Gå til innhold

Tråd for oss som skal finne kjærligheten i 2021


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

KoopaTroopa
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan også si litt om datene mine de siste 3-4 månedene (var da jeg opprettet Tinder-profilen). Blir litt langt kanskje, men om noen er interessert i andres dårlige erfaringer eller har noen gode råd, så vær så god:

Nr. 1. Snill mann med god jobb, hus, bil og ting på stell. Chattet i noen uker og møttes så over en kopp kaffe. Utseende var OK, men tror profilbildet var noen år gammelt, så ikke helt som forventet irl. Han var lav, men litt høyere enn meg, så innafor der. Ulempen var at han virket bitter i forhold til eksen (barnemor) og snakket en del om dette på daten. Han bodde i «riktig» område i forhold til meg, men det viste seg at han hadde flyttet hit pga at eksen plutselig tok med barna og flyttet sammen med en mann her. Nå var eksen singel igjen om ville kanskje flytte herfra, da hun ikke hadde nettverk her. Syns synd på fyren, men fikk ingen kjemi og ønsker ikke bli sammen med noen med et rotete forhold til eksen. 

Nr. 2. Nok en snill mann, med livet på stell og han såg bra ut. Gikk på arbeidsavklaringspenger pga en ulykke (kunne ikke fortsette i det gamle yrket, så alt var litt uklart foreløpig). Dette var ingen showstopper for meg, da han virket oppegående, aktiv og hadde et mål om å komme i jobb igjen. Jeg var usikker på om vi hadde så mye til felles, men vi ble enige om en turdate. Fant da ut at vi hadde lite til felles og ingen kjemi utover vennskap.

Nr. 3. En som spurte om å møtes nesten før han sa hei 🙈 Han såg OK ut på profilbildet, men tror også han hadde et gammelt bilde der. Jeg var først skeptisk til å møtes, men etter litt mas fra ham, tenkte jeg «hvorfor ikke,  jeg har ingenting å tape» og ble med på en liten gåtur. Vi hadde ingenting til felles, null kjemi og han hadde skikkelig ølvom (og var muligens lavere enn meg med mine 165 cm). Etter å ha gått 15 min på tur, var han sliten og ville snu. Han inviterte meg på film i bilen sin etter turen og ville møtes igjen. Jeg sa fint «nei takk» til begge deler 😄 

Nr. 4. Nok en tilsynelatende snill mann med livet på stell og OK utseende. Ble enige om turdate og hadde en koselig tur, der samtalen fløt greit. I ettertid innser jeg at han egentlig bare snakket om seg selv…; hvor flink, hjelpsom og godt likt han var osv :P  Jeg stilte litt spørsmål og fortalte også litt om meg selv, men han stilte ingen spørsmål tilbake. Vi visste også en del om hverandre fra chattingen, bl.a antall og alder på barn. Jeg følte ingen kjemi etter første date, men var litt åpen for å møte ham en gang til, for vi hadde en del til felles og jeg tenkte at vi kanskje trengte litt mer tid for å se om det var noe mer der. Han ville ikke møtes igjen og begrunnet det med at han fikk «litt panikk med tanke på mitt yngste barn». Det var nok bare en dårlig unnskyldning, da han visste alderen på dette barnet før daten (småskolen vs hans tenåringer).

Nr. 5. En mann med lite info på profilen, men han såg bra ut. Viste seg at han hadde falskt «norsk» navn, men var fra Marokko (norsk statsborger og ikke praktiserende muslim). Chattet litt med ham og han virker oppegående, så gikk med på en turdate med ham også. Han såg like bra ut i virkeligheten som på bildene og var utdannet, hadde god jobb, virket godt integrert og snill. Jeg følte likevel at kulturforskjellene ble for store og takket nei til date nr.2, under tvil. Etter det maste han på meg i dagevis og prøvde å overbevise meg om å treffes på nytt. Jeg gikk med på en kaffedate og dagen vi skulle møtes sender han en melding om at han vil invitere meg med på middag hjemme hos ham etter kaffen. Det takket jeg nei til og da ble han sur, så da utgikk date nr.2 :P Jeg var bare lettet egentlig.

Nr. 6. Enda en snill mann med «alt på stell». Kun dårlige selfies på profilen sin, så jeg var usikker på hvordan han egentlig såg ut, men etter å ha chattet noen dager, ble vi også enige om å gå tur. Han skrev at han var opptatt av å holde seg i form da vi chattet, men møter ham og det første jeg ser er «den vomma». Gikk tur og jeg merket at tempoet hans var saktere enn jeg liker når jeg går og da vi kom til et stykke med oppoverbakker ville han snu. Sorry altså, men dette er skikkelig «turn off» for meg. Koselig fyr, men jeg klarer ikke å se forbi overvekten og puttet ham dermed i «friend zone» med en gang.

Gir snart opp 😅 Mulig jeg er altfor kresen, men da får jeg heller bare være single. 

 

Anonymkode: 37b90...c7e

Artig å lese om datene. Tenker at du ikke er for kresen, det høres ikke ut som at av disse har vært rett for deg.

--------

Jeg har møtt fyren min fire ganger nå. Følte jo litt på at vi hadde lite kontakt mellom treffene, og at han kanskje ikke var så interressert. Vi snakket om det da, og han sa at han ikke ville være for pågående, og han hadde tatt mye initiativ i forhold til meg. Så det forstår jeg jo.

Sist jeg traff han sa han også om at han kanskje var litt usikker på hvem han egentlig var nå og hva han ville, han har jo vært i et langt forhold siden han var ung. Men at han likte meg veldig godt og ikke var mindre seriøs av den grunn, og at det var bare meg han ville bi kjent med nå. Men kjenner jo at det ikke lover så godt at han drar den "vet ikke hva jeg vil"-greia allerede, så blir litt skeptisk. Han snakket også om barnet og at pga det må vi ta ting i et sakte tempo, som jeg jo forstår.

MEN tross skeptisismen, så har jeg sommerfuglen i magen og savner han masse nå. Kan bli forelska i han her, og det er utrolig skummelt kjenner jeg, situasjonen tatt i betraktning. Han ville ikke at det skulle bli slutt med dama, og det er under et år siden. Et barn involvert... Burde sikkert trekke meg unna eeegentlig, bare stoppe det her før det blir verre, men jeg kjenner at det kommer jeg ikke til å klare. Noen som har noen tanker? :S

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Engel
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kjenner det er litt skummelt å bruke nick 😯

Jeg får også noen matcher, men ikke de jeg håper mest på når jeg sveiper. Flere av de jeg har fått match med virker som snille, ordentlige menn også, men da er det andre ting som gjør at det kjennes feil for meg/kjemien mangler.

Noe av det jeg ser etter er dette:

- Livet «på stell» (jobb, bolig, ordnet økonomi osv). Jeg har selv alt «på stell» og orker ikke å involvere meg med en som er et helt annet sted i livet. Jeg ser IKKE etter en som vil forsørge meg altså, for det klarer jeg helt utmerket selv.

- En som tar vare på seg selv. Ønsker ingen treningsnarkoman med sixpack, men en normalvektig mann som er litt aktiv (turgåing, hagearbeid og annen lavterskel aktivitet er helt innafor). Et stort pluss om han er litt opptatt av å spise sunt i hverdagen, men han trenger ikke være en fanatiker. Jeg stiller samme krav til meg selv.

- En som kan bli en slags bestevenn/sjelevenn på sikt. Det betyr at han må ha noen felles verdier og helst interesser med meg. Vi må kunne ha gode og litt dype samtaler. Jeg er ikke ute etter en som kun ser etter en sexpartner. Jeg lever fint uten sex og lysten er sterkt knyttet opp mot det emosjonelle hos meg, så om han ikke viser interesse for annet en kroppen min, er det dødfødt. 

Anonymkode: 37b90...c7e

Veldig mange ser vel etter akkurat dette. Jeg kjenner meg i alle fall igjen. Har mye tilsvarende erfaring pådatingfronten som deg, men det har vært 2 stk som har blitt noe mer i en periode. Fikk følelser for begge disse, og det var tøft når det viste seg å ikke fungere. Men de gjør også at jeg VET det finnes mulighet for å finne noen man får god kjemi med der ute, selv om det er litt langt mellom dem. Men ja, er heller singel enn å gå inn I noe "halvveis".

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Okapi

Mulig det ikke var noe sjakktrekk å flytte sørover. Fått fem likes og ingen matches på to uker, og er visst ikke flere å like på Tinder. :P

Litt usikker på om det lureste er å farte rundt mer, utvide søkeavstanden eller bare ordne noen katter. Ser det reker en del rundt i nabolaget, kanskje det går an å lure dem inn.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anonym0551

Lurer litt på hva dere syns er best å gjøre når en mann har aldri forsøkt til å få en kjæreste og har altså ingen erfaring på alder av 30. :) Jeg så jo ikke noe poeng å følge noe feral lyst vet du. Vurderte verdien min fullstendig på evner og intellekt, og det var (er?) mer aktuelt å diskuter målbare ting med andre fyrer, enn å lytte på noe så fremmed som mellommenneskelige forhold fra kvinner. Altså nå er jeg veldig godt utdannet, bra jobb, høy, ikke full nerd heller.. Bekreftet av uavhenging kvinnelige kilder at det skal ikke fins noe store personlighetsfeil 😄 Bør ikke være så mye å klage på, største ulempen jeg ser er at man er vesteuropeisk utlending heller enn 'native' (snart 7 år i Norge likevel).

Det er egentlig kun med hunden min at jeg skjønte det er faktisk utrolig fint å bry meg om noen virkelig, og det motsatte; altså er ganske sikker på at vi ville sette livene våre for hverandre. Og så tok det litt tid for å teoretisere at det kunne generaliseres til vanlig forhold og (husk jeg har ingen peiling hvordan det ser ut eller føles). Og så var det nok første gang jeg brukte følelser, empati og sånn, siden ellers så blir man ikke forstått av hunden.. :)
 
Jeg er egentlig fornøyd singel, selv om det er noe helt nytt for min del at jeg skal innrømme at det hadde vært nok bedre med kjæreste. Det er særlig at man har nok kun ca 5 år til for å få ordnet med det her.. Tviler litt på om det er realistisk tidsramme når man har ikke øvd i ungdomstida, både når det gjelder evnen til å skape interessen, og for å gjenkjenne hva man er egentlig ute etter.. 
 
Prøvde å analysere problemet i noen uker nå, flere sider med statistikk, tankeeksperimenter.. Fins ikke noe veldig brukbar forskning eller casestudier heller.. Fra jenter får man som regel 'aksiomatisk' svar: 'selvfølgelig er det verdt det', 'bare søk så finner du'. Og fra en annen venn fikk jeg en Nils Bohr sin sitat..: "No, no, you're not thinking, you are merely being logical". 😄
 
Nei da, i tvil om absolutt alt, blir altfor mye å nevne..idéen med sluttresultatet er fin, men hvordan veien ser ut, om den fins, og om det er noe verdi i veien selv får man ikke seg i målet.. Til og med i tvil om det fins svar på disse spørsmålene (hei Gödel?).. Fin kilde med det forumet her for å lese litt opp..
Endret av Anonym0551
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...