kontaktlærer sier at datteren min mangler empati....

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva tror dere ligger bak dette? Hvorfor sier han det? Jeg fikk meg ikke til å spørre, for ble litt sjokka under samtalen.

Hva vi tror er grunnen til at kontaktlæreren sier dette? Han som ser jenta i et miljø som er utenfor hjemmet, mange timer om dagen? 

Vel, det er nok fordi han observerer det. Jeg hadde ikke avfeid det uten å undersøke mer, barn kan være svært flinke til å oppføre seg annerledes ovenfor foreldre enn "ute".

Anonymkode: 4b2e1...2f8

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

hun er ikke noe mean girl 😛  

Anonymkode: 8e6ac...498

Men du burde kanskje være litt åpen for at det er en grunn til at læreren har sagt det. Siden han er kontaktlærer, kan man gå ut fra at han er utdannet lærer, kanskje har litt erfaring også, så det er vel at han bare har tatt det ut av løse lufta.

Nå bortforklarer du det med at læreren har vært mye borte, han har selv et klengete barn, du har ikke hørt noe sånt fra andre osv. Og det er ekstremt sjelden at barn eller voksne for den del, kun er sjarmerende og hyggelig. Det er ikke du eller jeg heller. Alle har flere sider ved seg, og selv om du ikke har sett eller hørt noe negativt om oppførselen til datteren din før, trenger det ikke å bety at hun alltid er hyggelig mot alle. 

Spør læreren hva han mente, og gå inn i samtalen med åpent sinn, det kan godt hende at jenta ikke er så fantastisk hyggelig mot alle som du tror.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, kontaktlæreren er ingen barnepsykolog selv om han jobber med barn. Synes han virker uprofesjonell når han buser ut med en sånn karakteristikk og forelderen sitter igjen som et spørsmålstegn. Da er det noe galt med kommunikasjonen. Og en lærer er ikke en psykolog. Han kunne sagt ting barnet har gjort eller sagt, ikke gi en «diagnose» eller merkelapp.

Anonymkode: acc45...d08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

veldig rart at jeg aldri har hørt om dette før i barnehage og skole, mens nå når hun nettopp har fått ny kontaktlærer, som for så vidt har vert borte mesteparten av tiden pga. sykdom, plutselig tar det opp

Anonymkode: 8e6ac...498

Vikarer kan ha notert for det. 

Anonymkode: e90da...f89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

veldig rart at jeg aldri har hørt om dette før i barnehage og skole, mens nå når hun nettopp har fått ny kontaktlærer, som for så vidt har vert borte mesteparten av tiden pga. sykdom, plutselig tar det opp

Anonymkode: 8e6ac...498

Virker som om du er litt for mye opptatt av å forsvare din datter. Still med åpent sinn og spør læreren!

Anonymkode: 9aff4...205

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig av en lærer å bruke slike ord. Kriminelle går ofte gjennom slike utredninger, og da er det mye kartlegging. Og det er ekspertiser som kun kan gjøre dette.

Hva kan en lærer om de ulike gradene av empati? Empati kan vise seg på mange ulike måter.

Uansett, det kan være at lærer har sett din datter i situasjoner med andre elever, der din datter ikke har hatt en adferd som "forventet" og derav har han konkludert som han har gjort.

Anonymkode: 3c215...717

[SoWhat?]

Fatter ikke at noen forteller TS at læreren kanskje her rett. En lærer sier da ikke sånt! Wtf 

Hvis det har vært noen episoder han har reagert på, så skulle han snakket om dem. Ikke sitte der og si at barnet til TS ikke har empati. Syns det er skremmende at en lærer faktisk sier slikt, og det også uten å forklare hvorfor. 

Ta en ordentlig prat med han! Og gi beskjed til rektor om han er helt ute. 

[mammahjarte]

Det er vel i noen situasjonar der han tolker at barnet manglar emapti. Som sikkert stemmer, betyr ikkje at barnet ikkje har noe empati i alle situasjonar. Det kan jo væra dynamikker som gjer at det fremstår på den måten som læraren ikkje er klar over.

Barn er også svært ulike på skolen kontra heime, det kan væra natt og dag.

[Ulrikke]

Men hvorfor i all verden var det ikke naturlig med et "kan du fortelle meg mer om grunnen til at du sier det?" da h*n sa det? Det ville jo være min første reaksjon hvis jeg overhodet ikke skjønte hvor det kom fra.... Er man enig i utsagnet er det jo grunnlag for fruktbar samtale, men kommer det som lyn fra klar himmel må man jo spørre...

Send en mail til lærer og si at du ikke tenkte på å spørre der og da, men at du tenkte på det da du kom hjem og at du gjerne vil at h*n forteller mer om årsaken til at h*n sa det. Verre er det ikke.

Læreren ser barnet i andre settinger enn hjemme, det kan ha vært et litt knotete ordvalg, eller andre alternativer. Spør på en åpen måte, så forteller h*n sikkert mer!

[AnonymBruker]

Veldig rart å si - helt enig. 

Anonymkode: ca9b0...653

[SoWhat?]

Ulrikke skrev (38 minutter siden):

Men hvorfor i all verden var det ikke naturlig med et "kan du fortelle meg mer om grunnen til at du sier det?" da h*n sa det? Det ville jo være min første reaksjon hvis jeg overhodet ikke skjønte hvor det kom fra.... Er man enig i utsagnet er det jo grunnlag for fruktbar samtale, men kommer det som lyn fra klar himmel må man jo spørre...

Send en mail til lærer og si at du ikke tenkte på å spørre der og da, men at du tenkte på det da du kom hjem og at du gjerne vil at h*n forteller mer om årsaken til at h*n sa det. Verre er det ikke.

Læreren ser barnet i andre settinger enn hjemme, det kan ha vært et litt knotete ordvalg, eller andre alternativer. Spør på en åpen måte, så forteller h*n sikkert mer!

Jeg tenker at det er noe man virkelig tar alvorlig. At mennesker ikke har empati. Det må jo være ganske sjokkerende å høre læreren si noe sånt. At TS ble så satt ut at hun rett og slett ikke klarte å tenke helt klart/ta det inn over seg? 

[Ulrikke]

SoWhat? skrev (Akkurat nå):

Jeg tenker at det er noe man virkelig tar alvorlig. At mennesker ikke har empati. Det må jo være ganske sjokkerende å høre læreren si noe sånt. At TS ble så satt ut at hun rett og slett ikke klarte å tenke helt klart/ta det inn over seg? 

Ja, vi aner jo ingenting om konteksten det kom i. Men igjen - da spør man jo bare læreren istedenfor å gå og lure.

[AnonymBruker]

Empati utvikles i 11- 12 års alderen. Sikkert individuelle forskjeller, men før den tid er det vanskelig for barn å forstå andres følelser. De er lært opp til å forstå at noen blir lei seg, men forstår det nødvendigvis ikke. 

Kanskje en klønete kommentar, men har kanskje vært noen episoder? 

Hvor gammel er hun? 

Anonymkode: 59032...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

jeg vet at denne læreren har barn som er voldsomt kosete av seg.. som henger på alt og alle (ukjente og kjente.. har sett de i situasjoner der jenter som ikke kjenner gutten hans har sett seg irundt og måttet fått andre voksne til å forklare gutten at han må slippe taket) for å kose og klemme hele tiden. Slik er ikke min datter da, hun er ingen klemmer... kanskje det finnes en mellomting som han ikke forstår  

Anonymkode: 8e6ac...498

Så kontaktlæreren som hevder at ditt barn ikke er i stand til å sette seg inn i hva andre ser/føler/opplever, har barn som ikke er i stand til å oppfatte at den de klemmer på ikke vil klemmes? 

Det er så gjennomgripende ironisk at jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Aner læreren i det hele tatt hva empati er?

Anonymkode: f6f2c...ecc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så kontaktlæreren som hevder at ditt barn ikke er i stand til å sette seg inn i hva andre ser/føler/opplever, har barn som ikke er i stand til å oppfatte at den de klemmer på ikke vil klemmes? 

Det er så gjennomgripende ironisk at jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. Aner læreren i det hele tatt hva empati er?

Anonymkode: f6f2c...ecc

Hvorfor er det ironisk? Hvis barnet mitt har dysleksi, går du da ut i fra at jeg ikke kan gjenkjenne tegn på det hos andre barn? Hvorfor skulle det at lærerens eget barn ha problemer, bety at han må ta feil om andre barn har problem? 

Anonymkode: 78316...70a

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at lærere ofte ser andre sider av barna enn det de viser hjemme, men å si at et barn er uten empati går ikke an. 

Anonymkode: 748b1...10c

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å vite om det du sier, eller det læreren sier stemmer, fordi du ikke forteller hva læreren sa rundt at datteren din manglet empati. Men du virker veldig lite villig til å ta innover deg grunner til at læreren bekymret seg, og som at du egentlig bare er ute etter noen som bekrefter at du har rett.

Anonymkode: 5168d...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

hun er ikke sånn... hun er den alle ville leke med... Jeg får spørsmål om overnattinger hver dag hele helgen og besøk hver dag i ukedagene så hun er tydeligvis likt blant klassevennene..

Anonymkode: 8e6ac...498

Unnskyld.. men selv drittsekker har overnattingsbesøk.

vi har ei i klassen til dattera mi som er empatiløs og heslig. Har på meldinger at hun har bedt blant annet min datter om å gå og ta livet sitt fordi hun er for stygg til å leve. Ler når andre har det vondt og ber dem ta seg sammen fordi det er patetisk. 
mens er det henne selv som har det vondt så er alle andre ufølsomme dyr.

hun er (var) den «mest populære» jenta i klassen. Alle vil leke med henne og alle ønsker å unngå å ende opp under kniven hennes. Hva man ikke gjør for å trives bedre på skolen?

jeg sier ikke din er lik, men jeg ville vært åpen for at barnet lever et dobbeltliv. Hør med læreren om hva som menes, og vær åpen slik du evt kan hjelpe barnet ditt!

Anonymkode: c4d19...3fc

[AnonymBruker]

Mye av min empati som liten var nok tillært, slik jeg ser det nå. Jeg bodde med min mor som var et skikkelig følelses-menneske. Reagerte på alt. Gråt for veldig lite. Og jeg tror nok at jeg ble veldig motsatt fordi det ble så mye. Det var ikke plass til at alle skulle føle så mye og uttrykke det hele tiden. Og jeg synes nok reaksjonene hennes var litt voldsom innimellom og lurte nok litt på om det faktisk var ekte eller overdrevent. Så hjemme trakk jeg meg tilbake og sørget for å ikke føle så mye. Så når min mor var lei seg, så passet jeg på å ikke vise at jeg var lei meg (la oss si et familiemedlem hadde havnet på sykehus) fordi jeg nok var redd for at hennes følelser skulle eskalere enda mer. Hun var også veldig opptatt av "hva tenker du om dette" eller "hva føler du nå"? Følte det var en intens måte å hele tiden skulle grave frem mine følelser og at jeg som barn hele tiden, liksom, skulle ha følelser ovenfor alle situasjoner. For et barn så er det kanskje ikke så lett å forstå hvor alvorlig noe er (feks sykehusinnleggelser) eller selv å kjenne på tristhet om en venninne til egen mor har fått kreft (som man ikke kjenner selv og ikke forstår hva kreft egentlig innebærer). 

Jeg lærte av andre barn. Når de trøstet og og viste empati, så gjorde jeg det samme. 

Den dag i dag sliter jeg faktisk med dette. For jeg har empati, men jeg tror jeg likevel stenger mye igjen i frykt for å liksom skulle "ta over" en situasjon. F.eks kan jeg innerst inne bli veldig lei meg og kanskje egentlig vil gråte om noe har skjedd med noen, men så viser jeg det ikke fordi jeg tenker jeg ikke skal overgå andres følelser og at de skal synes synd på meg igjen. 

For all del, dette er kun min historie, og dere er sikkert ikke slik som min mor var. 

Anonymkode: 90b9c...0fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Har dere ikke samtaler sammen med barnet? Sånn at hvis læreren vil ta opp noe sånt, så sitter dere alene fordi han har bedt om det og du har all mulighet til å spørre hva han mener og hvorfor han nevner det? Hva skulle du gjøre med den opplysningen da? Eller var det klønete formulert, og han mente "er ikke noe tydelig følelsesmenneske, holder det kanskje inni i seg"? 

Anonymkode: 3478a...ddb

barna skal ikke inn til samtale før neste år.. Det kan stemme at det var klønete formulert.. Hun er ikke noe tydelig følelsesmenneske og ganske privat av seg. Snakker som regel mest med meg og ett par venninner om viktige ting..

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Min erfaring er at mange populære barn aldri har fått følt på avvisning og å bli holdt utenfor. Vi husker alle den slemme jenta i klassen som alle ville være med, men som kunne påpeke hvor stygge klær noen hadde, hvor annerledes noen var, eller le høyt når noen «raringer» gikk forbi. Empati er ikke bare noe som kommer av seg selv, det må læres. 
ts: hvor mye tid bruker du på å gi uttrykk for at det er leit at noen er utenfor? Eller oppfordrer henne til å ta med noen uten venner hjem? Jeg har også sett opp igjennom livet at de populære barna ofte har foreldre som er like. De har gjerne foreldre som uten å tenke seg om, kan invitere 6 av 8 jenter på overnatting, overse når noen barn de ikke liker spør om å være med hjem- og si ja til noen andre... Når en lærer sier sånn, er det egentlig bare en pen måte å si at barnet ditt er slem og uomtenksom mot andre barn. Nå må du ta en skikkelig runde med henne, og kreve at hun er omsorgsfull og snill med andre. Gå runder med deg selv også. Er du en som sitter med de fem «kuleste» foreldrene på arrangement, mens mor til ... sitter på et bord for seg? Alt bunner i hvordan menneske du vil oppdra. Meangirls kan ødelegge skolegangen til ganske mange om de ikke får hjelp til å vise omsorg. 

Anonymkode: 661a8...c04

jeg er den foreldren som setter seg sammen med de foreldrene som sitter helt alene, selv om mange av mine beste venninner sitter på det andre bordet.. Jeg syns det er pinlig å sitte å kakle mens noen sitter alene.. Men takk som spør... Jenta mi kan å vise omsorg, og vi har ofte arrangert besøk med noen av de som ikke har så mange venner.. jeg inviterer forresten aldri mer enn en jente på overnatting i gangen fordi jeg har sett hvor lei seg jenta mi har blitt når hun har vert utelatt...  

Anonymkode: 8e6ac...498