HELT ÆRLIG: Barn eller ikke barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år og står så fast føler jeg. Jeg er så usikker på om jeg ønsker barn.. Det har jeg vært usikker på i alle år. En dag kunne jeg tenke meg at det er koselig.. En annen dag tenker jeg på det livet jeg kan ha uten barn. 

Dere som er med og uten barn, kan dere fortelle meg akkurat hvordan det er? Angrer dere på valget (selv om dette kan være tabubelagt å svare på, vær ærlige!)? 

Gjerne fortell litt

Anonymkode: 3e318...35b

[Fuglen]

Jeg er 34 år og har bevisst valgt å ikke få barn, har aldri ønsket meg det. Jeg liker å leve livet etter min egen timeplan, elsker å reise og bo i ulike land, dra på spontanreiser hvor og når jeg vil. 

[AnonymBruker]

Fuglen skrev (1 minutt siden):

Jeg er 34 år og har bevisst valgt å ikke få barn, har aldri ønsket meg det. Jeg liker å leve livet etter min egen timeplan, elsker å reise og bo i ulike land, dra på spontanreiser hvor og når jeg vil. 

Forstår dette godt! Jeg personlig er redd for at mine venninner etterhvert får barn og vi ikke lengre har felles ting og tid til å treffes, jeg er også dårlig på å få nye venner, de jeg har har jeg hatt i minst 10 år 😂

Anonymkode: 3e318...35b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har ti år på å avgjøre det, så hvorfor stresse med det nå? 

Anonymkode: e49d8...ae9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at du har ti år på å avgjøre det, så hvorfor stresse med det nå? 

Anonymkode: e49d8...ae9

Om jeg skulle hatt, ville jeg hatt litt tidlig så jeg har litt tid på å leve etter de har flyttet ut også 😣

Anonymkode: 3e318...35b

[Knirke]

Skjønner hva du mener... Jeg har også vært veldig ambivalent igjennom hele livet, og har liksom manglet de helt store følelsene både for og imot. Dog da jeg var i 20-åra tenkte jeg at jeg sikkert kom til å få barn en dag, for det er liksom bare noe som skjer av seg selv. Nå var det også sånn at jeg var evig singel, så det gikk ikke akkurat sånn... 

I 30-årene har jeg blitt mer og mer bevisst på mijøspørsmålet oppi det hele, at verden er alvorlig overbefolket og at det siste vi trenger er flere barn. Det er også det jeg sier hvis folk spør hvorfor jeg ikke har egne barn. Nåvaerende samboer har barn, og jeg tenker ofte at det er så mye styr. Ikke bare med babyer, men med tenåringer og 20-åringer og sikkert senere også. Det virker liksom ikke som det er verd det.

Jeg angrer ikke, men jeg kjenner jeg blir eitrende forbanna av at folk sier "det er ikke for seeeeeent", som om jeg bare henger etter.

[MyMichelle]

Jeg har ikke barn, og jeg har ikke angret. Da jeg var på din alder vurderte jeg det, men kom fram til at «Hvorfor skal jeg ha barn?», og fant ingen grunn til det. Jeg var også heldig å få meg en samboer som ikke ville ha flere enn de to han hadde.

Jeg opplever at jeg er mye friere til å gjøre ting bare for meg, enn slektninger og venninner med barn. De kan ikke ditt og datt fordi de må være hjemme med barna, eller har ikke råd. Har man barn er det stort sett famileferie som gjelder, ikke storbyferie med shopping, eller festivaler. Noen har blitt sure på meg fordi jeg kan dra, men ikke de. 

Når det gjelder deg, så behøver du vel ikke gruble så mye over barn ennå. Blir du sammen med en mann som du ønsker å få barn med, så vet du da hva som er riktig for deg.
 

[AnonymBruker]

Knirke skrev (1 minutt siden):

Skjønner hva du mener... Jeg har også vært veldig ambivalent igjennom hele livet, og har liksom manglet de helt store følelsene både for og imot. Dog da jeg var i 20-åra tenkte jeg at jeg sikkert kom til å få barn en dag, for det er liksom bare noe som skjer av seg selv. Nå var det også sånn at jeg var evig singel, så det gikk ikke akkurat sånn... 

I 30-årene har jeg blitt mer og mer bevisst på mijøspørsmålet oppi det hele, at verden er alvorlig overbefolket og at det siste vi trenger er flere barn. Det er også det jeg sier hvis folk spør hvorfor jeg ikke har egne barn. Nåvaerende samboer har barn, og jeg tenker ofte at det er så mye styr. Ikke bare med babyer, men med tenåringer og 20-åringer og sikkert senere også. Det virker liksom ikke som det er verd det.

Jeg angrer ikke, men jeg kjenner jeg blir eitrende forbanna av at folk sier "det er ikke for seeeeeent", som om jeg bare henger etter.

Godt å høre at det ikke bare er meg som står har stått litt i midten! Føler ofte det er sånn at enten så vet man at man vil ha barn, eller ikke.. Ikke like mange i midten. Jeg er også gift, han jeg er gift med ønsker nok Kanskje barn hakket mer enn det jeg gjør, men han kan også se for seg et liv uten. 

Anonymkode: 3e318...35b

[AnonymBruker]

MyMichelle skrev (1 minutt siden):

Jeg har ikke barn, og jeg har ikke angret. Da jeg var på din alder vurderte jeg det, men kom fram til at «Hvorfor skal jeg ha barn?», og fant ingen grunn til det. Jeg var også heldig å få meg en samboer som ikke ville ha flere enn de to han hadde.

Jeg opplever at jeg er mye friere til å gjøre ting bare for meg, enn slektninger og venninner med barn. De kan ikke ditt og datt fordi de må være hjemme med barna, eller har ikke råd. Har man barn er det stort sett famileferie som gjelder, ikke storbyferie med shopping, eller festivaler. Noen har blitt sure på meg fordi jeg kan dra, men ikke de. 

Når det gjelder deg, så behøver du vel ikke gruble så mye over barn ennå. Blir du sammen med en mann som du ønsker å få barn med, så vet du da hva som er riktig for deg.
 

Er gift, skrev litt om det over her. 

Ja tenk så mye mer penger man kan spare opp til ferier med kjæresten sin om man ikke har barn også. Mer penger til hverdagsgleder som å spise ute litt oftere, dra inn til Oslo for helgetur osv osv.. 

Anonymkode: 3e318...35b

[Silva Pluvialis]

.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (4 minutter siden):

Jeg blir 23 år i år. Jeg er også ambivalent. Jeg vil ha barn, men samtidig ikke. Jeg er bekymret for at jeg ikke vil kunne gi det en god nok oppvekst, i tillegg har jeg et ekstremt umulig forhold til kropp. Jeg ville ikke taklet sex, medisinske undersøkelser, avkledning, fødsel, amming m.m. Jeg vil ha kroppen min helt for meg selv, og takler ikke at noen skal tukle med meg. Jeg ser for meg at jeg vil forbli barnløs på grunn av det. Jeg vil ha barn, men jeg vet ikke om jeg klarer å gjøre det som må til for å komme dit. I tillegg har jeg svært stort behov for mye søvn, mye egentid og jeg er sensitiv for stress. Jeg ønsker å styre dagene selv, sove lenge og ikke være forpliktet til noe (annet enn jobb). Så det er noe du må vurdere. Hva du vil. Om du ønsker et liv med barn og det som det innebærer. Eller om du vil ha mer frihet og fritid. Det er det bare du som kan vite. Gjør det som er best for deg, og ikke la andre ta valget for deg. Uansett hva du velger så vil det være noe positivt og negativt med valget. Spørsmålet er hva du vektlegger mest, og hvilke mål du har for fremtiden.  

 

Tenkt på eventuelt adopsjon eller fosterhjem i forhold til å slippe dette med fødsel og amming? 

Ja det er mye som skal vurderes! Det jeg er mest redd for er å innse at jeg gjorde et helt feil valg når det er alt for sent.. Men har noen år til på meg, hmmm kanskje jeg bare kan bli en drit kul tante🥳

Anonymkode: 3e318...35b

[AnonymBruker]

Du er bare 25, det er ikke sånn at du må bestemme deg enda! Jeg er 36, og har i de siste åra innsett at det ikke kommer til å skje. Jeg har ikke ting på plass og jeg tror det hadde blitt for mye for meg. Elsker å være tante, og det kunne sikkert være fint å være mor, men jeg er uansett singel og har trang økonomi, og jobber mye til tider sp hvordan i allverden skulle jeg fått til det. 

Anonymkode: 18b28...ca9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er bare 25, det er ikke sånn at du må bestemme deg enda! Jeg er 36, og har i de siste åra innsett at det ikke kommer til å skje. Jeg har ikke ting på plass og jeg tror det hadde blitt for mye for meg. Elsker å være tante, og det kunne sikkert være fint å være mor, men jeg er uansett singel og har trang økonomi, og jobber mye til tider sp hvordan i allverden skulle jeg fått til det. 

Anonymkode: 18b28...ca9

Hvordan har det gått for deg med venner osv? Har du fortsatt kontakt med alle de nærmeste vennene? 

Anonymkode: 3e318...35b

[Silva Pluvialis]

Forstår godt at du er redd for å ta feil valg.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (5 minutter siden):

Jeg ville nok ikke blitt godkjent med en lang historie i psykiatrien.

Forstår godt at du er redd for å ta feil valg. Jeg tenker på det samme. Hva om jeg ikke får barn, og så angrer jeg? Jeg tenker særlig på når jeg blir eldre og folk begynner å falle fra. Da vil jeg kanskje bli mer alene, mens andre har barn, barnebarn og kanskje oldebarn. 
 

Ja man blir nok kanskje mer alene også ja, det er så utrolig vanskelig.. 

Anonymkode: 3e318...35b

[Jegern Puahate]

Helt ærlig burde kun de som er sikre og egnede bli foreldre. 

Å få barn fordi det kanskje er riktig = Frankenstein logikk.

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 4.01):

Ja man blir nok kanskje mer alene også ja, det er så utrolig vanskelig.. 

Anonymkode: 3e318...35b

Jeg skal ikke si hva du skal gjøre, men det er i alle fall mine tanker. Om du har lyst, tid, føler det er riktig tidspunkt og du har stabile rammer rundt deg, så hvorfor ikke? Eventuelt kan du vente noen år om du føler det er for tidlig nå. Mange er eldre mødre, og det er ikke noe galt i det heller. Du må gjøre det som føles mest riktig for deg.  

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Om jeg skulle hatt, ville jeg hatt litt tidlig så jeg har litt tid på å leve etter de har flyttet ut også 😣

Anonymkode: 3e318...35b

Det får du uansett. Om du får før 40 år er du i sent 50- tidlig 60 årene når de flytter ut. Det var definitivt det i gamle dager det var å være gammel. 

Jeg fikk siste da jeg var 30, de fleste venninner begynte når de var 35. Vi lever. 😄

Anonymkode: e49d8...ae9

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Forstår dette godt! Jeg personlig er redd for at mine venninner etterhvert får barn og vi ikke lengre har felles ting og tid til å treffes, jeg er også dårlig på å få nye venner, de jeg har har jeg hatt i minst 10 år 😂

Anonymkode: 3e318...35b

Ikke få barn for å beholde vennskap. Når du får barn så får du mindre tid til å være med venner.  Vennene dine som får barn vil også få mindre tid til å være med deg. 

Mitt råd er å bli flinkere til å få nye venner. 

Anonymkode: f10f4...50f

[AnonymBruker]

Jeg tenker begge valg kan bli bra. Det blir 2 ulike liv, men begge kan føre med seg både lykke- og perioder hvor man kanskje ikke er så lykkelig. Jeg har valgt å ikke få barn. Det var en liten utfordring da alle venninnene mine fikk barn, da hadde de en periode masse til felles og jeg ble litt utenfor. Da måtte jeg 1) tilpasse meg litt så vi kunne være sammen på deres premisser den første tiden 2) finne noen andre venner også uten barn.  
 

Jeg tror ikke på helt kategoriske riktige og gale valg. Livet med barn kan helt sikkert gi andre gleder enn de jeg har. Og mitt liv har andre fordeler enn hva barnefamilier opplever. 

Anonymkode: f7393...e3f