Skal jeg, og eventuelt hvordan "skjule" egen økonomi fra venner?

[AnonymBruker]

Jeg hadde det omtrent som deg ts. Har aldri brydd meg om hva andre måtte tenke. Er de misunnelige er det deres problem. Smålige folk har jeg ikke bruk for i min omg.krets. Har ikke snakket særlig om det, men hvis noen spurte var jeg jo ærlig. Ser ingen grunn til å skamme meg.

Anonymkode: 8eb60...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sånne som deg og dine foreldre gjør det umulig for andre å stå på egne ben i byer som Oslo. Absolutt ikke alle som kan få mamma og pappa til å hjelpe til, men slik som dere og 80% av alle holder på, hjelper det ikke at jeg jobber ræva av meg. Må kanskje bare akseptere at jeg aldri vil få råd til å eie, så lenge jeg er singel. Det er sannheten, og det er overhodet ikke greit.

Jeg kan skjønne at du får kommentarer hvis de vet at det er derfor du har god råd. De har sikkert skjønt det. Om du hadde jobbet hardt for å tjene egne penger og kjøpt fet leilighet er det en annen sak, og da må folk bare la det være. 

Anonymkode: 2fd39...d14

Typisk eksempel på smålige holdninger med kommunistisk undertone. Hva mener du da? Skal de velstående foreldrene dele ut pengene til slike som deg? La være å hjelpe sine egne barn? Tenk på at det er de med kapital som bidrar mest med tanke på arbeidsplasser og skatt.

Anonymkode: 8eb60...3dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Typisk eksempel på smålige holdninger med kommunistisk undertone. Hva mener du da? Skal de velstående foreldrene dele ut pengene til slike som deg? La være å hjelpe sine egne barn? Tenk på at det er de med kapital som bidrar mest med tanke på arbeidsplasser og skatt.

Anonymkode: 8eb60...3dd

Er bare å akseptere at Norge er et klassedelt samfunn, så kanskje finne seg nye venner fra samme samfunnsklasse?

Anonymkode: 3006b...6f9

[AnonymBruker]

3 hours ago, Daria said:

Men hvorfor må du grave i folks økonomi for å bli kjent med dem , særlig hvis du merker at de synes det er ubehagelig? For meg, som jeg også får inntrykk av at det er for TS, handler det ikke om noe behov for å være hemmelighetsfull, men å slippe en del av reaksjonene som følger med å være ærlig. Ønsker du å bli kjent med folk, er et mye bedre oppfølgingsspørsmål når man snakker om bosted "Hvordan trives du der?" heller enn "Hvordan har du råd til det?"...

Jeg skrev at jeg spør andre om seg selv, men ikke økonomi. De eneste jeg har spørt er nære venninner, etter langvarig vennskap. Jeg spørte fordi jeg hadde visste ingenting om hele kjøpeprosessen, omtrent ikke kjente noen som eide en leilighet. De svarte ærlig, og vi forble venner. Jeg lærte av dem og ble bedre på økonomi og sparing og eier en leilighet nå. Jeg ville aldri spørt kolleger om deres økonomi, om de eier eller leier, om de har god råd eller ikke om de arver 100 000 eller 10 mill.

Men innerst inne tenker jeg at de som er heldige og har fått et bedre utgangspunkt og ikke helt klarer å stå for det, skjønner hvor tilfeldig og dermed urettferdig det er at noen får en belønning for å ha blitt født inn i en familie med god økonomisk sans. Eller så mener man at det er ok at andre blir "straffet" for å være født inn i en dårlig familie. Det er ikke mange år siden man i Norge tok det som en selvfølge at staten Norge skulle sørge for de dårligst stilte, slik at alle skulle få et så godt utgangspunkt som mulig, uavhengig av hvilken familie man er født inn i. Det er derfor man opprettet Husbanken, kommunale boliger, og velferdstaten generelt. 

Anonymkode: 4d60a...944

[Jytte]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

«Det ønsker jeg ikke å gå inn på» hadde jeg sagt. Ingen har rett på å vite noe om din økonomi om du ikke synes det er greit. 

Anonymkode: 21b16...1db

Det er et greit svar, men de vil merke at ts har bedre råd enn de selv. I verste fall kan de tro hun er prostituert. Tror jeg har lest en tråd her inne om det en gang. 

For omtrent ti år siden når prisene eksploderte i Oslo ble det skrevet om det i media, at rike foreldre var med på å presse opp prisene, spesielt på små leiligheter. Da fikk sånne som ts et stigma som det ser ut som henger igjen i dag. Det var stadig skriverier om unge som hadde med foreldre på visning. 

Ville sagt at jeg helst ikke vil diskutere økonomi, men at jeg fikk litt forskudd på arv og at boligen ble kjøpt for mange år siden, og at ja, jeg er heldig. 

Har aldri fått den typen hjelp, ikke i den prisklassen, men vet om andre som har fått. Det sier ikke noe om deres holdninger, og tror ikke de har fått negative kommentarer. Det snakkes ikke om privat økonomi, kun på generelt grunnlag. 

Har bestemt meg for at om jeg vinner i Vikinglotto en dag, da skal jeg si at jeg har en rik sponsor hvis noen spør. Hvis de er så frekke at de spør. Har brent meg på det før, misunnelsen kunne luktes herfra til månen og enda lengre. En venninne har samme erfaring, folk tror plutselig at de har rett på sparepengene eller gevinsten. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du kan fint svare at de ikke har noe med det, for i utgangspunktet har de jo ikke det.

Ei venninne av meg fikk det samme, og hun sa bare at hun betalte en fast sum til moren sin i måneden til de som kom med teite kommentarer. Ser dette forslaget også er foreslått tidligere i tråden. 

Anonymkode: ba2ee...a63

Jeg leste innlegget ditt unøyaktig, tenkte du skulle anbefale de som kom med teite kommentarer å betale en fast sum i måndeden til TS 

[AnonymBruker]

Tjæ. Tenker det er fort gjort å dømme, så jeg skjønner hvor du kommer fra TS, men samtidig synes jeg at du heller skal stå for at det er sånn det har gått for seg. Du er jo takknemmelig for muligheten du har fått, særlig siden mange andre ikke har denne muligheten. Bortskjemt for meg handler om å ikke forstå verdien av penger, sparing og å være utakknemelig. Det høres ikke ut som du er noen av disse tingene.
Jeg vokste opp fattig, mens bestevenninna mi har foreldre som har langt bedre inntekt, ikke styrtrik liksom, men over snittet. Hun får selvsagt dyre gaver osv. fra foreldrene sine, særlig siden hun er enebarn(de kunne ikke få mer enn ett selv om de ønsket, så er nok noe der også), men hun er 100% klar over dette, alltid vært det(kjent hennes siden barneskolen). Når jeg er hos henne er hun varm, raus og jordnær, opplever henne overhodet ikke som bortskjemt. Så selv om man har mulighet til å motta materielle goder fra sine foreldre, så er det ikke nødvendigvis det samme som bortskjemt.

Anonymkode: 59483...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er forøvrig ikke spesielt gøy alltid å være åpen om at man ikke har råd til bolig heller. Eller at foreldre ikke har råd til å hjelpe med noe. Så TS befinner seg i en ganske behagelig ende av skalen, misunnelse fra venner til tross.

Anonymkode: 23922...f03

Javel. Skam er nå skam, uansett grunn. Du kan ikke si at dine følelser er mer reelle og skal tas mer på alvor bare fordi det er flaut å være fattig. Synes det egentlig beviser at man aldri kan vinne hos noen uansett for alt er feil, feil og atter feil. 

Skjønner ikke hvorfor disse geniene ikke har DEN lønnen, egentlig, slik de holder på. 

 

 

 

Anonymkode: 93d7b...40d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg har et luksusproblem jeg dessverre synes begynner å bli ubehagelig.

Jeg bor i en av Norges største byer, og bor i en leilighet som ble kjøpte da jeg skulle begynne å studere. Leiligheten ble kjøpt i sin helhet for mine foreldres penger - som hele tiden har hatt en holdning om at de ønsker å hjelpe meg når jeg er ung og trenger pengene. Boligen står i mitt navn.

Med andre ord har jeg bodd i en gjeldsfri leilighet de siste 5-6 årene, igjennom studietiden osv.

Ubehageligheten oppstår fordi det er ingen mulighet til at jeg kunne kjøpt denne leiligheten alene - noe de rundt meg vet. Det er også veldig usannssynlig at jeg hadde leid den, da den har en utleiepris på 14-18k i måneden. 

De er i situasjonen hvor noen av dem endelig er i posisjon hvor de kan kjøpe bolig nå, som da er betydelig mindre og betydelig dyrere enn den jeg bor i. Det har vært en ekstrem prisstigning her etter jeg kjøpte min leilighet. Det kommer gjerne spørsmål som "hvordan har du råd til å bo her?" og "hvor mye har du i boliglån?", noe jeg kan forstå. De bruker jo store deler av lønna si på boliglån o.l.

Jeg har med noen valgt å være ærlig, da jeg ikke får meg helt til å skulle lyve og late som jeg betaler dyrt i boliglån. Yrket mitt betaler på minussiden av midt på treet, og det er jo tydelig at jeg ikke sliter med økonomien.

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Jeg er svært heldig som er gjeldsfri, men jeg er hverken bortskjemt eller gjerrig. Jeg prioriterer sparing og å være sparsom - noe mine foreldre også alltid har gjort - det har jeg fått inn med morsmelka.

Noen med gode råd? Føler jeg er i en alder hvor økonomi ofte blir en samtale, og jeg kommer meg ikke unna.

Anonymkode: dd04c...6d0

Jeg ville vært ærlig. Det lønner seg som regel ikke å lyve om noe, da sannheten kommer frem.

Når noen kommer med frekke kommentarer så får du være like «frekk» tilbake og si at du er heldig som har foreldre som stiller opp for deg. Evt. noe annet om du kommer på det i farten. 

Du har vært heldig, du har venner som er grønne av sjalusi. Du må bare prøve å ikke ta deg nær av det.

Anonymkode: 30e1b...b02

[AnonymBruker]

Jeg arvet tidlig fordi moren min døde. Når noen er frekke nok til å spørre hvordan jeg hadde råd til leiligheten, eller andre personlige økonomiske spørsmål, så legger jeg med vilje ut personlige detaljer rundt det hele, og legger til "du hadde kanskje ikke byttet moren din mot en leilighet". Da blir de som spør flaue og ukomfortable. Og dropper kanskje å spørre neste gang.

Det er ikke andres sak hvordan din bolig er finansiert. De har ikke rett på å vite hvordan situasjonen var slik at de kan sette et stempel eller bestemme seg for om det er rettferdig eller riktig i deres øyne.

Jeg synes prinsipielt du skal kunne være ærlig uten å frykte for hvordan folk reagerer. Men det er like greit å si "det synes jeg er personlig".

Anonymkode: 3070b...269

[AnonymBruker]

Forstår godt hva du mener. Var i samme situasjon som ung. Springbrettet var så bra at jeg var tidlig gjeldfri, men med disse tidligere opplevelser i bakhodet fant jeg ut at det ikke var noe å fortelle om, eller innrømme overfor noen. Det er så mye misunnelse der ute, og noen blir rett og slett krenket av at andre klarer å spare og nedbetale gjeld. Spenn beltet, rett opp ryggen og gi en lang marsj.

Anonymkode: e6e11...995

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 2.05):

Sånne som deg og dine foreldre gjør det umulig for andre å stå på egne ben i byer som Oslo. Absolutt ikke alle som kan få mamma og pappa til å hjelpe til, men slik som dere og 80% av alle holder på, hjelper det ikke at jeg jobber ræva av meg. Må kanskje bare akseptere at jeg aldri vil få råd til å eie, så lenge jeg er singel. Det er sannheten, og det er overhodet ikke greit.

Jeg kan skjønne at du får kommentarer hvis de vet at det er derfor du har god råd. De har sikkert skjønt det. Om du hadde jobbet hardt for å tjene egne penger og kjøpt fet leilighet er det en annen sak, og da må folk bare la det være. 

Anonymkode: 2fd39...d14

Hvordan kan andre menneskers kjøp av boliger gå utover deg? 

Det spiller da ingen rolle om kjøperen er 18 eller 80 år for din del, du får da ikke kjøpt en bolig noe mer eller mindre av den grunn. 

Ærlig talt så misunnelig folk blir. Det er forskjell på folk, sånn er livet. 

Anonymkode: e08e3...d2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 19.47):

Jeg har et luksusproblem jeg dessverre synes begynner å bli ubehagelig.

Jeg bor i en av Norges største byer, og bor i en leilighet som ble kjøpte da jeg skulle begynne å studere. Leiligheten ble kjøpt i sin helhet for mine foreldres penger - som hele tiden har hatt en holdning om at de ønsker å hjelpe meg når jeg er ung og trenger pengene. Boligen står i mitt navn.

Med andre ord har jeg bodd i en gjeldsfri leilighet de siste 5-6 årene, igjennom studietiden osv.

Ubehageligheten oppstår fordi det er ingen mulighet til at jeg kunne kjøpt denne leiligheten alene - noe de rundt meg vet. Det er også veldig usannssynlig at jeg hadde leid den, da den har en utleiepris på 14-18k i måneden. 

De er i situasjonen hvor noen av dem endelig er i posisjon hvor de kan kjøpe bolig nå, som da er betydelig mindre og betydelig dyrere enn den jeg bor i. Det har vært en ekstrem prisstigning her etter jeg kjøpte min leilighet. Det kommer gjerne spørsmål som "hvordan har du råd til å bo her?" og "hvor mye har du i boliglån?", noe jeg kan forstå. De bruker jo store deler av lønna si på boliglån o.l.

Jeg har med noen valgt å være ærlig, da jeg ikke får meg helt til å skulle lyve og late som jeg betaler dyrt i boliglån. Yrket mitt betaler på minussiden av midt på treet, og det er jo tydelig at jeg ikke sliter med økonomien.

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Jeg er svært heldig som er gjeldsfri, men jeg er hverken bortskjemt eller gjerrig. Jeg prioriterer sparing og å være sparsom - noe mine foreldre også alltid har gjort - det har jeg fått inn med morsmelka.

Noen med gode råd? Føler jeg er i en alder hvor økonomi ofte blir en samtale, og jeg kommer meg ikke unna.

Anonymkode: dd04c...6d0

Jeg tenker at du er litt hårsår her. Jeg var i samme situasjon som deg og tok meg absolutt ikke nær av slike kommentarer. Du vet jo hva som ligger bak. 

Anonymkode: 2acdb...e14

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 21.59):

Hvorfor kan du ikke bare eie det faktum at du tydeligvis har foreldre som har bedre økonomisk sans enn vennene dines foreldre? Jeg skjønner egentlig ikke hva problemet er. Jeg er ganske gammel. Da jeg var ung var det ikke vanlig å få hjelp hjemmefra. Det skjedde kun med en kamerat. Han fikk en 3-roms da vi var 20. Han ble litt erta for det en veldig kort stund, også lo vi litt av det også var det ikke noe man snakket noe mer om. Det var jo bare sånn det var at han hadde foreldre med mye bedre økonomisk sans enn oss. Han hadde et bevisst forhold til økonomi o.lign som mange av oss ikke fikk med oss hjemmefra. Klart det har gitt han en fordel i livet. Men det har aldri vært noe stort tema. Og han har heller aldri prøvd å legge skjul på det eller noe. Dette er nesten 30 år siden.

Anonymkode: 4d60a...944

Er helt enig i at TS bør "eie" sannheten, men det er jo ikke slik at de som ikke kjøper leilighet til ungene når de er 20 har dårligere økonomisk sans. TS' foreldre kan selvsagt ha god økonomisk sans, men sannheten er at det hjelper ikke å bare ha god økonomisk sans, man må også ha ganske mye penger for å kjøpe leilighet i Oslo til barna, sånn er det bare. TS' foreldre har tydeligvis bedre økonomi enn de fleste. Sånn er det jo, noen har god økonom, noen har dårlig.

TS: bare si det som det er, ikke begynn å finne opp historier, da fremstår du som ganske teit den dagen noen finner utav det. Litt vennskapelig erting bør man tåle.

[AnonymBruker]

Forskudd på arv. 

Anonymkode: b0fdd...679