Han slo meg

[jubajuba]

Dårlig samvittighet følger visst med det å være forelder...

Leste også et sted her synspunktet fra en butikk ansatt..

Nå har jeg også jobbet i butikk i mange år, i forskjellige bransjer, men også i dagligvare. Til tider kan det være et mareritt å være butikk ansatt med hylende og skrikende barn som ikke tier stille før de får det som de vil. Enkelte barn og foreldre kan man forutse oppførselen til. Jaha, nå kommer de og de, og da blir det slik og sånn... Kan du ta kassen nå kanskje....?

Mine barn fikk ingen ting når vi var ute og handlet. Med enkelte unntak. Og de visste utmerket godt at de fikk ikke det vi hadde kjøpt før vi kom hjem. Maste de inne i butikken fikk de ingen ting av det de ønsket seg. Og godterier kjøpte jeg aldri når de var med.

Det er et slit av og til å være butikk ansatt. Jeg skulle av og til ønske at foreldre kunne være mer konsekvente, og lære barna sine mens de var små at de ikke oppnår noe som helst med å hyle å skrike. Jeg kan forstå raseriet til sønnen til trådstarter, men...er enig med hennes måte å reagere på. Ved å fortsette slik vil hun kanskje lære sønnen sin at det ikke er lønnsomt å mase, hyle og skrike. Det vil gjøre det hyggeligere for de to å handle, man blir ikke så sliten, og så gjør slike barn som har skjønt at man kan oppføre seg pent på butikken det så hyggelig for de som jobber der.

Nå jobber jeg ikke i butikk lenger, men mine små poder får klar beskjed om de ikke oppfører seg pent mens vi er på butikken.

Greit nok er de ansatte betalt for å jobbe der, men de fortjener å bli behandlet med respekt. Ingen andre steder går hverken barn eller voksne rundt og brøler på arbeidsplassen.

[Gjest Violetta]

Jeg skjønner ikke hvorfor unger skal få noe i butikken i det hele tatt. Min datter har aldri vært vant til det, det vil si ikke før hun var ganske stor i hvert fall. Og hun har aldri mast om noen heller. Hun har vært med meg og handlet. Og jeg har handlet ting til henne sammen med alt det andre, men uten å gjøre noe vesen av at jeg handlet det til henne.

Ting har hun fått, men etter at vi har kommet hjem. Det er uendelig mye mer praktisk, og man slipper mas i butikken.

[L@dy in red]

Min sønn på fire år fikk et raserianfall her en dag. Vi var på butikken, vi hadde avtalt at han skulle få et blad, men etter endel sutring og masing om andre ting sa jeg at han kunne glemme bladet. Han hadde fått flere advarsler.

Da vi skulle betale gikk han fullstendig av hengslene, gråt og prøvde å løpe tilbake. Jeg måtte fysisk bære ham ut av butikken, og der ble vi stående. Han er for tung til at jeg kunne bære ham hjem, dessuten hadde jeg handleposer. Jeg prøvde å holde ham fast, men han vred seg unna og slo så hardt han kunne. Han bet meg også da jeg prøvde å holde ham.

Hvordan reagere på dette? Det må sies at jeg aldri har opplevd liknende, og barnet gjør seg aldri til i butikken. Han maser aldri om noe, og denne gangen var det jo fordi det allerede var avtalt at han skulle få blad. Burde jeg holdt den avtalen selv om jeg advarte ham mot å mase? Har han voldelige tendenser, eller kan jeg håpe at dette var en engangshendelse?

←

Min mening er at man helst ikke bør love noe idet heletatt. Da får du heller si til han at det kommer an på oppførselen hans, da vet han hva han har å forholde seg til. Og det at han reagerte slik han gjorde behøver ikke bety at du skal bekymre deg, men du kan takle det på andre måter for å unngå å komme oppe i samme situasjon igjen.

Prøv å forebygge. Om du etter dette er noe bekymret, så syntes jeg du heller bør se på hvordan gutten er ellers.

når det gjelder biting, slåing og sparking bør du så absolutt ikke godta, men gi han tenkepause f.eks. 1 min for hvert år av alderen hans.

Man bør ikke godta han reagerer slik fordi han ikke fikk viljen sin.

[exita]

Jeg har opplevd akkurat det samme,han la seg ned på gulvet i butikken,hylte og skrek for å få et blad.Jeg gikk rundt i butikken og kjøpte det jeg skulle ha uten å bry meg om han. Da jeg var ferdig å betale og pakke i posene så jeg bare på han og sa"nå går jeg". Han fulgte etter meg og da vi kom ut av butikken forklarte jeg han at når han oppførte seg sånn fikk han ingenting. Han gjorde det aldri igjen.

Tror det hjelper å forklare dem tingene etter de er ferdig med raserianfallene,når de er sinte klarer de ikke å konsentrere seg om annet.

Når det gjelder biting og slåing, forklar han at du synes det er vondt og at du blir lei deg, tror nok han forstår det.

Synes du gjorde rett i å ikke gi ham noe den gangen.

[Gjest Kålungen]

Syns du gjorde rett jeg.

Klart man får dårlig samvittighet, det har jeg også fått mange ganger.

Men det er bedre å ha litt dårlig samvittighet enn å få en unge som lærer at ved oppføre seg helt umulig får h*n alt h*n vil ha.

Opplevde noe på H&M her en dag: en mamma og dattera gikk rundt og kikket.

Dattera var vel ca 4-5 år, og sto og kikket på ett stativ med masse juggel. Armbånd osv.

Hun maste om å få noe, mamman sa nei og hun slo seg til slutt helt vrang.

Hylte og skrek noe innmari.

Moren løftet henne opp og begynte å gå mot utgangen, mens hun sa "når du oppfører deg sånn må vi gå!"

"Mamma, jeg vil ha sånn" pep hun hulkende.....

Da snudde moren, gikk tilbake til stativet "vil du så gjerne ha en sånn da?", plukket med seg tingen og kjøpte det!

Herregud, ble helt målløs, snakker om å lære ungen hvordan man oppfører seg

[Gjest Embla s]

Han skal jo selvfølgelig ikke slå deg eller andre!

Men jeg syns også det er maktmissbruk med dette bladet. Har du lovet han et blad, får du gi ham et blad og ikke benytte det som trussel gjennom hele dagen.

Neste gang kan du jo heller prøve en ny variant; si at hvis han klarer å gjennomføre noen punkter dere blir enig om på forhånd, skal han få et blad. (punkter som er lett definerbare. "oppføre seg pent" er litt for svevende for både deg og ham). Klarer han disse punktene, får han bladet, uansett om han ellers har gjort noe galt.

[Gjest lilletroll]

Se for deg at du er liten og ikke kan kjøpe deg noe som helst selv mens du har lyst på hele verden.

Så lover mamma deg et blad og du gleder deg kjempemasse til å få det og til å lese det og vise det frem og ha det på rommet osv. :hoppe:

Når dere kommer til butikken, har du så lyst på det ene og det andre mens dere er på vei gjennom butikken, og du spør og spør og spør, for du vet at om du IKKE spør, så får du ihvertfall ikke noe og kjeksen ser god ut, og jordbærene og yoghurten og brusen og og og....

Og så sier plutselig mamma at siden du ikke får verken kjeks eller jordbær eller yoghurt så får du ikke BLADET heller.

←

For en herlig måte du ordla deg på her. AKKURAT sånn må det ha vært for denne lille 4 åringen.

Men jeg er enig i at "bekymret mor" handlet riktig, og jeg ville kanskje løst det på samme måte selv også. Når man skal straffe skal man jo ta vekk et gode, og det var jo nettopp det denne mammaen gjorde.

[Gjest lilletroll]

Syns du gjorde rett jeg.

Klart man får dårlig samvittighet, det har jeg også fått mange ganger.

Men det er bedre å ha litt dårlig samvittighet enn å få en unge som lærer at ved oppføre seg helt umulig får h*n alt h*n vil ha.

Opplevde noe på H&M her en dag: en mamma og dattera gikk rundt og kikket.

Dattera var vel ca 4-5 år, og sto og kikket på ett stativ med masse juggel. Armbånd osv.

Hun maste om å få noe, mamman sa nei og hun slo seg til slutt helt vrang.

Hylte og skrek noe innmari.

Moren løftet henne opp og begynte å gå mot utgangen, mens hun sa "når du oppfører deg sånn må vi gå!"

"Mamma, jeg vil ha sånn" pep hun hulkende.....

Da snudde moren, gikk tilbake til stativet "vil du så gjerne ha en sånn da?", plukket med seg tingen og kjøpte det!

Herregud, ble helt målløs, snakker om å lære ungen hvordan man oppfører seg 

←

[Hu i Svingen]

En måte å unngå problematikken på..... slik jeg har gjennomført det (ja, jeg har hatt mine episoder i butikken... men kjør konsekvens.... så har en fin unge etterpå).

Lov aldri ungen å få noe i butikken. Si klart i fra at du ikke vil ha mas... med en konsekvens... da får du ikke noe. Så gir du ungen det den vil ha.... etter at DU har tatt initiativ og spør om hva han vil ha... i dag kan du få en ting.

Det har fungert hos meg.... har ikke unger som maser i butikken. Noen ganger får de noe og andre ganger ikke

←

Enig med du.

Men littegrann på siden:

Jeg synes i grunn at straff i form tap av rettigheter og belønning i form av materielle goder til barn er litt vanskelig å forsvare. Hvorfor skal barn belønnes med en ting for å vise normalt god oppførsel? Eksempel: Hvis du er snill nå så skal du få is. Vet at dette er ganske vanlig, men ser ikke helt sammenhengen likevel. Betyr det at det er greit å være uskikkelig/trasig hvis det ikke vanker en is etterpå? Hvorfor ikke gi isen mens barnet likevel oppfører seg pent? Og en sliten unge som sutrer trenger vel egentlig ikke tap av belønning/rettigheter for å poengtere at "hvis du er slem så er jeg slem"? (Hva skjedde med alminnelig ros og skjenn? Og det å forklare ting skikkelig for barn, sånn at de forstår at god oppførsel ikke er noe du velger når du er i humør til det?)

Nuvel, skyt meg gjerne, jeg skjønner det muligens hvis jeg selv får barn en dag...

[Totalya]

Synes ikke du var så veldig på siden jeg... :blunke:

Det at de kanskje blir annerledes når du selv får barn er ikke sikkert dersom du faktisk klarer å gjennomføre det. Det du beskriver er vel den ideelle situasjonen, som det desverre er vanskelig å leve opp til...

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Enig med du.

Men littegrann på siden:

Jeg synes i grunn at straff i form tap av rettigheter og belønning i form av materielle goder til barn er litt vanskelig å forsvare. Hvorfor skal barn belønnes med en ting for å vise normalt god oppførsel? Eksempel: Hvis du er snill nå så skal du få is. Vet at dette er ganske vanlig, men ser ikke helt sammenhengen likevel. Betyr det at det er greit å være uskikkelig/trasig hvis det ikke vanker en is etterpå? Hvorfor ikke gi isen mens barnet likevel oppfører seg pent? Og en sliten unge som sutrer trenger vel egentlig ikke tap av belønning/rettigheter for å poengtere at "hvis du er slem så er jeg slem"? (Hva skjedde med alminnelig ros og skjenn? Og det å forklare ting skikkelig for barn, sånn at de forstår at god oppførsel ikke er noe du velger når du er i humør til det?)

Nuvel, skyt meg gjerne, jeg skjønner det muligens hvis jeg selv får barn en dag...

←

Du er ikke på jordet, men jeg ville brukt andre ord/snudd litt om.... hvis vi har det hyggelig i butikken.. greie barn, ikke mas... så er det en hyggelig setting som en velger og kose seg litt ekstra med... bygge opp om det positive ved å gi den isen eller hva det skulle være, men som voksen ta initiativet: nå koser vi oss.. skal vi ikke....

Jeg tror det er viktig fremfor å fokusere på det negative... det hopper man over ved å ikke gi noe.

Nå er mine barn blitt større og hvis de gidder og være med i butikken så er det for å sitte i bladhylla mens jeg handler. Hver gang spør de før de går inn... får jeg blad i dag? Og både ett nei og ett ja funker veldig greit.

Det en også kan gjøre... være konsekvent på at en aldri kjøper noe i butikken.... men på veien hjem stoppe i en kiosk og si.... i dag var det så hyggelig og ha deg med i butikken og du var så flink til å hjelpe til... skal vi ikke kjøpe en is her og kose oss med nå som vi er ferdige med den jobben. Da bygger man opp om det positive på en naturlig måte...

Men poenget hele tiden er at den voksne tar initiativet og at det aldri er et resultat av mas.... Hos oss er mas rett og slett: ikke noe