hatt. Jeg fortalte også om en diskusjon vi hadde hatt da vi skulle kjøpe møbelet. Ikke noen sure miner, men det handlet vel om at jeg ville ha noe fancy, mens de sa at du burde ha noe mer praktisk. Det var trossalt foreldrene mine som betalte for det, så jeg lot dem bestemme. I det hele var det ikke noe big deal, og jeg var fornøyd. 

Så kommer kjæresten min med en kommentar om møbelet. Om at det burde vært sånn og sånn, og liksom blander seg inn i diskusjonen jeg fortalte om. Jeg sier at men sånn ble det ikke, og det går bra, og at jeg sa sånn og slik til mine foreldre. Så sa han: nei, det sa du ikke. Du sa at du ville ha det fancy møbelet, og at jeg ikke får lov til å bruke det. Jeg sa at: du var ikke der, det sa jeg ikke! 

Så står han altså hardnakket fast på at jeg sa noe jeg ikke hadde sagt, og at han VAR DER! 

Jeg sa helt klart og tydelig til han at, jeg var i hjembyen den datoen, jeg og foreldrene mine dro på butikken, så tok vi en rask kjøretur hit og dro tilbake. Du var IKKE med. Du kan umulig vite hva som ble sagt. Og jeg sa at jeg ville aldri bestemt at han ikke får bruke møblene mine når han er på besøk. 

Han ga seg ikke, og mente også at foreldrene mine hadde blitt sinte på meg for å si sånne ting, og at jeg var misfornøyd med det billige møbelet. Og igjen at han VAR MED da vi kjøpte møbelet. Så dette VISSTE han GODT!

Til slutt sitter jeg der og roper til ham: DU VAR IKKE DER!!! Blablabla og forklarer for ham akkurat hvilken dato det var, hva jeg og foreldrene mine gjorde den dagen, og at jeg og han kjæresten ikke møttes igjen før nå!! Men han gir seg ikke!!! Så sier jeg til slutt at da kan du ringe foreldrene mine og spørre dem om du var der!!! Jeg ga ham telefonen, men da sier han bare noe sånt som: herregud, det er da ikke noe vits, drive og ringe? Haha! 

Jeg ble så forbanna. Det var jo bare en filleting, men at han sitter der og åpenlyst juger og mener at han var der, var helt sjukt. Han trodde faktisk på det. Jeg begynte å lure på om han var riktig navla. Hva slags psykisk sykdom er det der? Slo opp ikke lenge etterpå. Jeg fortalte foreldrene mine historien litt senere, og de syns også det var veldig merkelig. 

 

Anonymkode: 21b2b...608

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble anklaget av min bestefar for å ha stjålet penger av ham. Det var skikkelig vondt, vi har alltid hatt verdens beste forhold. Dette varte i nesten ei uke, før jeg brøt helt sammen og både brølte og gråt om hverandre. Da var det som han «våknet» og han ba om unnskyldning. Senere ble han dement og vi forsto da at dette var nok et av de tidlige tegnene. Han hadde riktignok mistenkt naboer og slikt for å stjele fra garasjen hans, men det lo vi mest av. Til beskyldningen mot meg kom... For å rette opp inntrykket om han litt, så sa han aldri noe slikt til meg igjen. Tvert imot- dess mer dement han ble, jo mer sa han til folk om meg: « dette er min høyre hånd.» Vi fortsatte og ha det samme nære forholdet frem til han døde.  savner ham veldig ❤️

Anonymkode: 35c77...bc2

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, for å ha stjålet et smykke i en garderobe. Det er 20 år sia nå og jeg levde nok et ganske utsvevende liv da, men å stjele fra noen, det har jeg ALDRI gjort. Men den som ble smykket frastjelt, visste at jeg ‘hang med de feile folka’ og festa i helgene så da smykket forsvant og jeg var der på samme tid anmeldte hun det og sa til politiet at det måtte være meg. Det var skikkelig traumatisk, men saken blei heldigvis henlagt. Har tenkt på det i ettertid, om vedkommende den dag i dag enda tror at jeg tok det...

Anonymkode: d7143...bea

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble beskyldt for å gjort underslag i butikken jeg jobbet i , var snakk om 1000 kr. Fikk kjeft av sjefen og den «leksa». Det som viste seg var at det var butikksjefen selv som hadde gjort underslag og hadde stjelt i butikken i rundt 100000 kr klassen. Makan til frekkhet! 

Anonymkode: 16a35...0e5

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har flere ganger fått skylda for å ha rotet til ting på jobben, ting som jeg ikke har hatt noe som helst med å gjøre. Sånn er det å være på bunnen på arbeidsplassen og ikke ha så god kontakt med sjefene.

Anonymkode: d1f45...a72

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ungdomsskolen var det plutselig noen som sa de hadde hørt at jeg hadde stått i med en fyr i klassen over. Jeg ante ikke hvem han var engang😂 

Anonymkode: efbe4...b4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...