Gå til innhold

Han vil ikke gifte seg igjen, jeg føler meg utenfor


Anbefalte innlegg

Albbas
1 hour ago, Kristina S. said:

Jo det gjør han. Nei, slik skal du ikke ordlegge deg. Skal finne frem paragrafer når jeg har bedre tid.

Ja gjør det du... 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

norw
Aureka skrev (21 timer siden):

Du høres jo litt sprø ut. Hvorfor er det risiko å spare penger på en egen konto? I dette tilfellet gjør jo han det også. Og selv om han ikke hadde gjort det, så er det en privatsak og en menneskerett å ha egen sparekonto. 

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
norw skrev (1 time siden):

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

Hvem skal konfrontere og avkreve forklaring på hvor mye penger står på hvilke personlige private kontoer? Ingen har rett til det.

Hvis man blir spurt, svarer man bare vagt "Ja, jeg har vel noen kroner på et par bankkontoer".

Anonymkode: 54d51...471

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
norw skrev (9 timer siden):

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

Det er bare sunn fornuft å ha satt unna en buffer/krisepenger, det er ikke noe noen andre har noe med :) Ikke har de felles økonomi heller.

Anonymkode: f45a6...ab9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
norw skrev (13 timer siden):

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

Altså, jeg forstår tankegangen din dersom man er gift, eller har avtalt at man har helt felles økonomi. 
Da blir det rart å "holde unna penger" og spare i det skjulte. Da er jo ikke lenger pengene dine, men begges, og man bryter avtalen om helt felles økonomi. 

TS har ikke felles økonomi med sin samboer. Hun betaler LEIE for å bo i hans hus. HAN sparer penger fordi TS betaler en stor andel av hans utgifter. Da må jo også TS kunne spare evt. penger hun har til overs? 
Tipper han har større innsikt i hennes økonomi enn hun har i hans. (På tross av at han ikke har noen som helst rett til å vite hva hun tjener, sparer eller bruker sine penger på.) 

Felles økonomi = full åpenhet
Delt økonomi = ingen åpenhet
Delvis felles = delvis åpenhet.

Anonymkode: bc303...edb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg må innrømme at jeg ikke har orket å lese alt her Men jeg forstår deg TS. og jeg forstår samboeren din også. Å være forlovet eller gift betyr faktisk null og niks om en part har lyst til å gå. Løftene betyr ingenting, papirene betyr ingenting annet enn at dere må vente et år før dere kan gifte dere med en annen. Så hva er vitsen om dere ikke skal ha felles barn? Men jeg menere likevel at siden det er noe som er viktig for deg så bør han klare å komme deg i møte på et vis om han faktisk ønsker å deg i livet sitt. Han opptrer veldig egoistisk og med lite forståelse for dine følelser. 

Det kan også være pga økonomien at han IKKE vil gifte seg. Jeg er selv skilt, og tviler på at jeg kommer til å gifte meg igjen, nettopp fordi at jeg vil at ungene mine skal ha hele arven etter meg om noe skjer. En voksen partner kan faktisk klare seg helt fint selv. Jeg ser ingen grunn til at en partner skal trenger å arve meg, jeg forventer at han ordner seg såpass økonomisk selv at han har råd til en leilighet om han blir alene og evt felles bolig må selges. Det skulle bare mangle. Jeg har heller ingen behov for å arve noe fra han.

MEN, av det jeg har lest virker det ikke som dere har satt opp en plan for å sikre deg økonomisk. virker som han tjener på at du bor der, og du taper så det suser. Her må du sette foten ned. Skal du betale for å bo hos han så skal du ha eierandel i boligen. Eller på annen måte sikre deg slik at du har full mulighet til å klare deg helt fint alene. Alltid. Du må sørge for deg først.

Anonymkode: a01c8...fa4

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Hvorfor lar du deg behandles som en dørmatte? Hva er du så redd for? Stå for det du vil, du skal møtes på midten. Eller så får du gjøre det slutt eller bli særboere. Det er ikke ditt ansvar å betale for ungene til en annen mann og være moren deres. Det er heller ikke riktig alt det andre du skriver. Han går rundt å venter på å få tilbake eksen... virker det som. Håper det ordner seg for deg

Anonymkode: 62dd0...0db

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
norw skrev (19 timer siden):

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

Spare i det skjulte? 😄 Er vel lov å spare penger, tom barn får det. 

Anonymkode: b2f17...247

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
norw skrev (19 timer siden):

Er vel ingenting som tyder på at jeg er sprø. Bare å spare i det skjulte hvis man har en god forklaring den dagen man evt blir konfrontert med det, men risikerer at det ikke går bra, at det blir slutt osv. 

De har ikke felles økonomi. De eier ikke bolig sammen, ingenting. 

Anonymkode: b2f17...247

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
miss_li skrev (På 11.1.2021 den 15.08):

Min samboer og kjæreste siden 3,5 år har tre barn som jeg kommer godt overens med. Uansett om dem har sine stunder opp å ned med hvor mye dem setter pris på meg. Av å til er det veldig tøft at va bonusmamma 😩

Men - det denne posten handler om er at han har vært gift før og han sier han aldri vil va det igjen. Han ser rett å slett ikke noen som helst vits med å va forlova eller gift. Ser ikke noen poeng i det å det er heilt unødvendig for han... han sier det er nok for han å va samboer. Og det er meg han vil være med.

😢 Men jeg har alltid ønsker at va forlovet å gifte meg en dag. Jeg er en veldig romantisk person så for meg handler det ikke om at få papirer på noe, jeg vil ha den romantiske biten av det, der vi viser hverandre at det er oss to. At vi er en familie sammen med ungene. Fordi nå føler jeg meg på utsiden, flyttet inn i hans hus med hans unger. Han vil ikke ha flere barn å jeg er helt ok med det. Så dette er egentlig alt jeg "ønsker" meg fra han sin side. For meg hadde det vært en ting som føles at jeg er mer inkludert om det "make sense"

Jeg får heller ikke skaffe kjæledyr fordi det passer ikke nå sier han, fordi han vil ungene skal bli eldre så dem kan gå tur med den... men jeg sier jeg skal ta ansvar for den, da får jeg noe som er "mitt" på en måte, om dere skjønner. Vanskelig at forklare uten å høres teit ut merker jeg 🙄

Hver gang vi snakker om dette at jeg vil at vi skal forlove oss i fremtiden og han sier blankt nei og at det ikke er viktig for han er det som om jeg får en kniv rett i hjertet og jeg begynner grine. Har forklart alt dette for han men han sier han ikke skjønner min side å at det er vel like bra at vi er samboer som om vi er forlovet ettersom det betyr ikke noe, det betyder mer om man bor sammen synes han.

Vi har et veldig godt forhold ellers og han er en veldig fin kjæreste som støtter meg i andre deler av livet mitt, men føler det er på en måte HANS liv vi skal leva... kan noen komme med litt tips å råd om hvordan jeg kan snakke med han om dette? 🤞

 

Eneste tanke jeg får er "brent barn skyr ilden".

Anonymkode: c1d7c...7f8

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maleficenta
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Eneste tanke jeg får er "brent barn skyr ilden".

Anonymkode: c1d7c...7f8

Leste igjennom innlegget du siterte og jeg leser han, han, han, han. Skjønner ikke at ts gidder. Han driter jo fullstendig i henne 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Maks utnyttelse. Har sett flere eksempler på slikt i det virkelige liv. Tragisk er det!! At du gidder🙄 #kvinnefella

 

Anonymkode: 81c2e...adb

Lenke til innlegg
Del på andre sider
miss_li

Går rundt med en rare følelse akkurat nå, føler meg mer å mer distansert :( og er skikkelig nervøse for den samtalen vi skal ha denne uken. Har fortsatt barna men trur dem reiser til moren på onsdag så blir vel i helga eller noe vi skal snakke sammen om alt.

Fikk og spørsmål hvorfor jeg ikke vil være med på ting sammen med barna når dem va ute og stod på skøyter i helgen, jeg har sagt flere ganger at jeg ikke liker å være ute å fryse i flere timer og at det er viktig for han at få alenetid med barna. Men da får jeg bare høre at det er ikke sant. Men for meg er det og viktig med litt egentid når dem er her, det prøver jeg og forklare men da får jeg bare høre at jeg får masse alenetid når dem ikke er her og at han vil vi skal være en familie sammen og då må jeg være med på ting og finne på ting alene med barna. Jeg prøver og forklare at det går an at gjør begge deler 🙄

Så nå går jeg rundt med dårlig samvittighet og føler meg litt lei meg at det blitt sånn her 🥺 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
miss_li skrev (2 minutter siden):

Går rundt med en rare følelse akkurat nå, føler meg mer å mer distansert :( og er skikkelig nervøse for den samtalen vi skal ha denne uken. Har fortsatt barna men trur dem reiser til moren på onsdag så blir vel i helga eller noe vi skal snakke sammen om alt.

Fikk og spørsmål hvorfor jeg ikke vil være med på ting sammen med barna når dem va ute og stod på skøyter i helgen, jeg har sagt flere ganger at jeg ikke liker å være ute å fryse i flere timer og at det er viktig for han at få alenetid med barna. Men da får jeg bare høre at det er ikke sant. Men for meg er det og viktig med litt egentid når dem er her, det prøver jeg og forklare men da får jeg bare høre at jeg får masse alenetid når dem ikke er her og at han vil vi skal være en familie sammen og då må jeg være med på ting og finne på ting alene med barna. Jeg prøver og forklare at det går an at gjør begge deler 🙄

Så nå går jeg rundt med dårlig samvittighet og føler meg litt lei meg at det blitt sånn her 🥺 

 

Du, det er akkurat dette han utnytter og spiller på, han kommanderer deg rundt selv om du sier ifra om hvordan du føler og tenker, han overkjører deg og når det ikke fungerer så kommer den om familie og barna og blabla. Du har rett her, du trenger alenetid og han trenger å bonde med barna, han skal nemlig ha de mer alene mye fremover når du skal starte ditt nye liv... 

Anonymkode: 8c109...514

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
miss_li skrev (23 minutter siden):

Går rundt med en rare følelse akkurat nå, føler meg mer å mer distansert :( og er skikkelig nervøse for den samtalen vi skal ha denne uken. Har fortsatt barna men trur dem reiser til moren på onsdag så blir vel i helga eller noe vi skal snakke sammen om alt.

Fikk og spørsmål hvorfor jeg ikke vil være med på ting sammen med barna når dem va ute og stod på skøyter i helgen, jeg har sagt flere ganger at jeg ikke liker å være ute å fryse i flere timer og at det er viktig for han at få alenetid med barna. Men da får jeg bare høre at det er ikke sant. Men for meg er det og viktig med litt egentid når dem er her, det prøver jeg og forklare men da får jeg bare høre at jeg får masse alenetid når dem ikke er her og at han vil vi skal være en familie sammen og då må jeg være med på ting og finne på ting alene med barna. Jeg prøver og forklare at det går an at gjør begge deler 🙄

Så nå går jeg rundt med dårlig samvittighet og føler meg litt lei meg at det blitt sånn her 🥺 

 

Så du skal finne på ting med familien og alene med barna men han skal ikke finne på ting alene med barna? Høres ut som utnytting 🤪 Han spiller på din dårlige samvittighet 

Anonymkode: 77933...e44

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Så du skal finne på ting med familien og alene med barna men han skal ikke finne på ting alene med barna? Høres ut som utnytting 🤪 Han spiller på din dårlige samvittighet 

Anonymkode: 77933...e44

Bra du påpekte dobbeltmoralen her,  det glemte jeg. For en jævla type...

Anonymkode: 8c109...514

Lenke til innlegg
Del på andre sider
miss_li

Da hadde vi en samtale i går, dette er det som kom frem;

* Jeg fikk forklart hvorfor disse tingene betyr mye for meg og han fikk forklart hvorfor han syns det han syns, var veldig greit at få det ut.

* Han holdt veldig på at det ikke er tid for hund i familien nå og tok opp at jeg vet ikke jobb-situasjonen min (eller hans) dette året, kan var at jeg bytter jobb og da kan det bli litt reising og han kan få bedre eller semre tid til hund om et år, det vet vi ikke enda. Jeg sa at jeg ikke kommer vente i 3 år så vi kom frem til en kompromiss at vi kan se om et år når hans å mitt jobb er mer bestemt og om det er det så skal vi skaffe hund sammen da, gjør det til en fellesting som vi gjør sammen.

* Vi kom overens om at når vi vært samboer i et år til så skal jeg kjøpe meg inn i en del av huset, eller jeg tar over en del av hans lån så jeg betaler for det. Han gikk og med på at se på hvor mye det er reelt at jeg skal betale frem til det, jeg syns jeg skal betale halvparten av rentene hans å sen 50% av alt annet, dette kunne han nok gå med på.

* Når det kommer til forlovelse å giftemål så kan han gå med på at forlove seg, men å ikke gifte seg når han skjønte hvorfor det er så viktig for meg. Men dette vil jeg og vente med til vi ser hvordan alt annet går.

* Jeg forklaret for han at jeg gjør mer med barna enn jeg trudde jeg sko gjør fordi jeg holder fortsatt på at anpasse meg til at leve i en familie. Og jeg er en person som trenger mye alenetid i tillegg. Han synes at jeg kan gjør mer sammen med dem for at få et sterkere bånd og at vi blir mer som en hel familie, det er hans ønske. Jeg forklarte at jeg har hatt det tungt i det siste og det er pga det som jeg har trukket meg litt tilbake. Det prøver han å skjønne sier han.

Så jeg fikk frem alt jeg ville si egentlig 😊 å jeg trur for første gang at han hørte etter fordi han sa for første gang at han skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg ønsker meg noe som "er mitt". Og han tok meg seriøst når han så hvor mye det betyr for meg.

Sooooo, en bra samtale og jeg føler jeg fikk satt ned foten og ble hørt. Så kom vi overens at vi skal klare dette sammen og støtte hverandre i det vi syns er vanskelig. Så blev positivt overrasket. Så får vi se hva som skjer i løpet av dette året, både han og meg vet nå hva som skjer om det ikke skjer noe av de tingene vi satte på agendaen 😎

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Maleficenta
miss_li skrev (43 minutter siden):

Da hadde vi en samtale i går, dette er det som kom frem;

* Jeg fikk forklart hvorfor disse tingene betyr mye for meg og han fikk forklart hvorfor han syns det han syns, var veldig greit at få det ut.

* Han holdt veldig på at det ikke er tid for hund i familien nå og tok opp at jeg vet ikke jobb-situasjonen min (eller hans) dette året, kan var at jeg bytter jobb og da kan det bli litt reising og han kan få bedre eller semre tid til hund om et år, det vet vi ikke enda. Jeg sa at jeg ikke kommer vente i 3 år så vi kom frem til en kompromiss at vi kan se om et år når hans å mitt jobb er mer bestemt og om det er det så skal vi skaffe hund sammen da, gjør det til en fellesting som vi gjør sammen.

* Vi kom overens om at når vi vært samboer i et år til så skal jeg kjøpe meg inn i en del av huset, eller jeg tar over en del av hans lån så jeg betaler for det. Han gikk og med på at se på hvor mye det er reelt at jeg skal betale frem til det, jeg syns jeg skal betale halvparten av rentene hans å sen 50% av alt annet, dette kunne han nok gå med på.

* Når det kommer til forlovelse å giftemål så kan han gå med på at forlove seg, men å ikke gifte seg når han skjønte hvorfor det er så viktig for meg. Men dette vil jeg og vente med til vi ser hvordan alt annet går.

* Jeg forklaret for han at jeg gjør mer med barna enn jeg trudde jeg sko gjør fordi jeg holder fortsatt på at anpasse meg til at leve i en familie. Og jeg er en person som trenger mye alenetid i tillegg. Han synes at jeg kan gjør mer sammen med dem for at få et sterkere bånd og at vi blir mer som en hel familie, det er hans ønske. Jeg forklarte at jeg har hatt det tungt i det siste og det er pga det som jeg har trukket meg litt tilbake. Det prøver han å skjønne sier han.

Så jeg fikk frem alt jeg ville si egentlig 😊 å jeg trur for første gang at han hørte etter fordi han sa for første gang at han skjønner hva jeg mener når jeg sier at jeg ønsker meg noe som "er mitt". Og han tok meg seriøst når han så hvor mye det betyr for meg.

Sooooo, en bra samtale og jeg føler jeg fikk satt ned foten og ble hørt. Så kom vi overens at vi skal klare dette sammen og støtte hverandre i det vi syns er vanskelig. Så blev positivt overrasket. Så får vi se hva som skjer i løpet av dette året, både han og meg vet nå hva som skjer om det ikke skjer noe av de tingene vi satte på agendaen 😎

Hvorfor må du vente et år til med å kjøpe deg inn? Og jeg syns fortsatt du ikke skal betale så mye som du gjør. Du vil tape på det om du hjelper han å betale ned på hans lån når du ikke får noe igjen for det. Du risikerer at det blir slutt og da sitter du igjen med pynteputer og gardiner og thats it

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Antiviruset
miss_li skrev (På 11.1.2021 den 15.08):

Min samboer og kjæreste siden 3,5 år har tre barn som jeg kommer godt overens med. Uansett om dem har sine stunder opp å ned med hvor mye dem setter pris på meg. Av å til er det veldig tøft at va bonusmamma 😩

Men - det denne posten handler om er at han har vært gift før og han sier han aldri vil va det igjen. Han ser rett å slett ikke noen som helst vits med å va forlova eller gift. Ser ikke noen poeng i det å det er heilt unødvendig for han... han sier det er nok for han å va samboer. Og det er meg han vil være med.

😢 Men jeg har alltid ønsker at va forlovet å gifte meg en dag. Jeg er en veldig romantisk person så for meg handler det ikke om at få papirer på noe, jeg vil ha den romantiske biten av det, der vi viser hverandre at det er oss to. At vi er en familie sammen med ungene. Fordi nå føler jeg meg på utsiden, flyttet inn i hans hus med hans unger. Han vil ikke ha flere barn å jeg er helt ok med det. Så dette er egentlig alt jeg "ønsker" meg fra han sin side. For meg hadde det vært en ting som føles at jeg er mer inkludert om det "make sense"

Jeg får heller ikke skaffe kjæledyr fordi det passer ikke nå sier han, fordi han vil ungene skal bli eldre så dem kan gå tur med den... men jeg sier jeg skal ta ansvar for den, da får jeg noe som er "mitt" på en måte, om dere skjønner. Vanskelig at forklare uten å høres teit ut merker jeg 🙄

Hver gang vi snakker om dette at jeg vil at vi skal forlove oss i fremtiden og han sier blankt nei og at det ikke er viktig for han er det som om jeg får en kniv rett i hjertet og jeg begynner grine. Har forklart alt dette for han men han sier han ikke skjønner min side å at det er vel like bra at vi er samboer som om vi er forlovet ettersom det betyr ikke noe, det betyder mer om man bor sammen synes han.

Vi har et veldig godt forhold ellers og han er en veldig fin kjæreste som støtter meg i andre deler av livet mitt, men føler det er på en måte HANS liv vi skal leva... kan noen komme med litt tips å råd om hvordan jeg kan snakke med han om dette? 🤞

 

Når dere gifter dere så får dere alt formelt i orden, ved samboerskap er det masse bindinger da også men er langt i fra like juridisk dekkende som et giftemål. Ingen tenker over dette når man er samboer og har ikke sikret seg godt nok med egne avtaler. Så hva er poenget med egne avtaler når man bare kan gifte seg og få det ordnet?

Jeg er helt ening med deg, det er noe som skurrer når man ikke vil gifte seg og få det hele formelt riktig. Det trenger heller ikke bli dyrt, om det viktigste etisk og morals er og gifte seg er det bare og gå til byfogden og få det ordnet og eventuelt en liten seremoni med de aller nærmeste. Kan bli like romantisk det som noe stort bryllup.

Jeg er der med min kjæreste, når vi har blitt skikkelig kjent og vet at vi elsker hverandre så er ekteskap neste steg. Om ikke blir det for meg og vurdere hele forholdet. Ta det opp med han i forskjellige anledninger og diskutere dette. Starte gjerne med en forlovelse og ring på fingeren :) Forklar han at det og gifte seg er sine fordeler på mange områder juridisk, og at dere uansett som samboere er knyttet med avtaler som regulerer et samlivsbrudd når dere har bodd sammen mer en 2 år. Det er bare en dårligere løsning en ekteskapet om dere ikke har en omfattende juridisk bindende avtale i bunnen.

Elsker han deg burde ikke et ekteskap være skremmende i det hele tatt :)  Det er så utrolig godt at partner bærer den ringen som bekrefter forholdet på sin finger, og minner på at det er dere to, og ingen andre. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Drizzt

Hvis du ikke er opptatt av det juridiske, spør om han kan møte deg i midten og at dere har en seremoni hvor dere pynter dere som bryllupspar og inviterer de nærmeste på en liten fest. Å feire kjærligheten på en måte. Ta bryllupsbilder og det hele, men uten at dere egentlig er forlovet eller gift juridisk sett.

 

Men hvis dere kommer til å være samboere uten å gifte dere noensinne, må dere ha en ordentlig samboersavtale hvor ALT er avtalt på forhånd. Få kjæresten din med til advokat som kan utforme papirene. Hvis dere ikke får fellesbarn står du mye svakere hvis han skulle dø først. Da kan det hende at du ikke har råd eller mulighet å fortsette å bo i egen bolig. Så dere må avtale dette også.

En familie jeg kjenner gjorde dette - begge i voksen alder. Mannen hadde barn fra første ekteskap og var ferdig med å få nye barn. Han fant samboer med egne barn fra tidligere forhold, så de levde sammen uten å få fellesbarn. De flyttet i hans bolig og han var noen år eldre enn henne, så han skrev testamente hvor han skrev at skulle han dø først, får hun fortsette å bo i huset så lenge hun ønsker. Hans barn var veldig sinte for det er nettopp det som skjedde - han døde først og nå bor hun i huset mens barna, nå voksne, må vente før de kan gjøre noe som helst med huset som for eksempel selge eller leie ut, osv. Han sikret hennes borett gjennom testamente. Barna kan ikke ta pant i huset for å få større boliglån heller. Det ble veldig komplisert sak, men de to ordnet alt hos advokat først. Sikre deg selv og tenk på fremtiden og dine interesser.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...