Hvor mye hjelp kan kan forventes av voksne barn?

[AnonymBruker]

Etter at jeg ble skikkelig voksen, tenker jeg litt annerledes på sånne ting... 

Vi kan godt hjelpe, når vi kan tilby oss selv. Uten stress eller betaling. 
 

Men ellers tenker jeg at da særlig min mor, får hjelp ut fra hjelp hun har gitt. Og det er nokså lite! Når vi var på sammenbruddets rand, med tre små unger, var det ikke snakk om å tilby litt hjelp. Det gjorde SÅ vondt at hun ikke så mitt slit den gang - og det er fortsatt så bittert at jeg er lite motivert for å hjelpe henne! Min far er rake motsetning, jeg strekker meg langt for å hjelpe han. 

Anonymkode: 70bbd...80c

[cilla89]

Benytter man seg av fritidseiendommene så mener jeg det er en selvfølge at man bidrar. Enten ved å jobbe/bidra med vedlikehold. Om man ønsker å ha ferie mens man er der, så tenker jeg at det er greit,  men da bidrar man ved betaler man ved å betale for utføring vedlikehold. Altså betaler for å få beising utført,  betaler for å få en lokal til å montere møbelet. 

Dersom man ikke benytter seg av fritidseiendommene, så hadde ikke vi bidratt med de heller. Vi har mer enn nok å både gjøre og bruke penger på hjemmet. Har ikke de som bruker råd, så får de selge.

Foreldre/svigerforeldre må jo ha et sted å bo, så der hjelper vi jo til innenfor rimelighetens grenser. Men vi vedlikeholder ikke et helt hus, om noen ønsker å bo i hus og ikke leilighet. Igjen, klarer man ikke å vedlikeholde selv/ikke har råd til å betale noen, så må man finne et mer egnet bosted. 

Hjelp til å få bært og skrudd opp et møbel, er naturligvis noe vi hjelper med. Full forståelse for at dette er tungt og krongelte for eldre. Felle og gjøre opp et tre i hagen kan vi også hjelpe til med, men ikke klippe plenen hver uke og beise huset.

[AnonymBruker]

Selv om mannen din nå får mer fordi han er mann og snekker, kan dere regne med at når moren hans blir eldre og mer pleietrengende er det søstrene som må trå til. Da er det dem helsevesenet vil ringe, og de som forventes å bruke fritid de ikke har på moren. Mannen din vil slippe unna.

Anonymkode: 19c47...15a

[AnonymBruker]

De ber oss aldri om hjelp, men for oss svigerbarn og ektebarn (vi er inngifta) er det naturlig å bistå. Det store gamle hyttetunet er bygget opp av besteforeldrene til min mann på 50tallet, og alle har gode minner. Vi samles der i høytidene, og alle trives, men om vi ikke hadde brukt den hadde vi hjulpet. Gamle svigermor er takknemlig og hun tilbyr seg å betale, men det vil vi ikke.

Anonymkode: 43754...8ea

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2020 den 14.28):

 

Alle søskene har fått tilbud om å overta en av disse hyttene, men ingen har pr idag råd til å kjøpe ut de andre. Og ingen går med på at en får en hytte som forskudd på arv.

 

 

Anonymkode: 3fbf9...f7c

Høres utrolig vanskelige ut hele søskenflokken da.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i den som skriver at man bør gi tilbake tilsvarende hjelp som man selv har fått. Dersom svigermor har f. eks. vært dagmamma for barna når dere har stått uten barnehageplass, stiller opp når enn det er behov for det osv. så ville jeg ha stukket meg langt for å hjelpe. Dersom det er en svigermor som prioriterer å pleie seg selv og egne interesser, derimot, så hadde jeg ikke giddet å slå inn en spiker i fritidseiendommene.

Nå som jeg skriver dette innser jeg at mine svigerforeldre kommer til å få svært lite hjelp i fremtiden  

Anonymkode: efa77...3d4

[Kokeshi]

Hun bør leie eller kjøpe seg hjelp til å ta vare på eiendommene hvis hun må ha dem. Å hjelpe til litt innimellom er vel greit, men når det blir veldig mye må hun finne andre løsninger.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre forventer også hjelp, til alt mulig. Og det er alltid min mann de spør. Han har en bror, og han unnskylder de alltid med at han har det så travelt så han kan de ikke spørre. 
Mannen min må rykke ut for å hjelpe dem med TV-en, iPaden, mobilen osv til alle døgnets tider, alt som har med teknologi å gjøre. Og han hjelper med maling, vedhugging, båten, vedlikehold av alt mulig slag. Han er drittlei alt maset og har sagt fra. Da ble de snurt da! 
Tenker at eldre folk ikke kan forvente at voksne barn skal stille opp for å hjelpe med alt mulig stadig vekk. De har egne liv, barn, jobb og eget hus og hjem. 

Anonymkode: cfb43...fd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg er enig i den som skriver at man bør gi tilbake tilsvarende hjelp som man selv har fått. Dersom svigermor har f. eks. vært dagmamma for barna når dere har stått uten barnehageplass, stiller opp når enn det er behov for det osv. så ville jeg ha stukket meg langt for å hjelpe. Dersom det er en svigermor som prioriterer å pleie seg selv og egne interesser, derimot, så hadde jeg ikke giddet å slå inn en spiker i fritidseiendommene.

Nå som jeg skriver dette innser jeg at mine svigerforeldre kommer til å få svært lite hjelp i fremtiden  

Anonymkode: efa77...3d4

Ts her. Er egentlig helt enig i dette. Vi har 3 barn, og svigermor har vel passet ca 4-5 ganger i løpet av 10 år. Når vi ikke har hatt andre muligheter. . . Hun er travel pensjonist.

Mens mine foreldre har stilt opp på alle mulige måter når vi har trengt det som mest. Så kjenner at både jeg og mannen er villig til å strekke oss mye lengre for å hjelpe de, nå som de også trenger endel hjelp. 

 

 

Anonymkode: 3fbf9...f7c

[draug 75]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2020 den 13.32):

Vi bruker ingen av disse eiendommene, og har sagt at hun får spør de som bruker de om hjelp til vedlikehold. Ellers må hun betale noen for å gjøre det.

Søstrene til mannen de orker/ kan ikke gjøre noe, og de ønsker å slappe av når de først er på hytta.. Men de har begge voksne barn som også bruker hyttene flittig.

Din mann er eneste sønn i huset, og dere bruker ikke hyttene. Søstrene bruker eiendommene, men skal "slappe av på hytta."

For å si det slik: det må ikke være slik at bare sønner skal gjøre noe. Derfor skal det ikke være slik at eneste sønn skal dra ens ærend opp på hytta for å utbedre noe, slik at søstrene hans skal ha det fint der. De som bruker hytta kan også holde det i stand.

Selvfølgelig ble det surt når du tok det opp. Ingen liker jo å miste puter de har fått er sydd under armene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2020 den 21.26):

Mine svigerforeldre forventer også hjelp, til alt mulig. Og det er alltid min mann de spør. Han har en bror, og han unnskylder de alltid med at han har det så travelt så han kan de ikke spørre. 
Mannen min må rykke ut for å hjelpe dem med TV-en, iPaden, mobilen osv til alle døgnets tider, alt som har med teknologi å gjøre. Og han hjelper med maling, vedhugging, båten, vedlikehold av alt mulig slag. Han er drittlei alt maset og har sagt fra. Da ble de snurt da! 
Tenker at eldre folk ikke kan forvente at voksne barn skal stille opp for å hjelpe med alt mulig stadig vekk. De har egne liv, barn, jobb og eget hus og hjem. 

Anonymkode: cfb43...fd4

Dette høres akkurat ut som samboeren min, bare han har enda flere søksen.

I tillegg er han elektriker og har tidligere genuint likt å hjelpe til (altfor mye) når søsknene har pusset opp og foreldrene har hatt behov for hjelp. Han har nok også alltid trodd at når det var hans tur til å behøve hjelp fra sine søsken så ville de stille opp, noe som dessverre ikke var tilfellet. Da vi holdt på å flytte spurte han broren sin om en bittebitteliten tjeneste, men fikk et kort svar tilbake om at det dessverre ikke passet. Samboeren min har til sammenlikning brukt mange arbeidsdager på hjelpe ham og hans familie. Toppen av frekkhet var vel da søsteren hans stadig drev og maste på når han kunne komme å fikse ditt og datt mens samboeren min var i mer enn 100% jobb og hadde skole ved siden av som opptok alt av fritid, noe hun visste. 

Han har absolutt vært altfor snill (dumsnill om man vil), men de har så til de grader utnyttet at han har slitt så med å si nei når noen har spurt ham om en tjeneste. Nå som han har "blitt voksen", fått seg samboer (som påpekte at hele dette dugnadssystemet i familien var ekstremt urettferdig, hehe), hund og planlegger barn, så er ikke dugnadsarbeid noe han er interessert i lenger. Særlig når det viste seg at ingen har intensjoner om å gjøre noe som helst tilbake for alle de nedlagte arbeidstimene, ikke engang ett ordetnlig takk. De hinter fremdeles om at "åh, hadde vært så fatastisk med en ny lysbryter her altså, men, men...", men da spiller han bare dum. 

Disse mennene (og kvinnene) som familiene er så glad i å bruke som gratis arbeidskraft MÅ lære seg å sette ned foten og si nei når hjelpen går fra en handling som blir satt skikkelig pris på til å bli misbruk, særlig når de ikke får noe igjen for det. Og folk må slutte å utnytte mennesker som rett og slett får dårlig samvittighet av å si nei. 

 

 

Anonymkode: cfb07...116