Kan følelser komme og gå også i det store bildet?

[AnonymBruker]

15 års ekteskap. Vi har hatt et par ganger tidligere hvor ting har vært vanskelig, men vi har kommet oss videre. En gang med parterapi, en annen gang hvor vi jobbet med ting selv. Nå har vi bestilt parterapi-time igjen, og prøver å være gode sammen frem til timen. Men jeg føler ingenting lengre. Det føles som at jeg for hver gang har brukt opp litt av mine følelser, og min tro på oss sammen. Nå er det bare... tomt. Hun sier hun elsker meg, og jeg sier jeg elsker henne. Jeg ikke klarer å fortelle henne at jeg ikke føler det samme lenger... Jeg ser ingen vei ut her, for jeg føler meg egoistisk. Og jeg håper på å plutselig se kjærligheten til henne som jeg følte en gang.

Anonymkode: f0dd7...435

[AnonymBruker]

Nei det blir bare værre.

Anonymkode: 40c77...7f1

[AnonymBruker]

Slikt kan komme og gå i ulik grad. Hilsen en med mer enn 30 års erfaring.

Anonymkode: 65266...6db

[AnonymBruker]

Er det bare noen små og få perioder i løpet av de 15 årene hvor dere har mistet følelser?

Var det mange gode år i mellom, MED følelser?

Hvorfor tror du at det har gått galt denne gangen?

Har dere begge vært med på å "ødelegge" forholdet?

Ikke all kjærlighet varer for alltid. Kanskje forholdet virkelig ER over for din del.

Hvis parterapi har fungert de andre gangene, og dere begge jobbet for å få det bra, og det ikke er fysisk eller psykisk vold inne i bildet, så ville jeg ventet til terapien før jeg gjorde noe drastisk.

Føler du at dere er slemme med hverandre nå?

Anonymkode: edf11...30e

[AnonymBruker]

(samme som over her)

Jeg var sammen med en type. Vi gjorde det slutt pga at forholdet var giftig. Vi ble sammen igjen, og det var starten på et 17 år langt helvete hvor forholdet gikk i jojo hele tiden og ingen ville gi opp. Noen forhold BØR gis opp! Her var det psykisk vold. + at vi ikke fungerte sammen i et samboerskap

Anonymkode: edf11...30e

[AnonymBruker]

Jeg tror litt av spørsmålet er hvorvidt du ønsker at forholdet skal vare. Følelser kan komme og gå, noen ganger forsvinner de i korte perioder, av og til i lange, og det er ingen som kan si om de vil komme tilbake i ditt tilfelle. Men hvordan ser du på henne? Ser du på henne som en partner du ønsker å dele resten av livet ditt med, eller føler du deg fanget i forholdet med henne?

Anonymkode: 465e2...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Er det bare noen små og få perioder i løpet av de 15 årene hvor dere har mistet følelser?

Var det mange gode år i mellom, MED følelser?

Hvorfor tror du at det har gått galt denne gangen?

Har dere begge vært med på å "ødelegge" forholdet?

Ikke all kjærlighet varer for alltid. Kanskje forholdet virkelig ER over for din del.

Hvis parterapi har fungert de andre gangene, og dere begge jobbet for å få det bra, og det ikke er fysisk eller psykisk vold inne i bildet, så ville jeg ventet til terapien før jeg gjorde noe drastisk.

Føler du at dere er slemme med hverandre nå?

Anonymkode: edf11...30e

Det har vel vært tildels lange perioder. Det virker som at vi rett og slett kommuniserer dårlig, og ingen av oss er gode til å ta opp problemer på en konstruktiv måte. Jeg tror absolutt vi begge er like ille her. Vi har måter å kommunisere på som treffer hverandre feil. Og jeg føler det er på et litt for grunnleggende nivå til at noen av oss klarer å endre oss helt her.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tror litt av spørsmålet er hvorvidt du ønsker at forholdet skal vare. Følelser kan komme og gå, noen ganger forsvinner de i korte perioder, av og til i lange, og det er ingen som kan si om de vil komme tilbake i ditt tilfelle. Men hvordan ser du på henne? Ser du på henne som en partner du ønsker å dele resten av livet ditt med, eller føler du deg fanget i forholdet med henne?

Anonymkode: 465e2...80c

Jeg tror ikke jeg ønsker det lengre. Frem til det siste året har jeg ønsket meg det, men akkurat nå føler jeg meg bare fanget.

Anonymkode: f0dd7...435

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er noe av det viktigste i et forhold, så kanskje nok er nok. Av og til er det helt greit å gi opp

Anonymkode: edf11...30e

[AnonymBruker]

Ja. Vi er egentlig ganske dårlige til å kommunisere begge to, og på en måte som kræsjer.

Men så tenker jeg også at jeg må bli bedre, hvis ikke har jeg neppe noe håp med noen som helst...

Anonymkode: f0dd7...435

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Ja. Vi er egentlig ganske dårlige til å kommunisere begge to, og på en måte som kræsjer.

Men så tenker jeg også at jeg må bli bedre, hvis ikke har jeg neppe noe håp med noen som helst...

Anonymkode: f0dd7...435

Det kan bli bedre. Men ikke uten at dere begge jobber for det! Det går ikke an å bare vente og se. At dere to kommuniserer dårlig sammen betyr ikke at dere hver for dere kommuniserer dårlig med andre. Det kan være at dere ikke klarer å finne ut av kombinasjonen dere i mellom. Har dere kommunikasjonsproblemer andre steder? Arbeidsliv, vennskap, familie, naboer?

En litt "artig" historie fra mitt liv som jeg kom på nå. Eksen min mente at våre kommunikasjonsproblemer var min feil (altså ikke begges). Etter skilsmissen klagde han på at sønnen på 15 år kommuniserte så dårlig med han, og om jeg kunne snakke med han så det ble bedre. Så sa jeg at deres kommunikasjonsproblem måtte jo de ordne opp i seg i mellom. Men da sa han at han (eksen min) hadde akkurat det samme problemet med meg, så da var det jo meg og sønnen vår som hadde kommunikasjonsproblemer, og da var det jo ikke noe han (eksen min) hadde å forbedre 😛 Jeg og eksen har fortsatt kommunikasjonsproblemer. Men nå har han snudd helt om og mener at vi kommuniserer kjempebra 😄 

Anonymkode: edf11...30e

[AnonymBruker]

Det kan nok fort bli sånn... I dette tilfellet er jeg ganske klar på at vi begge kommuniserer dårlig, men hvis du spurte henne ville hun kanskje sagt det kun var meg. Senest i går ble det helt absurd da hun spurte meg om å gi henne en skje fra skuffen, og jeg spurte henne tre ganger hvilken skje hun ville ha, og hver gang ga hun meg et svar som IKKE inneholdt hvilken skje (teskje eller spiseskje) hun ville ha. Det er en rar greie her jeg virkelig ikke skjønner...

Anonymkode: f0dd7...435

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Senest i går ble det helt absurd da hun spurte meg om å gi henne en skje fra skuffen, og jeg spurte henne tre ganger hvilken skje hun ville ha, og hver gang ga hun meg et svar som IKKE inneholdt hvilken skje (teskje eller spiseskje) hun ville ha. Det er en rar greie her jeg virkelig ikke skjønner...

Anonymkode: f0dd7...435

Akkurat det høres mer ut som psykisk terror enn som dårlig kommunikasjon. Altså at det er ensidig, fra hennes side, og at det er sterkt usunt for deg.

Har selv hatt sånne mennesker i mitt liv, og jeg holdt på å knekke sammen rent psykisk av det. Det er farlig!