Når blir livet normalisert etter man har fått baby?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Forstår deg godt! Har selv en 5 uker gammel baby. Og sitter med puppen ute alt fra 10-12 timer i døgnet. Føler at resten går i byssing og bleieskift. Synes dette er overveldende! Og i koronatider er det ingen som hjelper Og er SÅ lei av all skrikinga og kveldsuroen. 
Ønsker ikke at ting skal bli som før. Men ønsker at det skal bli litt meir håndterbart. 
Leser at ting blir bedre fra 3-4 mnd alderen. Så vi må nok bare holde ut begge 2  

Anonymkode: bd698...12a

Det BLIR bedre! Æresord! Hadde det helt likt som deg og trodde aaaaaldri det skulle gå over. Gråt i sofaen med puppene ute og sa fortvilet til mannen min at det var jo ikke slik det skulle bli. Dette skulle jo være koselig!! 

Ved 3 mnd var det som å skru av en bryter, og ungen (nå 13 mnd) har knapt grått siden 😘 Hold ut!

Anonymkode: 229c2...b89

[AnonymBruker]

Bare stålsett deg tenker jeg. Ting er litt opp-ned minst det første året! Det blir litt greier når barnet begynner i barnehagen og man kommer seg på jobb igjen, og får være voksen og ikke bare mamma hele døgnet. Men for min del syns jeg brikkene faller på plass fra ca 3-4 års alderen. Da er ungen såpass selvstendig at man ikke føler seg konstant låst. 

Det kan føles vanskelig av og til, men prøv å nyte denne tiden mest mulig. En dag vil du se tilbake på det og savne det Og få litt tid for deg selv! Om så bare en dusj, en tur ut eller en tur på besøk til ei venninne. 

Anonymkode: 8435d...660

[AnonymBruker]

Livet blir ikke normalt igjen, som i "hva som var normalen før". Du får en ny normal. 

Du venner deg mer til at det er veldig vanskelig å planlegge. At alt tar tusen ganger mer tid enn hva det burde. 

Vår er 2,5 nå, og ting er veldig mye bedre enn da han var to-tre måneder Både fordi vi nå er mer herdet, og takler litt bedre at ting er uforutsigbart, og er flinkere til å automatisk legge inn rom for det. Men også fordi nå er det snakk om 4-5 bleieskift om dagen, ikke 15-20, det er ikke gulping, han kan gå selv, kle delvis på/av seg selv, osv. 

Anonymkode: 12a23...5d6

[Rem]

Livet blir aldri det samme. Mine to går på skolen, og selv om jeg tror jeg har planlagt dagen... så ble den ikke riktig sånn likevel. Nå venter vi nr3, rett om hjørnet og vi er på'n igjen 😁

[AnonymBruker]

Spørs.. Jeg trodde jeg måtte planlegge i god tid med pumping og skifting osv, men så fort at det ikke hjalp. Baby spiste ikke fra flaske, bare pupp, så vi gjorde det vi skulle og rakk det vi skulle. Dro ikke til steder jeg ikke kunne amme feks. Men da jenta vår var baby var hun ikke spesielt "krevende" heller. 

Anonymkode: 0d738...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.11.2020 den 23.25):

Har en baby på 8 uker og dagene består av amming, skifte bleier, bysse, trille og bære.

ALT må planlegges, fra trilleturer, dusj og måltider. Ikke alltid jeg får tid tll dette en gang. Avtaler er nesten umulige å planlegge på forhånd med tanke på at ammingen kan ts timesvis. Plutselig får baby vondt i magen eller sovner.

Baby sover kun i vogn (men de siste dagene har hun begynt å tulle da også og våkner og gråter i vogna) eller på meg. Har en hund slm krever turer så veldig dumt hun har begynt å mislike vogna. Har alle mulige hjelpemidler som bæresele, vippestol, babygym drømmesau, sleepytroll etc.. som brukes flittig, men likevel krever babyen meg hele tiden. Å være tissetrengt er et mareritt😂 

Misforstå met rett, jeg elsker den lille klumpen! Men kjenner jeg gleder meg til å kunne ta et bad, en ansiktsmaske og legge opp et strikk igjen. 

Har en samboer som er flink å avlaste og han er veldig flink med baby. Men han jobber 12 timers vakter i 2 uker før han får fri. Så er så og si alene i 2 uker, og det er nok til å bli sliten. Får heldigvis mye hjelp av familie med hunden, men babyen er avhengig av meg hele tiden. 

Så spørsmålet mltt er egentlig når du følte at livet ble litt mer normalt igjen? 

Anonymkode: edec0...e95

Når du begynner å ta hensyn til deg selv. Det er ikke noe farlig å legge baby i lekegrind mens du går på do. Eller bare på gulvet på teppe på toalettet. Eller på badet når du tar deg en dusj. Finn hva barnet godtar. Bare ikke la hunden være alene med barnet. Amming er det litt lite å gjøre med da. Men du kan amme ute på besøk også, eller når du har besøk. Det er helt greit å venne barnet til det. Samme med soving. Barnet vil gjerne sove på deg. Du er jo det beste hen vet. Men det er lurt å lære hen sove i vuggen, vognen eller lignende. Jo eldre barnet blir jo høyere krever det. Skriver av erfaring. Så det e nok lettest å venne til gode vaner fra de er små. Men gjerne ta hensyn til hva de kan tåle. 

 

Anonymkode: 2b3c0...1e9

[AnonymBruker]

Jeg så for meg å ikke få dusja, spist noe særlig, sovet eller noe før babyen ble født. Men det var en tålmodig liten krabat som kom. Hun lå fornøyd i babynest mens jeg dusja, hun sov godt om natta de første 6 mnd, bare våken for å ammes. Det tok tid før jeg fikk til å sovne igjen etter oppvåkningene, men sov stort sett greit. Det var typisk at hun våkna akkurat da jeg skulle sette meg ned og spise, ville ha nærkontakt akkurat da.

1,5 mnd etter fødsel følte jeg meg helt topp sammenlignet med hvordan jeg trodde det ville bli. Rent hår, noenlunde uthvilt, som regel møtte vi opp her og der til avtalt tid for vi beregnet myye tid på å komme oss avgårde.

Etter 6 mnd begynte hun å sove dårligere. Det og diverse annet gjør at jeg nå, 2,5 år etter fødsel ikke lenger føler at ting er på stell. Jeg er kjempesliten... Ser for meg at det blir bedre når barnet er over trassalder, er mer selvstendig osv 

Anonymkode: b4961...a58

[Anonymus Notarius]

Det blir jo aldri som før, men det med å kunne gjøre andre ting både med og uten baby blir jo gradvis enklere. 

Når man får flere barn må de liksom bare bli med på lasset, og da innser man at man lager litt problemer for seg selv også når man er førstegangs. Mange lager seg masse kompliserte rutiner som de gjør seg avhengige av - foreldrene vel så mye som babyen. 

[AnonymBruker]

1,5 år. Ammeslutt og barnehagestart, samt at hun sov bedre. 

Anonymkode: d423b...d67

[AnonymBruker]

Når barnet begynner i bhg, tenker jeg. Fra ca 14-15 mnd 

Anonymkode: 886db...e5a

[Million]

Husker jeg følte jeg hadde tid og overskudd til å ta opp en hobby da småen var rundt 4 år. Da "roet" ting seg og han ble langt mere selvhjulpen og kunne snakkes til og prate litt mer fornuft med.

[AnonymBruker]

Livet blir aldri som før, men det blir gradvis enklere. Det er også store individuelle forskjeller. Min eldste var ekstrem når det gjaldt kroppskontakt ved soving (og ellers også). Andremann er litt enklere, og kunne sove i vogn alerede ved ni måneders alder. Vi har brukt bæresjal og bæresele masse, og begge barna har sovet der i uttallige timer.

Anonymkode: 08995...103

[Gjest Geirfuglen]

Million skrev (22 timer siden):

Husker jeg følte jeg hadde tid og overskudd til å ta opp en hobby da småen var rundt 4 år. Da "roet" ting seg og han ble langt mere selvhjulpen og kunne snakkes til og prate litt mer fornuft med.

Samme her. Først fra 3-4 års alder synes jeg at jeg har begynt å gjenvinne noe kontroll.

[AnonymBruker]

Det normaliserer seg gradvis, men blir jo aldri som før. Her syns jeg «milepælene» med første var 3-4 mnd (vi begynte å få mer rutiner på dagsøvn), 9-10 mnd ((an begynte å sove natten gjennom og jeg gikk tilbake i jobb), ca. 2,5 år (sluttet å sove på dagen), 3-4 år (begynner å bli mer selvstendig og har mer glede av «voksenaktiviteter», som baking, turer i skogen, bøker med mer innhold, sykkeltur..).

Nå har vi nyfødt nr. 2. Og nå syns jeg livet har normalisert seg overraskende bra allerede, nå som babyen er 1 mnd. Men det handler nok like mye om meg og mine følelser, som om babyens behov og endring av hverdagen.

Anonymkode: 69bdb...18d