Gå til innhold

.


Gjest 2021

Anbefalte innlegg

Gjorde det slutt med forloveden rett før vi fikk melding om å skru på tven. Så det var surrealistisk. Var heldigvis enige om å gjøre det slutt. Så glemmer aldri den datoen🙈

Anonymkode: b1192...b7d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Fnuggolina

Så trist ❤️❤️❤️

Skjønner godt at denne dagen har satt dypt spor i deg - og at minnene om mammaen din sin begravelse smelter litt sammen med denne dagen 💔

 

Jeg skulle flytte til Oslo ifbm ny jobb et par uker senere.

Jeg forstod ikke alvoret og omfanget i starten, og trodde meldinger om skyting på Utøya bare var tull - noen med luftgevær. 

Når nyhetene fikk meldinger om faktisk skyting og det ble mer tydelig hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet gikk meg og samboeren min bare inn i en slags «sjokk» situasjon, vi ble bare sittende å stirre på nyhetene og gråt. 

Ringte broren min som måtte gjennom Oslo sentrum, ville ikke han skulle ta t-banen. 

Dagen etter husker jeg alt som svart når en stod opp til nyhetene om alle som var døde, det føltes helt uvirkelig. Samboeren min hadde sittet oppe nesten hele natten, jeg skjønte at det var blitt mye verre bare ved å se på ham. 

Spesielt bildene fra pumpehuset og sjøen har brent seg inn i hukommelsen. 

Og meldingene flere sendte til foreldrene sine før de døde: «jeg er glad i deg, ikke ring». Tenk å være mamma/pappa og få en sånn melding av barnet sitt som bare skulle på sommerleir 💔

Når jeg begynte i den nye jobben i Oslo viste det seg at mange der hadde kjente i AUF, og søskenet til den ene ansatte var overlevende. 

Det skulle egentlig kommet en til nyansatt, men h*n hadde blitt skadet av å rømme og gjemme seg og skulle derfor starte senere.

Når h*n kom første dag på jobb så man en av skadene. Da gikk det sånn «ordentlig» opp for meg tror jeg.

Kanskje mest når jeg var med i en sosial setting og alle andre der hadde vært på Utøya og vært i begravelser til veldig mange av vennene sine 💔

Det var liksom litt sånn «den/de har faktisk opplevd dette, det har skjedd». 

Synes fortsatt det er helt uforståelig. 

Blir sint og trist av å se hvordan umgdomspolitikere og de som var berørt av dette blir møtt i debatt og i kommentarfelt.

De ble jaktet på av en drapsmann, og så blir de jaktet på i kommentarfelt og anklaget for å «dra Utøyakortet». 

Det er faen meg så stygt. 

Vi har ikke blitt bedre, men snarere mye verre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fnuggolina skrev (På 16.1.2021 den 18.36):

Så trist ❤️❤️❤️

Skjønner godt at denne dagen har satt dypt spor i deg - og at minnene om mammaen din sin begravelse smelter litt sammen med denne dagen 💔

 

Jeg skulle flytte til Oslo ifbm ny jobb et par uker senere.

Jeg forstod ikke alvoret og omfanget i starten, og trodde meldinger om skyting på Utøya bare var tull - noen med luftgevær. 

Når nyhetene fikk meldinger om faktisk skyting og det ble mer tydelig hva som hadde skjedd i regjeringskvartalet gikk meg og samboeren min bare inn i en slags «sjokk» situasjon, vi ble bare sittende å stirre på nyhetene og gråt. 

Ringte broren min som måtte gjennom Oslo sentrum, ville ikke han skulle ta t-banen. 

Dagen etter husker jeg alt som svart når en stod opp til nyhetene om alle som var døde, det føltes helt uvirkelig. Samboeren min hadde sittet oppe nesten hele natten, jeg skjønte at det var blitt mye verre bare ved å se på ham. 

Spesielt bildene fra pumpehuset og sjøen har brent seg inn i hukommelsen. 

Og meldingene flere sendte til foreldrene sine før de døde: «jeg er glad i deg, ikke ring». Tenk å være mamma/pappa og få en sånn melding av barnet sitt som bare skulle på sommerleir 💔

Når jeg begynte i den nye jobben i Oslo viste det seg at mange der hadde kjente i AUF, og søskenet til den ene ansatte var overlevende. 

Det skulle egentlig kommet en til nyansatt, men h*n hadde blitt skadet av å rømme og gjemme seg og skulle derfor starte senere.

Når h*n kom første dag på jobb så man en av skadene. Da gikk det sånn «ordentlig» opp for meg tror jeg.

Kanskje mest når jeg var med i en sosial setting og alle andre der hadde vært på Utøya og vært i begravelser til veldig mange av vennene sine 💔

Det var liksom litt sånn «den/de har faktisk opplevd dette, det har skjedd». 

Synes fortsatt det er helt uforståelig. 

Blir sint og trist av å se hvordan umgdomspolitikere og de som var berørt av dette blir møtt i debatt og i kommentarfelt.

De ble jaktet på av en drapsmann, og så blir de jaktet på i kommentarfelt og anklaget for å «dra Utøyakortet». 

Det er faen meg så stygt. 

Vi har ikke blitt bedre, men snarere mye verre. 

 

❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Annonse

Tråden stenges da trådstarter har valgt å endre sitt innlegg.

Chantielle mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...