Kunsten å være lykkelig som fattig

[AnonymBruker]

Jeg følte meg ikke fattig da jeg var fattig, men rik. Det var bare penger jeg hadde lite av. Jeg hadde bolig, tre friske barn, familien min og venner. 

Jeg følte meg ikke skamfull heller, jeg følte meg stolt over hvor bra jeg klarte meg på lite, hvor trygge og glade barn jeg hadde og at det var fordi jeg mestret situasjonen godt, og over hvor flink jeg ble til å finne løsninger på ulikt. 

Jeg tror det er en metall innstilling først og fremst, det å ha det bra selv om man er fattig på penger. 

Jeg hadde det bra, og på mange måter savner jeg litt den tiden som var veldig tøff økonomisk. Jeg savner ikke bekymringene selvfølgelig, men jeg savner hvor stor glede det var i små ting. Nå har jeg bra økonomi, ting er mer en selvfølge, og det er litt trist på en måte. Det skjedde oftere at jeg følte ren boblende glede over ting da vi hadde lite. 

 

Anonymkode: 1d514...891

[AnonymBruker]

*Mental innstilling selvfølgelig, ikke metall. * 😄

Anonymkode: 1d514...891

[AnonymBruker]

Jeg lever under fattigdomsgrensen nå, men enda har jeg vært mye fattigere før. Nå har jeg en å dele husleia med, og forsåvidt alle andre utgifter, og det hjelper. Dessuten har jeg litt mer i inntekt nå enn tidligere, selv om jeg fremdeles er under fattigdomsgrensen. 

Jeg eier ingen ting. Har ikke hus, bil eller andre eiendeler av verdi. Har ingen dyre ting, ingen merketing eller annet som jeg kunne fått solgt brukt. Arver ingenting i fremtiden, og har ingen muligheter til å tjene mer penger i fremtiden.

Jeg har mulighet til å bruke samboers bil. Før hadde jeg ikke råd til bil, det hendte at jeg kjøpte en billig drittbil til vrakpant, og brukte den så lenge den holdt. Det var aldri noe å stole på.

Har middag hver dag nå. Sånn har det ikke alltid vært. Jeg husker en gang jeg måtte grave opp igjen settepotetene som jeg hadde sådd, fordi jeg holdt på å sulte ihjel. Husker at jeg tok fiskestanga og gikk ned til elva, og da jeg gikk nedover der så tenkte jeg ikke på at det var artig hvis jeg fikk fisk, sånn som man gjerne tenker. Nei, jeg tenkte at da ville jeg slippe å legge meg sulten.

Så det har vært mye værre før. Det har vært virkelig ille. Husker en gang jeg stod og haika og holdt på å fryse ihjel. Det var på vinteren, hadde ikke penger til bussen. Husker at jeg gikk mens jeg haika så jeg ikke skulle fryse så fælt. Da jeg endelig fikk haik med ei koselig dame, så jeg at gradestokken i bilen hennes viste 25 minus.

Husker en gang jeg var helt blakk, hadde ikke spist på tre dager. Så gjorde jeg noe som jeg aldri har gjort hverken før eller siden, men jeg var så innmari sulten, og det eneste jeg klarte å tenke på var å få i meg noe mat. Så gikk jeg bort til brøddkjæremaskina og puttet skalkene i lomma. Og på vei ut stjal jeg en snickers sjokolade. Først så spiste jeg de tørre skalkene, og så spiste jeg den beste sjokoladen jeg noen sinne har smakt. Jeg kan huske smaken og følelsen enda, den euforiske følelsen av at blodsukkeret stiger når det er så langt nede som det. Den milde, søte sjokoladesmaken som bredde seg i munnen, blandet med den salte nøttesmaken og karamell. Det var fantastisk. 

Ja, det har vært mye være før. Jeg lever under fattigdomsgrensen nå, men jeg har middag hver dag. Jeg har bil når jeg trenger det. Jeg fryser aldri, står aldri i den bitende vinterkulda langs veien og haiker. Går aldri dagesvis uten mat. Jeg får det akkurat til når jeg trenger å gå til tannlegen. Får akkurat til å betale strømregningene, og husleia. 

Folk klager over at de ikke har oppvaskmaskin, men jeg bodde flere år i ei hytte uten bad. Om sommeren er ingenting problem, men vinteren i Norge kan være ganske hard. Jeg bygde en utedusj, kokte vann på ovnen. Og når jeg herda meg helt fra høsten så gikk det fint å dusje ute. Eller, fint og fint. Det var jævlig kaldt. Men det gikk. Det var å løpe ut, henge opp bøtta med varmtvann og utnytte de fire minuttene det gav meg til det fulle, og så løpe inn igjen i varmen fra vedovner i den lille hytta.

Jeg setter pris på ting som andre folk ikke legger merke til engang. Jeg nyter hver eneste dusj inne i varmen, inne på et bad. Jeg er takknemlig hver gang jeg kan få varmtvann fra krana på kjøkkenet, og bare kan putte oppvasken i oppvaskmaskina og klærne i vaskemaskina. Jeg tar aldri noe av dette for gitt. Jeg nyter alle dobesøk på innedo, god og varm. Og hver eneste gang jeg kjøper meg en snickers sjokolade, så kommer minnene om den gangen da jeg ikke hadde spist på tre dager tilbake. Den sultfølelsen jeg følte på da, og den enorme overveldelsen av lykkefølelse jeg fikk av den sjokoladen.

Mange går med skylapper og tror at ikke folk i Norge sulter. At ikke folk her fryser, lider og sliter. At vi har et sikkerhetsnett som fanger opp alle, at det ikke er mulig å ha det sånn i dette landet. Vi er jo så priviligerte, så heldige her. Men det er mange glipper i dette systemet, og noen faller faktisk mellom alle stolene. Nå tror jeg det er sunt å lide litt, jeg da. Lidelse bygger karakter. Og alle burde kjenne litt på hva det vil si å sulte, og hva det vil si å leve utrygt og usikkert, ikke ha noe plass å gjøre av seg, ikke vite hvor neste måltid kommer fra. En liten periode, det hadde alle hatt godt av. Så kunne dere gjenoppdaget gleden i de bittesmå tingene som dere alle sammen tar helt for gitt. 

Anonymkode: 8ff97...20b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du vet at økologisk frukt ikke er noe sunnere?

Anonymkode: 527ea...47e

Du vet at du har blitt offer for misinformasjon fra Folkeforvirringen?

Anonymkode: 5ec0b...d2d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, stort sett så synes jeg det meste er ganske greit, utenom at  jeg skulle virkelig ønske jeg hadde råd til tannlege og medisinene mine.

Anonymkode: 4e3cb...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke, stort sett så synes jeg det meste er ganske greit, utenom at  jeg skulle virkelig ønske jeg hadde råd til tannlege og medisinene mine.

Anonymkode: 4e3cb...8d0

Leit at en i Norge er i en slik situasjon at en ikke har råd til tannlege eller medisiner. Men det er mange som er i en slik situasjon. 

Anonymkode: 6defd...403

[AnonymBruker]

Jytte skrev (21 timer siden):

Penger er verken lykke eller roten til alt ondt. Det sies, men det skaper et skille. En nyrik må regne med skjult misunnelse. Ikke av alle, men av de som har lite fra før. Ikke av alle de heller. 

Men det kan skje. Har opplevd det. De tok ikke høyde for at boligen måtte pusses opp, at jeg fortjente par ferier (de ville ikke bli med, og ble snurt fordi de ikke fikk være med på å velge reisemål, men hvorfor skulle de det når de var negative? De kom med et annet forslag, men jeg bestemte selvsagt. Kunne valgt et litt annerledes destinasjon hvis de - tja, hva skal man si.)

En annen ble med på ferie, vi tok en road-movie sammen. Ingen bestemte, det var en fantastisk tur. Uforglemmelige minner. 

Må få tilføye, at de som var negative til ferie nummer en - kritiserte        jeg hadde valgt et billigere alternativ siden jeg dro alene. 

Da kunne de jo i alle fall ikke komme, landstedet var for lite og for primitivt. 

Det var ikke sånn at man bare kunne kjøre to, tre timer og være fremme. Det var ikke i Norge. 

Heldigvis var de ikke langsinte. 

En road-movie...?

Anonymkode: 8e1c5...61d

[AnonymBruker]

Takknemlig for at jeg bor i Norge og ikke trenger å prostituere meg for å ha tak over hodet. Jeg har tv (riktignok en gammel jeg har arvet), men den fungerer. Jeg har en seng jeg sover godt i, vann i krana og salt til maten. Lykke skaper jeg selv ved å gjøre ting som gjør meg glad, som fysisk aktivitet. Føler meg egentlig ganske rik til å være fattig. Når jeg ser på mine venner og min familie som har over det dobbelte utbetalt enn meg, men allikevel klager over dårlig råd, må jeg si jeg er takknemlig over at det ikke er meg. 

Når det er sagt er det ikke alltid like lett å få det til å gå rundt, som nå i jula. Det fører med seg en del stress og tårer, men det går på en eller annen måte.

Anonymkode: 3c16f...d77

[Jytte]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

En road-movie...?

Anonymkode: 8e1c5...61d

Road-trip. Movie fordi kamera ofte var fremme. Vi fisket, badet naken, spiste kake på et hemmelig sted. Leide hytte. Hadde med hund, laget nydelig mat (hun), gikk turer, ble irritert på hverandre, ble sure, men begge var enige om at det hadde vært en fin og uforglemmelig tur. 

Kjøre bil, musikk, fin natur, latter og moro. Det kan nesten kalles en road-movie? 

[AnonymBruker]

Student, men har formue i bolig og aksjer. Jeg føler meg rik når jeg fyller isskuffen med is eller skapene med mat, eller kjøper ting vi trenger. Å logge inn i nettbanken og se hvor mye formue vi har gir ikke den følelsen av rikdom.  

Anonymkode: 63de0...2d7

[AnonymBruker]

On 12/8/2020 at 5:24 PM, AnonymBruker said:

Ja ,heldigvis masse billige/gratis gleder i Norge. Men verre når barna maser om den nyeste iPhonen osv.

Anonymkode: de483...7eb

Da må barna lære seg at den nyeste iPhonen er overpriset og unødvendig. Tenker ganske mange som tjener greit også er helt enige i det. 

Anonymkode: 527ea...47e

[Lillfrid]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 17.37):

Jeg er student, så har levd under fattigdomsgrensen i 4.5 år. Jeg har det bra, og har penger til det jeg ønsker/trenger når jeg prioriterer. Heldigvis har jeg god økonomisk sans.

Men igjen så er jo de fleste studenter fattige, så det blir liksom ikke noe stigma rundt det. I tillegg har jeg jo ingen barn å ta vare på, noe jeg kan tenke meg at gjør det ekstra sårt å ha lite penger. 

Anonymkode: 787e7...267

Dette!

Det får nok en annen dimensjon dersom man har ansvar for livskvaliteten til barna i tillegg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 9.37):

Stolt har du all grunn til å være, men du er strengt tatt ikke fattig dersom du har råd til å eie hus. 

Anonymkode: a48d2...070

Det er ikke jeg som eier det, deter banken. 

Anonymkode: 70072...989

[AnonymBruker]

Jytte skrev (9 timer siden):

Road-trip. Movie fordi kamera ofte var fremme. Vi fisket, badet naken, spiste kake på et hemmelig sted. Leide hytte. Hadde med hund, laget nydelig mat (hun), gikk turer, ble irritert på hverandre, ble sure, men begge var enige om at det hadde vært en fin og uforglemmelig tur. 

Kjøre bil, musikk, fin natur, latter og moro. Det kan nesten kalles en road-movie? 

Hvorfor spise kake på et hemmelig sted...?

Anonymkode: 8e1c5...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg lever under fattigdomsgrensen nå, men enda har jeg vært mye fattigere før. Nå har jeg en å dele husleia med, og forsåvidt alle andre utgifter, og det hjelper. Dessuten har jeg litt mer i inntekt nå enn tidligere, selv om jeg fremdeles er under fattigdomsgrensen. 

Jeg eier ingen ting. Har ikke hus, bil eller andre eiendeler av verdi. Har ingen dyre ting, ingen merketing eller annet som jeg kunne fått solgt brukt. Arver ingenting i fremtiden, og har ingen muligheter til å tjene mer penger i fremtiden.

Jeg har mulighet til å bruke samboers bil. Før hadde jeg ikke råd til bil, det hendte at jeg kjøpte en billig drittbil til vrakpant, og brukte den så lenge den holdt. Det var aldri noe å stole på.

Har middag hver dag nå. Sånn har det ikke alltid vært. Jeg husker en gang jeg måtte grave opp igjen settepotetene som jeg hadde sådd, fordi jeg holdt på å sulte ihjel. Husker at jeg tok fiskestanga og gikk ned til elva, og da jeg gikk nedover der så tenkte jeg ikke på at det var artig hvis jeg fikk fisk, sånn som man gjerne tenker. Nei, jeg tenkte at da ville jeg slippe å legge meg sulten.

Så det har vært mye værre før. Det har vært virkelig ille. Husker en gang jeg stod og haika og holdt på å fryse ihjel. Det var på vinteren, hadde ikke penger til bussen. Husker at jeg gikk mens jeg haika så jeg ikke skulle fryse så fælt. Da jeg endelig fikk haik med ei koselig dame, så jeg at gradestokken i bilen hennes viste 25 minus.

Husker en gang jeg var helt blakk, hadde ikke spist på tre dager. Så gjorde jeg noe som jeg aldri har gjort hverken før eller siden, men jeg var så innmari sulten, og det eneste jeg klarte å tenke på var å få i meg noe mat. Så gikk jeg bort til brøddkjæremaskina og puttet skalkene i lomma. Og på vei ut stjal jeg en snickers sjokolade. Først så spiste jeg de tørre skalkene, og så spiste jeg den beste sjokoladen jeg noen sinne har smakt. Jeg kan huske smaken og følelsen enda, den euforiske følelsen av at blodsukkeret stiger når det er så langt nede som det. Den milde, søte sjokoladesmaken som bredde seg i munnen, blandet med den salte nøttesmaken og karamell. Det var fantastisk. 

Ja, det har vært mye være før. Jeg lever under fattigdomsgrensen nå, men jeg har middag hver dag. Jeg har bil når jeg trenger det. Jeg fryser aldri, står aldri i den bitende vinterkulda langs veien og haiker. Går aldri dagesvis uten mat. Jeg får det akkurat til når jeg trenger å gå til tannlegen. Får akkurat til å betale strømregningene, og husleia. 

Folk klager over at de ikke har oppvaskmaskin, men jeg bodde flere år i ei hytte uten bad. Om sommeren er ingenting problem, men vinteren i Norge kan være ganske hard. Jeg bygde en utedusj, kokte vann på ovnen. Og når jeg herda meg helt fra høsten så gikk det fint å dusje ute. Eller, fint og fint. Det var jævlig kaldt. Men det gikk. Det var å løpe ut, henge opp bøtta med varmtvann og utnytte de fire minuttene det gav meg til det fulle, og så løpe inn igjen i varmen fra vedovner i den lille hytta.

Jeg setter pris på ting som andre folk ikke legger merke til engang. Jeg nyter hver eneste dusj inne i varmen, inne på et bad. Jeg er takknemlig hver gang jeg kan få varmtvann fra krana på kjøkkenet, og bare kan putte oppvasken i oppvaskmaskina og klærne i vaskemaskina. Jeg tar aldri noe av dette for gitt. Jeg nyter alle dobesøk på innedo, god og varm. Og hver eneste gang jeg kjøper meg en snickers sjokolade, så kommer minnene om den gangen da jeg ikke hadde spist på tre dager tilbake. Den sultfølelsen jeg følte på da, og den enorme overveldelsen av lykkefølelse jeg fikk av den sjokoladen.

Mange går med skylapper og tror at ikke folk i Norge sulter. At ikke folk her fryser, lider og sliter. At vi har et sikkerhetsnett som fanger opp alle, at det ikke er mulig å ha det sånn i dette landet. Vi er jo så priviligerte, så heldige her. Men det er mange glipper i dette systemet, og noen faller faktisk mellom alle stolene. Nå tror jeg det er sunt å lide litt, jeg da. Lidelse bygger karakter. Og alle burde kjenne litt på hva det vil si å sulte, og hva det vil si å leve utrygt og usikkert, ikke ha noe plass å gjøre av seg, ikke vite hvor neste måltid kommer fra. En liten periode, det hadde alle hatt godt av. Så kunne dere gjenoppdaget gleden i de bittesmå tingene som dere alle sammen tar helt for gitt. 

Anonymkode: 8ff97...20b

❤️

Anonymkode: 94c0c...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2020 den 17.40):

Jeg føler meg ikke fattig alene, men jeg føler meg svært fattig når jeg blir valgt bort av både venner og potensielle kjærester på grunn av økonomien. At jeg ikke har råd til biff og avokado hver dag, leilighet i Oslo, og helgetur til London hver måned, det kan jeg leve med. Ensomheten er verre.

Anonymkode: 527ea...47e

Akkurat sånn har veldig mange det. Ikke bare fattige.

Anonymkode: 5530b...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 9.52):

Vi er en familie på 5 med inntekt rett over fattigdomsgrensen. Vi eier bolig (riktignok en billig en på landet), har to biler, fulle klesskap og alltid nok og næringsrik mat. 

Men det gjør allikevel litt vondt når eldstebarnet har blitt gammel nok til at hun ønsker seg mobiltelefon, vil på Tusenfryd, vil feire bursdag på lekeland, vil gå på SFO, vil kjøpe klær på H&M istedenfor å bare få brukttøy, og vil gå på ridning (helst ha hest på fôr) sånn som venninnene... og vi sier nei ikke bare til en eller to ting,men til alt.

Bibliotek og turer i naturen er flott for meg, men barnefattigdom dreier seg faktisk mest om at barna ikke kan få alt vennene får.

Anonymkode: 7aee8...125

Du har misforstått hva fattigdom er. Jeg har vokst opp i fattigdom her i Norge, og din beskrivelse høres ut som min drømmesituasjon i barndommen. Så nei, dere er ikke i nærheten av fattige. Ikke relativt en gang. 

Anonymkode: 4f254...05a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2020 den 18.12):

Jeg er student, og studenter er jo ofte fattige. Jeg eier ingenting, og har lite penger, men jeg føler meg ikke akkurat fattig. Jeg har foreldre som sitter godt i det økonomisk og som hjelper meg.

Anonymkode: 28b04...a75

For du sittet jo vanvittig godt i det. Da er du ikke fattig. I det hele tatt!

Anonymkode: 4f254...05a

[AnonymBruker]

Da jeg var fattig (eller blakk, som jeg kalte det), så hadde jeg økonomiske bekymringer i bakhodet, jeg måtte bruke tid på å overbevise meg selv om at det vil gå bra. Det ødela litt for en fantastisk fin tid med mange eventyr og opplevelser som du sikkert ikke hadde trodd var sanne dersom jeg skrev om det her.

Nå har jeg greit med penger, og det er deilig.

For å sitere Wolf of wall street: "Let me tell you something: There is no nobility in poverty. I have been a rich man, and I have been a poor man. I choose rich every fuckin time."

Og til dere som er fattige nå: Jeg heier på dere, det fins håp! Stem SV. Eller i det minste AP.

 

Anonymkode: 655bc...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Stem SV. Eller i det minste AP.

Rødt er vel de som er nærmerst de som er fattige. 

Anonymkode: 6defd...403