Kunsten å være lykkelig som fattig

[AnonymBruker]

Vi er en familie på 5 med inntekt rett over fattigdomsgrensen. Vi eier bolig (riktignok en billig en på landet), har to biler, fulle klesskap og alltid nok og næringsrik mat. 

Men det gjør allikevel litt vondt når eldstebarnet har blitt gammel nok til at hun ønsker seg mobiltelefon, vil på Tusenfryd, vil feire bursdag på lekeland, vil gå på SFO, vil kjøpe klær på H&M istedenfor å bare få brukttøy, og vil gå på ridning (helst ha hest på fôr) sånn som venninnene... og vi sier nei ikke bare til en eller to ting,men til alt.

Bibliotek og turer i naturen er flott for meg, men barnefattigdom dreier seg faktisk mest om at barna ikke kan få alt vennene får.

Anonymkode: 7aee8...125

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi er en familie på 5 med inntekt rett over fattigdomsgrensen. Vi eier bolig (riktignok en billig en på landet), har to biler, fulle klesskap og alltid nok og næringsrik mat. 

Men det gjør allikevel litt vondt når eldstebarnet har blitt gammel nok til at hun ønsker seg mobiltelefon, vil på Tusenfryd, vil feire bursdag på lekeland, vil gå på SFO, vil kjøpe klær på H&M istedenfor å bare få brukttøy, og vil gå på ridning (helst ha hest på fôr) sånn som venninnene... og vi sier nei ikke bare til en eller to ting,men til alt.

Bibliotek og turer i naturen er flott for meg, men barnefattigdom dreier seg faktisk mest om at barna ikke kan få alt vennene får.

Anonymkode: 7aee8...125

Nettopp, er der problemet ligger.

Alt handler om å kjøpe ting, få ting. Men foreldrene selv som legger opp til dette, lærer barna fra 0år at å få ting er lykken i livet. Fra de er knøttsmå så ser de ting i et butikkvindu som de drømmer om, vil ha. Så har du de svake foreldrene som kjøper dette å ødelegger barna sine fullstendig mentalt, som igjen preger livet deres videre. For til komfirmasjon må man få minst 50k, kanskje 100k! Ellers blir du mobbet på skolen.

Forskning viser at materialisme ikke er lykke, du får en boost et lite øyeblikk når du kjøper en ting. Men thats it.

Men vi lever i en syk verden der alt  handler om å kjøpe ting, vi blir manipulert med reklamer+++.

Alle skal ha pengene våre, tjene penger på oss.

De som er født på 2000-tallet er det som er mest ødelagt mentalt av dette.

Anonymkode: 06db5...438

[Knirke]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Men intet av dette gjør deg lykkelig. Man har forsket på lykke, og ting er ikke lykke. Joda, mulig den genseren kjøper deg 15 minutter med tilfredshet. Maks. Men den kjøper deg ikke mer. Mulig å bruke 2000 på en bytur er moro, men ikke mer moro enn å kjøpe en billig flaske vin du faktisk har spart opp til, og dele den med en venn mens dere ler og ser nrk nett-tv helt gratis. 

(gensere som er varme fåes på finn.no til en 50-lapp)

Anonymkode: 2bee7...003

Du kan ikke vite hva som gjør en annen person lykkelig. Dessuten tror jeg ikke personen du siterte mente at de spesifikke tingene gav lykke, men heller friheten til å kjøpe dem. Forskningen sier at penger gir lykke (fordi penger = frihet), men at du ikke blir lykkeligere av mer penger:

https://forskning.no/arbeid-ny-penger-og-privatokonomi/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige/287597

[AnonymBruker]

Jeg er nok ganske kynsik akkurat når det gjelder "norks fattigdom", nettopp fordi jeg er oppvokst i et hjem som kan betegnes som så fattig som bare det, uten at det har påvirket livskvaliteten min. Mamma snakket aldri negativt om økonomien vår, eller som om det var synd på oss fordi vi ikke kunne reise på utenlandsferier, ikke hadde bil og leide en bitteliten leilighet osv. Hadde jeg stadig fått høre "huff nei noe slikt har vi ikke råd til:(" og linkende opp igjennom ville det nok påvikret meg på en helt annen måte.

I tillegg var hun flink med de få kronene vi hadde, slik at forskjellen mellom meg og vennene mine ikke var sååå store i det daglige. Du kan fint være lykkelig uten å bruke mer penger enn det som er livsnødvendig, men det handler hovedsaklig om innstilling. Jeg har en føleløse av at mange definerer egen fattigdom utfra hva andre rundt seg har råd til, og det mener jeg blir veldig, veldig feil. 

Jeg var også student (uten jobb ved siden av, kun i ferier) i 6 år, og levde på typ 8000 månedlig. Joda, studier er bare for en midlertidig periode, men 6 år utgjør likevel 72 måneder med planlegging for å få pengekabalen til å gå opp. Det gikk også helt fint. Hadde jeg ikke råd til noe som jeg desperat trengte penger (uten å ta fra sparing) fant jeg alltid på noe lurt av småjobber eller noe som kunne selges. 

Nå er jeg i fast jobb og kan ikke lenger definere med selv som fattig på noen som helst måte, men forbruket mitt er faktisk under fattigdomsgrensen likevel. 

Anonymkode: 86820...47e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke noe problem med å være fattig til jeg ble kronisk syk, og fant en måte å spise meg frisk på. Fant fort ut at dette er lettest for de rike. Økologisk frukt og bær, grønnsaker og bladgrønt, og høye doser med tilskudd er dritdyrt.

Anonymkode: 5ec0b...d2d

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Knirke said:

Du kan ikke vite hva som gjør en annen person lykkelig. Dessuten tror jeg ikke personen du siterte mente at de spesifikke tingene gav lykke, men heller friheten til å kjøpe dem. Forskningen sier at penger gir lykke (fordi penger = frihet), men at du ikke blir lykkeligere av mer penger:

https://forskning.no/arbeid-ny-penger-og-privatokonomi/sa-mye-penger-gjor-oss-lykkelige/287597

Jepp. Du kan gjøre akkurat som du vil uten at du trenger stresse. Jeg trenger ikke en gang å jobbe om jeg skulle mislike jobben min. I mellomtiden er det andre som må slite seg ut i en jobb de hater og har fortsatt ikke friheten til å gjøre det de vil eller reise dit de vil. Og oftest er det tilfeldigheter som avgjør hvem du blir av disse. Du kan arve, vinne, vokse opp i et miljø der du lærer hvordan få formuen din jobbe for deg. Eller du kan vokse opp med alkoholiserte foreldre, bli syk osv. Tilfeldigheter. Det er en absurd verden vi lever i

Anonymkode: 958fd...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde ikke noe problem med å være fattig til jeg ble kronisk syk, og fant en måte å spise meg frisk på. Fant fort ut at dette er lettest for de rike. Økologisk frukt og bær, grønnsaker og bladgrønt, og høye doser med tilskudd er dritdyrt.

Anonymkode: 5ec0b...d2d

Det som er billig er usunne produkter med mye sukker. 

Så lenge en har nok penger til bolig og mat, og ikke trenger å bekymre seg for det, kan en ha det bra og være lykkelig. Dersom hele tiden er bekymret for dette, vil en vanskelig kunne være lykkelig. 

Anonymkode: 6defd...403

[Traktor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Penger er lykke, enkelt og greit. Selv om man kan ha det fint som fattig, så har man det fantastisk når man har penger. 

*Kan ha det helt fantastisk når man har penger.

Jeg har selv erfart at det absolutt ikke er noen automatikk i dette.

[Jytte]

Penger er verken lykke eller roten til alt ondt. Det sies, men det skaper et skille. En nyrik må regne med skjult misunnelse. Ikke av alle, men av de som har lite fra før. Ikke av alle de heller. 

Men det kan skje. Har opplevd det. De tok ikke høyde for at boligen måtte pusses opp, at jeg fortjente par ferier (de ville ikke bli med, og ble snurt fordi de ikke fikk være med på å velge reisemål, men hvorfor skulle de det når de var negative? De kom med et annet forslag, men jeg bestemte selvsagt. Kunne valgt et litt annerledes destinasjon hvis de - tja, hva skal man si.)

En annen ble med på ferie, vi tok en road-movie sammen. Ingen bestemte, det var en fantastisk tur. Uforglemmelige minner. 

Må få tilføye, at de som var negative til ferie nummer en - kritiserte        jeg hadde valgt et billigere alternativ siden jeg dro alene. 

Da kunne de jo i alle fall ikke komme, landstedet var for lite og for primitivt. 

Det var ikke sånn at man bare kunne kjøre to, tre timer og være fremme. Det var ikke i Norge. 

Heldigvis var de ikke langsinte. 

Endret 8. desember 2020 av Jytte

[AnonymBruker]

Da må man skjule det. Lykke er som opium på folk og blant fattige er det ganske få som har hatt ressursene til å bli bra mennesker, mange av dem bærer på voldsom sjalusi de eksploderer med med en gang det finnes en liten luke for å forløse det voldsomme sinnet. Blant fattige blir man spist opp med en gang, mens rike mennesker forstår i større grad hvordan noe vokser i praksis, hvordan noe blir bra. De bruker ikke ‘magiske’ ord slik fattige tapere gjør. Den beste kjæresten jeg hadde var god for mange millioner. Rart da. Han skulle vært den slemmeste og fæleste. 

Anonymkode: ef6dd...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har under 25 000. 

Matvareprisene er for høye. 

Anonymkode: a4a0e...782

Ja, matbaronene er alltid på formuestoppen.. Så det skyldes ihvertfall ikke bøndene ☹

Anonymkode: d5857...42d

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke noe problem med å være fattig til jeg ble kronisk syk, og fant en måte å spise meg frisk på. Fant fort ut at dette er lettest for de rike. Økologisk frukt og bær, grønnsaker og bladgrønt, og høye doser med tilskudd er dritdyrt.

Anonymkode: 5ec0b...d2d

Du vet at økologisk frukt ikke er noe sunnere?

Anonymkode: 527ea...47e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi er en familie på 5 med inntekt rett over fattigdomsgrensen. Vi eier bolig (riktignok en billig en på landet), har to biler, fulle klesskap og alltid nok og næringsrik mat. 

Men det gjør allikevel litt vondt når eldstebarnet har blitt gammel nok til at hun ønsker seg mobiltelefon, vil på Tusenfryd, vil feire bursdag på lekeland, vil gå på SFO, vil kjøpe klær på H&M istedenfor å bare få brukttøy, og vil gå på ridning (helst ha hest på fôr) sånn som venninnene... og vi sier nei ikke bare til en eller to ting,men til alt.

Bibliotek og turer i naturen er flott for meg, men barnefattigdom dreier seg faktisk mest om at barna ikke kan få alt vennene får.

Anonymkode: 7aee8...125

Ja , problemene med fattigdommen i Norge oppstår når man må være sammen med ikke-fattige!  Derfor er det positivt at det blir flere fattige , slik at man lettere kan finne seg venner som også er fattige!

Anonymkode: de483...7eb

[AnonymBruker]

Har det helt fint frem til noe ryker. Akkurat nå vasker jeg klær for hånd, og det kommer jeg til å gjøre lenge fordi jeg var så dum å kjøpe et lass ved for å spare strøm. Men når absolutt alt går på skinner økonomisk og det ikke skjer noe uventet, så finner jeg lykke i mye. Spesielt biblioteket. 

Anonymkode: e26be...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har det helt fint frem til noe ryker. Akkurat nå vasker jeg klær for hånd, og det kommer jeg til å gjøre lenge fordi jeg var så dum å kjøpe et lass ved for å spare strøm. Men når absolutt alt går på skinner økonomisk og det ikke skjer noe uventet, så finner jeg lykke i mye. Spesielt biblioteket. 

Anonymkode: e26be...c91

Ja ,heldigvis masse billige/gratis gleder i Norge. Men verre når barna maser om den nyeste iPhonen osv.

Anonymkode: de483...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Ja ,heldigvis masse billige/gratis gleder i Norge. Men verre når barna maser om den nyeste iPhonen osv.

Anonymkode: de483...7eb

Det er heldigvis ikke et problem her. Har ikke barn. Ble fattig før barn ble et aktuelt tema, så da kunne jeg velge det bort. 

Anonymkode: e26be...c91

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Da må man skjule det. Lykke er som opium på folk og blant fattige er det ganske få som har hatt ressursene til å bli bra mennesker, mange av dem bærer på voldsom sjalusi de eksploderer med med en gang det finnes en liten luke for å forløse det voldsomme sinnet. Blant fattige blir man spist opp med en gang, mens rike mennesker forstår i større grad hvordan noe vokser i praksis, hvordan noe blir bra. De bruker ikke ‘magiske’ ord slik fattige tapere gjør. Den beste kjæresten jeg hadde var god for mange millioner. Rart da. Han skulle vært den slemmeste og fæleste. 

Anonymkode: ef6dd...2c4

Atte... hæh? Fattige mennesker er sjalu og sinte, og rike mennesker er generelt bedre mennesker...?

Anonymkode: 76899...267

[AnonymBruker]

Jeg er student, og studenter er jo ofte fattige. Jeg eier ingenting, og har lite penger, men jeg føler meg ikke akkurat fattig. Jeg har foreldre som sitter godt i det økonomisk og som hjelper meg.

Anonymkode: 28b04...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er student, og studenter er jo ofte fattige. Jeg eier ingenting, og har lite penger, men jeg føler meg ikke akkurat fattig. Jeg har foreldre som sitter godt i det økonomisk og som hjelper meg.

Anonymkode: 28b04...a75

Hva om du som student hadde svært fattige foreldre..?

Anonymkode: de483...7eb

[AnonymBruker]

Vi var ganske fattige da jeg vokste opp. Har nokså nøktern livsstil, selv om jeg nå tjener ok. 
Men merker at det stikker litt når det blir så fokus på inntekt og formue som når skattelistene blir offentliggjort.. Med inntekt på rett over 500 000, kommer jeg nok aldri dit.

Samtidig så har jeg en utrolig sterk og bunnsolid kjernefamile, har stiftet egen familie med en fantastisk ektemann og et lite mirakel. Vi har tak over hodet, alt vi trenger, råd til mat og vi har masse opplevelser sammen. 
Jeg trenger ikke å bekymre meg for penger, eller å være alene om noe (for her er vi virkelig to som bidrar mtp barn og hus). 
Hver kveld takker jeg Gud for alt jeg er velsignet med 💞

kunsten er å ikke sammenligne deg med andre. Du er deg og jeg er meg ❤️

Anonymkode: 94c0c...394