Barn som har «sære» interesser - slekten reagerer

[AnonymBruker]

Vi har en herlig, sprudlende og sosial jente på 7 år, som er høyt og lavt på samme vis som de fleste på hennes alder, mange venner og interessert i verden rundt seg. Går fint sammen med andre barn og er veldig tilpasningsdyktig.

Men mentalt er hun flere år foran - følger med i nyhetsbildet, politikk, utenriks, og hun holder stand i diskusjoner, gjør seg opp synspunkter om ting «normale» syvåringer ikke vet eksisterer engang. Hun leker med Playmo som vennene sine, men hennes Playmofigurer drar på ekspedisjon med Lewis & Clark, og når vennens Playmo-figurer går over streken så appellerer hennes figurer til FN og minner om at menneskerettighetsbrudd har det med å straffe seg. Der vennene har Marcus og Martinus på veggen, har hun Malala, og når vennene ønsker seg LOL ønsker hun seg flintsteiner slik at hun kan lage seg pilspisser. Hun skjønner selv at hun er litt uvanlig på dette og andre intellektuelle felt, for hun sanser jo at andre reagerer iblant, men trekker på skuldrene og sier bare at «men alle er jo forskjellige; de andre er sikkert kjempelangt foran meg på noe annet da?» Så enn så lenge opplever vi at det går greit. 
 

Men i vår utvidede familie er det nå flere som begynner å reagere på litt leie måter. Overfor barnet, slik at hun får det med seg. Voksne slektninger som fnyser over hva hun sier hun ønsker seg når de spør, hva hun sier hun vil bli når hun blir stor, hva hun liker å leke, historiene hun skriver, at hun utforsker klassisk musikk men ikke har noe behov for å spille fotball hver dag kun for å passe inn. 

Til oss voksne kommer det også kommentarer. De synes vi oppdrar en «liten snobb» som «ikke får lov til å være barn», og «hvordan skal hun bli når hun vokser opp med så annerledes erfaringer enn flertallet» osv. Det virker som om de syns synd på henne, enda så lykkelig hun er på sin egen selvvalgte sti. De tror hun vil bli et utskudd. 

Vår erfaring er at mange andre barn i vår omgangskrets også selv velger å drive med dans eller spille et klassisk instrument, osv, men for slekten er tydeligvis dette veldig «rart». Eller til og med pretensiøst. Hva svarer man da, som forelder? 
 

Vi gruer oss litt til julen nå, fordi det hvert år skal gjøres et så stort nummer ut av at barnet vårt marsjerer til sin egen tromme. 
 

 

Anonymkode: 8958c...65a

[AnonymBruker]

Jeg er også en «særling», og skulle ønske det ble fremelsket istedet for at jeg skulle passe i den samme A4 boksen som alle andre. Hvis noen i omgivelsene kommenterer negativt ville jeg satt de på plass, tydelig. Og om de ikke klarer slutte hadde jeg valgt å ikke omgått de. Hardt og brutalt ja, men disse som bare har noe negativt å komme med, slekt eller ikke, ville jeg ikke hatt i livet mitt. 

Anonymkode: 01f47...53f

[AnonymBruker]

Det et et luksusproblem. Ikke gi henne og hennes interesser mer oppmerksomhet enn de andre barnas i juleselskaper ol, snakk positivt om det hvis det kommer opp, ikke problematisere men øv inn noen standardreplikker ala «bra at folk er forskjellig» «Lisa har mange venner hun», og snakk om andre ting. Det er helt uproblematisk for dere og for henne, så da så. 
Vi har litt motsatt «problem», lillesøster her er ganske lik, vi og hele slekta applauderer og spør henne om valgresultatet i USA, hun får kjemisett og kikkert og fagbøker og folk vil ta henne med på museer og konserter og spør om studievalg allerede. Det setter storesøster helt i skyggen, som nok føler at hennes «standard»interesser (klær, sminke, syns lekser er et ork, liker fotball og vil danse fordi venninnene danser) ikke er «bra nok». Folk ER forskjellige, og det ene er ikke bedre enn det andre. 
 

Anonymkode: 686f7...19a

[AnonymBruker]

Du må ta den samtalen med familien din og be dem være støttende og glade for at ditt barn ligger så langt fremme. Disse barna som ligger langt fremme er sjeldne og må oppmuntres til å forstå at dette er en bra ting og at selv om det kanskje er vanskelig nå, så vil det ha en stor fordel senere. 

Hadde familien min fnyst av at mitt barn var slik så ville jeg satt foten hardt ned og forventet at de endret holdning. Det kan være krevende for ditt barn å være slik hun er og kanskje føle hun ikke passer inn blander venner (snakker av erfaring) og da er det vondt at familien er "bekreftende" over at det ikke er en akseptabel måte å være på. 

Anonymkode: ea04b...fe0

[Carrot]

Spør dem hvorfor de er så redde for at en liten jente har andre interesser enn det de selv klarer se for seg, hva skremmer dem så mye at de føler de m å bruke janteloven på et barn? Sett dem litt til veggs på disse uttalelsene og finn ut hva de bunner ut i og ta det derfra. 

[^^Belle^^]

Jeg tenker at du først og fremst må ta et oppgjør med de medlemmene av familien som gjør dette til et problem. For det er det virkelig ikke. Et problem altså. Et 7 år gammelt barn skal ikke føle på annerledeshet på den måten.

Jeg har selv en jente som digger dinosaurer, ninjaer og drager, og har vært tydelig overfor min familie at dette ikke er et diskusjonstema i det hele tatt. Ungen liker det hun liker, punktum. Vi har heldigvis ikke fått noen kommentarer på dette i det hele tatt, men hadde vi fått det hadde jeg satt hardt mot hardt umiddelbart. Det samme gjelder selvsagt om vi hadde hatt en gutt som likte dukker, eller en jente som din som er veldig intellektuell og liker noe mange ser på som uvanlig i den alderen. 

Poenget mitt er vel egentlig at det ikke er noe som er bedre enn noe annet. Noen liker fotball, noen liker klassisk musikk og noen liker fossiler. La barna få ha de interessene de vil ha, skap uavhengige barn som har best mulig utgangspunkt når flokkmentaliteten blir sterkere i tenårene og det ikke er like kult å like det andre ikke liker.

[AnonymBruker]

Fra utsagnet hennes om at andre sikkert ligger langt foran henne på andre områder tar jeg at hun får høre (fra dere?) hvor mye lenger hun har kommet på mange områder enn jevnaldrende? 
Det går fint an å la henne marsjere etter egen tromme uten å fremstille det som at hun er «bedre» enn andre. 
Når slekten kommer med slike kommentarer du nevner kan det jo høres ut som dette er noe dere «skryter» litt av, og det kan jeg forstå er fristende. Det er bare det at det kommer ingen til nytte.

Kjenner selv til foreldre som har barn med lignende trekk som snakker om det med dårlig skjult selvtilfredshet og da er det bare usjarmerende og fremstår.... pretensiøst. 
 

Uansett, synd og VELDIG ugreit at voksne slektninger snakker negativt om hennes egenskaper så hun hører det. Der hadde jeg satt foten ned. De kan mene det de vil, men de får la være å reagere sånn foran barn.

Anonymkode: 4c0ec...4ab

[Hr. Aktiv]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har en herlig, sprudlende og sosial jente på 7 år, som er høyt og lavt på samme vis som de fleste på hennes alder, mange venner og interessert i verden rundt seg. Går fint sammen med andre barn og er veldig tilpasningsdyktig.

Men mentalt er hun flere år foran - følger med i nyhetsbildet, politikk, utenriks, og hun holder stand i diskusjoner, gjør seg opp synspunkter om ting «normale» syvåringer ikke vet eksisterer engang. Hun leker med Playmo som vennene sine, men hennes Playmofigurer drar på ekspedisjon med Lewis & Clark, og når vennens Playmo-figurer går over streken så appellerer hennes figurer til FN og minner om at menneskerettighetsbrudd har det med å straffe seg. Der vennene har Marcus og Martinus på veggen, har hun Malala, og når vennene ønsker seg LOL ønsker hun seg flintsteiner slik at hun kan lage seg pilspisser. Hun skjønner selv at hun er litt uvanlig på dette og andre intellektuelle felt, for hun sanser jo at andre reagerer iblant, men trekker på skuldrene og sier bare at «men alle er jo forskjellige; de andre er sikkert kjempelangt foran meg på noe annet da?» Så enn så lenge opplever vi at det går greit. 
 

Men i vår utvidede familie er det nå flere som begynner å reagere på litt leie måter. Overfor barnet, slik at hun får det med seg. Voksne slektninger som fnyser over hva hun sier hun ønsker seg når de spør, hva hun sier hun vil bli når hun blir stor, hva hun liker å leke, historiene hun skriver, at hun utforsker klassisk musikk men ikke har noe behov for å spille fotball hver dag kun for å passe inn. 

Til oss voksne kommer det også kommentarer. De synes vi oppdrar en «liten snobb» som «ikke får lov til å være barn», og «hvordan skal hun bli når hun vokser opp med så annerledes erfaringer enn flertallet» osv. Det virker som om de syns synd på henne, enda så lykkelig hun er på sin egen selvvalgte sti. De tror hun vil bli et utskudd. 

Vår erfaring er at mange andre barn i vår omgangskrets også selv velger å drive med dans eller spille et klassisk instrument, osv, men for slekten er tydeligvis dette veldig «rart». Eller til og med pretensiøst. Hva svarer man da, som forelder? 
 

Vi gruer oss litt til julen nå, fordi det hvert år skal gjøres et så stort nummer ut av at barnet vårt marsjerer til sin egen tromme. 
 

 

Anonymkode: 8958c...65a

Be folk holde kjeft hvis de ikke har noe positivt å si. Klart hun jenta har et helt annet syn på livet enn andre barn hvis hun plukker opp ting fra det virkelige liv. Det sier seg selv. Hun er fremdeles et barn og barn leker og skjønner ikke grensene like godt som oss uten at det gjør noe. Men "mobbing" og "trakassering" er på ingen måte greit. Det må det bli slutt på.

Jeg er av den oppfatning at man ikke skal holde igjen slike barn, men heller hjelpe dem til å ta de riktige valgene av veien videre. 

Jeg vet ikke om nyhetene er det beste for et barn så jeg ville ihvertfall prøvd å fått henne over på noe annet selv om det kan høres veldig lett ut i teorien. 

[AnonymBruker]

Hun høres skjønn ut! Dere er heldige. Jeg tipper slekta er misunnelig, for hun høres jo veldig intelligent og moden ut for alderen 🙂

Anonymkode: e2ee6...947

[AnonymBruker]

Takk for alle svar 😊

Først av alt må jeg si at jeg kjenner igjen det flere av dere sier om at dere var slik selv som barn - det var jeg også, men jeg hadde familie som aksepterte meg som jeg var og bygget meg opp på samme vis som de gjorde for mine søsken og søskenbarn som ikke var slik. Og dere har rett i at det er en vanskelig balanse å finne - at ingen skal føle seg «dårligere» osv. Men jeg føler jeg har gode rollemodeller for denne delen av foreldrerollen, i og med at min familie fikk det til fint.

Så det jeg altså ikke er vant til, er altså denne fiendtlige innstillingen når den kommer fra barnets egne slektninger.

Jeg har egen erfaring med hvordan janteloven brukes mot evnerike på skolen/ellers - og har lest mye om det som voksen også. Men det er dette at det kommer fra onkler og tanter, grandtanter, bestefar osv - det er liksom vanskeligere å møte, hvis det gir mening. 
Men det er godt å få litt bekreftelse på at vi må sette ned foten ordentlig overfor dem.

Jeg skjønner også argumentet om at «kanskje vi skryter for mye», men vi er virkelig veldig bevisste på det. Vi sitter ikke og skravler ustanselig om det lille vidunderet - det dreier seg om helt vanlige samtaler som alle de andre foreldrene i slekten også gjør på samme måten. Oldemor spør f.eks «hva liker du best på skolen nå om dagen da?» og mens søskenbarna i ulik småskolealder sier «friminutt», «kjedelig» eller «samling» eller «matte og gym», så svarer vårt barn «det beste er egentlig leksene, for da kan jeg gjøre så mye jeg vil sier [lærer], og [venn] og jeg lager en film om varmluftsballonger. Luft utvider seg når man varmer den opp, og da tar den større plass og blir lettere, så derfor flyr ballongen. Vi har lyst til å bygge en ballong, så jeg skal spare silkepapiret fra alle julegavene mine. Vi har tegnet en plan denne uken, så det var nok det jeg likte best.» 

Det er ikke så lett å skjule sånt.

Men det er altså ikke slik at vi foreldrene sitter og lovpriser ungen til slekten i hytt og vær. 

Anonymkode: 8958c...65a

[AnonymBruker]

For noen fantastiske interesser! Hun har virkelig store fremtidsutsikter om hun får utfolde seg. Kjempeheldige dere er, som har en så våken og reflektert datter. 

Jeg ser for meg at familien er misunnelige, i hvert fall de med barn med mer "vanlige" interesser. Hun er rett og slett begavet, og utfra hva du skriver av hennes interesser, vil jeg tro at hun er mye smartere enn meg på mange, mange ting. Enkelte voksne kan nok fort føle seg truet av dette, at de faktisk er på bar bakke på områder deres datter sitter med kunnskap de bare kan drømme om. 

Snakk med disse overfølsomme folka i familien, om du så må sette dem hardt på plass. Snakk med din datter også, fortell at noen voksne anser seg som bedre enn barn - og derfor kan komme med ekle blikk og bemerkninger, som rett og slett ikke har noe for seg.
Min datter på 7 har allerede skjønt at noen voksne prøver å heve seg over barn. Vi var på et arrangement for et årstid sida, og en voksen der påpekte at man skulle gjøre "sånn og sånn" og at hun gjorde det helt feil, men min datter rettet på ham og sa at "nei, det er sånn her". Det var slik som hun sa, og han reagerte ved å kalle henne bedreviter. Han hadde et barn med seg, litt eldre, som nikket enig med faren. Jeg satte mannen hardt på plass, og fyren ble så sint at ørene rødma. Han kalte meg drittmamma og gikk sin vei. Både mannen og sønnen begynte å gi min datter stygge blikk hver gang vi så dem, så vi endte med å dra derfra. Så snakket vi om det at noen voksne rett og slett ikke er "større og klokere". 

Anonymkode: f54a0...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men mentalt er hun flere år foran - følger med i nyhetsbildet, politikk, utenriks, og hun holder stand i diskusjoner, gjør seg opp synspunkter om ting «normale» syvåringer ikke vet eksisterer engang. 

 

 

Anonymkode: 8958c...65a

Er enig i det andre skriver i tråden. Gi blaffen i sure slektninger. 

Det eneste jeg reagerer på i beskrivelsen din er det jeg har tatt med over, med å «holde stand i diskusjoner» . Jeg synes det er en tendens at enkelte foreldre tar det som et stort pluss at deres barn deltar i «voksrnsamtaler». Synes det bare er dårlig folkeskikk at man lar unger lytte til voksne samtaler og diskutere. I min barndom var det helt vanlig at man ble vist bort til de andre barna om voksne satt sammen og snakket om voksne ting. Det kommer jeg til å praktisere med min egne barn også. 

Anonymkode: 2f563...27f

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Fra utsagnet hennes om at andre sikkert ligger langt foran henne på andre områder tar jeg at hun får høre (fra dere?) hvor mye lenger hun har kommet på mange områder enn jevnaldrende? 
Det går fint an å la henne marsjere etter egen tromme uten å fremstille det som at hun er «bedre» enn andre. 
Når slekten kommer med slike kommentarer du nevner kan det jo høres ut som dette er noe dere «skryter» litt av, og det kan jeg forstå er fristende. Det er bare det at det kommer ingen til nytte.

Kjenner selv til foreldre som har barn med lignende trekk som snakker om det med dårlig skjult selvtilfredshet og da er det bare usjarmerende og fremstår.... pretensiøst. 
 

Uansett, synd og VELDIG ugreit at voksne slektninger snakker negativt om hennes egenskaper så hun hører det. Der hadde jeg satt foten ned. De kan mene det de vil, men de får la være å reagere sånn foran barn.

Anonymkode: 4c0ec...4ab

Jeg burde nok presisert det, men det er ikke slik at vi har fortalt barnet vårt at hun er «bedre» enn andre - vi har tvert imot vært veldig nøye på å få med at det IKKE er slik at hennes høyere intellektuelle kapasitet betyr at hun er bedre enn andre eller mer verdt. 
Men vi har valgt å være ærlige med henne om at ja, hun ER skrudd sammen litt annerledes oppi hodet og hun HAR helt klart både nåværende evner som ligger langt over snittet, og et potensiale for å fortsette å ligge over snittet dersom hun får sjansen til å forvalte det på en hensiktsmessig måte. Hun oppfatter verden på en måte som er veldig annerledes enn den versjonen de fleste barn på hennes alder tar inn, og det er dette som gjør at hun føler seg så annerledes i enkelte situasjoner. 
 

Dette er noe vi har forklart henne fordi hun allerede i fireårsalderen begynte å uttrykke en frustrasjon over sin egen annerledeshet, og hun begynte å vende det mot seg selv. Det er bedre at hun vet grunnen og forstår at dette er noe positivt som hun kan ha mye glede av i livet, snarere enn at hun skal gå rundt og tro at det er noe galt med henne fordi hun ikke skjønner hva som er så stas med [valgfri dille som er typisk for aldersgruppen]. 
 

Jeg skulle ønske noen hadde forklart meg det da jeg var liten, at «det er ikke noe galt med deg; grunnen til at du ikke skjønner hvorfor MyLittlePony-drevet sosial status skal være noe mål i seg selv, er at du vokste fra det trinnet der før du rakk å starte. Mark Twains satire er også et interessant halvårsprosjekt.» 

Anonymkode: 8958c...65a

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke noen gode råd til hva dere burde gjøre med dette annet enn å prøve å snakke om det med dem og be dem om å slutte, og hvis ikke det fungerer -unngå selskap med mennesker som behandler deres datter dårlig.

Dette du beskriver her er nok bare et bevis til på at det finnes uforklarlig mobbekultur i Norge. En mobbekultur som tillater til og med barn bli mobbet av VOKSNE. Hvorfor? Jo, fordi de er litt annerledes. Det er ikke lov å være annerledes i Norge! Bare vit at det er mange land i verden der deres datter og hennes interesser hadde blitt satt stor pris på. Jeg sier ikke at dere burde flytte, men kanskje det kan hjelpe å forstå at Norge bare er sånn, og at det er ingenting feil med dere eller datteren. 

Anonymkode: 8eb3e...798

[AnonymBruker]

For å være ærlig så synes jeg hun høres ut som hun er godt innenfor normalen 🙂 Det er ikke uvanlig at barn er politisk engasjert. Særlig ikke når det kommer til FN/menneskerettigheter/rasisme/etc. Jeg tror ikke dere gjør henne noen tjeneste om dere hele tiden skal omtale henne som «spesiell». 

Anonymkode: 8ce02...b7e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

For å være ærlig så synes jeg hun høres ut som hun er godt innenfor normalen 🙂 Det er ikke uvanlig at barn er politisk engasjert. Særlig ikke når det kommer til FN/menneskerettigheter/rasisme/etc. Jeg tror ikke dere gjør henne noen tjeneste om dere hele tiden skal omtale henne som «spesiell». 

Anonymkode: 8ce02...b7e

Det må du gjerne mene. Vi har fått henne testet, og hun er påviselig langt over normalen. 
 

Det kan være at ditt syn er farget av egen omgangskrets; krake søker make - les bl.a Idsøe et al på dette. 
 

Det kan også være at du bare janter her. Statistisk er det mer sannsynlig. 

Anonymkode: 8958c...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det må du gjerne mene. Vi har fått henne testet, og hun er påviselig langt over normalen. 
 

Det kan være at ditt syn er farget av egen omgangskrets; krake søker make - les bl.a Idsøe et al på dette. 
 

Det kan også være at du bare janter her. Statistisk er det mer sannsynlig. 

Anonymkode: 8958c...65a

Oisann 😀 Begynner kanskje å skjønne hva slektningene dine reagerer på. Tror kanskje det er deg - holdningen din - og ikke interessene til barnet. Hvorfor i huleste skulle jeg være misunnelig på at barnet ditt har Malala på veggen og ikke leker med LOL-dukker? Som om det er noe uvanlig i det i det hele tatt? Min erfaring (bor i Oslo) er at selv de minste barna har enormt mye mer oversikt over/interesse for politikk og verdensbegivenheter enn for 30-40 år siden da jeg var barn. Det er heller ikke sett rart på å ha andre interesser enn fotball 🤓
 

Anonymkode: 8ce02...b7e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Oisann 😀 Begynner kanskje å skjønne hva slektningene dine reagerer på. Tror kanskje det er deg - holdningen din - og ikke interessene til barnet. Hvorfor i huleste skulle jeg være misunnelig på at barnet ditt har Malala på veggen og ikke leker med LOL-dukker? Som om det er noe uvanlig i det i det hele tatt? Min erfaring (bor i Oslo) er at selv de minste barna har enormt mye mer oversikt over/interesse for politikk og verdensbegivenheter enn for 30-40 år siden da jeg var barn. Det er heller ikke sett rart på å ha andre interesser enn fotball 🤓
 

Anonymkode: 8ce02...b7e

Som jeg allerede konkluderte i forrige innlegg: Jeg gidder ikke å diskutere med deg angående dette. Vet du hvorfor? Jo, fordi du legger opp argumentasjonen slik at jeg «taper» uansett: Dersom jeg forklarer at jeg faktisk har dokumentasjon på at dette barnet IKKE er helt vanlig intellektuelt sett i respons på at du insinuerer at det bare er jeg som er myrsnipe her, så sier du bare «aha, se der; du er så ivrig på at barnet ditt skal være noe særegent at du til og med har testa! Der ser vi hvorfor slekta reagerer!» Og dersom jeg ikke gjør det, vel, så har jeg jo ikke bevist at ungen er annerledes, sant, så da er jeg nok «en dårlig forelder som gjør barnet en bjørnetjeneste ved å legge opp til at hun skal tro hun er noe», ikke sant? 

Det der er en hersketeknikk; du har bestemt deg på forhånd. 

Anonymkode: 8958c...65a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det må du gjerne mene. Vi har fått henne testet, og hun er påviselig langt over normalen. 
 

Det kan være at ditt syn er farget av egen omgangskrets; krake søker make - les bl.a Idsøe et al på dette. 
 

Det kan også være at du bare janter her. Statistisk er det mer sannsynlig. 

Anonymkode: 8958c...65a

Nå synes jeg du oppfører deg litt hoven, TS. Synes det er unødvendig av deg å gå i strupa på folk som anser henne som normal, og sier sin mening om hva hen tenker over at dere kaller deres datter "spesiell". Hvis det er dette du gjør med familien din, så kan jeg jo forstå hvorfor de reagerer. På deg, ikke nødvendigvis din datter. I de andre innleggene dine virket du så klok og reflektert, men jeg vet ikke om jeg synes det nå.
Jeg synes også at ...b7e har rett på et vis, da jeg kaller alle barn spesielle. Ikke bare den ene. For de er alle spesielle, unike, med egne egenskaper og personligheter. Alle bør få høre at de er spesielle, på sin helt egen måte. Din datter bør også få fortalt at alle er spesielle på sine måter, slik at hun ikke blir selvgod - det er en sosial ulempe i enhver setting. Det er jo også viktig å fremme den sosiale veksten i en god retning. Hun må også lære å se at andre også er spesielle på sine måter, at de alle har lik verdi. Selvtillit og godt selvbilde er veldig positivt, men ikke å være selvgod. Oppmuntre de evnene hun har, men ikke påpek at hun er mer spesiell enn alle andre. Alle er one of a kind. Hun tenker annerledes enn de fleste på sin alder, hun har andre interesser, hun er langt fremme og det er klart at dere skal oppmuntre dette videre, men på en god måte, som også kan få henne til å fungere i det sosiale! Det finnes en balanse her, og den må du finne.

Du trenger ikke å ta opp forsvarsverkene. Det er ingen her som er ute etter å ta deg eller din datter. Jeg tror alle her er ute etter å gi velmenende råd, og du må åpne opp og ta dem til deg. Kanskje skriver vi ikke alt du vil høre, men desto viktigere er det kanskje å lese det. 

 

Anonymkode: f54a0...a25

[AnonymBruker]

Og for øvrig har jeg aldri sagt at du er misunnelig. Det er ikke det janteloven impliserer. Janteloven slår ned på det som er annerledes for å bevare det kognitive behaget avsender opplever ved å selv etter egen oppfatning være/gjøre/mene «riktig». Misunnelse er ikke en nødvendig ingrediens.

Anonymkode: 8958c...65a