Når blir livet normalisert etter man har fått baby?

[AnonymBruker]

Med nr 1 følte jeg livet ble normalt etter nesten ett år. Men det var vel heller det at det tok så lang tid før jeg hadde glemt ut hvordan livet var før. 

Med nr 2 ble livet normalt etter 3 uker da kroppen min hadde grodd ferdig etter fødselen. Babyen påvirket livet vårt i liten grad, selv om den skrek døgnet rundt. 

Med nr 3 ble livet som normalt i det jeg kom hjem fra sykehuset. Babyen måtte jo bare være med på det som skjedde i a/s familie. 

Anonymkode: b4e9e...04c

[AnonymBruker]

Syns det ble bedre etter at ungen begynte å sove faste fra 19 og gjennom natten. Da får man egentid på kveldene og kan gjøre det du savner. Begynte ved 9 mnds alder

Anonymkode: adfc2...59a

[AnonymBruker]

Selv syntes jeg rutinene kom på plass rundt 6 måneders alder med begge våre. 
Og dette er noe av grunnen til at jeg syntes den nye permisjonsordningen er helt på viddene. Mor skal ta den tyngste økten, hvor alt er kaos, innføre rutiner for soving osv. og får aldri tid til å komme seg ovenpå før hun må på jobb igjen når babyen er 7-8 måneder (og da nattammer hun ofte fortsatt) 

Dette er noe av grunnen til at vi ikke får flere barn. Ulønnet permisjon med de to første har allerede gjort et såpass stort innhugg i vår økonomi, i en periode hvor vi har behov for å legge oss opp penger for å kjøpe større bolig for å få nok plass til barna, så det går ikke enda en gang til, og da i 4 uker lenger enn vi måtte ha ulønnet permisjon med de barna vi alt har. 

Anonymkode: 82bb0...a30

[AnonymBruker]

Jeg syns det ble gradvis enklere. Ved tre måneder ble hun mer interessert i verden rundt, enklere å få kontakt med, og det gjorde det morsommere å være i permisjon. Ved 4-5 måneder begynte hun å sove i vogn, som gjorde at jeg plutselig fikk noen timer "fri" på dagen når baby sov helt for seg selv. Rundt 7-8 måneder begynte hun å sove mye bedre om natta og også sovne tidligere, plutselig hadde vi flere timers voksentid på kvelden. Nå er hun over ett og har begynt i barnehage. 

Livet vil ikke bli helt som før igjen, men du vil få tid til de tingene du savner. Den perioden du er inne i nå, går over 💕

Anonymkode: f8ed1...962

[supernaturalfan]

Det vil aldri bli som før, for å si det slik. Uansett alder på barnet må alt planlegges fremover. Men du vil lære deg nye rutiner etc så det går seg til

[boblevann]

Som før blir det aldri, men det blir enklere  fra 3-4 mnd ammet babyen MYE mer effektivt (slapp de timeslange ammingene, det var gjort på 10-15 min). Babyen ble også mye mer forutsigbar og jeg kjente han bedre - så eg visste når han skulle sove osv og kunne planlegge ut fra det. Nå er han 1 år og jeg kjenner han jo inn og ut - vet at fra 1130-1400 sover han og jeg må være hjemme, han spiser sånn og sånn klokken sånn og sånn, han pleier å bæsje ca kl x og vi venter med tur til etter det osv. Så det er mye enklere å planlegge - men ja, alt må planlegges. Tiden hvor jeg bare røsket med meg veska og dro er forbi for veldig lang tid 😛 

[AnonymBruker]

Jeg skulle til å svare 2-3 uker. Da var stingene grodd, smertene borte, vekta tilbake i matchvekt og ammingen godt etablert. Men jo mer jeg tenker på hva du mener jo mer vil jeg si aldri. Livet har en annen virkelighet nå. Livet blir jo aldri det samme. Hverdagen får nye rutiner. Klart at dagene må planlegges. Jeg har 3 barn nå, eldste er 8 år, og vi venter nr 4 hvilken dag som helst. Klart hverdagen er en helt annen enn for 9 år siden. 
Men når noen snakker om at toalettbesøk må planlegges og at de ikke får spist ila dagen fordi baby er så krevende så synes jeg de er dessverre rett ut tafatt.

Anonymkode: 2d194...2db

[Kassiopeia8]

Min baby er bare 4 måneder, så helt normalt er ikke ting. Men det har blitt enklere! Jeg synes det er aller best å utnytte våkentid til å dusje eller stelle meg. Babyen vår er veldig glad i å ligge på gulvet og se på enten jeg er på do, dusjer eller ordner meg. Vanskeligere å time det hvis han sover, for da våkner han jo plutselig. Vi har også klart å legge baby på soverommet i 6-7-tida på kvelden i en måneds tid. Sykt deilig! Da får man plutselig tid for seg selv, og ting føles mer normalt. Vi kan spise god middag, ha besøk av venner, kline på sofaen eller kanskje nyte et glass vin og se film 🥳

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Livet blir aldri det samme igjen.

Anonymkode: 0ef6e...3d9

Dette! Å få barn betyr at dette er den nye hverdagen og den er i stadig endring i takt med barnets vekst og utvikling. 

Når jeg fikk min første for snart 30 år siden gikk vi på foreldrekurs, i dag burde slike kurs vært like obligatorisk som oppfølging i svangerskapet, der burde man forberedes på at fen dagen fødselen setter inn er det mer enn bare det å føde som er i vente. Jeg er nettopp blirr bestemor og min svigerdatter hadde som mange andre en romatiskert forventning, litt basert på at hun er utdannet barnepleier og litt fordi det bare "er slik" for de fleste - det var ekstremt tøft for henne å innse at alt det faglige ikke var til noe særlig hjelp i eget liv. Hun gikk på en smell, og jeg skjønner godt hvorfor så mange mødre og fedre får en fødselsdepresjon og det er lite hjelp å få egentlig, folk svarer ofte litt sånn "men slik er det bare" eller "hva forventet du" og det er lite hjelp i slike svar desverre. 

konkret, er det å få barn en fullstendig omveltning av livet ditt på alle måter. Det er ikke lengre du som styrer dagen din, den styres for deg, og alt handler om den lille. 

Etterhvert som rutinene er på plass blir det enklere, men det slutter aldri å være slik at du prioriterer barnet ditt først. 

Anonymkode: 6a4f7...e00

[AnonymBruker]

Jeg må ha hatt svært enkle babyer, for jeg har aldri hatt et problem med å komme meg noe sted uten å planlegge noe særlig. Tar lange gode bad ca annenhver dag for å koble av. Baby på 3 mnd, samt en på 2 og en på 5. 

Anonymkode: 9a7fb...cf9

[AnonymBruker]

Når jeg oppdaga elastisk bæresjal. 

Anonymkode: 37471...aaf

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er veldig individuelt. Både hvor «enkelt» barnet er, og hva som skal til for at du vurderer at livet er «tilbake». 
Jeg fikk tid til bad og ansiktsmasker og sånt ganske raskt, så sant mannen min var hjemme. Og så når keg var alene fra 3-5 mnd alder, da sovnet de tidlig på kvelden. Jeg har skolebarn nå, men må likevel planlegge det meste mye mer enn jeg måtte før barn. 
Mitt beste tips med baby; godt bæretøy. Baby roet seg fort og sov, jeg gjorde det jeg ville og trengte, med selskap på magen🥰

Anonymkode: c2879...457

Signerer denne  

Det er så mye som spiller inn. Barnets temperament, egne erfaringer og forventninger, om barnet eller du har noen plager, støtte i omgivelsene (blir tøffere når mannen jobber borte f.eks.) Årstid spiller også inn, særlig når man har hund, syns jeg. Bæretøy reddet meg som førstegangsmor med hund og en mann som reiste i jobben. Men jeg syntes ikke det var enkelt å komme meg ut i starten uansett, for å si det sånn. Med nr. to hang bare babyen på under barnehagelevering, på lekeplasser og skogsturer fra start. Det var først og fremst en roligere baby. Men jeg vet også at jeg hadde lært noen triks (var f.eks. bitt en racer på å amme gående) og jeg planla mindre og jeg ble ikke like svett når babyen begynte å gråte utenfor huset.

For meg personlig ble det gradvis lettere med første fra 3 mnd. Og andre gang gikk det helt fint fra start. Den første babyen sov bare oppå meg lenge, og våknet hver gang jeg prøvde å legge henne ned, den andre sov nesten hvor som helst når som helst i starten. 

Anonymkode: 66a75...fc7

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en baby på 8 uker og dagene består av amming, skifte bleier, bysse, trille og bære.

ALT må planlegges, fra trilleturer, dusj og måltider. Ikke alltid jeg får tid tll dette en gang. Avtaler er nesten umulige å planlegge på forhånd med tanke på at ammingen kan ts timesvis. Plutselig får baby vondt i magen eller sovner.

Baby sover kun i vogn (men de siste dagene har hun begynt å tulle da også og våkner og gråter i vogna) eller på meg. Har en hund slm krever turer så veldig dumt hun har begynt å mislike vogna. Har alle mulige hjelpemidler som bæresele, vippestol, babygym drømmesau, sleepytroll etc.. som brukes flittig, men likevel krever babyen meg hele tiden. Å være tissetrengt er et mareritt😂 

Misforstå met rett, jeg elsker den lille klumpen! Men kjenner jeg gleder meg til å kunne ta et bad, en ansiktsmaske og legge opp et strikk igjen. 

Har en samboer som er flink å avlaste og han er veldig flink med baby. Men han jobber 12 timers vakter i 2 uker før han får fri. Så er så og si alene i 2 uker, og det er nok til å bli sliten. Får heldigvis mye hjelp av familie med hunden, men babyen er avhengig av meg hele tiden. 

Så spørsmålet mltt er egentlig når du følte at livet ble litt mer normalt igjen? 

Anonymkode: edec0...e95

Rundt 4 års alder

Anonymkode: 76007...6d8

[AnonymBruker]

Forstår deg godt! Har selv en 5 uker gammel baby. Og sitter med puppen ute alt fra 10-12 timer i døgnet. Føler at resten går i byssing og bleieskift. Synes dette er overveldende! Og i koronatider er det ingen som hjelper Og er SÅ lei av all skrikinga og kveldsuroen. 
Ønsker ikke at ting skal bli som før. Men ønsker at det skal bli litt meir håndterbart. 
Leser at ting blir bedre fra 3-4 mnd alderen. Så vi må nok bare holde ut begge 2  

Anonymkode: bd698...12a

[AnonymBruker]

I begynnelsen var det lettere. Nå er min sønn 10mnd. Han har i hele dag skriket i øret mitt, grått, jeg har grått, han fikk absolutt ikke sove. Vi sliter så med søvnen her i hus alle sammen. Nå har han nettopp sovet etter at jeg har måttet bært, matet og blitt klatret på i 5 timer. Jeg er ødelagt.

Anonymkode: ce434...e94

[AnonymBruker]

Litt mer normalt ved barnehagestart (1 år). 

Anonymkode: cb1dd...b0b

[AnonymBruker]

Kom gradvis tilbake etter gutten min ble 1 år.  Nå er han 2,5 år og jeg føler jeg er over kneika, men nå er jeg også 6 mnd gravid... heheh. Så nå begynner snart alt på nytt igjen.

Anonymkode: c6422...c53

[AnonymBruker]

Helt ærlig 2-3 uker. Jeg tilpasset meg fort til den nye normalen og greide å organisere meg godt rundt det. Men det skal sies at jeg har jobbet med små barn, både som husmor, dagmamma og i barnehage lenge før jeg ble mor selv. Det hjalp veldig på å finne rutine på det.

Anonymkode: dec6b...8eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forstår deg godt! Har selv en 5 uker gammel baby. Og sitter med puppen ute alt fra 10-12 timer i døgnet. Føler at resten går i byssing og bleieskift. Synes dette er overveldende! Og i koronatider er det ingen som hjelper Og er SÅ lei av all skrikinga og kveldsuroen. 
Ønsker ikke at ting skal bli som før. Men ønsker at det skal bli litt meir håndterbart. 
Leser at ting blir bedre fra 3-4 mnd alderen. Så vi må nok bare holde ut begge 2  

Anonymkode: bd698...12a

Det blir bedre, jeg lover😊 jeg hadde det helt likt, og nå er hun tre måneder og alt er allerede mye bedre. Synes egentlig det begynte og løsne ved to måneder. Men de første ukene var forferdelig. 

Anonymkode: 39047...be8

[w0ho]

Ikke enda, min er 2 år og 2 mnd og sover fortsatt ikke natten gjennom. Jeg skulle gjerne slutter med amming men barnet k-l-i-k-k-e-r, og jeg har ikke hjerte til å se det så lei seg.. 

MEN, ting ble litt mer normalt da jeg var tilbake på studiet og pappaen tok permisjonen. Ellers blir jo ting lettere for deg etterhvert som barnet begynner å krabbe og spise mer fast føde osv