Hvordan håndtere en vanskelig situasjon

[Hactar]

Dette er ikke eb vanskelig situasjon. Dette er en elleveåring som har lært seg å spille på samvittigheten deres, og bruke avvisning og fornærmet taushet til å få det som han vil. Gjort av en voksen, kalles dette manipulering og hersketeknikk.
 

Gjør ham en tjeneste og lær ham at dette ikke er en god måte å omgås andre mennesker på. Det gjør dere best ved å være tydelige voksne og ikke la dere manipulere. Nå vil jeg ha en pause/nå vil jeg gjøre noe rolig/nå skal jeg drikke kaffe litt er helt vanlige beskjeder å gi til barn, og de fleste barn lærer seg å akseptere det lenge før de er elleve.
 

Denne gutten mangler tydelige voksne som setter grenser, og han er ikke dummere enn at han utnytter situasjonen til å tvinge frem viljen sin. Han blir ikke noe populær i vennegjengen om han tar denne oppførselen ut til vennene sine, så ved å vise ham at det ikke fungerer å surmule, hjelper dere ham til å skjønne at dette ikke er måten å være på. 

Endret 24. november 2020 av Hactar

[AnonymBruker]

Ulrikke skrev (3 timer siden):

Det er IKKE dere som har gjort noe galt her - annet enn å kanskje ikke kommunisere tydelig nok til gutten hva dere både ønsket og forventet av ham, og hva dere selv ville.

Hadde min 11(!!)-åring oppført seg sånn hadde hun fått beskjed om å ta seg kraftig sammen umiddelbart!

Her må mannen din børste av seg den dårlige samvittigheten, det har han ingen grunn til! Men det han MÅ gjøre er å kommunisere tydelig, han kan gjerne bekrefte guttens følelser, men samtidig være bestemt og tydelig. (Jeg skjønner at du har lyst til å herje mer, det hadde jeg også hatt hvis jeg var 11 år, men nå er jeg eldre og jeg har ikke samme energi som deg. Jeg vil veldig gjerne leke og herje med deg, men jeg må få stoppe når jeg vil stoppe uten at du blir sur. Hvis du blir sur når jeg ikke orker mer kan vi ikke herje i det hele tatt". Og så må han stå fast ved det uten diskusjon.

Ikke bidra til å oppdra en bortskjemt guttunge som furter hvis ikke alt går etter hans pipe. Vis at voksne har lyst til å være sammen med ham, men at han må respektere de grensene og rammene som settes, og at man ikke har lyst til å leke med ham hvis han blir sur når de settes. Da gjør dere ham en STOR tjeneste videre i livet!

Dette har skjedd flere ganger før, men tror det var verre pga det var bursdag. Mannen min prøver på å gjenspeile hans følelser og si at han forstår det kan være dumt o.l, men han får ikke noe særlig respons på det. Nevøen er lik neste gang.. 

Ja, vi må bare fortsette. Er bare litt kjipt at det er vi eller mannen min som blir den stygge ulven hver gang.. 

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

Hactar skrev (3 timer siden):

Dette er ikke eb vanskelig situasjon. Dette er en elleveåring som har lært seg å spille på samvittigheten deres, og bruke avvisning og fornærmet taushet til å få det som han vil. Gjort av en voksen, kalles dette manipulering og hersketeknikk.
 

Gjør ham en tjeneste og lær ham at dette ikke er en god måte å omgås andre mennesker på. Det gjør dere best ved å være tydelige voksne og ikke la dere manipulere. Nå vil jeg ha en pause/nå vil jeg gjøre noe rolig/nå skal jeg drikke kaffe litt er helt vanlige beskjeder å gi til barn, og de fleste barn lærer seg å akseptere det lenge før de er elleve.
 

Denne gutten mangler tydelige voksne som setter grenser, og han er ikke dummere enn at han utnytter situasjonen til å tvinge frem viljen sin. Han blir ikke noe populær i vennegjengen om han tar denne oppførselen ut til vennene sine, så ved å vise ham at det ikke fungerer å surmule, hjelper dere ham til å skjønne at dette ikke er måten å være på. 

Jeg ser hva du mener, men resten av familien hans ser det ikke. 

Ja, jeg forstår hva du mener og er enig. Tror bare mannen min blir ekstra lei seg pga det er kun han det går utover siden resten av familien hans gjør motsatt. Altså sier sjelden ifra.

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

Får umiddelbart assosiasjoner med den feite bortskjemte %@&!#ungen i Charlie og sjokoladefabrikken som skal ha alt han peker på og sutrer hvis han ikke får det.

Så gjør nevøen en tjeneste og ikke fly etter hans pipe. Er ikke normalt for voksne å løpe rundt og leke selv om det er bursdag.

Får mannen din dårlig samvittighet så ta han heller med på noe fysisk innimellom ellers. Som f.eks klatring, badeland eller tur i fjellet.

Anonymkode: 31991...552

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Får umiddelbart assosiasjoner med den feite bortskjemte %@&!#ungen i Charlie og sjokoladefabrikken som skal ha alt han peker på og sutrer hvis han ikke får det.

Så gjør nevøen en tjeneste og ikke fly etter hans pipe. Er ikke normalt for voksne å løpe rundt og leke selv om det er bursdag.

Får mannen din dårlig samvittighet så ta han heller med på noe fysisk innimellom ellers. Som f.eks klatring, badeland eller tur i fjellet.

Anonymkode: 31991...552

Ser etter alle svarene jeg har fått at vi må rett og slett være litt strengere når vi er med han. 

Mannen min tar han med på slikt en gang iblant og felles reiser vi ut på diverse ting som er litt mer tilpassa begge barn. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Gjest WhisperingWind]

Lær dere grenser nå før ungen deres sliter dere helt ut...

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Lær dere grenser nå før ungen deres sliter dere helt ut...

Det er ikke vår unge, men mannens nevø. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Gjest Blondie65]

Hva med å snakke med moren til dette barnet om oppførsel?

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ikke vår unge, men mannens nevø. 

Anonymkode: 50a81...f06

Ja, skjønner det. Men med den holdningen vil 2 åringen deres Snurre dere rundt lillefingeren og rævkjøre dere. 

 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (5 minutter siden):

Ja, skjønner det. Men med den holdningen vil 2 åringen deres Snurre dere rundt lillefingeren og rævkjøre dere. 

 

Vi har en fantastisk 2 åring som allerede nå er flink å dele, høre etter og er snill med andre. Vår 2 åring forstår allerede nå de fleste ganger når vi sier at nå må vi ha pause eller leke med noe annet. Blir litt forskjell på vårt eget barn og andres.

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

Blondie65 skrev (21 minutter siden):

Hva med å snakke med moren til dette barnet om oppførsel?

Vi har prøvd å nevne det, men får bare høre om ADHD diagnosen og at det ikke er lett. Så møter ikke noe forståelse der. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har en fantastisk 2 åring som allerede nå er flink å dele, høre etter og er snill med andre. Vår 2 åring forstår allerede nå de fleste ganger når vi sier at nå må vi ha pause eller leke med noe annet. Blir litt forskjell på vårt eget barn og andres.

Anonymkode: 50a81...f06

Joda...så kommer trassalder. Og 6 års krisen. Og hormoner. Og tenårene. 

Poenget er at de fleste barn har faser der ungene er som fucking Omen og da bør en være forberedt. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (1 minutt siden):

Joda...så kommer trassalder. Og 6 års krisen. Og hormoner. Og tenårene. 

Poenget er at de fleste barn har faser der ungene er som fucking Omen og da bør en være forberedt. 

Ja, det får vi takle når den tid kommer. 2 års trassen er allerede her så. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det får vi takle når den tid kommer. 2 års trassen er allerede her så. 

Anonymkode: 50a81...f06

Nettopp. Og ungen kommer til å prøve seg på manipulering og å gi dere dårlig samvittighet. 

Poenget mitt er at det med 11 åringen ikke engang hadde vært noe jeg hadde tenkt på. At om du føler at dette var en vond og vanskelig situasjon så vil du oppleve mye av det de neste årene med din egen unge. 

Han har bursdag, er 11 år, det er dere og 2 småunger der, det er Corona og han kjeder ræven av seg. Så han vil ha underholdning, men innser at de voksne ikke er der for å være hans underholdning. 

Så de umodne følelsene hans tar over og han ender opp med å furte. 

No big deal. Som forelder hadde jeg latt han furte og tatt det opp senere med han når han hadde fått roet seg litt. 

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

TS her

Det er ikke bare bursdager det blir slik som dette, i vanlige middager og slikt og, men følte mer på det siden det var bursdag. 

Skilte foreldre, moren grep ikke inn. Så for min mann sin del gikk det veldig på samvittigheten. Nok ekstra pga nevøen sa det var pga han at han var lei seg og ikke fikk nok oppmerksomhet fra.

Anonymkode: 50a81...f06

Dere må sette grenser for dere selv. Barn vil veldig gjerne at voksne skal bli med på løpe og herjeleker,  og de vil helst man skal gjøre det lenge og syntes det er dumt å avslutte. Ofte girer de seg veldig opp. 11 åringen ville ikke avslutte og har tydeligvis vært vant til å få viljen sin. Når det blir sånn er det best å ikke leke sånne leker i det hele tatt, men invitere til rolig lek eller prat. Vil han ikke dette, så får han bare være. Din fremgangsmåte bør være : her er jeg og dette kan jeg tilby. Ikke : her er jeg og jeg og du har føringen. 

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (10 minutter siden):

Nettopp. Og ungen kommer til å prøve seg på manipulering og å gi dere dårlig samvittighet. 

Poenget mitt er at det med 11 åringen ikke engang hadde vært noe jeg hadde tenkt på. At om du føler at dette var en vond og vanskelig situasjon så vil du oppleve mye av det de neste årene med din egen unge. 

Han har bursdag, er 11 år, det er dere og 2 småunger der, det er Corona og han kjeder ræven av seg. Så han vil ha underholdning, men innser at de voksne ikke er der for å være hans underholdning. 

Så de umodne følelsene hans tar over og han ender opp med å furte. 

No big deal. Som forelder hadde jeg latt han furte og tatt det opp senere med han når han hadde fått roet seg litt. 

For min del går det bra. Det er verre for mannen som blir gjort til syndebukken hver gang og det kjenner han på og det må han få lov til og selvfølgelig jobbe med det. Han er en super pappa med klare grenser, men det sliter han mer med når det gjelder nevøen. Om det er pga dårlig samvittighet siden han ikke har like mye tid nå lenger etter han fikk barn selv vet jeg ikke, men noe er det. 

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (8 minutter siden):

Dere må sette grenser for dere selv. Barn vil veldig gjerne at voksne skal bli med på løpe og herjeleker,  og de vil helst man skal gjøre det lenge og syntes det er dumt å avslutte. Ofte girer de seg veldig opp. 11 åringen ville ikke avslutte og har tydeligvis vært vant til å få viljen sin. Når det blir sånn er det best å ikke leke sånne leker i det hele tatt, men invitere til rolig lek eller prat. Vil han ikke dette, så får han bare være. Din fremgangsmåte bør være : her er jeg og dette kan jeg tilby. Ikke : her er jeg og jeg og du har føringen. 

Ja, vi får gjøre dette fremover. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Hactar]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi har prøvd å nevne det, men får bare høre om ADHD diagnosen og at det ikke er lett. Så møter ikke noe forståelse der. 

Anonymkode: 50a81...f06

Da gir det litt mer mening hvorfor han er mest interessert i herjeleker, men da er det også enda viktigere med faste rammer og klare forventninger. Hva er grei innelek og hvor lenge er det ok for dere å delta på akkurat det. Hva annet kan dere gjøre sammen som kanskje ikke er førstevalget hans men fortsatt er tilbud om samvær? 

Vær vennlig og ha forståelse for frustrasjonen når dere setter grenser, og ha i bakhodet at om han har dårlig regulert adhd og unnvikende voksne i hverdagen, er det ikke så rart om han uttrykker frustrasjon mer voldsomt enn man ellers ville forvente av en elleveåring.

Selv om han blir skuffet eller lei seg, er det trygt og forutsigbart for elleveåringen at dere er tydelige og ikke lar dere manipulere. Et barn har ikke godt av å ha makten til å diktere de voksne, for med den makten kommer ansvar han ikke er moden til å ta. 

Du sier at mor ikke sier noe når dette står på, men bebreider hun dere? For om hun overser at gutten ikke vil prate om han ikke får viljen sin, er det egentlig bare det samme som dere bør gjøre. Ikke løp etter ham for å blidgjøre han, men vær åpen og på tilbudssiden til å prate med ham når han har svelget skuffelsen. 

[AnonymBruker]

Hactar skrev (3 minutter siden):

Da gir det litt mer mening hvorfor han er mest interessert i herjeleker, men da er det også enda viktigere med faste rammer og klare forventninger. Hva er grei innelek og hvor lenge er det ok for dere å delta på akkurat det. Hva annet kan dere gjøre sammen som kanskje ikke er førstevalget hans men fortsatt er tilbud om samvær? 

Vær vennlig og ha forståelse for frustrasjonen når dere setter grenser, og ha i bakhodet at om han har dårlig regulert adhd og unnvikende voksne i hverdagen, er det ikke så rart om han uttrykker frustrasjon mer voldsomt enn man ellers ville forvente av en elleveåring.

Selv om han blir skuffet eller lei seg, er det trygt og forutsigbart for elleveåringen at dere er tydelige og ikke lar dere manipulere. Et barn har ikke godt av å ha makten til å diktere de voksne, for med den makten kommer ansvar han ikke er moden til å ta. 

Du sier at mor ikke sier noe når dette står på, men bebreider hun dere? For om hun overser at gutten ikke vil prate om han ikke får viljen sin, er det egentlig bare det samme som dere bør gjøre. Ikke løp etter ham for å blidgjøre han, men vær åpen og på tilbudssiden til å prate med ham når han har svelget skuffelsen. 

Ja, jeg ser hva du mener og prøver å ha det i bakhodet når slikt skjer. Når vi er hos oss er det klarere regler når det gjelder leker og slikt, men da får vi bare beskjed om at det er kjedelig å være hos oss. 

Vi har fått høre flere ganger at han er lei seg pga det og det med mannen av moren. Det hjelper nok ikke at resten av familien kommer med stikk til mannen min om slike ting. Det er som regel vi som må si ifra om at nå må vi roe oss, ikke plage hunden, nå vil 2 åringen leke roligere o.l når det er besøk. 

Anonymkode: 50a81...f06

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg ser hva du mener og prøver å ha det i bakhodet når slikt skjer. Når vi er hos oss er det klarere regler når det gjelder leker og slikt, men da får vi bare beskjed om at det er kjedelig å være hos oss. 

Vi har fått høre flere ganger at han er lei seg pga det og det med mannen av moren. Det hjelper nok ikke at resten av familien kommer med stikk til mannen min om slike ting. Det er som regel vi som må si ifra om at nå må vi roe oss, ikke plage hunden, nå vil 2 åringen leke roligere o.l når det er besøk. 

Anonymkode: 50a81...f06

Skjønner det er vanskeligere å stå i det når de andre voksne ikke er på lag. Vet ikke hvor langt dere kommer med å prate med de andre voksne, for de gjør han ingen tjenester ved å gi ham en forventning om at han alltid skal få gjøre det han vil og ikke trenger å ta hensyn til noen. Vil tro gutten får det vanskelig med venner, om han ikke får hjelp til å regulere seg så han ikke er for voldsom med dyr, for eksempel.

Det er ikke farlig å verken være lei seg eller kjede seg, det er viktige følelser å lære seg å håndtere. Ja, det er ikke lett for et barn med adhd å regulere seg, men desto viktigere at han får anledning til å øve på det med gode voksne rundt seg  

Har gutten noen roligere interesser dere kan spille på?