Da har mannen fått diagnosen, ikke overraskende

[AnonymBruker]

Mannen min fikk diagnosen i fjor. Han har alltid slitt med en del angst, men ble ti tusen ganger verre da jeg ble gravid for noen år siden. Han ble rett og slett en helt annen person, og det endte med innleggelse på psykiatrisk sykehus i fjor. Han fikk mye hjelp etterpå, og er bedre nå. Prøver ut medisin, men foreløpig ser det ikke ut til at noe har virket så godt. 

Min mann er også evig tidsoptimist, jeg tror det er det verste med ham (annet enn angsten da). Han tror han skal klare å presse gjøremål for ei uke inn i én dag, og hvis det ikke går så faller verden sammen fordi han ikke fikk det til og derfor er så mislykka osv. Stiller svært høye krav til seg selv og blir helt ødelagt når han ikke får til ting. Vi er også kronisk forsinket til ting, ettersom han tror han skal rekke så mye før vi drar. Og takler svært dårlig hvis jeg prøver å hinte om at vi har dårlig tid, for da blir han stressa og alt stopper helt opp for ham.

I tillegg husker han ingenting, jeg må holde orden på alt, skrive lister osv. Jeg har selv snev av ADHD (ikke utredet), så det er ikke akkurat enkelt for meg å holde styr på alt heller. Noen ganger glemmer vi viktige ting begge to, fordi han regner med at jeg har kontroll, men det har jeg ikke alltid.

Her er det også veldig tungt når han har det som verst. Forsvinner helt inn i seg selv og havner i en negativ spiral og klarer ikke å bidra med noe som helst med verken barn eller hus, så alt faller på meg. Som i tillegg må håndtere en veldig dårlig mann. Det er utmattende, og jeg har flere ganger de siste årene vurdert å dra fra ham. Men vi holder foreløpig sammen, han jobber hardt for å bli bedre og vi har jo barn sammen.

Håper dere finner medisiner eller behandling som virker!

Anonymkode: 792a4...40b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mannen min fikk diagnosen i fjor. Han har alltid slitt med en del angst, men ble ti tusen ganger verre da jeg ble gravid for noen år siden. Han ble rett og slett en helt annen person, og det endte med innleggelse på psykiatrisk sykehus i fjor. Han fikk mye hjelp etterpå, og er bedre nå. Prøver ut medisin, men foreløpig ser det ikke ut til at noe har virket så godt. 

Min mann er også evig tidsoptimist, jeg tror det er det verste med ham (annet enn angsten da). Han tror han skal klare å presse gjøremål for ei uke inn i én dag, og hvis det ikke går så faller verden sammen fordi han ikke fikk det til og derfor er så mislykka osv. Stiller svært høye krav til seg selv og blir helt ødelagt når han ikke får til ting. Vi er også kronisk forsinket til ting, ettersom han tror han skal rekke så mye før vi drar. Og takler svært dårlig hvis jeg prøver å hinte om at vi har dårlig tid, for da blir han stressa og alt stopper helt opp for ham.

I tillegg husker han ingenting, jeg må holde orden på alt, skrive lister osv. Jeg har selv snev av ADHD (ikke utredet), så det er ikke akkurat enkelt for meg å holde styr på alt heller. Noen ganger glemmer vi viktige ting begge to, fordi han regner med at jeg har kontroll, men det har jeg ikke alltid.

Her er det også veldig tungt når han har det som verst. Forsvinner helt inn i seg selv og havner i en negativ spiral og klarer ikke å bidra med noe som helst med verken barn eller hus, så alt faller på meg. Som i tillegg må håndtere en veldig dårlig mann. Det er utmattende, og jeg har flere ganger de siste årene vurdert å dra fra ham. Men vi holder foreløpig sammen, han jobber hardt for å bli bedre og vi har jo barn sammen.

Håper dere finner medisiner eller behandling som virker!

Anonymkode: 792a4...40b

Det høres ut som din mann er hardere "rammet" av ADHD enn min mann. Han blir ikke så lett stressa, og han har stort sett godt humør og er en fantastisk pappa, selv om han har tunge perioder. Men det koster ham veldig å stå på slik da, det ser jeg jo. Han bruker mye energi på barna når de er her, og er veldig tilstede for dem. Han blir lei seg når føler at han har skuffa meg, eller når han føler han ikke kan gi meg det jeg trenger, men ellers takler han brå endringer veldig bra. 

Jeg er litt kontrollfreak, så for meg er det egentlig greit å ha kontroll over økonomi og avtaler osv. Men når det virkelig koker rundt oss, skulle jeg gjerne sett at jeg kunne stole på at han hjalp meg å ordne opp, noe jeg ikke setter min lit til slik ting er i dag. 

I forhold til felles barn tror jeg det bare vil gjøre ham godt. Han har det aller best når det foregår ting rundt ham hele tiden, lyd og bevegelse 😛 Han er som sagt en kjærlig og flott pappa allerede, og han elsker å gjøre ting sammen med barna. Frykten ligger i minnene om forrige forhold tror jeg, hvor tidspunktet for å få barn var helt feil. De slet økonomisk, de kranglet, og angsten tok ham. 

TS

Anonymkode: 3d842...022

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Spennende  

Hvilke utfordringer har du, eller har du hatt? 

TS

Anonymkode: 3d842...022

Jeg er ekstremt rastløs, må trene 5 ganger i uken eller mer. Ellers blir jeg gretten og irrasjonell.

utover det er jeg veldig perfeksjonist, klarer ikke å slappe av når jeg bør det (har tre småbarn), sliter med å vente under samtale sammen med noen (har vondt i inni meg når jeg må vente etter min tur, er ofte trøtt. Er egentlig «alltid» trøtt i rolige stunder, ellers må jeg gjøre noe hele tiden. Kan nevne at jeg har lite tålmodig og blir lett sint (har temperament).

hvordan jeg klarer å forebygge det? Jo, tenke på det. Vær bevisst på hva jeg er svak på og hva vil jeg egentlig med det. Er jeg ok med det at jeg gjør sånt/oppfører meg sånt, jeg klarer jo å tenke rasjonell i «rolige tider» derav jeg får reflektere og evaluere hvordan jeg kan gjøre bedre til neste gang. Som feks ikke avbryte noen når de snakker, selv om det gjør alltid vondt inni meg å vente. Jeg blir så urolig inni meg, men jeg viser det ikke til andre. Samme med temperament, jeg gir beskjed til kona mi «jeg klarer ikke dette her og nå, kan du overta litt» hvis barna er vanskelig. Slik at jeg kan trekke meg tilbake før jeg blir sint og kjefter for noen bagatelle ting. Det å bli eldre har hjulpet meg godt, det var verre for ti år siden. Da hadde jeg flere, mange flere svakheter. Det har blitt «mindre med årene» ved mental trening og selvrefleksjon.

Men! Jeg sliter ekstremt med trøtthet og stress, som vi mistenker at ADHD er årsaken. Derfor ønsker vi å finne ut av det. Ifølge de ulike testene så har jeg soleklart ADHD. Men vi får se 

 

Anonymkode: fc705...977

[AnonymBruker]

Kan legge til at lærerne gjennom grunnskolen og VGS har alltid mistenkt at jeg hadde ADHD, men det skjedde aldri noe. Uvisst hvorfor. Jeg har alltid hatt gode karakterer i alle fagene bortsett fra norsk og engelsk, der gadd jeg liksom ikke se på. Ellers hadde jeg seksere gjennom skolegangen min 

Anonymkode: fc705...977

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn med ADHD så kan ikke svare for hvordan det er med voksne. Men ville bare anbefale dere å melde dere inn i ADHD Norge. Masse kjekk info, samlinger, kurs osv. som arrangeres av dem  

Anonymkode: 5afd7...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det føler nok mannen min og til tider, at han er "udugelig" og at han ikke mestrer livet på en måte. Da sier jeg til ham (og til deg ), at alle de gode egenskapene (for det er MANGE), veier opp for de mindre gode sidene, så utfyller vi hverandre.

Jeg tror nok at det å få diagnosen hjelper ham å forstå hvorfor han er som han er og gjør som han gjør, at det er en forklaring. Men det bør selvsagt ikke fungere som en hvilepute, kan ikke skylde ALT på ADHD Men det hjelper meg til å forstå bedre, og til å være litt rausere kanskje, ikke bli like frustrert over ting som glemmes osv. 

Vil du starte med medisiner, om du får tilbud om det?

Lykke til!

 

TS  

Anonymkode: 3d842...022

Jeg har nok mange gode også, men når det føles som det er de sosialt aksepterte og de egenskapene man trenger for å stå i en jobb f.eks som det skorter på så hjelper det dessverre lite at jeg er god på mye annet. 

Jeg tror mannen din er heldig som har deg, det høres ut som dere har et bra ekteskap. Jeg er alene og har på en måte alltid vært alene. 

Ja, jeg vil starte med medisiner om de sier at det er greit å prøve. Om det finnes medisiner som gjør meg mer fokusert, konsentrert og utholdende og samtidig hjelper med tankekjør og angst - det høres jo for godt ut til å være sant. 

Hadde jeg bare sluppet ca halvparten av de tankene jeg har hele tiden så hadde det vært deilig bare det. Men, så tenker jeg mye på da - hva skjer oppi der om det ikke er tanker der? Jeg klarer ikke forestille meg hvordan livet er uten tankekjøret. 

Anonymkode: f5c02...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.1.2021 den 17.01):

Jeg har nok mange gode også, men når det føles som det er de sosialt aksepterte og de egenskapene man trenger for å stå i en jobb f.eks som det skorter på så hjelper det dessverre lite at jeg er god på mye annet. 

Jeg tror mannen din er heldig som har deg, det høres ut som dere har et bra ekteskap. Jeg er alene og har på en måte alltid vært alene. 

Ja, jeg vil starte med medisiner om de sier at det er greit å prøve. Om det finnes medisiner som gjør meg mer fokusert, konsentrert og utholdende og samtidig hjelper med tankekjør og angst - det høres jo for godt ut til å være sant. 

Hadde jeg bare sluppet ca halvparten av de tankene jeg har hele tiden så hadde det vært deilig bare det. Men, så tenker jeg mye på da - hva skjer oppi der om det ikke er tanker der? Jeg klarer ikke forestille meg hvordan livet er uten tankekjøret. 

Anonymkode: f5c02...8bf

For min del så gjorde medisiner til at alt gikk litt saktere. Fikk tålmodighet til å høre etter og faktisk lytte. Ro nok i hodet til å bli ferdig med én tanke og gjennomføre én ting FØR noe annet distraherte meg. Gjaldt ikke alt, og ikke hele tiden, men ble en del mer skjerpet. Dessverre virket ikke medisinene optimalt så skal prøve ut nye. Gruer meg om det blir ny runde med heftig hodeverk på ny medisin.. Men så får vi se da

Anonymkode: f8651...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For min del så gjorde medisiner til at alt gikk litt saktere. Fikk tålmodighet til å høre etter og faktisk lytte. Ro nok i hodet til å bli ferdig med én tanke og gjennomføre én ting FØR noe annet distraherte meg. Gjaldt ikke alt, og ikke hele tiden, men ble en del mer skjerpet. Dessverre virket ikke medisinene optimalt så skal prøve ut nye. Gruer meg om det blir ny runde med heftig hodeverk på ny medisin.. Men så får vi se da

Anonymkode: f8651...682

Hvilke har du prøvd og hvilke skal du prøve ut nå?

Eldste sønnen min har fortalt om at han fikk voldsomme mareritt av Ritalin og så var det vel Concerta eller et annet kjent merke som ikke gikk så bra. Han gikk over til Elvaze eller Aduvanz eller hva det nå heter - og ting som dette kan visst "gå igjen" i familier, så jeg fikk tips om å nevne det for legen jeg skal til. 

Anonymkode: f5c02...8bf