Skal jeg, og eventuelt hvordan "skjule" egen økonomi fra venner?

[AnonymBruker]

Jeg har et luksusproblem jeg dessverre synes begynner å bli ubehagelig.

Jeg bor i en av Norges største byer, og bor i en leilighet som ble kjøpte da jeg skulle begynne å studere. Leiligheten ble kjøpt i sin helhet for mine foreldres penger - som hele tiden har hatt en holdning om at de ønsker å hjelpe meg når jeg er ung og trenger pengene. Boligen står i mitt navn.

Med andre ord har jeg bodd i en gjeldsfri leilighet de siste 5-6 årene, igjennom studietiden osv.

Ubehageligheten oppstår fordi det er ingen mulighet til at jeg kunne kjøpt denne leiligheten alene - noe de rundt meg vet. Det er også veldig usannssynlig at jeg hadde leid den, da den har en utleiepris på 14-18k i måneden. 

De er i situasjonen hvor noen av dem endelig er i posisjon hvor de kan kjøpe bolig nå, som da er betydelig mindre og betydelig dyrere enn den jeg bor i. Det har vært en ekstrem prisstigning her etter jeg kjøpte min leilighet. Det kommer gjerne spørsmål som "hvordan har du råd til å bo her?" og "hvor mye har du i boliglån?", noe jeg kan forstå. De bruker jo store deler av lønna si på boliglån o.l.

Jeg har med noen valgt å være ærlig, da jeg ikke får meg helt til å skulle lyve og late som jeg betaler dyrt i boliglån. Yrket mitt betaler på minussiden av midt på treet, og det er jo tydelig at jeg ikke sliter med økonomien.

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Jeg er svært heldig som er gjeldsfri, men jeg er hverken bortskjemt eller gjerrig. Jeg prioriterer sparing og å være sparsom - noe mine foreldre også alltid har gjort - det har jeg fått inn med morsmelka.

Noen med gode råd? Føler jeg er i en alder hvor økonomi ofte blir en samtale, og jeg kommer meg ikke unna.

Anonymkode: dd04c...6d0

[AnonymBruker]

Lyv og si at du fikk forskudd på arv som ble brukt som EK, og bare si et tall når de spør hvor mye boliglån du har. Det er ikke morsomt å være ærlig når du får slike holdninger og kommentarer tilbake.

Anonymkode: 617b2...f4b

[Husfruen89]

Kan du ikke fortelle dem at foreldrene dine kjøpte den til deg, og at den står i ditt navn. Og at du månedlig betaler dem en sum? Du trenger ikke si hvor mye og hvor lenge du tar tenkt til å gjøre det..

[Knirke]

Her kommer problemet med å "spare til barna/hjelpe barna" til syne... De aller, aller fleste som har barn ønsker å hjelpe dem inn i voksenlivet, gjerne med penger eller å komme inn på boligmarkedet. Det skulle jo bare mangle! Mange har til og med dårlig råd, men setter sin største ære i å spare en hundrelapp i måneden til barna, sånn at barna kan få det fint i fremtiden. 

Så har du barnet sin side av saken (i dette tilfellet deg, TS). Du ønsker jo selvfølgelig ikke å bli sett på som en som får alt gratis uten å jobbe for det, det vil jo ingen. Vennene dine er naturlig nok nysgjerrige på hvordan du kan bo så fint, og de mer umodne av dem vil også bli misunnelige og kalle deg "pappas jente" osv. I deres øyne vil du alltid være "hun som fikk leilighet gratis". Problemet ditt er at det ikke nytter å prøve å skjule sannheten, for de kommer til å finne ut av det før eller senere. 

Hvis de ikke har rukket å bli gode venner ville jeg valgt dem bort, eller bare puttet dem i kategorien "bekjentskaper". Ekte venner er man ærlige med. Til bekjentskaper kan du si at du vant i Lotto eller noe. 

[AnonymBruker]

Uansett hvordan du forklarer dette, vil det være de som blir så misunnelige at de mister all folkeskikk. Det er isåfall et godt tegn på at det ikke er mennesker som er verdt å ha rundt seg... 

Du kan eventuelt prøve deg på at det er en tante eller onkel utenlands som eier og at du betaler langt under markedspris for å leie, mot at du vedlikeholder og passer på leiligheten. De bor sikkert i Spania for helsa. 😉

Men seriøst. De som ikke klarer å la være å bli misunnelige, er ikke vits å bruke tid på. 

Anonymkode: e63f2...b57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Er du sikker på at dette er venner? Høres veldig «barnslig» ut synes jeg.

Anonymkode: 0ef36...70c

[AnonymBruker]

Enig med over, høyrest ikkje ut som venner. Bekjente og andre har ingenting med det å gjera.

Anonymkode: c84b7...036

[AnonymBruker]

"jeg fikk forskudd på arv, så har ikke så mye i boliglån". 

Må da holde i massevis? 🤷‍♀️

For det er jo ikke løgn at det er forskudd på arv. De sier jo at de ønsker at du skal få pengene nå når du er ung. Som i at heller nå enn da de blir borte. 

Folk er misunnelige, har du penger så vil enkelte bli veldig ufine.

Anonymkode: e08e3...d2d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Dette er ikke venner.

Ellers så vil jeg råde deg å ikke diskutere din personlige økonomi med andre. Du ser hvorfor nå. Hvis noen spør så kan du si at du fikk hjelp av foreldrene dine (det er virkelig ikke unormalt). Hvis de maser om mer detaljer så må du begynne å vurdere om dette er folk du vil ha som dine nærmeste venner. En mulig reaksjon kan være å se rart på dem og si "Det var et personlig spørsmål. Hvorfor spør du?"

Igjen, det er virkelig ikke normalt å spørre og grave om andres økonomi. Jeg kan ikke tenke meg å gjøre det til mine venner, og har heller aldri opplevd at andre har gjort det.

[AnonymBruker]

Jeg stusser på at venner syns det er rart at du har fått hjelp, det er jo så vanlig nå. Og selvsagt er det urettferdig for vennene dine sin del, men ikke noe du kan noe for. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare sier sannheten og noe sånt som at "ja, jeg har vært heldig" også snakke om noe annet?

Anonymkode: 4d60a...944

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at det er kjøpt for lenge siden og mye billigere og derfor lite lån på den? Prisene går jo mye opp og de skjønner at det var mye billigere for 5-6 år siden?

 

Anonymkode: 1b8b5...dcd

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har et luksusproblem jeg dessverre synes begynner å bli ubehagelig.

Jeg bor i en av Norges største byer, og bor i en leilighet som ble kjøpte da jeg skulle begynne å studere. Leiligheten ble kjøpt i sin helhet for mine foreldres penger - som hele tiden har hatt en holdning om at de ønsker å hjelpe meg når jeg er ung og trenger pengene. Boligen står i mitt navn.

Med andre ord har jeg bodd i en gjeldsfri leilighet de siste 5-6 årene, igjennom studietiden osv.

Ubehageligheten oppstår fordi det er ingen mulighet til at jeg kunne kjøpt denne leiligheten alene - noe de rundt meg vet. Det er også veldig usannssynlig at jeg hadde leid den, da den har en utleiepris på 14-18k i måneden. 

De er i situasjonen hvor noen av dem endelig er i posisjon hvor de kan kjøpe bolig nå, som da er betydelig mindre og betydelig dyrere enn den jeg bor i. Det har vært en ekstrem prisstigning her etter jeg kjøpte min leilighet. Det kommer gjerne spørsmål som "hvordan har du råd til å bo her?" og "hvor mye har du i boliglån?", noe jeg kan forstå. De bruker jo store deler av lønna si på boliglån o.l.

Jeg har med noen valgt å være ærlig, da jeg ikke får meg helt til å skulle lyve og late som jeg betaler dyrt i boliglån. Yrket mitt betaler på minussiden av midt på treet, og det er jo tydelig at jeg ikke sliter med økonomien.

Når jeg har valgt å være ærlig blir jeg møtt med holdning om at jeg er bortskjemt, "pappas lille jente", direkte hån/kritikk for at jeg velger å prioritere sparing, at jeg ikke bruker mye o.l. Har også fått flåsete kommentarer som "da forventer jeg dyrere gave av deg til bursdagen" osv.

Jeg er svært heldig som er gjeldsfri, men jeg er hverken bortskjemt eller gjerrig. Jeg prioriterer sparing og å være sparsom - noe mine foreldre også alltid har gjort - det har jeg fått inn med morsmelka.

Noen med gode råd? Føler jeg er i en alder hvor økonomi ofte blir en samtale, og jeg kommer meg ikke unna.

Anonymkode: dd04c...6d0

Hvorfor kan du ikke bare eie det faktum at du tydeligvis har foreldre som har bedre økonomisk sans enn vennene dines foreldre? Jeg skjønner egentlig ikke hva problemet er. Jeg er ganske gammel. Da jeg var ung var det ikke vanlig å få hjelp hjemmefra. Det skjedde kun med en kamerat. Han fikk en 3-roms da vi var 20. Han ble litt erta for det en veldig kort stund, også lo vi litt av det også var det ikke noe man snakket noe mer om. Det var jo bare sånn det var at han hadde foreldre med mye bedre økonomisk sans enn oss. Han hadde et bevisst forhold til økonomi o.lign som mange av oss ikke fikk med oss hjemmefra. Klart det har gitt han en fordel i livet. Men det har aldri vært noe stort tema. Og han har heller aldri prøvd å legge skjul på det eller noe. Dette er nesten 30 år siden.

Anonymkode: 4d60a...944

[AnonymBruker]

Hvis de er vennene dine burde du vel kunne fortelle dem sannheten?

Anonymkode: 4246b...0df

[AnonymBruker]

Til de der folkene, som du kaller venner, hadde jeg ikke uttalt noe som helst om min økonomi. 

Anonymkode: 1719b...a67

[AnonymBruker]

Du ER jo litt bortskjemt om du har fått leilighet 😛 Men veldig barnslig av vennene dine å være hånlige av den grunn! Jeg ville bare sagt det som det er at du fikk hjelp med foreldrene dine og at prisene har steget mye siden du har kjøpt. Du trenger ikke gå i detaljer heller,  ingen trenger å vite at du er gjeldfri f.eks. Men enig med de fleste over at jeg ville revurdert venner som håner deg (uansett grunn..), det høres ikke noe hyggelig ut!

Anonymkode: 09562...2b9

[AnonymBruker]

Ingen av folkene jeg kjenner har fått en leilighet av sine foreldre. De som kan bor hjemme, eller jobber under studie for å spare til egenkapital. Til og med da er det vanlig å jobbe 3 til 5 år etter studie for å spare nok penger hvis de skal kjøpe alene. Det er jo vanlig at man ser på de som har foreldre som stille som kausjonist som heldige, litt privilegerte kanskje . Det at du fikk en leilighet, vil føre til misunnelse. Det er en bekreftelse på at du kommer fra et rikt hjem. Du er i en annen klasse.  Det nytter ikke å late som noe annet. Det er som om ungene i kongefamilien skulle late som de er er fra arbeiderklassen, Det blir for dumt og falskt. Skaff deg venner fra rikere hjem, som ikke vil se på deg som privilegert eller prøv å bli venner med folk som ikke sammenligner seg selv med andre. Til bekjente kan du holde deg taus om din økonomiske situasjon. Heldigvis er det bare i 20 åra der folk er direkte og åpne i sin nysgjerrighet til medelevers og kollegaer sin økonomiske status. Noe som ofte stammer fra tanker som "vi er alle i det" Det blir åpenbart etter hvert at det er forskjell på folk. Jobb, lønn og livstil vil spille en større rolle, og om det blir vanskelig å se om er en riksmasdatter eller har jobbet beinhard for alt du eier. 

Anonymkode: b51ca...ba6

[Daria]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Heldigvis er det bare i 20 åra der folk er direkte og åpne i sin nysgjerrighet til medelevers og kollegaer sin økonomiske status.

Hvis du tror det skulle du truffet en del av mine kollegaer på +/- 60... Jeg er 40, i en situasjon ikke helt ulik TS' og blir fortsatt sjokkert over hvor rett på sak og usjenert en del kan spørre og grave og kommentere. At jeg i tillegg bor i det som er ansett som et fint strøk av byen og jobber på landet gjør heller ikke ting bedre... Jeg ser an litt hvem som spør og varierer litt hvor vagt jeg svarer - ikke fordi jeg skammer meg over situasjonen (jeg er vanvittig privilegert og heldig og er fullt klar over det), men jeg vet at enkelte vil trekke veldig mange feilaktige konklusjoner om meg, og det kan være slitsomt å forholde seg til.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Daria said:

Hvis du tror det skulle du truffet en del av mine kollegaer på +/- 60... Jeg er 40, i en situasjon ikke helt ulik TS' og blir fortsatt sjokkert over hvor rett på sak og usjenert en del kan spørre og grave og kommentere. At jeg i tillegg bor i det som er ansett som et fint strøk av byen og jobber på landet gjør heller ikke ting bedre... Jeg ser an litt hvem som spør og varierer litt hvor vagt jeg svarer - ikke fordi jeg skammer meg over situasjonen (jeg er vanvittig privilegert og heldig og er fullt klar over det), men jeg vet at enkelte vil trekke veldig mange feilaktige konklusjoner om meg, og det kan være slitsomt å forholde seg til.

Jeg ville ikke spørt noen jeg ikke kjenner noe særlig. Men jeg er ofte en som spør andre om seg selv, ikke for å grave men for å bli bedre kjent. Som regel gjør det at jeg får venner kjapt. Men har av og til merket at folk, særlig fra dannede kår/øvre middelklasse kan synes det er litt ubehagelig. For å være ærlig skjønner jeg ikke hvorfor man er så hemmelighetsfull blant priviligerte. Man må kanskje ha vokst opp i sånn kultur for å være sånn?

Anonymkode: 4d60a...944

[AnonymBruker]

Best å si sannheten egentlig. Man kan lett sjekke hvem leiligheten står på og om der er noen som har sikkerhet på boligen (typisk ved lån). Du kan jo bare si at den er forskudd på arv og at du setter stor pris på det, men at du også lever samme livsstil som foreldrene dine for at du skal kunne gi dine barn samme muligheten når den tid kommer ☺️
 

Jeg hadde nok sikkert vært misunnelig, men det betyr ikke at jeg unner venner det bra økonomisk. Har spurt flere om foreldrene dems vil adoptere meg 😂 Det er jo ikke barna sin feil at foreldre vil og kan hjelpe. 

Jeg er nok av de som spør om detaljer, men det har med at jeg er nysgjerrige på det praktiske rundt saker og ting. Det er ikke for å snoke eller noe slikt. 

At de spøker om å forvente dyrere julegave, kan du bare overse. 

Anonymkode: 2f90a...f9d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen som har fått leilighet og jeg tenker man er bortskjemt. Mange får hjelp til EK eller at foreldrene kausjonerer for deler av lånet. Men å få leilighet uten å ha betalt en krone selv? Jaja.... jeg hadde ikke sagt noe, men tenkt mitt

Anonymkode: 7e863...ae3