Vi som har vært utsatt for ulike typer seksuelle overgrep. Kan vi hjelpe hverandre?

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ble misbrukt av et medlem av storfamilien som jeg tilbragte mye tid med fra jeg var minimum et år eller to gammel. Etterhvert som jeg ble større og begynte å kjempe i mot når vi var alene, ble jeg ofte bundet fast mens han gjorde det han skulle med meg. Når det var andre i nærheten, protesterte jeg ikke. Jeg var livredd for at foreldrene mine og andre familiemedlemmer skulle bli lei seg hvis de skjønte hva han gjorde. Det sluttet i ungdomsskolealder da mannen begynte å bli dement og ute av stand til å gjennomføre noe som helst. 

Da jeg var tre skulle jeg bo hos onkel og tante noen uker fordi en av foreldrene mine ble akutt og alvorlig syk, og tante hadde en venn som var fotograf og som ville ta bilder av meg og fetteren min. Beleilig nok mente han det var best fotolys inne på gjesterommet og for ikke å bli forstyrret var det best med lukket dør. Der ble jeg og fetteren min misbrukt og tatt bilder av, bilder som ikke egnet seg til å henge på veggen, for å si det sånn. Så siden bildene av oss "ble så dårlige at han ikke engang gadd å framkalle dem", ble dette gjentatt. Igjen og igjen gjennom flere år, hver gang jeg var der, helt til vi lærte oss å løpe ut og gjemme oss i skogen under en gammel rot med en gang vi hørte en bil kjøre inn på veien de bodde i i tilfelle det var han som kom. Gud vet hva fetteren min ble utsatt for når jeg ikke var der. Jeg har alltid lurt på om tante og onkel visste hva som skjedde eller ikke. 

Da jeg var fire ble jeg oppsøkt av en nabo mens jeg lekte i en grøft et par hundre meter hjemmefra. Jeg har ikke lyst til å gå i detaljer, men jeg ble skremt på en meget spesiell måte med et spesifikt dyr og et spesifikt våpen som han tydelig viste at han var villig til å bruke hvis jeg ikke gorde akkurat som han sa. Etter det oppsøkte han meg jevnlig og denne skremminga gikk over i noe som ikke kan kalles annet enn ren tortur og etterhvert som jeg nærmet meg puberteten, seksuell tortur. Stadig med samme type dyr og samme våpen involvert. Jeg turte ikke motsette meg ham før jeg ble over 20 år og innen den tid hadde jeg blitt gravid med ham to ganger. Den ene graviditeten endte i spontanabort, den andre i en dødfødsel. 

Som åtteåring var jeg hos legen for et helt alminnelig problem (typ halsbetennelse) og mens pappa ble tatt med på et annet rom for å bli instruert i et eller annet angående medisinene jeg skulle ha av helsesekretæren, betrodde jeg legen noe av det jeg var blitt utsatt for. Responsen hans var å be meg ta av meg klærne for han kom plutselig på at jeg måtte sjekkes for "halsbetennelse" i rumpa også. Deretter låste han døra og "sjekket meg" svært så grundig rektalt. 

Som tiåring var jeg invitert hjem til ei klassevenninne, men da jeg kom dit, var hun og moren forsinket hjem fra handletur og jeg ble bedt inn for å vente sammen med faren. Han startet med å kommentere at jeg begynte å få pupper, og da han ville kjenne hvor harde de var, turte jeg ikke protestere. 

På ungdomsskolen hadde jeg svært uregelmessig, hyppig og langvarig mens og ble beskyldt for å lyve og skulke dusj etter gymmen og svømming og fikk nedsatt ordenskarakter i det første semesteret, noe jeg skammet meg dypt over. Etterhvert innførte gymlæreren min den ordningen at hvis hun fikk undersøke underlivet mitt for å sjekke at jeg faktisk hadde mens, fikk jeg godkjent fravær. Jeg følte ikke jeg hadde noe valg og kledde dermed av meg og lot meg undersøke opptil flere ganger i uka i nesten to og et halvt år. Jeg fikk aldri noen følelse av at dette var seksuelt motivert, men det føltes definitivt som seksuelle overgrep likevel. 

Vi hadde også en mannlig svømmelærer samtidig som alltid gjorde hva han kunne for å få lagt utstyret sånn at det stakk ut fra den minimale shortsen han alltid gikk i og deretter stilta han seg rett over oss og sto og rugga fram og tilbake mens han pusta tungt hver gang vi sto inntil kanten i bassenget. En gang jeg ikke hadde svømming på grunn av mens, ble jeg bedt om å bli med inn på et eller annet teknisk rom innenfor bassenget hvor han ba meg sitte ned og så dro han penis ut av shortsen og stappet den i munnen på meg. Jeg turte ikke å protestere. 

Som 21-åring hadde jeg store underlivsproblemer og var innlagt på sykehus pga det. Gynekologen der spurte om han fikk lov til å undersøke meg via endetarmen, og siden jeg syntes det hørtes veldig rart ut og jeg var veldig redd, sa jeg nei. Han lurte da på om jeg var en sånn som sa nei til alle menn og stakk fingrene inn i endetarmen min mens han stirret meg trassig inn i øynene. I ettertid når jeg skulle dit på polikliniske timer, ringte jeg alltid sykehuset samme morgen for å sjekke hvilken gynekolog jeg var satt opp på med den planen å avlyse hvis det var ham. Det var det heldigvis aldri. Helt til jeg en dag møtte opp og det viste seg å være denne mannen, selv om jeg var satt opp på noen med et annet navn (jeg fant senere ut at mannen rett og slett hadde skiftet navn). Jeg svimte av i det øyeblikk han så opp fra PCen og jeg kjente ham igjen, og da jeg våknet igjen, var jeg helt skrekkslagen og ute av stand til å snakke. Han og en sykepleier (?) som var til stede halte meg opp i en stol og jeg fikk alle spørsmålene man alltid får om prevensjon, siste mens, har du noen gang ditt og datt osv, men jeg kunne ikke si et ord. Jeg bare stirret rett framfor meg. Etterhvert støttet de meg bort til gynekologstolen og da jeg prøvde å vri meg unna, tolket de det som ustøhet og nærmest dyttet meg opp i stolen og så kledde de av meg der. Jeg sa ikke et ord hele undersøkelsen, bare stirret i taket og gråt mens sykepleieren strøk og strøk meg over håret og sa hun forsto at det gjorde vondt, som om det var derfor jeg gråt.

Som 33-åring ble jeg overfalt av to menn på vei hjem fra legen midt på blanke formiddagen. De slengte meg opp langs en vegg og den ene voldtok meg mens den andre så på. 

 

I tillegg har jeg naturligvis, som "alle" kvinner, opplevd min andel av uønskede hender på rumpa eller i skrittet, menn som plutselig tar tak i puppene mine, klassekamerater som dro opp skjørtet mitt i friminuttet for å ta bilde av trusa mi, ekle seksualiserte kommentarer og menn som følger etter meg mens de snakker om hva de skal gjøre med meg osv osv.

 

Det er nok sant det som nevnes lenger oppe her at overgripere nærmest lukter seg fram til folk som har fått grensene sine brutt nok ganger til at de ikke tør å protestere. Jeg er definitivt en av dem. 

Anonymkode: aba32...530

Dette er det verste jeg har lest på lenge. Helt forjævlig. 😭

 

 

[AnonymBruker]

Eneri skrev (23 timer siden):

Jeg får vondt i hjertet av å høre hvor mye fælt dere i tråden har vært utsatt for. 😞Fatter ikke at noen mennesker kan være så onde at de utfører overgrep, ofte gang på gang! 

Har ingen egenerfaring (heldigvis!) med dette, men vil komme med noen tanker jeg får når du snakker om skam DU føler for noe en annen utsatte deg for, og som skadet deg.

Jeg tenker at du har blitt utsatt for VOLD, og at du var et barn da. Med det som utgangspunkt undrer jeg: ville du følt på skam dersom den som skadet deg gjorde det ved å først be deg ta ham i hånden, og når du gjorde det så vred han armen bakpå ryggen din så hardt at han brakk armen din?  Dersom du ser er barn i din omgangskrets idag som er på den alderen du var da du ble utsatt for overgrep: tenker du at dette barnet bør føle skam/ skyld for vold/overgrep hvis dette skjer?

Jeg vet ikke om mine perspektiver hjelper deg. Men vær snill mot den yngre deg og tenk på at man verken forstår like mye eller kan verge seg når man er et barn mot en voksen. 

Du har jo kommet langt som har fortalt mye rundt det vonde som skjedde. Kanskje kan du bestemme deg for å fortelle ėn liten ting til hver gang? Liksom lirke deg selv i gang med det som er vanskelig å sette ord på? Kan du skrive det ned, kanskje i tredjeperson som en historie om en annen? 

Jeg blir skremt av å lese hva dere har måttet oppleve. Sender tusen varme tanker til dere alle ❤️

Enig med deg! Tenk på den lille jenta du var.. så føler du kanskje sympati med denne jenta. det er aldri offeret sin skyld uansett! Ingen tanker eller følelser er feil å kjenne på. 
de som begår overgrep er forstyrret på en eller annen måte. La aldri dette være ditt problem, for det kan det aldri bli. 

 

Anonymkode: 6c7f2...553

[AnonymBruker]

Viktigste tråden på hele KG.. det er mange jenter og kvinner som opplever dette, og som går med vonde hemmeligheter. 

Anonymkode: 6c7f2...553

[Silva Pluvialis]

Tusen takk for et veldig varmt svar. Det setter jeg veldig pris på. ❤️ 

 

❤️

 

 

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et anstrengt forhold til underlivet hele livet, faktisk. Når jeg var 3 år fant jeg ut at man kunne få orgasme, og i og med at jeg var så liten og ikke visste hva det var trodde jeg at det var farlig og unormalt og hadde veldig mye skam knyttet til denne «hemmeligheten.»
Min første seksuelle opplevelse hadde jeg i 12-årsalderen med ei jevnaldrende venninne som var på overnatting. Hun var veldig utadvendt og voksen for alderen og foreslo at vi skulle leke sånne seksuelle leker, og endte med at vi lå sammen på et vis. Jeg skjønte liksom ikke helt hva som skjedde og hadde en fæl følelse av skam i lang tid etterpå..

Ble ikke særlig bedre i årene som fulgte da jeg trodde jeg var unormal fordi jeg var jomfru, og fikk rett og slett ikke inn en kuk samme hvor hardt man prøvde. Hadde ei venninne med samme problemet og vi gikk lenge og engstet oss for at vi aldri kom til å få barn.

Og når jeg først mistet jomfrudommen, var da 20, var det til en jeg ikke var sammen med en gang. Vi ble sammen men det varte ikke lenge, og jeg tenker jo tilbake og føler at denne teite fyren jeg ikke liker lenger har tatt fra meg noe verdig som jeg kunne spart til noen andre....

Jeg var ung og uerfaren og havnet i situasjoner som har gitt meg mye angst for at jeg ikke visste hva jeg holdt på med og hva som var normalen. Og fortsatt å treffe gutter som bare er ute etter sex, og føle meg dårlig etterpå, selv om jeg likte det der og da.

En gutt jeg hadde en ONS med ignorerte meg fullstendig etterpå. Vi hadde ikke mye kjemi og ingenting å prate om, og han tok helt makten i sengen og gjorde saker jeg ellers ikke ville gjort. Herlig følelse å sitte igjen med eller hva.

Har også blitt avhengig av porno....

Syns sex har blitt mer trist enn vakkert. Man ligger der og er redd for at fyren skal ta nakenbilder, er full av skam etterpå, osv. Kanskje ikke så dumt å vente med sex til man er gift!

 

 

Anonymkode: 91161...5f1

[AnonymBruker]

Perelandra skrev (På 8.12.2020 den 21.05):

Tråden er flyttet til Kropp og helse. 

Perelandra, mod. 

Hvorfor er det ikke en egen kategori for seksuell vold på et kvinneforum? Mens seksuelle og fysiske vold mot kvinner er en stor del av mange kvinners liv.

 

Anonymkode: 9b92d...6bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det ikke en egen kategori for seksuell vold på et kvinneforum? Mens seksuelle og fysiske vold mot kvinner er en stor del av mange kvinners liv.

 

Anonymkode: 9b92d...6bb

Veldig godt spørsmål. 

Anonymkode: aba32...530

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Viktigste tråden på hele KG.. det er mange jenter og kvinner som opplever dette, og som går med vonde hemmeligheter. 

Anonymkode: 6c7f2...553

Det er så mange som ikke tar overgrep på alvor, også på KG, og som heller skylder på offeret. Viktig at temaer som dette blir belyst. Fint å se at flere setter pris på tråden. ❤️
 

 

Endret 12. desember 2020 av Uatskillelig

[Silva Pluvialis]

❤️ 

 

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

.

 

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

«Du ser det ikke før du tror det». Beste tittel på bok om dette.

Det er ikke din skyld! Det er ikke noe feil med deg! Du kunne ikke gjort noe annerledes for å forhindre det! DU er elskelig! DU fortjente kjærlighet! Det handlet ikke om deg!

Tusen takk for at dere deler deres historier, deres liv. Jeg vil tro at mange kan føle seg litt mindre alene da? 

Du er unik og fantastisk. Du er elskelig. Jeg sender dere alle tusen gode klemmer❤❤❤

Anonymkode: 73a8e...1df

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2020 den 4.27):

Hvorfor er det ikke en egen kategori for seksuell vold på et kvinneforum? Mens seksuelle og fysiske vold mot kvinner er en stor del av mange kvinners liv.

 

Anonymkode: 9b92d...6bb

Enig i dette. Jeg tok det opp med moderatorene i "ris og ros", men forslaget gikk dessverre ikke gjennom. Men, uansett et veldig godt forslag. Dette er et tema man aldri får snakket nok om. 

 

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt de siste årene at jeg klarer meg fint, tross overgrepene. 

Joda, sex med ny kjæreste er alltid vanskelig, må stole på han før jeg klarer det. Jeg sier det ikke rett ut, men tror han forsto og vi tok det rolig (3 år siden). Etterhvert fikk han vite. Bare helt kort og konkret. Ingen vet så mye som dere nå. 

Men så tenker jeg. Jeg sliter med å gjennomføre gynekologisk undersøkelse. Og for noen år siden når jeg måtte koniseres var det helt utenkelig å gjøre dette i våken tilstand, så jeg fikk innvilget narkose pga tidligere overgrep. To år senere måtte jeg ha nye biopsier - samme runden, ny narkose. Nå må jeg inn igjen. Får ny narkose. Jeg skjønner jo jeg sliter med kontrollen over eget underliv, fremmede og smerte når jeg heller vil gjøre en 10 minutters undersøkelse i narkose for å slippe å kjenne på følelsen. 

Derfor ønsker jeg på ingen måte å føde vaginalt en gang til. Jeg turte ikke si så mye. Men alt føltes som et overgrep. Hver sjekk. Når barnet satt fast og jordmor måtte inn i meg og snu han. Når de skulle sjekke åpning. 

Jeg er ikke gravid, men jeg kan se for meg de prøve å overtale meg til vaginal fødsel. Det vil føles, for meg, som at de ber meg om å få prøve å gjennomføre et overgrep bare for å se om jeg får det til. Helt uaktuelt. 

Anonymkode: e83fa...4c3

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2020 den 1.57):

Jeg har alltid tenkt de siste årene at jeg klarer meg fint, tross overgrepene. 

Joda, sex med ny kjæreste er alltid vanskelig, må stole på han før jeg klarer det. Jeg sier det ikke rett ut, men tror han forsto og vi tok det rolig (3 år siden). Etterhvert fikk han vite. Bare helt kort og konkret. Ingen vet så mye som dere nå. 

Men så tenker jeg. Jeg sliter med å gjennomføre gynekologisk undersøkelse. Og for noen år siden når jeg måtte koniseres var det helt utenkelig å gjøre dette i våken tilstand, så jeg fikk innvilget narkose pga tidligere overgrep. To år senere måtte jeg ha nye biopsier - samme runden, ny narkose. Nå må jeg inn igjen. Får ny narkose. Jeg skjønner jo jeg sliter med kontrollen over eget underliv, fremmede og smerte når jeg heller vil gjøre en 10 minutters undersøkelse i narkose for å slippe å kjenne på følelsen. 

Derfor ønsker jeg på ingen måte å føde vaginalt en gang til. Jeg turte ikke si så mye. Men alt føltes som et overgrep. Hver sjekk. Når barnet satt fast og jordmor måtte inn i meg og snu han. Når de skulle sjekke åpning. 

Jeg er ikke gravid, men jeg kan se for meg de prøve å overtale meg til vaginal fødsel. Det vil føles, for meg, som at de ber meg om å få prøve å gjennomføre et overgrep bare for å se om jeg får det til. Helt uaktuelt. 

Anonymkode: e83fa...4c3

KJære deg, så vondt å lese om. 

❤️

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Silva Pluvialis]

Er det noen her som vet om noen gynekologer som er ekstra dyktige på traumer og seksuelle overgrep??

 

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd overgrep og grenseoverskridelse av partnere jeg hadde følelser for. Siste var i våres. Lei av at jeg ikke klarer å finne en god mann som vil meg vel. Hva er galt med meg??

Anonymkode: e064e...99a

[AnonymBruker]

Uatskillelig skrev (På 13.12.2020 den 21.25):

Er det flere av dere som har opplevd overgrep som ser "tegn" overalt? Jeg er helt hysterisk livredd for at folk skal bli utsatt for seksuelle overgrep, og jeg kjenner på veldig mye ansvar for å forhindre at dette skjer med andre. Jeg blir ekstremt på vakt for absolutt alt som kan tyde på at overgrep kan ha skjedd med andre, og jeg tolker overgrep inn i situasjoner som kanskje er helt uskyldige. Jeg jobber på en skole, og én gang var det et barn som fortalte meg noe som jeg opplevde som mistenkelig. Jeg tok selvsagt saken videre til andre, eldre, og mer erfarne lærere som kan undersøke saken uten at følelsene løper av. Jeg selv begynte å skjelve og gråte, og ble helt satt ut både følelsesmessig og kroppslig. Jeg er bare livredd for at noen skal utsettes for noe, og at det skal være min skyld som ikke har grepet inn i situasjonen. Sannsynligvis feiltolket jeg situasjonen, og la mer i den enn det som faktisk var reelt, men min alarmberedskap skøyt i taket og jeg fikk helt angst (det var bare lærerne som så det da, hvis noen lurer). Jeg klarte omsider å roe meg ned, og forhåpentligvis var det bare jeg som feiltolket situasjonen og fikk angst pga. ptsd'en. Men er det flere som kjenner seg igjen i dette her? At dere ser tegn overalt, og er hyper på vakt for alt som kan tolkes i retning av overgrep?

 

Nei, men sliter med å se folk ha sex på film/serier, snakke om sex, se menn tafse dama si på rumpa offentlig, menn som snakker om damer og til de som de skulle vært objekter, pervers humor, hater at å se gravide damer, høre om folk som er gravide og lykkelige, at jeg MÅ ha en perfekt mann før jeg tør å bli gravid etc.

Anonymkode: e064e...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 23.15):

Første overgrepet har jeg ingen tidslinje på. Vet ikke hvor gammel jeg er. Skolealder.
Måtte gå fordi min gamle barnehage, for å komme til skolen. De hadde et skur med leker de pleide å stå bak å røyke. Det var en ny mann der. Jeg sier hei, det er jo gamle barnehagen min. Ser han flere ganger og sier hei hver gang.

En dag møter jeg han på kiosken nedi veien. Skulle leie film å se med ei venninne, Aristokattene.

Lat som jeg er, spør jeg om han kan kjøre meg de 400 meterne hjem. Han sier ja og jeg hopper inn i hans gamle bil, som stinker røyk.

Han spør om jeg vil bli med på en kjøretur, og jeg tenker ikke mer over det og sier ja.
Han begynner å spørre om jeg ser på porno, men jeg aner ikke hva det er så jeg sier nei. Han begynner å forklare hva det er, og ganske detaljert hva de gjør med hverandre.
Han gir meg så to valg. Jeg kan enten suge han til han kommer, eller han kan fingre meg til jeg kommer. Jeg ante jo hva ‘’å kommme’’ betød så jeg sa det første. Jeg prøvde, men likte det ikke, han presser hodet mitt ned flere ganger før jeg brekker meg og han lar meg stoppe, men siden han ikke fikk komme, måtte han få fingre meg. Jeg åpner dressen min og han tar tre fingre inn i meg samtidig som han tilfredstiller seg selv til han selv kommer.

Etterpå later han som ingen ting, og kjører meg hjem. Han sier noe om han jeg ikke må si dette til noen mens han ler.

Ingen er hjemme når jeg kommer, og jeg finner ikke ekstranøkkelen så jeg blir sittende i boden og gråte. Sier ikke dette til noen før jeg er i hvert fall 14. Sa det til mammas kusine først, som igjen sa det til mamma. Mamma reagerte meg å bli sur på meg, fordi jeg ikke hadde sagt det før. Jeg nekta å si mer, og siden ble det ikke snakket om.

 

Neste overgrep skjedde på ungdomsskolen. Heller ikke fullstendig tidslinje. Mulig 9 klasse, men er usikker. Vi var på fest i ‘’gulhuset’’. Må ha vært i romjula, for det var raketter utfor huset.
Jeg gikk å lette etter tre av venninnene mine, og eieren av huset, en asylsøker, sier de er i tredje etasje på et av rommene. Jeg går opp og inn ene gangen for å gå til rommet, inn på rommet og rundt veggen for å se, ser ingen og snur meg for å gå ut. Der står eieren av huset, og låser døra. Han slenger meg ned på en madrass som ligger der, legger en hånd over munnen min mens han snur meg rundt og får av meg tighsten og voldtar meg.

Han gjør seg ferdig og går. Jeg blir liggende i noen minutter, jeg gråter ikke, jeg tør ikke. Jeg kler på meg, og drar hjem. Kun bestemor er hjemme. Mamma er på besøk hos kjæresten sin og jeg vet ikke hvor mine søsken er. Jeg går i dusjen, og prater ikke med noen om dette, før jeg må, før fødselen med barnet mitt 6 år senere. 

Jeg tror det er romjul, pga rakettene, og mamma ville aldri latt meg dratt ut en nyttårsaften alene på ungdomsskolen

Anonymkode: e83fa...4c3

Jeg siterer meg selv. Har lett etter tråden lenge. 

Jeg har faktisk anmeldt forholdene nå. Etter ganske lang tid i traumeterapi. Det er jeg som har hatt et par innlegg her om å Grue meg for avhør, og nå å glemme hva jeg har sagt i avhør. 

Det siste forholdet er henlagt da gjerningsmannen er død. Det første etterforskes enda. Jeg har "ikke lov" å gjøre så mye googling da de mener det kan påvirke en eventuell identifisering, og påvirke hukommelse om jeg kommer over bilder etc. Jeg vet ikke om de vil klare å finne gjerningsmannen uansett, det er så lenge siden. 

Jeg er så redd. For alt. Om han skal bli funnet og få vite dette - få vite mitt navn og lete meg opp, oppsøke meg. Redd for represalier fra han, eventuelt familien hans. Redd for å ødelegge en familie han evt har. For jeg syns jo det er fælt, at hans familie skal lide for noe han har gjort. Tenk om han har barn. Eller barnebarn. 

Samtidig sliter jeg enormt med mareritt for tiden. Hodepine. Spising. Kontroll generelt. Burde vært hos tannlege, men tør ikke. Redd for fremmedlegemer I munnen. Burde vært til ny celleprøve, men sist jeg var måtte jeg til konisering og det fikk jeg i narkose pga traumer, jeg er redd for at det skjer igjen. Jeg klarer ikke gi andre kontroll over kroppen min. Jeg syns terapi er å tyne strikken langt nok. Selv der har jeg ikke fortalt alt om overgrepene. Ikke bare fordi det er heftig, men fordi jeg ikke vil legge det fæle på noen andre. Jeg sa til etterforskeren at jeg ikke ville være en byrde, og syns det var forferdelig at han måtte ha en slik jobb å sitte led disse historiene og følte det forferdelig å "lesse" mitt på han. Og nå vet jeg ikke hvem som vet dette en gang, jeg har ingen kontroll på hvem som vet min historie lenger. Det er forferdelig.  

Anonymkode: e83fa...4c3

[AnonymBruker]

Et av flere problemer er at myndighetene ikke ønsker å stoppe vold, overgrep, svindel, osv. De vil bare "snakke om det".

En bekjent laget en smart løsning som kan hindre vold og overgrep i egen bolig.  Den stopper ikke alt, men kanskje 30-50% ?
Politidirektoratet sa rett ut at de ikke ønsket en ny løsning selv om det kunne bevises at løsningen kunne reddet livet til en kvinne i vårt nærmiljø som bare hadde voldsalarm men ba om bedre beskyttelse mot ex'en.
Istanbul konvensjonen kapittel 3, artikkel 13 pålegger myndighetene å informere om mulige tiltak, men etter flere titalls email til regjeringen og andre politiske partier de siste 4 årene uten svar er det umulig.
Iht Kommunehelselove § 3-3-a er også kommunene pålagt å legge til rette for å hindre vold og overgrep. Han jeg kjenner har kontaktet 110 kommuner, men ingen svarer annet enn at "de snakker om det", og fordi de ikke kan straffes for å bryte denne loven gir de f...
Han jeg kjenner har nå gitt opp og velger isteden å gå til utlandet med løsningen.

Mange kvinner drepes hvert år i nære relasjoner, Det skjer flere tusen voldtekter og enda flere tilfeller av vold og andre seksuelle overgrep. Det er derfor synd at vi har politikere som i praksis viser at de ikke vil stoppe det som skjer.

Anonymkode: 24736...83d

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (På 9.12.2020 den 23.12):

Akkurat nå er det trist å sitte å være mann når jeg leser hva andre menn (udyr) klarer å utsette dere for. 

Vet ikke om det er noen trøst, men det er heldigvis noen gode menn også rundt omkring. Skjønner godt hvis lysten ikke er der liksom. 

Ikke gi opp ihvertfall selv om det er lett å si. Den gode bidrar gjerne til oppbygging og godt samliv slik det skal og bør være i et kjærlighetsliv. 

 

 

Det er bare så synd at de gode mennene er i stort mindretall. 

Anonymkode: a776d...581