Han slo meg

[Gjest *bekymret mor]

Min sønn på fire år fikk et raserianfall her en dag. Vi var på butikken, vi hadde avtalt at han skulle få et blad, men etter endel sutring og masing om andre ting sa jeg at han kunne glemme bladet. Han hadde fått flere advarsler.

Da vi skulle betale gikk han fullstendig av hengslene, gråt og prøvde å løpe tilbake. Jeg måtte fysisk bære ham ut av butikken, og der ble vi stående. Han er for tung til at jeg kunne bære ham hjem, dessuten hadde jeg handleposer. Jeg prøvde å holde ham fast, men han vred seg unna og slo så hardt han kunne. Han bet meg også da jeg prøvde å holde ham.

Hvordan reagere på dette? Det må sies at jeg aldri har opplevd liknende, og barnet gjør seg aldri til i butikken. Han maser aldri om noe, og denne gangen var det jo fordi det allerede var avtalt at han skulle få blad. Burde jeg holdt den avtalen selv om jeg advarte ham mot å mase? Har han voldelige tendenser, eller kan jeg håpe at dette var en engangshendelse?

[kkristin]

Min sønn på fire år fikk et raserianfall her en dag. Vi var på butikken, vi hadde avtalt at han skulle få et blad, men etter endel sutring og masing om andre ting sa jeg at han kunne glemme bladet. Han hadde fått flere advarsler.

Da vi skulle betale gikk han fullstendig av hengslene, gråt og prøvde å løpe tilbake. Jeg måtte fysisk bære ham ut av butikken, og der ble vi stående. Han er for tung til at jeg kunne bære ham hjem, dessuten hadde jeg handleposer. Jeg prøvde å holde ham fast, men han vred seg unna og slo så hardt han kunne. Han bet meg også da jeg prøvde å holde ham.

Hvordan reagere på dette? Det må sies at jeg aldri har opplevd liknende, og barnet gjør seg aldri til i butikken. Han maser aldri om noe, og denne gangen var det jo fordi det allerede var avtalt at han skulle få blad. Burde jeg holdt den avtalen selv om jeg advarte ham mot å mase? Har han voldelige tendenser, eller kan jeg håpe at dette var en engangshendelse?

←

Hvis jeg setter meg inn i hans ståsted kan jeg godt forstå hans følelser. Selv om jeg ikke vet alle fakta da.

Hvis jeg var deg ville jeg nå i ettertid snakket med ham, og anstrengt meg for å forstå hans synspunkt på dette, og hvordan det ble slik det ble.

Jeg er av den oppfatning at barn alltid forsøker å samarbeide, og hvis de ikke gjør det er det pga at de enten føler seg krenket, misforstått, eller trengt opp i et hjørne.

:rosasmil:

[Gjest Violetta]

Jeg tror at du bør se det litt an. Gjerne prate med han som kkristin foreslår, og la han få en sjanse til å sette ord på hendelsen og følelsene sine. Men jeg ville ikke lagt for stor vekt på at han slo deg om det blir med denne ene gangen.

[jubajuba]

Hvis du hadde tatt ham med og funnet frem bladet først hadde du kanskje unngått hele episoden. Barn tenker ikke særlig langsiktig, og han hadde nok først og fremst fokus på at han skulle få et blad denne dagen.

Du kan jo selv tenke deg hvis du skulle vært med noen og kjøpt et eller annet du hadde ønsket deg, og halve dagen hadde gått og så hadde du fått beskjed om at nei, det blir ikke i dag, nå skal vi hjem...fordi...og masse unnskyldninger som ikke interesserte deg i det hele tatt...

Tror ikke du skal ta det her så tungt jeg.. Tror ikke du har fått noen bølle... Det var nok et engangs tilfelle. Han ble nok bare skrekkelig frustrert og skuffet. Ta en liten prat med ham om at han må oppfylle visse forpliktelser før han kan få noe når dere er ute og handler, men bli ikke forundret om han ikke klarer å oppfylle dem. Jeg har til stadighet med meg tre gutter i alderen 6 -9 år og til tross for alle formaninger om god oppførsel osv skjærer det seg hver gang.. De må tusle ut av butikken uten å få noe som helst. Men så er de ganske "store" også og burde vært i stand til å forstå...

Lykke til. Det går bra. Syns du var flink jeg...

[Gjest Turi]

Jeg er nesten litt enig med sønnen din jeg - uten å være slem mot deg altså . Kan godt skjønne at han ble skuffet.

Ut fra det du forteller om at masing i butikken var grunnen til at du fratok ham noe han følte allerede var hans.

Se for deg at du er liten og ikke kan kjøpe deg noe som helst selv mens du har lyst på hele verden.

Så lover mamma deg et blad og du gleder deg kjempemasse til å få det og til å lese det og vise det frem og ha det på rommet osv. :hoppe:

Når dere kommer til butikken, har du så lyst på det ene og det andre mens dere er på vei gjennom butikken, og du spør og spør og spør, for du vet at om du IKKE spør, så får du ihvertfall ikke noe og kjeksen ser god ut, og jordbærene og yoghurten og brusen og og og....

Og så sier plutselig mamma at siden du ikke får verken kjeks eller jordbær eller yoghurt så får du ikke BLADET heller. Som hun LOVET deg!!!!

Jo - jeg kjenner frustrasjonen.

Og ja - for ham sa du det nok plutselig selv om du mener du har advart ham. Han er jo bare fire og bladet var jo allerede hans...

Mener ikke at det unnskylder at han slår. Men jeg tror skuffelsen hans var ENORM og at han syns du var skikkelig urettferdig siden han ikke fikk noe du hadde lovet ham.

Tror ikke du skal være redd for at han er voldelig. Tror bare han ble så frustert at han ikke visste helt hva han skulle gjøre.

[Gjest Gjesta]

Som fireåring bør han forstå at han må vente på tur og at bladet kommer. Jeg regner med at han ikke har grunn til å ikke stole på at du holder ord.

At han slår bør du reagere på der og da, si at slikt gjør vi ikke og holde hånden hans vekk fra deg. Enkelt og greit uten dikkedarer. Om det gjentar seg bør du forklare at det gjør vondt å bli slått, at man ikke aksepterer den typen oppførsel og at han ikke kan regne med å få bli med på butikken hvis det er sånn han har tenkt å oppføre seg der.

Som sagt, minst mulig utenomsnakk, klare beskjeder og rene ord for penga, det skjønner fireåringer best. Ikke gå inn på noen forhandling, slåing skal vi ikke ha og du bestemmer helt klart over en fireåring.

Lykke til.....

[aline]

... Jeg regner med at han ikke har grunn til å ikke stole på at du holder ord...

Lykke til.....

←

fra en fireårings synspunkt så har han vel det nå!

mamma har jo allerede gått vekk fra løftet sitt en gang nå, hvordan vet han at det ikke kommer til å skje igjen?

jeg tror man kommer greit unna slike situasjoner ved å faktisk gå å finne bladet til gutten som noe av det første man gjør. greit nok at han må lære å vente, men må ikke vi også forstå at han faktisk ER fire? for ham så er det bladet viktigere en alle matvarer i verden.

greit at de skal lære, og helt enig i at man skal ta tak i det når han slår, gi klare beskjeder og sette grenser som skal holdes.

men som Sissan sier, for ham kom det nok brått på selv om moren mener hun har advart ham.

eller er det kun de som skal forstå voksne, ikke i det hele tatt omvendt? vil vi ikke i det minste få ett bedre samarbeid dersom også den voksne forsøker å forstå hvorfor barnet reagerer som det gjør?

[Gjest GreenSky]

Hvilke type advarsel ga du han da? Sa du at han ikke kunne oppføre seg slik (mase) i butikken, eller ga du advarsel om at han ikke kom til å få bladet hvis han maste så mye?

[Gjest Gjest]

Ikke true med noe du ikke kommer til å gjennomføre mener jeg!

Har du først sagt at dersom ...kommer du ikke til å få bladet:

Stå ved det!

Men vær da også forberedt på å avlyse julaften dersom du truer med det.

Moralen er: vær varsom med hva du truer med...

Et barn på 4 år er i stand til å vente.

Og her har jo barnet ingen grunn til i ettertid ikke stole på mamma;

mamma sa at han ikke fikk bladet dersom..., og det fikk han jo ikke heller...

Mange barn kan kan få et raseriutbrudd eller 50.

Bare ikke reager på samme måte tilbake.

Da sier du at det er greit for voksne også å reagere slik.

Mayamor

[Gjest Gjest]

fra en fireårings synspunkt så har han vel det nå!

mamma har jo allerede gått vekk fra løftet sitt en gang nå, hvordan vet han at det ikke kommer til å skje igjen?

jeg tror man kommer greit unna slike situasjoner ved å faktisk gå å finne bladet til gutten som noe av det første man gjør. greit nok at han må lære å vente, men må ikke vi også forstå at han faktisk ER fire? for ham så er det bladet viktigere en alle matvarer i verden.

greit at de skal lære, og helt enig i at man skal ta tak i det når han slår, gi klare beskjeder og sette grenser som skal holdes.

men som Sissan sier, for ham kom det nok brått på selv om moren mener hun har advart ham.

eller er det kun de som skal forstå voksne, ikke i det hele tatt omvendt? vil vi ikke i det minste få ett bedre samarbeid dersom også den voksne forsøker å forstå hvorfor barnet reagerer som det gjør?

←

Om han likevel får bladet etter å ha mast, og mast og mast etter gjentatte advarsler så "belønner" man jo slik oppførsel da.

Har hun ikke advart mot at han ikke får bladet om han ikke slutter å mase kan jeg være enig med deg.

Man skal også være forsiktig med å bruke "trusler" i enhver sammenheng. Mannen min er litt for snar til det, og da mener jeg at vår lille sønn til slutt ikke gidder å høre fordi vi "truer" han for mye.

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Min sønn på fire år fikk et raserianfall her en dag. Vi var på butikken, vi hadde avtalt at han skulle få et blad, men etter endel sutring og masing om andre ting sa jeg at han kunne glemme bladet. Han hadde fått flere advarsler.

Da vi skulle betale gikk han fullstendig av hengslene, gråt og prøvde å løpe tilbake. Jeg måtte fysisk bære ham ut av butikken, og der ble vi stående. Han er for tung til at jeg kunne bære ham hjem, dessuten hadde jeg handleposer. Jeg prøvde å holde ham fast, men han vred seg unna og slo så hardt han kunne. Han bet meg også da jeg prøvde å holde ham.

Hvordan reagere på dette? Det må sies at jeg aldri har opplevd liknende, og barnet gjør seg aldri til i butikken. Han maser aldri om noe, og denne gangen var det jo fordi det allerede var avtalt at han skulle få blad. Burde jeg holdt den avtalen selv om jeg advarte ham mot å mase? Har han voldelige tendenser, eller kan jeg håpe at dette var en engangshendelse?

←

Jeg synes det her hørtes ut som en helt vanlig situasjon.... missforstå meg ikke.... de skjer nok ikke hver dag. Men at en kommer i slike situasjoner med barn i en oppdrager rolle.... det er helt klart og normalt.

Men som flere her sier.... advarslene må være tydelige på hvilke konsekvenser som blir hvis barnet ikke hører og de må gjennomføres som advarslene lød. Da er det viktig og bruke hode når man gir advarsler... at de lar seg gjennomføre og at en gjør det som en konsekvens av uønsket handling.

Reaksjonene som du fikk... hadde jeg ignorert (ikke gjør noe nummer av det) (det er lov å bli skuffet). Det er selvfølgelig ikke lov å slå og det kan en si i fra på en rolig måte. Men utover det... glem det.... Du var tydelig nå i hva konsekvensen var og barn vil alltid prøve seg .

[Gjest Turi]

Helt enig med de siste innleggene som sier at om man truer med å ta fra barn et gode, så må man gjennomføre det.

Nå vet jeg ikke HVOR masete denne 4-åringen var, de fleste barn maser vel litt når de går slik og ser all ting.

Prøver å omformulere meg:

Dersom gutten ikke var mer masete enn normalt, syns jeg det var en streng straff å ta fra ham et gode som var så viktig for ham

Dersom han var mer masete enn normalt og fikk tydelige advarsler syns jeg det var en grei straff

Uansett skjønner jeg fireåringens reaksjon. Han ble kjempeskuffa.

Det betyr IKKE at jeg "holder med ham", alle må lære og oppføre seg.

Og selv om man forstår barnets reaksjon, betyr det ikke at man skal være unnvikende og ikke gi straff/konsekvenser. Forsøkte bare å sette meg i hans sted for å forstå voldsomheten i reaksjonen...

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

En måte å unngå problematikken på..... slik jeg har gjennomført det (ja, jeg har hatt mine episoder i butikken... men kjør konsekvens.... så har en fin unge etterpå).

Lov aldri ungen å få noe i butikken. Si klart i fra at du ikke vil ha mas... med en konsekvens... da får du ikke noe. Så gir du ungen det den vil ha.... etter at DU har tatt initiativ og spør om hva han vil ha... i dag kan du få en ting.

Det har fungert hos meg.... har ikke unger som maser i butikken. Noen ganger får de noe og andre ganger ikke

[Gjest Gjest]

Helt enig med de siste innleggene som sier at om man truer med å ta fra barn et gode, så må man gjennomføre det.

Nå vet jeg ikke HVOR masete denne 4-åringen var, de fleste barn maser vel litt når de går slik og ser all ting.

Prøver å omformulere meg:

Dersom gutten ikke var mer masete enn normalt, syns jeg det var en streng straff å ta fra ham et gode som var så viktig for ham

Dersom han var mer masete enn normalt og fikk tydelige advarsler syns jeg det var en grei straff

Uansett skjønner jeg fireåringens reaksjon. Han ble kjempeskuffa.

Det betyr IKKE at jeg "holder med ham", alle må lære og oppføre seg.

Og selv om man forstår barnets reaksjon, betyr det ikke at man skal være unnvikende og ikke gi straff/konsekvenser. Forsøkte bare å sette meg i hans sted for å forstå voldsomheten i reaksjonen...

←

Jeg forstår også voldsomheten i reaksjonen, er det ikke slik barn er da? Noen mer eller mindre selvfølgelig. Og jeg syns moren sin "straff" er helt ok, og tror ikke jeg ville ha laget et stort nummer ut av at han slo.

[aline]

Om han likevel får bladet etter å ha mast, og mast og mast etter gjentatte advarsler så "belønner" man jo slik oppførsel da.

Har hun ikke advart mot at han ikke får bladet om han ikke slutter å mase kan jeg være enig med deg.

Man skal også være forsiktig med å bruke "trusler" i enhver sammenheng. Mannen min er litt for snar til det, og da mener jeg at vår lille sønn til slutt ikke gidder å høre fordi vi "truer" han for mye.

←

ja, man skal være veldig forsiktig med å bruke trusler, og jeg fikk jo med meg at hun hadde advart, men har hun advart med at han ikke får det allerede lovede bladet dersom han slutter og mase?

[Gjest Gjest]

ja, man skal være veldig forsiktig med å bruke trusler, og jeg fikk jo med meg at hun hadde advart, men har hun advart med at han ikke får det allerede lovede bladet dersom han slutter og mase?

←

Jeg tolker det som det, men jeg vet jo ikke.

Jeg skrev også i innlegget at om hun ikke har sagt ifra så syns jeg ikke det er ok.

En ting er å si at man ikke vil ha masing, en annen ting er å si "om du ikke slutter å mase så vil jeg ikke kjøpe bladet til deg."

[Gjest *bekymret mor]

Takk for konstruktive innspill.

Til orientering; det var ikke snakk om å "spørre" om å få det ene eller det andre. Det var sutring, etterfulgt av gråting, når jeg sa at han ikke fikk bolle, biolamelk, risifrutti osv. (Han er vanligvis ikke sånn i det hele tatt, så jeg ble litt tatt på senga.)

"Hvis du skal sutre slik kjøper jeg ikke blad heller" fikk han beskjed om. Flere ganger.

Allikevel, jeg skjønner at han var skuffet. Jeg har helt vondt av ham nå i ettertid. Men jeg følte veldig at siden jeg hadde sagt det måtte det bli sånn.

[Gjest Gjest]

Takk for konstruktive innspill.

Til orientering; det var ikke snakk om å "spørre" om å få det ene eller det andre. Det var sutring, etterfulgt av gråting, når jeg sa at han ikke fikk bolle, biolamelk, risifrutti osv. (Han er vanligvis ikke sånn i det hele tatt, så jeg ble litt tatt på senga.)

"Hvis du skal sutre slik kjøper jeg ikke blad heller" fikk han beskjed om. Flere ganger.

Allikevel, jeg skjønner at han var skuffet. Jeg har helt vondt av ham nå i ettertid. Men jeg følte veldig at siden jeg hadde sagt det måtte det bli sånn.

←

Og jeg syns du gjorde helt riktig!

[Gjest jomfrua... ikke logget inn]

Takk for konstruktive innspill.

Til orientering; det var ikke snakk om å "spørre" om å få det ene eller det andre. Det var sutring, etterfulgt av gråting, når jeg sa at han ikke fikk bolle, biolamelk, risifrutti osv. (Han er vanligvis ikke sånn i det hele tatt, så jeg ble litt tatt på senga.)

"Hvis du skal sutre slik kjøper jeg ikke blad heller" fikk han beskjed om. Flere ganger.

Allikevel, jeg skjønner at han var skuffet. Jeg har helt vondt av ham nå i ettertid. Men jeg følte veldig at siden jeg hadde sagt det måtte det bli sånn.

←

Kanskje han bare var litt trøtt den dagen eller litt småsyk?

Du skal ikke ha vondt av han...... Det du viser ved å sette iverk konsekvenser som er klarlagt..... det er å skape trygghet og forutsigbarhet.... Vi må alle lære!!

[Letti]

Har bare skumlest svarene du har fått, men her kommer et svar fra meg.

Har tre barn og en stesønn. Så lenge jeg kan huske har jeg alltid inngått avtaler med barna før vi har nærmet oss en butikk. Det kreves at jeg er konsekvent og holder meg til det som er avtalt.

Min mann har alltid jobbet mye, så mine barn har alltid måttet være med meg over alt. Hvis vi skal i butikken, har jeg sagt i fra på forhånd at i dag blir det ingenting ekstra.

"Jeg vil ikke ha mas og hvis dere maser, må dere stå ute eller sitte i bilen."

Eller "Dere kan velge dere en ting hver til så og så mye. Ikke noe mer, noe som helst mas utenom det, så blir det ikke noe."

En gang har jeg bært mellomste ut av butikken i sinne. Fikk fullstendig nok. Satt han i bilen og sa at der fikk han sitte. Og hvis han prøvde seg på noe tull, satt jeg på alarmen på bilen. Gutten satt som et tent lys og lovte meg at han skulle være snill. Jeg skal love deg at jeg fikk mange blikk etter meg, men de fleste (håper og tror jeg), skulle ønske at de også hadde turt og reagere overfor sitt barn uten å være redd for hva andre måtte mene og syne.

Mange av mine venninner sier de gjerne skulle reagert der og da, men er redd for blikk og kommentarer. Hvem er ikke det?

Men man får jo blikk og kommentarer hvis man har en unge som trasser og skriker gjennom hele butikken også?

Den dag i dag gjør jeg avtaler med gutta hvis de skal være med meg noe sted. Noen ganger sier jeg at de kan få velge seg en ting, men kun til en viss sum. Selvfølgelig skjer det at jeg ender opp med og krangle med de. De vil jo gjerne ha en dyrere ting eller flere ting når vi først er i butikken.

Eller hvis jeg har sagt at i dag får de ikke noe og de ender opp med og krangle med meg for at de gjerne vil ha noe. Alt fra en tyggis til ti kr eller et spill til flere hundre.....

Det å være foreldre er enormt krevende og til tider så enormt slitsomt. Men så lenge man er konsekvent og holder det man lover overfor barnet, selvfølgelig må også barnet holde sin del av avtalen. Så tror og håper jeg at man lærer barnet det rette.

Jeg ville nok gjort som deg, nektet barnet bladet så lenge du hadde gitt beskjed om at det ikke ble noe blad hvis h*n ikke sluttet å mase.

H*n maste og du sa nei....skal h*n da "belønnes" med en ting? Da ville h*n ihvertfall ikke lære at hvis man oppfører seg, så får man en liten ting.

Neste gang det skjer, så si i fra med rolig stemme at "hvis du ikke maser så skal du få det jeg lovte deg, men nå maser du og da får du ikke det jeg lovte.

La barnet lære seg til og avgjøre selv om det er fortjent det bladet eller ikke.

Når de er fire år, så skjønner de veldig mye og de vet og trille deg rundt lillefingeren. Du har fått dårlig samvittighet....hvem har ikke det etter at man har fått barn? Har det nesten daglig jeg. Også nå etter og ha jaget ut syv unger.......