Når mannen sa noe dumt for veldig lenge siden...

[AnonymBruker]

Noen som har noen råd til hvordan jeg best kan håndtere dette?

 

Da jeg og mannen min begynte å date, sa han endel dumme/ubetenksomme ting helt i starten. Det må sies at han var klar på at han ikke ønsket et forhold, spesielt fordi vi bodde veldig langt unna hverandre, og litt andre omstendigheter som egentlig tilsa at det "ikke skulle bli oss".

Men han kom uansett med kommentarer som gikk på at jeg ikke var hans type utseendemessig (lang liste med punkter der jeg var X og han foretrakk Y), at han hadde vært sammen med damer som var mye finere enn meg, at han hadde vært sammen med damer som var mye bedre i senga enn meg. Da vi etterhvert falt for hverandre og flyttet sammen, hadde jeg flere netter med sammenbrudd på grunn av disse utsagnene, der jeg følte at han egentlig ønsket seg en helt annen dame og bare tok til takke med meg. Han trøstet så godt han kunne, sa at han hadde løyet/overdrevet, at det var meg han ville ha. Tiden gikk og jeg la det litt i glemmeboka, selv om jeg hadde noen runder med gråtenetter også langt ut i forholdet (som da jeg var gravid og stor og han mistet all sexlyst, da hadde vi vært sammen i rundt 5 år). 

Jeg har aldri vært direkte slank, og vi har to barn som har blitt født med keisersnitt pluss at jeg har hatt giga-mage begge gangene, så kroppen min ser litt herjet ut. Da jeg var ferdig med å amme yngste bestemte jeg meg for at NÅ skulle jeg ta tak og bli "lekker". Jeg veier idag mindre enn noengang i løpet av forholdet vårt, og ser egentlig ganske bra ut med klær på (synes jeg selv), men arrene, strekkmerkene og "keisersnitt-bretten" på magen er jo ikke lekre. I tillegg er jeg mange år eldre enn da vi ble sammen. Og NÅ er jeg tilbake til der jeg var de første ukene av forholdet - jeg husker hver detalj der jeg ikke var bra nok sammenlignet med exene / one night standene til mannen min, og ser jeg selv i speilet og vet at det er MANGE år siden, jeg så SMASHING ut dengang i forhold til nå, og selv DA var jeg ikke bra nok. 

Og nå er det gått til det punktet at jeg ikke ønsker å ha sex med ham eller la ham se meg naken lenger.

Jeg vet ikke sikkert om jeg ville vært like selvkritisk uten denne bakgrunnsinformasjonen om at jeg ikke var "all that" i starten av forholdet, kanskje ville jeg følt det samme uansett. Men som det er nå så føler jeg at det hele er hans skyld. Han har selvfølgelig unnskyldt seg for det han sa dengang i flere omganger - både da vi hadde vært sammen et par måneder, igjen et år eller to siden, og veldig grundig da jeg var gravid med eldstemann. Og han sier at jeg er fin og sexy omtrent daglig. Så jeg har egentlig ikke lyst til å ta det opp igjen, det fører liksom ingen vei å prate om det. Jeg kommer tydeligvis ikke over det selv om han sier unnskyld, så hva gjør jeg da? 

 

Anonymkode: eab62...c14

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er vanskelig. Det gjør jeg virkelig. Og jeg er sikker på at jeg hadde følt det samme som deg i perioder. Noen ord er vanskelige å få ut av hodet. 

Men det som har hjulpet meg når jeg ikke følte meg bra nok eller fin nok er å se meg i speilet og si de tingene mannen min og andre sier til meg. Mens jeg ser på meg selv.

I starten er det grusomt vanskelig og jeg følte var ironisk og lo av meg selv. Nesten mobbet meg selv. Ble noen tårer i starten, jeg skal innrømme det. 

Men så ble det lettere og lettere. Jeg begynte å trekke litt på skuldrene og tenke "jaja, jeg får ikke gjort noe med det uansett". 

Nå er det enda lettere. Jeg har begynt å overbevise meg selv om at jeg er bra nok. Jeg tror ikke jeg kommer der jeg skulle ønske jeg var, at jeg elsket kroppen min og meg selv som jeg er. Men jeg har aldri følt meg bedre en det jeg gjør nå. Og jeg fortsetter å si fine ting til meg selv. 

Mannen min merker også at jeg er mer komfortabel. Han elsker det.

Men det har tatt lang tid. År. Men det er verdt det.

Du kan jo prøve? tenk på det du har, en mann som elsker deg, barna dine kroppen din har båret fram. Mannen din sier hver dag at du er pen. Det er det ikke mange som gjør! Elsk deg selv slik mannen elsker deg. Han var ung og dum når han sa de ordene. Stol på han

Anonymkode: 5fba0...ddf

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på hvorfor dette kommer nå, Ts? 

Du gikk jo inn for et forhold med han mediene øyne. Du syntes det var ålreit, eller godtok i alle fall, at du ikke var drømmedama. Den skjebnen deler du med et overveldende antall damer og menn. Man tar til takke. Tok man ikke til takke så ville ikke kg sitt samlivsforum florert av folk som har barn med en helt uegnet partner. Men man gjør det. Fordi det er viktigere å ha noen å være sammen med og noen å få barn med enn det er å være drømmedama eller drømmemannen. Å være drømmedama er nemlig ikke vesentlig for hvor lykkelig man blir her i livet.

Er livet ditt, Ts, bedre med typen du har valgt enn uten han? Dersom nei - slå opp og gjør alt det der. Dersom ja - bli. Godta at dette ikke er et Disney-eventyr, det er virkeligheten. Du er ikke drømmedama. Han er trolig ikke drømmemannen. Men dere er helt ok lykkelige med det valget.

Anonymkode: 0e472...0ae

[AnonymBruker]

Hvis det er guttebarn du har så hadde jeg lagt mye innsats i å oppdra de til å behandle damer med respekt, så de ikke ender opp som faren. Du vil sikkert ikke at din fremtidige svigerdatter/døtre skal måtte høre det samme som du gjorde. At det finnes så mange damer som er penere enn de, og som er bedre i senga enn de. Forkastelig oppførsel. 

Anonymkode: 59be7...0d2

[MorTil2]

Du svarer jo egentlig selv - dere kommer ingen vei med å stadig prate om det. Og ettersom dette tydeligvis er veldig mange år siden, og mannen din sier at han er glad i deg og liker deg akkurat slik du er, så er faren større for at du ødelegger ekteskapet ditt enn bedrer det ved å forbli i denne usikkerheten over noe som i ung dumskap og ubetenksomhet ble sagt for veldig mange år siden.

Skulle vi gått og gremmet oss over alt det vi iløpet av et liv får høre av andre mennesker, så ville det bli triste liv. Slik du beskriver det, vil jeg jo si at mannen din den gang virket veldig umoden og lite empatisk. Men det var den gang. Du må se på ham slik han er i dag, og hva dere har sammen nå. Er det godt nok, ja, da legger du dette bak deg som "water run under the bridge", og går videre.

[AnonymBruker]

Selvom han ikke ønsket noe mer med deg den gang er det rimelig spesielt å si slike ting til et annet menneske. Er litt sjokkert faktisk. Ville han såre deg? 

Anonymkode: da321...576

[AnonymBruker]

La oss se sannheten i øynene: Hverken meg eller deg eller han typen din er fotomodeller! Det finnes penere kvinner og menn hvor enn du snur deg. Men ekte kjærlighet går på personen inni! Blir man sammen med en person fordi det er den peneste man har sjans på, så er det overfladisk, og blir slutt når noe penere tilbyr seg. Nei, typen din løy nok ikke når han sa de tingene i starten. Han var brutalt ærlig. Og er man brutalt ærlig med fotomodeller, så kan man jammen finne sårende ting til dem også! Husk at alle har feil, og selv skuespillere og fotomodeller som har som en del av jobben å være stylet, veltrent og pene, selv de må retusjeres og faktisk ha kropps-stand-in fordi de ikke er perfekte nok! Skulle typen din vært brutalt ærlig med dem, så hadde de nok fått høre om både valker og hårvekst som ikke var perfekt i forhold til retusjerte idealer på glanset papir og TV-skjermer. Typen din manglet nok noen sosiale antenner da han sa de tingene til deg. Hvem sier slikt? Selv om dere bare hadde et seksuelt forhold, så går det da an å være høflig og grei!  Mulig det var hans taktikk for at du ikke skulle bli glad i han og kreve forhold og monogami.

Nå har han følelser for deg. Det betyr at han ser din indre skjønnhet. Og når man ser den indre skjønnheten, så påvirker det også hvordan man ser den ytre skjønnheten. Jeg er sikker på at han synes du var pen før også, men at han var veldig fokusert på å påpeke alt som ikke var perfekt. En veldig dårlig egenskap som jeg håper han har vokst i fra!

Anonymkode: 74b46...147

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Selvom han ikke ønsket noe mer med deg den gang er det rimelig spesielt å si slike ting til et annet menneske. Er litt sjokkert faktisk. Ville han såre deg? 

Anonymkode: da321...576

Jeg er enig i dette. Synes faktisk det er ganske drøyt, og jeg hadde stilt spørsmål ved karakteren til en mann som sier sånt.

Kjæresten har også sagt ting som har såret meg, men det er gjerne ting han kan ha plumpet ut med som kom ut feil, og som han har reparert og korrigert i etterkant. En "liste" over alle ting ved mitt utseende han ikke likte ville jo ikke vært noe som "kom ut feil", men direkte ondskapsfullt.

Jeg vet at det ikke er hjelpsomt nå som dere faktisk har valgt hverandre. Men jeg kan ikke si annet enn at jeg er overrasket over hva folk tolererer av partnere.

Anonymkode: af71d...0e0

[AnonymBruker]

Må jo si at det ikke er en boost for selvtilliten etter tre barnefødsler,  keisersnittarr men løshud over, store arr etter vaginal fødsel,  ee sydd sammen litt rart, masse strekkmerker på selv de rareste steder osv osv. Men menn er ofte ikke akkurat noen prakteksemplarer selv, så hvorfor skal de ha noe å utsette? Bruker mannen din masse tid på utseendet sitt?

Anonymkode: e4894...267

[AnonymBruker]

Jeg var som mannen din, fant ei dame som ikke var drømmedama. Det begynte som noe useriøst, hun var langt unna det som jeg anså som den perfekte dame. Etter litt tid så jeg annerledes på det, jeg ble stormende forelsket i henne.

I dag 16 år og 2 barn senere elsker jeg fremdeles min kone. Hun har noen kilo mer, magen er full av strekkmerker og puppene er tydelig påvirket av tyngdekraften. Men vet du hva, jeg blir like tent av henne nå som for 15 år siden. Alle arr, rynker og strekkmerker er merker fra et liv. Et liv som har gitt oss to flotte barn og mye glede.

Hadde jeg gått 16 år tilbake ville jeg gitt meg selv juling for mine meninger. 

Anonymkode: aebbf...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var som mannen din, fant ei dame som ikke var drømmedama. Det begynte som noe useriøst, hun var langt unna det som jeg anså som den perfekte dame. Etter litt tid så jeg annerledes på det, jeg ble stormende forelsket i henne.

I dag 16 år og 2 barn senere elsker jeg fremdeles min kone. Hun har noen kilo mer, magen er full av strekkmerker og puppene er tydelig påvirket av tyngdekraften. Men vet du hva, jeg blir like tent av henne nå som for 15 år siden. Alle arr, rynker og strekkmerker er merker fra et liv. Et liv som har gitt oss to flotte barn og mye glede.

Hadde jeg gått 16 år tilbake ville jeg gitt meg selv juling for mine meninger. 

Anonymkode: aebbf...257

Men sa du slike slemme ting til henne før dere ble sammen? 

Anonymkode: da321...576

[PM75]

Ja, han var ubetenksom og kjip i sine uttalelser for hundre år siden. Men du er jammen en håndfull å håndtere som straffer han for det i alle årene etterpå!! Og du straffer han for noe han på ingen måte har mulighet til å endre på. Det virker som du går inn for å ødelegge forholdet. 

[AnonymBruker]

Måten du håndterer det på når tankene oppstår er å minne deg på at mannen din er ikke en perfekt mann han heller.

Men hva tenker du nå om måten han oppførte seg på da dere ble kjent? Hvis du har en datter, mener du at en mann som driver på slik mannen din gjør er god nok for henne?

Anonymkode: 03cfb...1f8

[AnonymBruker]

Du hadde åpenbart ikke veldige høye krav til din fremtidige mann da. Hadde en mann snakket slik til meg hadde jeg løpt! Så han må ha noen veldige gode menneskelige egenskaper som veier opp for det da. Til hans forsvar så kan han jo ikke skru tiden tilbake og forandre det som er sagt. Siden det ble dere, må du stole på at han er fornøyd med deg slik du er. Slutt å plage deg selv med dette. Han sier hver dag du er bra nok, men er det at du ikke kjenner at det er ekte? Rent utseendemessig, er dere i samme liga? 

Anonymkode: 6c6a8...dad

[AnonymBruker]

Beste måten å ødelegge ekteskapet ditt på TS. Fortid er fortid. Kan du ikke legge det bak deg så gå ut av forholdet og se videre.

Anonymkode: 547e3...95a

[SoWhat?]

Så apekatt han var da dere datet. Jez. Men altså, hvorfor sier noen mennesker slikt til de dem dater?  Var han usikker og ville hevde seg? Jeg tror mest på det, sånn guttevalpoppførsel tilsier det. Han ville på en måte imponere deg selv om han nok kanskje ikke var bevisst det selv en gang. Hvis han hadde vært tilbakestående sosialt, så ville det nok ikke gått over tenker jeg. Mulig han ville såre deg også, av en eller annen grunn, men jeg tror helst det første.

Så skal han ha for at han har bedt om unnskyldning og lagt seg flat. Det skulle bare mangle, men likevel. Og jeg tror at han overdrev og løy.

Så ble det dere to, og jeg tror han har banket seg selv mange ganger fordi han var korka i begynnelsen. Det tror jeg. Snakk om å drite seg ut liksom! Jeg tror han mener det han sier til deg nå, og at du er mer enn bra nok.

Jeg vet hvordan ting fra begynnelsen av dating kan sitte i. Mange som har tabbet seg ut sånn. Så man må passe på. 

Jeg vet ikke helt hva du skal gjøre, men jeg tror du er elsket og en mer enn bra nok dame. Det er det du må begynne å tro på. Men hvordan ?  Det er spørsmålet. Kanskje andre har bra svar på det. 

Endret 28. november 2020 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Uff da dette gjør vondt å lese fordi jeg kjenner meg godt igjen.
 

Jeg hadde noe lignende med min mann (som forguder meg og jeg han), som snakket om hvor fin eksen var og hvor vakker hun var og hvor fantastisk sexen var. Dette var de første ukene av dating. 
 

Info om henne spiste meg opp levende ganske lenge etterpå, litt over ett år for å være eksakt.

Jeg var åpen og tok det opp flere ganger men til slutt så blir han jo lei av å høre om det også
 

Jeg tror alle menn har maskulinitets behov for å vise at de kan få så og så fine damer. Og sier alt med overdrivelse i begynnelsen for å gjøre seg selv mest mulig attraktiv i dine øyne. I ditt tilfelle virker det slik at han tenkte at dersom du så han som litt uoppnåelig så ble han mer attraktiv for deg. Du må huske de tingene han har sagt i de første ukene er virkelig tomme ord som har vært muskel flexing for å imponere DEG. Ja, det han har sagt er uheldig og dumt strategisk for hans egen del og idiotisk gjort for dine følelser. Moen ganger så må man bare svelge noen kameler. 
 

Hev deg selv over dette og hvit at det er ved siden av deg han velger å sove hver kveld  

Jeg vet at det er enklere sagt enn gjort. Jo tidligere du tar deg selv i dette og innser det blir for dumt å tenke på det i det hele tatt, jo bedre.😘

Anonymkode: 83752...13b

[BeautyBox]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som har noen råd til hvordan jeg best kan håndtere dette?

 

Da jeg og mannen min begynte å date, sa han endel dumme/ubetenksomme ting helt i starten. Det må sies at han var klar på at han ikke ønsket et forhold, spesielt fordi vi bodde veldig langt unna hverandre, og litt andre omstendigheter som egentlig tilsa at det "ikke skulle bli oss".

Men han kom uansett med kommentarer som gikk på at jeg ikke var hans type utseendemessig (lang liste med punkter der jeg var X og han foretrakk Y), at han hadde vært sammen med damer som var mye finere enn meg, at han hadde vært sammen med damer som var mye bedre i senga enn meg. Da vi etterhvert falt for hverandre og flyttet sammen, hadde jeg flere netter med sammenbrudd på grunn av disse utsagnene, der jeg følte at han egentlig ønsket seg en helt annen dame og bare tok til takke med meg. Han trøstet så godt han kunne, sa at han hadde løyet/overdrevet, at det var meg han ville ha. Tiden gikk og jeg la det litt i glemmeboka, selv om jeg hadde noen runder med gråtenetter også langt ut i forholdet (som da jeg var gravid og stor og han mistet all sexlyst, da hadde vi vært sammen i rundt 5 år). 

Jeg har aldri vært direkte slank, og vi har to barn som har blitt født med keisersnitt pluss at jeg har hatt giga-mage begge gangene, så kroppen min ser litt herjet ut. Da jeg var ferdig med å amme yngste bestemte jeg meg for at NÅ skulle jeg ta tak og bli "lekker". Jeg veier idag mindre enn noengang i løpet av forholdet vårt, og ser egentlig ganske bra ut med klær på (synes jeg selv), men arrene, strekkmerkene og "keisersnitt-bretten" på magen er jo ikke lekre. I tillegg er jeg mange år eldre enn da vi ble sammen. Og NÅ er jeg tilbake til der jeg var de første ukene av forholdet - jeg husker hver detalj der jeg ikke var bra nok sammenlignet med exene / one night standene til mannen min, og ser jeg selv i speilet og vet at det er MANGE år siden, jeg så SMASHING ut dengang i forhold til nå, og selv DA var jeg ikke bra nok. 

Og nå er det gått til det punktet at jeg ikke ønsker å ha sex med ham eller la ham se meg naken lenger.

Jeg vet ikke sikkert om jeg ville vært like selvkritisk uten denne bakgrunnsinformasjonen om at jeg ikke var "all that" i starten av forholdet, kanskje ville jeg følt det samme uansett. Men som det er nå så føler jeg at det hele er hans skyld. Han har selvfølgelig unnskyldt seg for det han sa dengang i flere omganger - både da vi hadde vært sammen et par måneder, igjen et år eller to siden, og veldig grundig da jeg var gravid med eldstemann. Og han sier at jeg er fin og sexy omtrent daglig. Så jeg har egentlig ikke lyst til å ta det opp igjen, det fører liksom ingen vei å prate om det. Jeg kommer tydeligvis ikke over det selv om han sier unnskyld, så hva gjør jeg da? 

 

Anonymkode: eab62...c14

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner det er vanskelig. Det gjør jeg virkelig. Og jeg er sikker på at jeg hadde følt det samme som deg i perioder. Noen ord er vanskelige å få ut av hodet. 

Men det som har hjulpet meg når jeg ikke følte meg bra nok eller fin nok er å se meg i speilet og si de tingene mannen min og andre sier til meg. Mens jeg ser på meg selv.

I starten er det grusomt vanskelig og jeg følte var ironisk og lo av meg selv. Nesten mobbet meg selv. Ble noen tårer i starten, jeg skal innrømme det. 

Men så ble det lettere og lettere. Jeg begynte å trekke litt på skuldrene og tenke "jaja, jeg får ikke gjort noe med det uansett". 

Nå er det enda lettere. Jeg har begynt å overbevise meg selv om at jeg er bra nok. Jeg tror ikke jeg kommer der jeg skulle ønske jeg var, at jeg elsket kroppen min og meg selv som jeg er. Men jeg har aldri følt meg bedre en det jeg gjør nå. Og jeg fortsetter å si fine ting til meg selv. 

Mannen min merker også at jeg er mer komfortabel. Han elsker det.

Men det har tatt lang tid. År. Men det er verdt det.

Du kan jo prøve? tenk på det du har, en mann som elsker deg, barna dine kroppen din har båret fram. Mannen din sier hver dag at du er pen. Det er det ikke mange som gjør! Elsk deg selv slik mannen elsker deg. Han var ung og dum når han sa de ordene. Stol på han

Anonymkode: 5fba0...ddf

HVORFOR velger dere menn som sier slike ting til dere? Hvorfor akseptere det?

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Uff da dette gjør vondt å lese fordi jeg kjenner meg godt igjen.
 

Jeg hadde noe lignende med min mann (som forguder meg og jeg han), som snakket om hvor fin eksen var og hvor vakker hun var og hvor fantastisk sexen var. Dette var de første ukene av dating. 
 

Info om henne spiste meg opp levende ganske lenge etterpå, litt over ett år for å være eksakt.

Jeg var åpen og tok det opp flere ganger men til slutt så blir han jo lei av å høre om det også
 

Jeg tror alle menn har maskulinitets behov for å vise at de kan få så og så fine damer. Og sier alt med overdrivelse i begynnelsen for å gjøre seg selv mest mulig attraktiv i dine øyne. I ditt tilfelle virker det slik at han tenkte at dersom du så han som litt uoppnåelig så ble han mer attraktiv for deg. Du må huske de tingene han har sagt i de første ukene er virkelig tomme ord som har vært muskel flexing for å imponere DEG. Ja, det han har sagt er uheldig og dumt strategisk for hans egen del og idiotisk gjort for dine følelser. Moen ganger så må man bare svelge noen kameler. 
 

Hev deg selv over dette og hvit at det er ved siden av deg han velger å sove hver kveld  

Jeg vet at det er enklere sagt enn gjort. Jo tidligere du tar deg selv i dette og innser det blir for dumt å tenke på det i det hele tatt, jo bedre.😘

Anonymkode: 83752...13b

Ser at vi er enige i det med å prøve å imponere. For å gjøre seg attraktiv. Dustete menn. Men da er vi flere som skjønner de teite sidene deres. Selv om det ikke gjelder alle menn! 

[SoWhat?]

BeautyBox skrev (3 minutter siden):

 

HVORFOR velger dere menn som sier slike ting til dere? Hvorfor akseptere det?

Og hvorfor stiller du så unyttige spørsmål??