Hvordan håndtere en vanskelig situasjon

[AnonymBruker]

Hei. Vi var nylig i bursdag til nevøen til mannen min, og dessverre endte det på en vond måte. 

Vi har begge jobb, og hus og en 2 åring med masse energi, som liker å stå opp rundt 6, så vi er rett og slett litt slitne. I bursdagen var både jeg og mannen min med på lek i begynnelsen med diverse aktiviteter, og som involverte masse springing blant barna og oss. Etterhvert ble vi og vårt barn slitne så da ville hun leke roligere leker og vi fokuserte litt mer på dette, men mannen min lekte alene med nevøen en stund i tillegg.

Dette ble ikke godt mottatt av hans nevø, som er 11, fordi han vil kun holde på med veldig krevende leker(springing, hopping, tikken osv). Så det endte med at han gikk på sitt rom og sa ifra at han var der om vi ville noe. Min mann prøvde å snakke med han før vi gikk og da sa nevøen at han ville ha mer oppmerksomhet og leke sine leker, og at han ville bare gi opp når det ble slik. 

Det er jo fælt å tenke på at han hadde det vondt, og slik skal det ikke være. Men igjen, vi var med på masse lek i begynnelsen og prøvde å snakke masse med han når vi hadde kake, og mannen min lekte alene med han en stund også når jeg var med 2 åringen på annen lek. 

Så jeg lurer litt på om hva dere synes vi burde/bør gjør i slike situasjoner? Vi vil jo ikke at han sitter igjen og ikke har det greit.

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

Han er en unge som ikke fikk det som han ville under lek en gang. Big deal. Hvor farlig er det? Ikke i det hele tatt. Han kommer over det. Snart er det neste lek som er i skuddet og opptar hans oppmerksomhet.

 

Anonymkode: 6adda...acb

[AnonymBruker]

En 11 åring burde forstå at voksne og små kan bli sliten. Noe mer enn en prat holder. At barnet oppfører seg på den måten  er ikke greit. Selv min på 3 forstår dette. 

Anonymkode: 967cd...d07

[AnonymBruker]

Jeg synes dere overtenker og overreagerer. Alvorlig talt, en 11-åring er stor nok til å måtte håndtere at han ikke kan diktere hva andre skal gjøre hele tiden. (og ja, jeg har barn selv, og nei, de må fint tåle at besøkende ikke leker med dem hele tiden de er her). 

Anonymkode: 964fd...169

[AnonymBruker]

For en oversensitiv 11-åring tenker jeg bare...
 

Anonymkode: c6d46...1c4

[AnonymBruker]

Det er jo ikke en vond situasjon dere må håndtere? 11-åringen måtte håndtere det der og da, og han gikk sur på rommet sitt. Han har nå erfart at familieselskaper ikke er de festligste festene der det lekes intenst med voksne (eller småbarn) på hans premisser. Litt sent å lære, men helt innafor. 

Anonymkode: 1ca74...7da

[AnonymBruker]

Ingen andre barn eller annen bursdagsfeiring der pga. Korona? Barn/venner på egen alder leker jo gjerne bedre sammen da, kanskje han var lei seg for at det ikke ble "ordentlig" bursdag i år. Det er nok glemt til neste gang dere sees uansett så er ikke noe å bekymre seg over sånn sett.

Anonymkode: bc0eb...820

[AnonymBruker]

Hadde vår 11-åring oppført seg sånn, hadde han jammen fått hørt det! Vi har ALDRI forventet at voksne besøkende, eller voksne bursdagsgjester, skal leke leker med barna våre. 

Hadde dette vært hos oss, hadde 11-åringen fått beskjed om at de voksne måtte få sette seg ned og slappe av, så kunne han lekt med 2-åringen heller.

Dette er helt og holdent foreldrene sitt ansvar å ta tak i.

Kred til dere som lekte med han fra begynnelsen av, det hadde jeg aldri forventet.

Anonymkode: af669...21c

[nomore82]

Dette er IKKE en "vanskelig situasjon", og det er overhode ingenting her som dere må "håndtere".

Fortsetter dere sånn sitter dere igjen med et snowflake som sliter med helt normale ting i hverdagen og arbeidslivet.

[Sirah]

nomore82 skrev (6 minutter siden):

Dette er IKKE en "vanskelig situasjon", og det er overhode ingenting her som dere må "håndtere".

Fortsetter dere sånn sitter dere igjen med et snowflake som sliter med helt normale ting i hverdagen og arbeidslivet.

Enig. Ta det heller som et kompliment at 11-åringen syntes det er superkult å leke med dere. Han må derimot lære seg at når leken er slutt så er den slutt. Ingen av dere har noen som helst mulighet til å holde følge med en gira 11-åring over tid med mindre dere har superkrefter.

Jeg lurer faktisk litt på hvor foreldrene til denne gutten var jeg? Hvorfor grep ikke de inn og snakket med han? Dette var ikke en "vanskelig situasjon" som dere som gjester "må håndtere".

[AnonymBruker]

Sirah skrev (16 minutter siden):

Enig. Ta det heller som et kompliment at 11-åringen syntes det er superkult å leke med dere. Han må derimot lære seg at når leken er slutt så er den slutt. Ingen av dere har noen som helst mulighet til å holde følge med en gira 11-åring over tid med mindre dere har superkrefter.

Jeg lurer faktisk litt på hvor foreldrene til denne gutten var jeg? Hvorfor grep ikke de inn og snakket med han? Dette var ikke en "vanskelig situasjon" som dere som gjester "må håndtere".

TS her

Det er ikke bare bursdager det blir slik som dette, i vanlige middager og slikt og, men følte mer på det siden det var bursdag. 

Skilte foreldre, moren grep ikke inn. Så for min mann sin del gikk det veldig på samvittigheten. Nok ekstra pga nevøen sa det var pga han at han var lei seg og ikke fikk nok oppmerksomhet fra.

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hadde vår 11-åring oppført seg sånn, hadde han jammen fått hørt det! Vi har ALDRI forventet at voksne besøkende, eller voksne bursdagsgjester, skal leke leker med barna våre. 

Hadde dette vært hos oss, hadde 11-åringen fått beskjed om at de voksne måtte få sette seg ned og slappe av, så kunne han lekt med 2-åringen heller.

Dette er helt og holdent foreldrene sitt ansvar å ta tak i.

Kred til dere som lekte med han fra begynnelsen av, det hadde jeg aldri forventet.

Anonymkode: af669...21c

11 åringen forventer alltid at vi er med på lek, ellers er alt kjedelig. Han leker ei lita stund med 2 åringen, men når hun ikke vil det samme lengre så vil han ikke mer.

Men ja du har rett det er foreldrene sitt ansvar. 

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ingen andre barn eller annen bursdagsfeiring der pga. Korona? Barn/venner på egen alder leker jo gjerne bedre sammen da, kanskje han var lei seg for at det ikke ble "ordentlig" bursdag i år. Det er nok glemt til neste gang dere sees uansett så er ikke noe å bekymre seg over sånn sett.

Anonymkode: bc0eb...820

Nei, ingen andre barn der. Det er kun de 2 små som er til nå. 

Ja, det kan godt være. Håper det. 

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

Jeg husker i min 9 års barnebursdag at jeg satt og gråt fordi de andre jentene ikke ville leke det samme som meg, og det var tross alt min bursdag. Min mor hadde vett på å si at jeg skulle ta meg sammen, altså barn må lære at verden ikke sirkler rundt de. Det skal sies at jeg var et barn som prøvde å grine meg til det meste. 

Anonymkode: e74f4...845

[AnonymBruker]

Dette hadde ikke jeg giddet. Jeg hadde sagt til nevøen at det er uaktuelt å løpe rundt som om man er 11 når man er 30. Dere lekte, den voksne ble ferdig. Sånn er det. Et sted er det helt greit å sette en strek. Det er også viktig at 11 åringen kan se dere som tydelig voksne, og voksne setter faktisk også tydelige grenser. Nok er nok.

Og jeg må være ærlig å si at jeg er såpass kjip at jeg aldri hadde giddet å leke med en 11 åring i det hele tatt på slike fysiske leker mer enn kort, kort tid... Kudos til dere. Sender alltid barna mine i lek med de andre, og når de er slitne, så er leken ganske enkelt over. En 11 åring MÅ forstå dette. Det er absolutt på tide å lære det. 

Anonymkode: 9eff5...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Dette hadde ikke jeg giddet. Jeg hadde sagt til nevøen at det er uaktuelt å løpe rundt som om man er 11 når man er 30. Dere lekte, den voksne ble ferdig. Sånn er det. Et sted er det helt greit å sette en strek. Det er også viktig at 11 åringen kan se dere som tydelig voksne, og voksne setter faktisk også tydelige grenser. Nok er nok.

Og jeg må være ærlig å si at jeg er såpass kjip at jeg aldri hadde giddet å leke med en 11 åring i det hele tatt på slike fysiske leker mer enn kort, kort tid... Kudos til dere. Sender alltid barna mine i lek med de andre, og når de er slitne, så er leken ganske enkelt over. En 11 åring MÅ forstå dette. Det er absolutt på tide å lære det. 

Anonymkode: 9eff5...444

Vi prøver å si ifra, det går bedre for min del men min mann sliter veldig med dårlig samvittighet når det blir slik at nevøen går bort og som regel ikke vil prate med han etterpå. 

Vi synes det er gøy å leke litt slik, men ikke uendelig. Ja, er enig i at han bør snart forstå dette.

Anonymkode: 50a81...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi prøver å si ifra, det går bedre for min del men min mann sliter veldig med dårlig samvittighet når det blir slik at nevøen går bort og som regel ikke vil prate med han etterpå. 

Vi synes det er gøy å leke litt slik, men ikke uendelig. Ja, er enig i at han bør snart forstå dette.

Anonymkode: 50a81...f06

Det er jo akkurat det nevøen ønsker. Han får lettere viljen om det skjer, så han trykker på knapper hos din mann som han vet fungerer. Jeg vet ikke om det er innafor å kalle en 11 åring for manipulativ og kontrollerende, men hadde han vært voksen, så ser man at det er det man er. 

Jeg tror ikke din mann er tydelig nok voksen for denne gutten. Så fort gutten opplever ham som tydelig, så vil også disse trekkene ved ham bli mindre fremtredende. Kan virke som han kanskje har det i sin personlighet, om det er medfødt eller tillært, men han vil i hvert fall få mer respekt. Gutten vil da også vite hvor han har mannen din, og vil vite hvor grensa går. Det er en trygghet ved klare grenser.

Anonymkode: 9eff5...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo akkurat det nevøen ønsker. Han får lettere viljen om det skjer, så han trykker på knapper hos din mann som han vet fungerer. Jeg vet ikke om det er innafor å kalle en 11 åring for manipulativ og kontrollerende, men hadde han vært voksen, så ser man at det er det man er. 

Jeg tror ikke din mann er tydelig nok voksen for denne gutten. Så fort gutten opplever ham som tydelig, så vil også disse trekkene ved ham bli mindre fremtredende. Kan virke som han kanskje har det i sin personlighet, om det er medfødt eller tillært, men han vil i hvert fall få mer respekt. Gutten vil da også vite hvor han har mannen din, og vil vite hvor grensa går. Det er en trygghet ved klare grenser.

Anonymkode: 9eff5...444

Ja, vi/han får prøve på det. Takk for svar.

Anonymkode: 50a81...f06

[Kokeshi]

Dette er jo en 11-åring som vil ha viljen sin, og som setter seg på bakbeina når han ikke får det. Jeg hadde ikke funnet meg i at denne ungen skal bestemme når eller hvordan, eller hvor lenge det skal lekes, for så å reagere slik når de voksne vil gjøre noe annet, eller leke på en annen måte, Ikke la han styre showet.

[Ulrikke]

Det er IKKE dere som har gjort noe galt her - annet enn å kanskje ikke kommunisere tydelig nok til gutten hva dere både ønsket og forventet av ham, og hva dere selv ville.

Hadde min 11(!!)-åring oppført seg sånn hadde hun fått beskjed om å ta seg kraftig sammen umiddelbart!

Her må mannen din børste av seg den dårlige samvittigheten, det har han ingen grunn til! Men det han MÅ gjøre er å kommunisere tydelig, han kan gjerne bekrefte guttens følelser, men samtidig være bestemt og tydelig. (Jeg skjønner at du har lyst til å herje mer, det hadde jeg også hatt hvis jeg var 11 år, men nå er jeg eldre og jeg har ikke samme energi som deg. Jeg vil veldig gjerne leke og herje med deg, men jeg må få stoppe når jeg vil stoppe uten at du blir sur. Hvis du blir sur når jeg ikke orker mer kan vi ikke herje i det hele tatt". Og så må han stå fast ved det uten diskusjon.

Ikke bidra til å oppdra en bortskjemt guttunge som furter hvis ikke alt går etter hans pipe. Vis at voksne har lyst til å være sammen med ham, men at han må respektere de grensene og rammene som settes, og at man ikke har lyst til å leke med ham hvis han blir sur når de settes. Da gjør dere ham en STOR tjeneste videre i livet!