Når begynne å markere grenser for barnet?

[Gjest Gjest]

I morgest hadde vi vår første raptus med barneoppdragelse med vår datter på 1 år. Hun har fått det med å reise seg opp i barnestolen sin når hun får mat, og dette har allerede resultert i at hun har falt ut av stolen en gang. Men hun har tydeligvis ikke latt seg skremme av den grunn... I dag prøvde hun seg igjen, men da tok faren affære. Han satte henne bestemt ned i stolen igjen og sa med streng stemme at dette fikk hun ikke lov til. I tillegg la han armen foran henne slik at hun ikke greide å reise seg igjen. Da begynte hun selvfølgelig å grine, og det gjorde hun det neste kvarteret. Jeg som mor synes selvfølgelig det er helt forferdelig å se på at hun griner sånn, men samtidig så forstår jeg jo at vi må begynne å sette grenser for henne en gang. Mitt spørsmål er bare om det er for tidlig? Andre med erfaring som kan gi meg noen tips?

[Gjest Gjest]

Himmel, så heldige dere er, som ikke har måttet sette grenser før hun er ett år!

Nå er jo selvsagt unger forskjellige... Min erfaring er at det er like greit å være 'streng' fra begynnelsen av (så lenge man ikke går 'overboard'), men dette må selvsagt tilpasses alder. Mange kommenterer hvor grei sønnen min er å ha med å gjøre, men syns i samme åndedrag at jeg er så streng, og ser altså ikke sammenhengen... Det er ingenting i veien for å ha grenser så lenge ungen ikke omgis av regler og forbud på alle bauer og kanter.

[Helene]

Det er ikke for tidlig med barneoppdragelse og grensesetteing. Det er nå dere begynner å lage grunnlaget for alt som skjer framover - de neste 20 åra

Men snakk sammen om hva som er viktig for dere, og prioriter.

Eksempel:

Jeg syntes ikke det var viktig at barnet spiste skorpa på brødskiva de første åra.

Jeg syntes det var veldig viktig med faste måltider.

Jeg syntes det var veldig viktig med faste og stabile leggetider.

Jeg syntes det var veldig viktig med riktige klær etter vær.

Jeg syntes det var veldig viktig å bruke tid sammen, lese, puzle, bygge klosser, se barne-tv, osv.

Jeg syntes det var veldig viktig å rose barnet.

Jeg syntes det var veldig viktig med klare grenser!!!!

Det er alltid foreldrene som har det værst når barnet gråter. Og det blir ikke lettere med åra. Men vær klar på ting nå, og jeg kan garantere at barnet får det bedre når det blir større.

Lykke til

[Glitter]

Vi begynte å sette noen grenser da jentå vår kom seg "rundt"...Hun var vel ca. 6mnd da hun ålte seg bort til potteplantene. Vi sa nei,og tok bort hånden hennes hver gang den var på vei opp i blomsterjorden. Etter noen uker begynte hun å forstå når vi var streng i stemmen og sa nei.

Vi er glad for at vi var tidlige med grensesettingen,for hun er ikke mer enn 1 år,men likevel lydig.

Det er jo helt grusomt når hun begynner å gråte når vi sier nei,men hvis hun får lov til alt hun vil blir hun vanskelig og vrang.

Barn søker etter grenser.

[Mistyen]

Det er "aldri for tidlig" å sette grenser for barna, og Helene har et par gode poenger.

Vårt motto har hele veien vært "choose your battles", for det er ikke lat det er verdt å bråke om

[Lassie]

Det er ikke for tidlig!

Synes heller det er overraskende at dere ikke har trengt å sette grenser før, jeg - da er dere heldige!!

[hanni]

Ungen min er 10 mnd - og det har ikke falt meg inn at jeg skal sette grenser og si nei enda! Jeg tror rett og slett ikke han skjønner det - tror han er for liten. Har heller ikke grense for leggetid og sånn. Han legger seg når han er trøtt - og det er han som regel ca 19-20 (nesten aldri seinere). Han ammes på natta fortsatt tilogmed. Synes det er rart å snakke om grensesetting - iallfall før 1 år!!

[Gjest Gjesta]

Enig med Misty.

[monja]

Vi begynte å sette grenser for gutten vår da han begynte å komme seg rundt. Da han fant ledninger og fikk dilla på vedovnen gikk det den del i "nei" her i huset. Helt fra han var 7 mnd har han vist at han forstår det, for det skal ikke mange nei til før han slutter. Han kan bli furten og begynne å gråte litt, men det går som regel fort over.

[Gjest Morsan]

I morgest hadde vi vår første raptus med barneoppdragelse med vår datter på 1 år. Hun har fått det med å reise seg opp i barnestolen sin når hun får mat, og dette har allerede resultert i at hun har falt ut av stolen en gang. Men hun har tydeligvis ikke latt seg skremme av den grunn... I dag prøvde hun seg igjen, men da tok faren affære. Han satte henne bestemt ned i stolen igjen og sa med streng stemme at dette fikk hun ikke lov til. I tillegg la han armen foran henne slik at hun ikke greide å reise seg igjen. Da begynte hun selvfølgelig å grine, og det gjorde hun det neste kvarteret. Jeg som mor synes selvfølgelig det er helt forferdelig å se på at hun griner sånn, men samtidig så forstår jeg jo at vi må begynne å sette grenser for henne en gang. Mitt spørsmål er bare om det er for tidlig? Andre med erfaring som kan gi meg noen tips?

←

???? Når? Slik begynner man faktisk med fra dag en.

[asterix]

???? Når? Slik begynner man faktisk med fra dag en.

Fra dag en???? Hva i all verden har barnet ditt gjort en dag gammel som gjorde at dere måtte sette grenser?

Som andre her har vi begynt å sette grenser rundt den tiden de har begynt å bevege seg rundt. Har ikke vært nødvendig før den tid. Men da de var blitt 1 år hadde mange grenser vært på plass for lenge siden ja.

[Gjest Embla s]

Å markere grenser og snakke til/med barnet begynner man med fra det er behov (regner ikke med at små babyer gjør så mye rart de trenger grenser på ) Å argumentere med at "de er for små til å forstå" holder ikke, det er vel sjeldent man har en eksakt kunnskap ang barnets konkrete mentale utvikling, og barn lærer ved å strekke grensene mellom hva det allerede kan/vet og hva det står på grensen til å forstå/mestre.

Bitte små barn er opptatt av å tolke ansiktsuttrykk og stemmebruk og de er opptatt av kommunikasjon med menneskene rundt seg.

[Fibonacci]

Gutten vår på snart 10 måneder skjønner hva "nei" betyr, det har blitt nødvendig å markere litt grenser nå i det siste som han er så aktiv og kommer seg rundt overalt.

Vi er bestemte på noen få ting som han ikke får lov til, og det har gått ganske greit hittil. Første gang han beit i puppen reagerte jeg ganske brått, og da gråt han litt, men bortsett fra det har det vært veldig lite furting.

Nå er han jo ikke i noen trassalder ennå, så regner med at det kommer langt større utfordringer framover!

[Mathias]

Konsekvente grenser gitt på en fin måte er trygt og forutsigbart for barnet. Det gjør rett og slett at de slapper av.

[flaasen]

vil si meg enig med mathias, ungene blir trygge når de får grenser. Og med grensesetting forsvinner en hel rekke muligheter, og potensielle valg barna må ta. Dette tror jeg kan være et gode, hvis de slipper å forholde seg til en rekke valg, får de være barn lenger. De kommer tidlig nok inn i den voksne verden...

[Mathias]

Jeg tror det går mindre på valg, og mer på forutsigbarhet. Alle har lyst til å passe inn - vi er sosiale. Men da er det godt og trygt å vite spillereglene. dersom man ikke vet de må man stresse mye (provosere og søke) for å finne grensene.

MEN det er viktig å formidle grensene uten å krenke barnet. Krenkelser fører bare til dårlig selvbilde (og usikre barn med alt det kan medføre).