Det gikk skikkelig galt på skituren i dag

[AnonymBruker]

Dere kan ikke fikse hverandre 😅❤,,, om forholdet på noen måte skal ha en sjanse,,,så må dere dra ihop og søke hjelp. 

Anonymkode: 8759f...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes du skal lese igjennom svarene dine og prøve å tenke hvordan du ville sett på dette hvis det var noen annens forhold. For meg er det helt vilt at du i det hele tatt har gjort denne vurderingen som jeg har uthevet. Man skal ikke måtte tenke slik om en man er i forhold med, det skal være unødvendig, det skal ikke være noen fare for at man skal måtte «klare seg mot» sin partner.

Anonymkode: b1f3b...0a1

Jeg har vokst opp med to eldre brødre og en tradisjonell far, og fått uante mengder bank oppgjennom uten at jeg har tatt skade av det. Det fysiske kjæresten gjør mot meg er virkelig bare barnemat i forhold. Jeg tror man ser litt anderledes på det når man er gutt og man har vokst opp og "oppdratt som gutt". Derfor sier jeg at jeg kan klare meg mot han. Jeg er ikke redd for han fysisk. 

Han hadde helt sikkert ikke vært lik mot en kvinne. Eller mot noen som ble redd. Det handler jo ikke alltid bare om hva som blir gjort, men hvordan det oppleves. Noen tremger hardere tak, men man skulle samtidig tro at man ikke trenger oppdragelse som voksen. Om han tar tak i meg blir jeg ikke redd for at han skal banke meg, men jeg kan bli utrygg fordi jeg opplever at han hater meg og synes jeg er håpløs. Når han tar tak i meg så er jeg mest fokusert på at jeg har klart å fucke det opp igjen. 

I ettertid kan jeg selv bli sint. Fordi det er nedverdigende å "bli oppdratt". Samme tanker har jeg i mot faren min. Jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg dro til han. Jeg kjenner at jeg får et sinne som vil ut. 

Anonymkode: d7da3...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han er jo uansett et menneske. Ikke Satan. Det er jo ikke noe godt for han heller å ha sinneproblemer, og han fortjener jo hjelp og støtte. Han har ikke blitt sånn fordi han er et dårlig menneske, det er han ikke, men fordi han også har sine menneskelige ballaster.  

Dessuten er det jo "min feil" fordi mine ballaster får ut det værste i han, og motsatt. Derfor tenker jeg at vi trenger parterapi, og det har jeg tenkt å snakke med han om. Han hadde nok ikke vært sånn om han hadde hatt en partner som er mer lik han og mer voksen. I forholdet vårt er det han som tar mest ansvar og står for så og si alle beslutninger. Jeg tror han savner en parter som tar ansvar og der har du en av mine ballaster. Jeg klarer ikke det. 

Anonymkode: d7da3...596

Du må gjerne unnskylde både han og hans sosiopatiske og voldelige oppførsel (for det er det det er, du er bare så underkuet at du ikke ser det selv lenger) til du blir grønn i fjeset for min del, det gjør imidlertid ikke deg noe lykkeligere.

Selvfølgelig er han et dårlig menneske som behandler deg på den måten. DU går imidlertid rett i fella, og unnskylder og unnskylder og unnskylder og bortforklarer, han er jo egentlig ikke så ille og han har jo flest gode sider, og jeg har jo mine feil og mangler jeg og og jeg skjønner jo at han blir sint og voldelig når jeg oppfører meg som jeg gjør!

Klassisk, klassisk, klassisk. Ser du det selv, hvor du er på vei?

Anonymkode: 4fc29...42a

[AnonymBruker]

De fleste mennesker har ballast.  Mange har opplevd ganske mye,,,men uten å ty til vold.. Om et forhold blir såpass giftig,så er det best å frigi hverandre,og bruke tid på egen psyke.. Jeg var underkuet i ekteskapet,   brøt ut. Kom i et nytt forhold etter 3 år,,, vi passet ikke sammen,,,og jeg kunne være en glødende vulkan ifht SINNE... Nå jobber jeg med meg selv. 

Anonymkode: 8759f...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du må gjerne unnskylde både han og hans sosiopatiske og voldelige oppførsel (for det er det det er, du er bare så underkuet at du ikke ser det selv lenger) til du blir grønn i fjeset for min del, det gjør imidlertid ikke deg noe lykkeligere.

Selvfølgelig er han et dårlig menneske som behandler deg på den måten. DU går imidlertid rett i fella, og unnskylder og unnskylder og unnskylder og bortforklarer, han er jo egentlig ikke så ille og han har jo flest gode sider, og jeg har jo mine feil og mangler jeg og og jeg skjønner jo at han blir sint og voldelig når jeg oppfører meg som jeg gjør!

Klassisk, klassisk, klassisk. Ser du det selv, hvor du er på vei?

Anonymkode: 4fc29...42a

Helt enig. Har jobbet med dette feltet i mange år, dette er klassisk mishandling i nære relasjoner som kommer til å eskalere. TS må søke hjelp for å komme ut av dette forholdet, ellers blir det stygt.

Anonymkode: cd608...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har vokst opp med to eldre brødre og en tradisjonell far, og fått uante mengder bank oppgjennom uten at jeg har tatt skade av det. Det fysiske kjæresten gjør mot meg er virkelig bare barnemat i forhold. 

Anonymkode: d7da3...596

Huff da...trist at du ikke ser selv hvor sykt dette er.

Anonymkode: f459e...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt enig. Har jobbet med dette feltet i mange år, dette er klassisk mishandling i nære relasjoner som kommer til å eskalere. TS må søke hjelp for å komme ut av dette forholdet, ellers blir det stygt.

Anonymkode: cd608...766

Jeg blir redd når dere skriver sånn. 

Anonymkode: d7da3...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg blir redd når dere skriver sånn. 

Anonymkode: d7da3...596

Bra

Anonymkode: f459e...da8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har aldri tenkt over eller hørt om vold i homofile forhold. Men hmm. Kaller menn hverandre for hore? 

Anonymkode: 365c0...61f

Ja, dette var merkelig, så først nå at det var to menn, det endrer situasjonen dramatisk etter min mening. Menn kan være mer fysisk og jeg skjønner mer settingen hvor ts sier han fikk lyst til å ta igjen, så de får bare jabbe med hverandre så lenge ts ikke føler seg underlegen. Kunne med fordel nevnt dette i HI selv om det oser trollskap over innlegget.

Anonymkode: cd608...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har vokst opp med to eldre brødre og en tradisjonell far, og fått uante mengder bank oppgjennom uten at jeg har tatt skade av det. Det fysiske kjæresten gjør mot meg er virkelig bare barnemat i forhold. Jeg tror man ser litt anderledes på det når man er gutt og man har vokst opp og "oppdratt som gutt". Derfor sier jeg at jeg kan klare meg mot han. Jeg er ikke redd for han fysisk. 

Han hadde helt sikkert ikke vært lik mot en kvinne. Eller mot noen som ble redd. Det handler jo ikke alltid bare om hva som blir gjort, men hvordan det oppleves. Noen tremger hardere tak, men man skulle samtidig tro at man ikke trenger oppdragelse som voksen. Om han tar tak i meg blir jeg ikke redd for at han skal banke meg, men jeg kan bli utrygg fordi jeg opplever at han hater meg og synes jeg er håpløs. Når han tar tak i meg så er jeg mest fokusert på at jeg har klart å fucke det opp igjen. 

I ettertid kan jeg selv bli sint. Fordi det er nedverdigende å "bli oppdratt". Samme tanker har jeg i mot faren min. Jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg dro til han. Jeg kjenner at jeg får et sinne som vil ut. 

Anonymkode: d7da3...596

Jeg forstår følelsen ❤ Har ikke opplevd fysisk vold i barndommen,,,men en broket familie med alkohol/ rus... Vi kjemper mot brustne drømmer og aksept ifht virkeligheten.  Så på tide å gi sakte slipp. !! Derav SINNET,,som manifesterer den kjærligheten som hadde både skygge og lys. Tilgi din far,,,uten å si at det rett det han gjorde.. for du vet bedre nå 🌷Livet er ikke rettferdig og ofte uforståelig.  De fleste gjør så godt de kan,,, men omstendigheter og masker,, gjør at ting er i det skjulte og fordreid.. ikke alle ting kan eller bør fikses ! Av og til ,må man bare gå videre..

Anonymkode: 8759f...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, dette var merkelig, så først nå at det var to menn, det endrer situasjonen dramatisk etter min mening. Menn kan være mer fysisk og jeg skjønner mer settingen hvor ts sier han fikk lyst til å ta igjen, så de får bare jabbe med hverandre så lenge ts ikke føler seg underlegen. Kunne med fordel nevnt dette i HI selv om det oser trollskap over innlegget.

Anonymkode: cd608...766

Det står i HI. Helt nederst. Han har også fremhevet det tidligere i tråden. 

Anonymkode: a1c75...e4b

[AnonymBruker]

Du bør lese litt eller søke på YouTube om giftige forhold.  Vet du ikke vil høre hva jeg sier som parentes i tillegg( du gir uttrykk for tanker om deg selv,som er typisk for voldsofre 😢🌷❤) Dvs... at du fokuserer på hva du har gjort,,,for å fortjene det... Ville også søkt opp narsissisme ( sier ikke kjæresten din er DET,,, ,men kunnskap er vel verdt )

Anonymkode: 8759f...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vokst opp med to eldre brødre og en tradisjonell far, og fått uante mengder bank oppgjennom uten at jeg har tatt skade av det. Det fysiske kjæresten gjør mot meg er virkelig bare barnemat i forhold. Jeg tror man ser litt anderledes på det når man er gutt og man har vokst opp og "oppdratt som gutt". Derfor sier jeg at jeg kan klare meg mot han. Jeg er ikke redd for han fysisk. 

Han hadde helt sikkert ikke vært lik mot en kvinne. Eller mot noen som ble redd. Det handler jo ikke alltid bare om hva som blir gjort, men hvordan det oppleves. Noen tremger hardere tak, men man skulle samtidig tro at man ikke trenger oppdragelse som voksen. Om han tar tak i meg blir jeg ikke redd for at han skal banke meg, men jeg kan bli utrygg fordi jeg opplever at han hater meg og synes jeg er håpløs. Når han tar tak i meg så er jeg mest fokusert på at jeg har klart å fucke det opp igjen. 

I ettertid kan jeg selv bli sint. Fordi det er nedverdigende å "bli oppdratt". Samme tanker har jeg i mot faren min. Jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg dro til han. Jeg kjenner at jeg får et sinne som vil ut. 

Anonymkode: d7da3...596

Jeg leser hva du skriver, men føler du misser poenget mitt litt. Skjønner du ikke er redd ham fysisk fordi du ikke synes det han har gjort er så ille sammenlignet med hvordan det kunne ha vært/ting du har opplevd før, og fordi du fysisk er relativt jevn med ham.

Poenget er at det at du i det hele tatt har gjort den vurderingen er et tegn på at noe ikke er bra, det er ikke et sunt forhold når du har tatt høyde for at dere er jevne fysisk og at du dermed kan hamle opp med ham hvis du må. Det er en vurdering jeg aldri har behøvd å gjøre om mannen min. Det spiller ingen rolle om det er snakk om et forhold mellom mann og dame, to damer eller to menn. 
 

Skrev meg litt bort her, men håper du skjønner poenget mitt..

Anonymkode: b1f3b...0a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vokst opp med to eldre brødre og en tradisjonell far, og fått uante mengder bank oppgjennom uten at jeg har tatt skade av det. Det fysiske kjæresten gjør mot meg er virkelig bare barnemat i forhold. Jeg tror man ser litt anderledes på det når man er gutt og man har vokst opp og "oppdratt som gutt".

Dette er helt forferdelig. Ingen barn, hverken gutter eller jenter, skal måtte oppleve å bli banket opp av foreldrene sine! Dette er vold. Slik skal ingen barn ha det. Du har vokst opp med en voldelig far og to voldelige søsken, og det er veldig leit at ingen voksne hjalp deg. 

Jeg ser du skriver at du ikke har tatt skade av å bli utsatt for vold gjentagende ganger gjennom barndommen, men for oss utenforstående er det helt åpenbart at du har tatt skade. Og det er jo også helt naturlig, noe annet ville være veldig merkelig. Du er blitt så skadet at du ikke forstår hva et normalt, trygt parforhold er. Men du merker ikke selv hvor skadet du er, for du har jo vokst opp med vold og aldri fått oppleve å ha det trygt hjemme. Når du ikke vet om annet enn vold og utrygghet, klarer du heller ikke finne en trygg kjæreste. Ingenting av dette er din feil, du har dessverre bare vært uheldig med hvilken familie du ble født inn i. 
Når man er oppvokst med vold, og er oppdratt av foreldre som har gjort en dårlig jobb med å lære deg å kjenne dine emosjonelle behov, vi man naturligvis tenke og reagere på en helt annen måte enn de som er oppdratt i sunne og normale familier. Det vil kreve mye jobbing, men sammen med en psykolog vil du kunne klare å bearbeide de traumene som din far utsatte deg for gjennom barndommen din, og psykologen vil også kunne hjelpe deg med å lære å tenke og reagere mer normalt. Relasjonsskadene som dine foreldre har påført deg gjør at du går rundt med briller som gjør at du ikke klarer å se hvor stygt du blir behandlet, og du klarer heller ikke se at du fortjener så mye bedre. 

Det er veldig trist at du har hatt en så dårlig barndom, og at foreldrene og søsknene dine har vært så fæle mot deg. Man kan dessverre ikke gå tilbake i tiden og endre på noe, ei heller kan du endre familien din i dag. Men det du kan gjøre er å jobbe med deg selv sammen med en psykolog og på det viset endret ditt eget liv og veien du går. 

Snakk med fastlegen og be om henvisning til psykolog. Du behøver ikke utdype så altfor mye, men fortelle at du er oppvokst med vold og at du er i et voldelig samboerskap nå. Fastlegen vil forstår at du er relasjonsskadet og vil sende henvisning til psykolog. 

Uten psykolog-hjelp vil du fortsette å oppsøke voldelige partnere. Om det en dag skulle bli slutt mellom deg og samboeren din, vil etter vill sannsynlighet også din neste kjæreste være voldelig på et eller annet vis. Kanskje fysisk vold, kanskje psykisk vold, eller kanskje seksuell vold. Kanskje alle tre former for vold. 

 

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg TS, og antagelig vil du lese dette innlegget og tenke at jeg overdriver noe voldsomt. Det er forståelig at du ikke selv klarer å se alvoret i din egen situasjon, du står jo midt oppi det. Det er alltid lettere å få overblikk over en situasjon med litt avstand. Men jeg håper virkelig du snakker med fastlegen din om relasjonsskadene dine og at du prøver noen timer med en psykolog. Gi det et forsøk, og se hvordan det går.
 

Du er verdt mer enn du tror. Bare av å lese innleggene dine her skjønner jeg at du er et godt menneske, at du har omsorg for andre og at du er opptatt av andres ve og vel. Det er kjempegode egenskaper. Prøv å bruke litt av den omsorgen på deg selv, for det fortjener du. Du er viktig. Ikke bruk opp alle kreftene dine på å gjøre andre blide, gjør det som er bra for deg selv. Det er som på flyet med oksygenmasken, du må ta vare på deg selv først. 

Anonymkode: 3a132...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette er helt forferdelig. Ingen barn, hverken gutter eller jenter, skal måtte oppleve å bli banket opp av foreldrene sine! Dette er vold. Slik skal ingen barn ha det. Du har vokst opp med en voldelig far og to voldelige søsken, og det er veldig leit at ingen voksne hjalp deg. 

Jeg ser du skriver at du ikke har tatt skade av å bli utsatt for vold gjentagende ganger gjennom barndommen, men for oss utenforstående er det helt åpenbart at du har tatt skade. Og det er jo også helt naturlig, noe annet ville være veldig merkelig. Du er blitt så skadet at du ikke forstår hva et normalt, trygt parforhold er. Men du merker ikke selv hvor skadet du er, for du har jo vokst opp med vold og aldri fått oppleve å ha det trygt hjemme. Når du ikke vet om annet enn vold og utrygghet, klarer du heller ikke finne en trygg kjæreste. Ingenting av dette er din feil, du har dessverre bare vært uheldig med hvilken familie du ble født inn i. 
Når man er oppvokst med vold, og er oppdratt av foreldre som har gjort en dårlig jobb med å lære deg å kjenne dine emosjonelle behov, vi man naturligvis tenke og reagere på en helt annen måte enn de som er oppdratt i sunne og normale familier. Det vil kreve mye jobbing, men sammen med en psykolog vil du kunne klare å bearbeide de traumene som din far utsatte deg for gjennom barndommen din, og psykologen vil også kunne hjelpe deg med å lære å tenke og reagere mer normalt. Relasjonsskadene som dine foreldre har påført deg gjør at du går rundt med briller som gjør at du ikke klarer å se hvor stygt du blir behandlet, og du klarer heller ikke se at du fortjener så mye bedre. 

Det er veldig trist at du har hatt en så dårlig barndom, og at foreldrene og søsknene dine har vært så fæle mot deg. Man kan dessverre ikke gå tilbake i tiden og endre på noe, ei heller kan du endre familien din i dag. Men det du kan gjøre er å jobbe med deg selv sammen med en psykolog og på det viset endret ditt eget liv og veien du går. 

Snakk med fastlegen og be om henvisning til psykolog. Du behøver ikke utdype så altfor mye, men fortelle at du er oppvokst med vold og at du er i et voldelig samboerskap nå. Fastlegen vil forstår at du er relasjonsskadet og vil sende henvisning til psykolog. 

Uten psykolog-hjelp vil du fortsette å oppsøke voldelige partnere. Om det en dag skulle bli slutt mellom deg og samboeren din, vil etter vill sannsynlighet også din neste kjæreste være voldelig på et eller annet vis. Kanskje fysisk vold, kanskje psykisk vold, eller kanskje seksuell vold. Kanskje alle tre former for vold. 

 

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg TS, og antagelig vil du lese dette innlegget og tenke at jeg overdriver noe voldsomt. Det er forståelig at du ikke selv klarer å se alvoret i din egen situasjon, du står jo midt oppi det. Det er alltid lettere å få overblikk over en situasjon med litt avstand. Men jeg håper virkelig du snakker med fastlegen din om relasjonsskadene dine og at du prøver noen timer med en psykolog. Gi det et forsøk, og se hvordan det går.
 

Du er verdt mer enn du tror. Bare av å lese innleggene dine her skjønner jeg at du er et godt menneske, at du har omsorg for andre og at du er opptatt av andres ve og vel. Det er kjempegode egenskaper. Prøv å bruke litt av den omsorgen på deg selv, for det fortjener du. Du er viktig. Ikke bruk opp alle kreftene dine på å gjøre andre blide, gjør det som er bra for deg selv. Det er som på flyet med oksygenmasken, du må ta vare på deg selv først. 

Anonymkode: 3a132...4fb

Enig. TS, les dette mange ganger, og forstå at det du har opplevd og opplever og finner deg i, ikke er normalt. 

Anonymkode: 4fc29...42a

[Mezzosoprena]

Åpenbart en som oppfører seg sivilisert når han vet at andre ser ham, men som er potensielt farlig i situasjoner hvor dere er alene -BIG RED FLAG!!! Han forlater du...

[AnonymBruker]

Selv om du er mann og det dermed ikke er like fysisk skjevt som om det hadde vært en kvinne så er ikke det der akseptable oppførsel på noen som helst måte. Minimum dere må gjøre er å snakke rolig om det i etterkant, så kan du forklare at det ikke var vondt ment å le, og han får mulighet til å unnskylde sin oppførsel også. Hvis han ikke gjør det så er dette en person jeg ikke ville hatt noe mer med å gjøre. Det er aldri greit å ty til vold, selv om man har fått vondt og blir sint.

Anonymkode: 39db2...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Mulig jeg er en stor idiot, men er det ikke litt dramatisk å avslutte et betydningsfult forhold på grunn av at han dyttet meg i snøen fordi han ble sint? Ja, han er skikkelig vanskelig, men jeg er jo glad i han. 

Anonymkode: d7da3...596

Hva er betydningsfullt? Har han høy status og mange penger siden du tenker at det er greit å bli i et forhold hvor du må unngå å si visse ting fordi det trigger vold fra han? Og sorry, det er ikke sånn at du ikke kan bli utsatt for vold og uakseptabel behandling bare fordi dere er et samkjønna par. Jeg syns du skal lese beskrivelsen av hvordan han reagerer en gang til, og så forestiller du deg hva du ville sagt til en kompis som fortalte deg det samme.

Anonymkode: 33c37...df1

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For sent for hva? 

Jeg blir så perpleks at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre når han blir sånn, men jeg vil jo ikke dra fra han. I etterpåkloksapens navn tenker jeg at jeg smeller til han tilbake neste gang. 

Anonymkode: d7da3...596

Det er veldig konstruktivt og de-eskalerende. NOT!