Gå til innhold

Klarer ikke å la være å tenke på uføre og ønske at jeg også slapp å jobbe. :(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja for det er koselig å sitte her med flashbacks som kommer dag og natt og en trang til å kutte meg for å stoppe bildene i hode. Får ikke til å spise fordi jeg er så utslitt av å grine i mange timer i strekk. Svimmel og utmattet av underernæring og grining. Betennelse i musklene i armen og fysiske smerter i magen på grunn av betennelse etter langvarig høy angst og stress. For ja, tro det eller ei, mental stress kan føre til betennelse i musklene og det gjør ufattelig vondt!
Hjertebank, svimmel, tåkesyn og uro av å se på tv eller youtube, så må sitte i et stillerom for å dempe angsten. Ja og det å plutselig begynne å skjelve og får ikke til å holde i mobilen uten at den flyver veggimellom av skjelvinger. 
Og ikke for å glemme panikkangsten som kommer helt utav det blå, uavhengig av hvor jeg er eller hva jeg gjør. Google det, vil ikke tenke på det for bare det å beskrive et panikkanfall trigger frykten for et panikkanfall og da blir jeg sittende her i frykt i flere timer.
Og det aller verste; Jeg er mutters alene i verden for jeg klarer ikke å være intim eller nær et annet menneske. Fordi jeg ble mishandlet fysisk, psykisk og seksuelt fra jeg var 4 år gammel. Så kjæreste kan jeg bare drømme og samme med venner. Det er jo et fantastisk liv å være 35 år og ingen barn, ingen mann, ingen venner! Familien som har påført meg mest smerte og traumer er de eneste jeg har i hele verden. Eller jeg har en person til da, men hun får jeg bare sett 45 minutter i uken og nå når jula kommer vil jeg ikke få sett hun før til nyåret. For psykiske lidelser tar aldri ferie, men det gjør den eneste som holder meg i live. 

Psykiske lidelser er faen meg ikke enkelt å leve med heller! 
 Du burde seriøst sett deg litt mer inni ting før du sprer slik bullshit på nett. 

Anonymkode: 893b4...087

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Flere av de unge med unge ufør bor hjemme. De som ikke har tatt skole og begynte tidlig i nav systemet er unge med veldig god råd  og farter rundt på shopping og cafe. Fester og lever livet. Vet om to slike.

Anonymkode: 0f347...7c3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerp deg, logg av KG og fokuser på noe annet. Evt søk deg en ny jobb hvor du kan trives bedre. 

Anonymkode: 56ffa...4c3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flere av de unge med unge ufør bor hjemme. De som ikke har tatt skole og begynte tidlig i nav systemet er unge med veldig god råd  og farter rundt på shopping og cafe. Fester og lever livet. Vet om to slike.

Anonymkode: 0f347...7c3

Eller som hun ung uføre influenceren som har energien til en hest. Pusser opp, bygger, shopper og det som er dagen lang, og har også barn å styre på med. Da er man lite ufør.

Anonymkode: 6c4d7...364

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eller som hun ung uføre influenceren som har energien til en hest. Pusser opp, bygger, shopper og det som er dagen lang, og har også barn å styre på med. Da er man lite ufør.

Anonymkode: 6c4d7...364

Hun har jo fryst uføretrygden og startet eget selskap for å jobbe så det er vel positivt?

Anonymkode: 56ffa...4c3

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, hva inbiller du deg at psykisk sykdom er egentlig? Det er ofte vondere enn fysisk smerte bare så det skal være sagt. Og ikke blir du atraktiv på f.eks dating markedet av å være ufør. 

Anonymkode: 4ef81...52e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Eller som hun ung uføre influenceren som har energien til en hest. Pusser opp, bygger, shopper og det som er dagen lang, og har også barn å styre på med. Da er man lite ufør.

Anonymkode: 6c4d7...364

Hun har jo blitt bedre og begynt å jobbe..! Noe som er superbra!!!👏🏻

Anonymkode: 09a5b...d44

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Eller som hun ung uføre influenceren som har energien til en hest. Pusser opp, bygger, shopper og det som er dagen lang, og har også barn å styre på med. Da er man lite ufør.

Anonymkode: 6c4d7...364

Mange uføretrygdede influencere som jobber mye og lenge for å prøve å bli kjent. Da har de inntekt mens de prøver.

Anonymkode: 0f347...7c3

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, AnonymBruker said:

En uke har gått. De uføre skal inn i en ny uke der de ikke skal jobbe, mens jeg må jobbe. Blir helt gal av dette. Klarer ikke like jobben, og går og ønsker meg ufør. Hadde gladelig ønsket meg en psykisk diagnose, men ikke kreft eller noe sånt. Hater arbeidslivet og klarer ikke la være å tenke at uføre er heldige mennesker. Ikke de som har store smerter selvsagt, men de som har psykiske plager. Jeg får ikke dette ut av hodet. :( Dere er sikkert uenige i meg og synes dette er dumt, men sånn er det. Alt er meningsløst på jobb nå og det er dårlig stemning. De uføre slipper dette og jeg mener de er heldige, men det er bra dere slipper og vi skal være glade for at vi har et så godt system i Norge, vet jeg kanskje høres rar ut, men jeg skulle så gjerne hatt deres dag :(

Anonymkode: 5d825...fd4

Idiot

Anonymkode: f3534...2e5

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror denne sjalusigreia rundt uføre hadde blitt borte viss lønnsforskjellen var større. Viss man på minstelønn fikk utbetalt over dobbelt så mye som uføre så hadde ingen vært sjalu.

Anonymkode: 48490...2f7

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig! De som er uføre uten smerter og alvorlige lidelser, men feks pga ADHD og lærevansker har virkelig skutt gullfulgen i dette livet.

Anonymkode: 6c4d7...364

Jeg har lærevansker (og store konsentrasjonsvansker) og fått diagnosen add i voksen alder. 
Sliter meg igjennom jobb hver dag. Gruer meg til ny dag. 

Jeg har klart meg i mange år i andre jobber der det ikke kreves så veldig mye av meg akademisk. Har jobbet meg litt opp og sitter i dag som mellomleder (uten personalansvar).

Det er nå jeg merker jeg kommer til kort. Konsentrerer meg så ekstremt mye på jobb at jeg er ekstremt trøtt når jeg kommer hjem og må bare hvile og takler svært dårlig press, stress, lyder, lys osv

Slik var det på videregående og. Klarte ikke å følge med i timene. Har aldri blitt stemplet som dum, men ble stemplet som skoletaper. Jeg har tatt IQ tester osv og scorer høyt på dem. Men med at jeg er kvinne og ikke har/hadde  atferdsvansker så ble jeg mer stemplet som lat og en person som gir veldig lett opp. 
 

Jeg har ofte tenkt på å gi opp arbeidslivet for det kreves for mye av meg som jeg ikke klarer å mestre eller levere. Men jeg jobber fortsatt 100% ( til tider oppi 140 %) og midten av førti årene. Jeg får ofte tilbakemelding fra leder at jeg ikke leverer godt nok. Og at jeg må jobbe hardere og at dem hadde forventet mer av meg. Fått også høre rett ut at jeg er inkompetent og uduglig. Men fortsatt er jeg i jobb og ikke sykemeldt meg. Jeg møter opp på jobb, smiler, setter på meg masken, men har ekstremt vondt i magen (klump i magen fordi jeg ikke gjør en god nok jobb).

Jeg kan ikke gi opp arbeidslivet nå pga for min egendel, jeg tror jeg blir enda mer deprimert av å bare gå hjemme. Sliter ellers mye med angst og depresjon. Pusher jeg meg ikke litt hver dag så får jeg fort tilbakefall. Jeg må altså ut hver dag for å møte mine utfordringer og angsten. Og når jeg først møter angsten og mestrer den så er jeg rolig og fornøyd resten av dagen. Går jeg bare hjemme så vil mine gode rutiner bare skli ut. Og gode rutiner er veldig viktig for meg for å klare å mestre hverdagen.

Jeg misunner ikke uføre. Mangen har nok ønsker om å komme tilbake i jobb. Ikke sikkert 100%, men ihvetfall noen få dager i uken. Vi trenger  å være sosiale. Ikke alle har behov for å være veldig sosial, men vi trenger mennesker rundt oss. Vi trenger også mennesker rundt oss som forstår oss.

Jeg vil veldig gjerne leve en dag uten angst og bekymringer. Jeg vil så gjerne mestrer livet. Takle å gjøre feil uten å gå helt ned i kjelleren igjen og igjen. Å ha blitt ufør nå ville bare gjort at jeg går hjemme å grubler hvor uduglig jeg er, og at jeg ikke mestrer livet osv (styggen på ryggen ville nok snakket meg enda mer ned).  

Anonymkode: 9160f...655

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Mange uføretrygdede influencere som jobber mye og lenge for å prøve å bli kjent. Da har de inntekt mens de prøver.

Anonymkode: 0f347...7c3

Et veldig godt poeng. Dette gjelder forøvrig uansett hva man driver med.

Anonymkode: b1d3e...7f4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må vel ikke bare gå hjemme alene hele dagen selv om man blir uføretrygdet.. ?

Anonymkode: 139a2...ff1

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja for det er koselig å sitte her med flashbacks som kommer dag og natt og en trang til å kutte meg for å stoppe bildene i hode. Får ikke til å spise fordi jeg er så utslitt av å grine i mange timer i strekk. Svimmel og utmattet av underernæring og grining. Betennelse i musklene i armen og fysiske smerter i magen på grunn av betennelse etter langvarig høy angst og stress. For ja, tro det eller ei, mental stress kan føre til betennelse i musklene og det gjør ufattelig vondt!
Hjertebank, svimmel, tåkesyn og uro av å se på tv eller youtube, så må sitte i et stillerom for å dempe angsten. Ja og det å plutselig begynne å skjelve og får ikke til å holde i mobilen uten at den flyver veggimellom av skjelvinger. 
Og ikke for å glemme panikkangsten som kommer helt utav det blå, uavhengig av hvor jeg er eller hva jeg gjør. Google det, vil ikke tenke på det for bare det å beskrive et panikkanfall trigger frykten for et panikkanfall og da blir jeg sittende her i frykt i flere timer.
Og det aller verste; Jeg er mutters alene i verden for jeg klarer ikke å være intim eller nær et annet menneske. Fordi jeg ble mishandlet fysisk, psykisk og seksuelt fra jeg var 4 år gammel. Så kjæreste kan jeg bare drømme og samme med venner. Det er jo et fantastisk liv å være 35 år og ingen barn, ingen mann, ingen venner! Familien som har påført meg mest smerte og traumer er de eneste jeg har i hele verden. Eller jeg har en person til da, men hun får jeg bare sett 45 minutter i uken og nå når jula kommer vil jeg ikke få sett hun før til nyåret. For psykiske lidelser tar aldri ferie, men det gjør den eneste som holder meg i live. 

Psykiske lidelser er faen meg ikke enkelt å leve med heller! 
 Du burde seriøst sett deg litt mer inni ting før du sprer slik bullshit på nett. 

Anonymkode: 893b4...087

Sender deg masse omtanke!

Anonymkode: 94f5f...afa

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg kunne valgt ville jeg mye heller hatt fysiske smerter enn psykiske. Psykiske lidelser kan være beintøft og virkelig ikke noe du vil ha. Det er rett og slett helvete på jord. 

Anonymkode: 6f04c...9cf

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gift deg rik?

Bli heimefar/heimemor?

Skift jobb?

Høyrest ut som du hater jobben din som pesta, kanskje DET er problemet ditt? Tipper det finnest uføre som har det heilt supert, men det er nok ganske få av den store majoriteten. Faren min er 90% ufør, han har store smerter og sliter med lågt energinivå. Han trener for å auke livskvaliteten, som også hjelper på smertene. Han har fine dagar og han har heilt grusomme dagar.

Tipper du hadde blitt drittleia av å sulle heima etter eit år.

Anonymkode: db515...453

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har lærevansker (og store konsentrasjonsvansker) og fått diagnosen add i voksen alder. 
Sliter meg igjennom jobb hver dag. Gruer meg til ny dag. 

Jeg har klart meg i mange år i andre jobber der det ikke kreves så veldig mye av meg akademisk. Har jobbet meg litt opp og sitter i dag som mellomleder (uten personalansvar).

Det er nå jeg merker jeg kommer til kort. Konsentrerer meg så ekstremt mye på jobb at jeg er ekstremt trøtt når jeg kommer hjem og må bare hvile og takler svært dårlig press, stress, lyder, lys osv

Slik var det på videregående og. Klarte ikke å følge med i timene. Har aldri blitt stemplet som dum, men ble stemplet som skoletaper. Jeg har tatt IQ tester osv og scorer høyt på dem. Men med at jeg er kvinne og ikke har/hadde  atferdsvansker så ble jeg mer stemplet som lat og en person som gir veldig lett opp. 
 

Jeg har ofte tenkt på å gi opp arbeidslivet for det kreves for mye av meg som jeg ikke klarer å mestre eller levere. Men jeg jobber fortsatt 100% ( til tider oppi 140 %) og midten av førti årene. Jeg får ofte tilbakemelding fra leder at jeg ikke leverer godt nok. Og at jeg må jobbe hardere og at dem hadde forventet mer av meg. Fått også høre rett ut at jeg er inkompetent og uduglig. Men fortsatt er jeg i jobb og ikke sykemeldt meg. Jeg møter opp på jobb, smiler, setter på meg masken, men har ekstremt vondt i magen (klump i magen fordi jeg ikke gjør en god nok jobb).

Jeg kan ikke gi opp arbeidslivet nå pga for min egendel, jeg tror jeg blir enda mer deprimert av å bare gå hjemme. Sliter ellers mye med angst og depresjon. Pusher jeg meg ikke litt hver dag så får jeg fort tilbakefall. Jeg må altså ut hver dag for å møte mine utfordringer og angsten. Og når jeg først møter angsten og mestrer den så er jeg rolig og fornøyd resten av dagen. Går jeg bare hjemme så vil mine gode rutiner bare skli ut. Og gode rutiner er veldig viktig for meg for å klare å mestre hverdagen.

Jeg misunner ikke uføre. Mangen har nok ønsker om å komme tilbake i jobb. Ikke sikkert 100%, men ihvetfall noen få dager i uken. Vi trenger  å være sosiale. Ikke alle har behov for å være veldig sosial, men vi trenger mennesker rundt oss. Vi trenger også mennesker rundt oss som forstår oss.

Jeg vil veldig gjerne leve en dag uten angst og bekymringer. Jeg vil så gjerne mestrer livet. Takle å gjøre feil uten å gå helt ned i kjelleren igjen og igjen. Å ha blitt ufør nå ville bare gjort at jeg går hjemme å grubler hvor uduglig jeg er, og at jeg ikke mestrer livet osv (styggen på ryggen ville nok snakket meg enda mer ned).  

Anonymkode: 9160f...655

Ikke hør på dem, du er kjempe flink fordi INGEN kan gjøre bedre enn sitt beste. Hva som er hver enkelt person sitt beste er individuelt men så lenge man gjør det beste man kan så er det ingen grunn til dårlig samvittighet fordi om det ikke er bra nok i andres øyne så gir du faktisk ALT DU HAR og det er ingenting mer noen kan vente fra noen.
Stå på videre, du er kjempe flink!!! ❤️
Hvordan fikk du diagnosen ADD og i hvilken alder og hvordan gikk du frem?

Anonymkode: 94f5f...afa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

En uke har gått. De uføre skal inn i en ny uke der de ikke skal jobbe, mens jeg må jobbe. Blir helt gal av dette. Klarer ikke like jobben, og går og ønsker meg ufør. Hadde gladelig ønsket meg en psykisk diagnose, men ikke kreft eller noe sånt. Hater arbeidslivet og klarer ikke la være å tenke at uføre er heldige mennesker. Ikke de som har store smerter selvsagt, men de som har psykiske plager. Jeg får ikke dette ut av hodet. :( Dere er sikkert uenige i meg og synes dette er dumt, men sånn er det. Alt er meningsløst på jobb nå og det er dårlig stemning. De uføre slipper dette og jeg mener de er heldige, men det er bra dere slipper og vi skal være glade for at vi har et så godt system i Norge, vet jeg kanskje høres rar ut, men jeg skulle så gjerne hatt deres dag :(

Anonymkode: 5d825...fd4

Vil du bytte? hadde med glede byttet sykdom mot bra helse...hadde skaffet meg en jobb jeg liker ASAP, kanskje tatt en høyere utdanning selvom jeg er i 30 åra, men for å få drømme jobben må jeg ha litt utdanning, hadde tjent penger med en jobb jeg liker, skaffa meg hus, reist litt rundt etter hvert....

Så ja, om du liker føle deg jævlig syk nesten hele tiden, vær så god, ta all sykdommen fra meg så jeg kan få et mer normalt liv!!

PS: håper at du blir alvorlig syk i femtiden...

Anonymkode: 84f18...ef3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere av de unge med unge ufør bor hjemme. De som ikke har tatt skole og begynte tidlig i nav systemet er unge med veldig god råd  og farter rundt på shopping og cafe. Fester og lever livet. Vet om to slike.

Anonymkode: 0f347...7c3

vet om noen slike jeg å. urettferdig rett og slett.

Anonymkode: bb68d...424

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vil du bytte? hadde med glede byttet sykdom mot bra helse...hadde skaffet meg en jobb jeg liker ASAP, kanskje tatt en høyere utdanning selvom jeg er i 30 åra, men for å få drømme jobben må jeg ha litt utdanning, hadde tjent penger med en jobb jeg liker, skaffa meg hus, reist litt rundt etter hvert....

Så ja, om du liker føle deg jævlig syk nesten hele tiden, vær så god, ta all sykdommen fra meg så jeg kan få et mer normalt liv!!

PS: håper at du blir alvorlig syk i femtiden...

Anonymkode: 84f18...ef3

Akkurat nå er det 200 tusen arbeidsføre som er arbeidsledige, og du kunne fort endt opp i en jobb du ikke likte i det hele tatt, men det var den eneste du fikk, og lønna var for lav til at du kunne kjøpt deg hus. 
 

Snakk om å mangle bakkekontakt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...