Håpløst forhold

[Gjest Tjenna]

hei dere, jeg har svart på noen innlegg når det gjelder dårlige forhold, og nå vil jeg bare fortelle litt om mitt og hva som skjedde i helgen. kort oppsummering : jeg og sambo har vært samboere i 6 år, har en sønn, hus og bil. Min sambo skal omskoleres og går hjemme for tiden, ikke gidder han å gjøre noe i hjemmet, eller stå opp på morningen for å hjelpe meg med å kle på sønn, eller å levere, for da skal han sove :evil: sover på sofaen mesteparten av dagen , og kvelden, eller går og legger seg hvis han blir fornærmet på meg hvis jeg ber om hjelp til div ting.

ikke liker han at jeg drar å besøker venninner i ukedagene, for da skal jeg være hjemme, ikke liker han at jeg drar på byen, for det gjør ikke han.. etc,etc, og man kan si ting toppet seg opp i helgen.. Jeg prøvde å prate med han om situsjonen, at jeg ikke likte måten forholdet utviklet seg, og det endte med at han ble råforbannet når jeg sa hva jeg mente...

Det eneste problemet han hadde i vårt forhold, var de få gangene jeg ble med noen venninner på byen.. :-? det skjer en sjelden gang, og når jeg gjør det, har jeg det råartig ...sambo sitter alltid oppe og venter på meg når jeg kommer hjem, og kommer med tåplige unødvendige kommentarer, men det blåser jeg oppi.....Men...jeg prøvde å vinkle inn at det var min måte å koble litt ut, at jeg trenger å være sammen mine venninner og at det blir for mye og kjedelig å bare være husmor, være i full jobb, hjemme hver kveld,etc etc uten å kunne ta seg en tur ut innimellom.... jeg har vært på nippet til å gjøre det slutt flere ganger, men noe har holdt meg igjen, og hvorfor.. vi har en sønn, et hus+ noen gamle minner om gode tider :oops: ......i helgen under diskusjon klarte han å si at jeg var blitt dum og deilig :x , PGA jeg lo/fniste når jeg snakket med mine venninner på tlf, og en annen årsak, jeg har begynt å si ifra, og finner meg ikke i kontrollerende oppførsel.

og så sa han: hvis ikke jeg sluttet å fly på byen, ble det slutt, for han kunne ikke være sammen med ei som ikke respekterte dette :o ..

Vent til han blir lang i masken når kofferten er ferdig pakket neste gang jeg skal på byen, som sikkert blir om noen uker Nå finner jeg meg ikke i dette lenger........tror jeg :oops: ... men, hva mener dere, er det normalt å ha det sånn i forhold, de fleste som kjenner meg, sier at de ikke skjønner at jeg godtar dette, da jeg er ei jente med sterke meninger og holdninger sånn ellers Vel, er det noen som har noen tanker og meninger er jeg glad for tilbakemelding... Tjenna

[Gjest Lizbet]

Hmm...har bare ett års samboerskap bak meg, men trur ikke dette hadde vært helt min greie å takle. Skjønt - hos oss er det vel kanskje heller litt andre veien. Ikke fordi jeg ikke liker at han drar ut - synest det er kjempeflott dette med å holde kontakt med venner og ha noe man er aleine om og. Skjønner hva jeg mener?

Det jeg ikke takler er dette med å vente på at han skal komme hjem. (Muligens fordi jeg ikke stoler på mennesker jeg ikke kjenner, han hadde dame da jeg ble kjent med ham og tenkte at da blei det med venner. Fikk beskjed av andre "venninder" om at det var vel ikke noe å bry seg om...Slike mennesker og innstillinger skremmer meg)

Dette var langt på sida skjønte jeg etterhvert.

Tenkte på sønnen deres - tenk på hva slags situasjon dette blir for ham å vokse opp i - han vil se på dette som helt naturlig. Kontrollen etc mener jeg. Sjalusi er sunt til en viss grad - men alt med måte heter det seg. Og den innstillingen du beskriver er ikke noe å leve med. Du vil ende opp psykisk og fysisk utslitt tilslutt og det gagner ingen.

Bare noen synspunkter fra en "fersking" på området. Uansett - lykke til

[Gjest ravna]

høres ut som at du sliter for tiden!

kanskje mannen din er blitt litt vel avhengig av deg og ditt? du nevner at han skal på skolebenken, noe som kanskje tilsier at han ikke har vært i jobb på en stund? det virker heller ikke som at han har noe sosialt nettverk. har det vært slik hele tiden, eller ble det værre etter han ble "hjemmeværende"? det kan hende at han har depresjoner (inget ork og sover hele tiden) p.g.a sin situasjon. mange takler rett og slett ikke å være "uvirksom" over perioder, og legger resten av livet på is også.

kanskje du bør foreslå et legebesøk, ettersom at han er så slapp? la det skinne igjennom at dette ikke er såkalt normal oppførsel.

mye søvn og lite aktivitet genererer også mer av det samme. man får iallefall ikke overskudd av det!

hvis det ikke er noe slikt som ligger bak, men at han rett og slett er en sløvpe*s, så bør du begynne å tenke på din fremtid. det er ikke godt å være i et forhold hvor man føler man yter mer enn den andre parten hele veien. at du skal ofre ditt sosiale liv er også helt urimelig! dere har vel vært sammen en stund nå, og jeg regner med at du har vært ute med venninner hele veien. er det nå i det siste han har satt seg helt på bakbena, eller har dette vært slik hele tiden? kanskje han ikke har noen venner han kan gjøre det samme med, og at han er sjalu fordi du har et nettverk? det er iallefall ikke normalt å kontrollere sin partner på denne måten. du kan jo spørre ham hvorfor det er så farlig at du er med venninner. om det har noen grunn utover det at han blir alene hjemme, liksom. husk at du bare har et barn i huset...og ikke to.

barn har det heller ikke godt om foreldrene ikke har det godt i samlivet sitt (dette merker de fort), og jeg tror ikke du skal holde sammen med ham for enhver pris for å skåne barnet. sønnen din har det kanskje bedre med en mor og far som ikke behøver å bruke masse krefter på et dårlig samliv?

håper du får ordnet opp i dette før det smeller fullstendig...

hvis du ikke føler forholdet er helt dødt så er det vel ikke helt umulig å lære gamle hunder nye knep (bare de forstår alvoret?).

lykke til, og skriv gjerne hvordan det går!

[Gjest Anonymous]

hva mener dere, er det normalt å ha det sånn i forhold

Nei, det er ikke normalt!! Han må skjerpe seg noe enormt.

Du skriver 'han gidder ikke stå opp på morningen for å hjelpe meg med å kle på sønn' - dersom han er like mye far til dette barnet som du er mor, er det ikke snakk om at han skal hjelpe deg, det er like mye hans ansvar!

Dette må du bare ikke godta!

Og at du ikke får lov til å gå ut... er det noe mer å si???

Lykke til

[Gjest Tjenna]

Nå er jeg i villrede... vet ikke helt hvordan jeg skal takle siste nyhet.

hadde en fortrolig samtale med venninnen min i går, hun var usikker på om hun ville si noe, men fant ut at jeg fortjente å vite årsaken til at min samboer oppførte seg slik han gjorde/ gjør med at han blir fort irritert, sover mye etc...jeg har hele tiden trodd det har vært pga en depresjon pga det å gå hjemme, men jeg hørte nå at han begynt å eksprementre med stoff, dvs speed og roer seg ned med rohypnol :evil:

Dette var et problem helt i begynnelsen vi var sammen, og der hadde jeg HELT klar oppfatning at dette måtte han kutte ut, eller så mistet han meg!

jeg trodde at dette problemet var HELT ute av bildet, særlig etter vi fikk vår sønn!! Jeg skjønner jo litt mere nå :o jeg vet ikke omfanget av dette, og vet ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med han :oops: Her kommer han med formaning at jeg ikke får lov å gå ut med venninner, og gjør jeg det, så vil han ikke mere...men hva gjør han :oops: .....Nei, nå vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette forholdet.. jeg skjønner jo at det beste er å komme meg vekk, starte for meg selv, men pokker heller, vi er jo voksne mennesker og burde finne ut av dette... men at det skulle ende med at han tar stoff igjen.....nei, nå er jeg bare lei meg og usikker...Vel...det er vel ikke så mye mere si Dette kan jeg ikke finne meg i....Jeg skriver nok ett innlegg når ting er avklart :oops: Tjenna

[vilja]

*Klem*

-Og han sliter!!!!

Elsk dem mest, når de fortjener det minst!

[Gjest Anonymous]

Prøv å være litt extra søt mot han, for han lider tydeligvis han også.

Så skal du se at de positive reaksjonene fra han vil strømme mot deg!!!!!!!

Skjer ikke dette, og han ikke skjerper seg, synes jeg du skal ta din hatt å gå!

Men, det er en kjennsgjerning at tiden fikser det meste!!!!!!!!!!!!!!

Hvis ikke, GÅ!

[Kosejente]

Synes virkelig ikke at du skal ta tiden til hjelp her!!!!!!

Ille nok at han ikke "gidder" noenting, er sykelig sjalu og kritiserer og kontrollerer deg, jeg hadde nok kastet ham ut for lenger siden. :evil:

Men at d i tillegg er stoff med i bildet gjør dette utrolig alvorlig. Husk at du også har et barn og ta hensyn til!! Kom deg bort...dette er uten tvil et destruktivt forhold både for deg og barnet...! Synes d er utrolig at du tviler...