Hvordan håndtere en vanskelig situasjon

[Apis]

Tror jeg ville mest mulig ignorert oppførselen, prøvd å være på forskudd og avledet. Feks. Kom skal vi spise kake, før leken utarter seg. Vis han går på rommet lå han sitte der uten at dere viser verken negativ eller positiv men mest mulig nøytral oppmerksomhet 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, vi får gjøre dette fremover. 

Anonymkode: 50a81...f06

Og en ting til: Man vil gjerne være en "kul" voksen, men det å være en kul voksen er faktisk en avansert oppgave. Særlig med de litt større barna så blir de veldig grenseprøvende og de kan ta seg friheter som er langt fra greit. Denne "kul voksen" rollen er det lett å ta på seg ovenfor barn som ikke er ens egne slik som barnas venner, tantebarn eller stebarn. Resultatet er at leken går over styr, ting blir ødelagt og at barna ikke gidder å følge beskjedene dine fordi du blir så likestilt. 

Jeg har vært i utallige barnebursdager der voksne vil være "kule" ovenfor gjestene, uten å sette grenser, og det ender med at alt går fullstendig over stokk og stein. Et sted ble det slåssing, en gutt kjørte akebrett i innetrappen og blomsterpottene gikk i tusen knas fordi det ble så mye herjing.  Hun som Hadde bursdagen ble veldig lei seg for hun var bare snill og ville jo bare at barna (en hel skoleklasse) skulle ha en morsom dag. Men det ble ikke morsomt. 

Mannen min ville også være kul ovenfor mitt særkullsbarn når vi ble samboere, men det endte med at hun så på meg som husets leder og på han som en likestilt tenåring. Noe som ble et problem hver gang han ba henne om noe. 

Jeg har også brent meg et par ganger på det der, og kommet frem til at det beste når barna har venner på besøk er å straks nevne hva som er lov og hva som ikke er lov. Ganske mye er lov, men noen forventninger finnes. Og adhd barn kan være ganske greie om beskjedene er tydelige, men ganske oppfinnsomme om man ikke gjør det. De ser ut til å trives best når de vet hva som er forventet av dem og hva de kan forvente av andre. Og man må lage rom for at de kan få utløp for uroen sin, men det trenger ikke bety at ting trenger å gå over styr. Av de adhd barna jeg vet om så er det de med tydelige, konsekvente voksne som har mest positiv utvikling. De har blitt veldig flotte gutter. 

[AnonymBruker]

Hactar skrev (1 time siden):

Skjønner det er vanskeligere å stå i det når de andre voksne ikke er på lag. Vet ikke hvor langt dere kommer med å prate med de andre voksne, for de gjør han ingen tjenester ved å gi ham en forventning om at han alltid skal få gjøre det han vil og ikke trenger å ta hensyn til noen. Vil tro gutten får det vanskelig med venner, om han ikke får hjelp til å regulere seg så han ikke er for voldsom med dyr, for eksempel.

Det er ikke farlig å verken være lei seg eller kjede seg, det er viktige følelser å lære seg å håndtere. Ja, det er ikke lett for et barn med adhd å regulere seg, men desto viktigere at han får anledning til å øve på det med gode voksne rundt seg  

Har gutten noen roligere interesser dere kan spille på?

Takk for svar, er enig i det du sier. Han har store problemer med å få/ha venner og leker egentlig best med de som er mye mindre som ikke kan "bestemme" om du forstår hva jeg mener. 

Vi har prøvd mye ting som er roligere, forskjellige spill eller gå på museum med ting han er interessert i, men blir herjing da og. Han kjeder seg etter noen minutter, og enten endrer spillereglene slik han alltid vinner eller vil ikke leke mer/gå hjem. Vi sier alltid ifra da at vi vil ikke være med på spill når han endrer reglene, at da blir det ikke kjekt for resten. 

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (34 minutter siden):

Og en ting til: Man vil gjerne være en "kul" voksen, men det å være en kul voksen er faktisk en avansert oppgave. Særlig med de litt større barna så blir de veldig grenseprøvende og de kan ta seg friheter som er langt fra greit. Denne "kul voksen" rollen er det lett å ta på seg ovenfor barn som ikke er ens egne slik som barnas venner, tantebarn eller stebarn. Resultatet er at leken går over styr, ting blir ødelagt og at barna ikke gidder å følge beskjedene dine fordi du blir så likestilt. 

Jeg har vært i utallige barnebursdager der voksne vil være "kule" ovenfor gjestene, uten å sette grenser, og det ender med at alt går fullstendig over stokk og stein. Et sted ble det slåssing, en gutt kjørte akebrett i innetrappen og blomsterpottene gikk i tusen knas fordi det ble så mye herjing.  Hun som Hadde bursdagen ble veldig lei seg for hun var bare snill og ville jo bare at barna (en hel skoleklasse) skulle ha en morsom dag. Men det ble ikke morsomt. 

Mannen min ville også være kul ovenfor mitt særkullsbarn når vi ble samboere, men det endte med at hun så på meg som husets leder og på han som en likestilt tenåring. Noe som ble et problem hver gang han ba henne om noe. 

Jeg har også brent meg et par ganger på det der, og kommet frem til at det beste når barna har venner på besøk er å straks nevne hva som er lov og hva som ikke er lov. Ganske mye er lov, men noen forventninger finnes. Og adhd barn kan være ganske greie om beskjedene er tydelige, men ganske oppfinnsomme om man ikke gjør det. De ser ut til å trives best når de vet hva som er forventet av dem og hva de kan forvente av andre. Og man må lage rom for at de kan få utløp for uroen sin, men det trenger ikke bety at ting trenger å gå over styr. Av de adhd barna jeg vet om så er det de med tydelige, konsekvente voksne som har mest positiv utvikling. De har blitt veldig flotte gutter. 

Takk for svar, veldig fint å høre at det kan gå mye bedre. Men det er ikke lett når vi prøver siden da blir mannen min den som får skylda siden han ikke vil leke like mye som muligens den andre onkelen gjør. Føler ikke det blir noe kjekt på besøk når det nesten alltid ender i sure miner, mye av det ligger nok i mye sjalusi i at 2 åringen må ha mer oppmerksomhet og han får det ikke i like stor grad. 

 

Anonymkode: 50a81...f06

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har prøvd å nevne det, men får bare høre om ADHD diagnosen og at det ikke er lett. Så møter ikke noe forståelse der. 

Anonymkode: 50a81...f06

Jeg forstod allerede av første innlegg at barnet hadde en diagnose. Men det at en har en diagnose er en FORKLARING på adferd, det bør aldri være en unnskyldning.

Det beste din mann kan gjøre er å ignorere idiotoppførselen fremover, og han skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet fordi barnet utagerer på denne måten for å få viljen sin.

[Hactar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler ikke det blir noe kjekt på besøk når det nesten alltid ender i sure miner,

Det høres ut som dere er tydelige voksne og har gode grenser, så utfordringen blir kanskje å holde fast ved tanken om at det dere gjør er godt for gutten, og rett og slett akseptere at det blir sure miner. Han har det jo fint med dere også. 
 

Dere arbeider i motvind om de andre voksne ikke setter grenser, men dere gjør da en desto viktigere jobb for at gutten skal få erfaring med hva slags oppførsel som blir for mye. Han sliter allerede sosialt. Det ville han kanskje gjort uansett, men det hjelper ikke om han ikke får veiledning hjemme. Barn med utagerende oppførsel trenger mer veiledning for å fungere sosialt, ikke mindre.

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (7 timer siden):

Jeg forstod allerede av første innlegg at barnet hadde en diagnose. Men det at en har en diagnose er en FORKLARING på adferd, det bør aldri være en unnskyldning.

Det beste din mann kan gjøre er å ignorere idiotoppførselen fremover, og han skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet fordi barnet utagerer på denne måten for å få viljen sin.

Jeg er enig, men det blir alltid brukt som unnskyldning når det gjelder oppførsel dessverre. 

Ja, enig i at han ikke burde ha dårlig samvittighet. Satser på det går bedre neste gang. 

Anonymkode: 50a81...f06