Gå til innhold

Problemer med svigerforeldre


Anbefalte innlegg

Fru Uperfekt
15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over ett år nå og jeg går ikke overens med  foreldrene. Vi er 20 år. Jeg ikke har «klart» å blitt kjent med foreldrene h*nnes, da dem ikke er så flinke til å stille spørsmål og ta iniativ til å snakke. Og vi har vært sammen i over et år(!!!). Jeg har vært masse masse hjemme hos kjæresten min, og har nesten «levd» der, så jeg har vært mye rundt foreldrene. Fortsatt har jeg enda ikke blitt kjent med dem, og det har kommet til det punktet hvor det rett og slett er kjempe kleint. 

Jeg selv er også ganske sjenert, så trenger på en måte å bli stilt spørsmål til. Jeg føler også selv at det er myemye(!!) mer naturlig at dem skal bli kjent/stille spørsmål til meg som er kjæresten til «barnet» deres, når jeg for eksempel er på besøk hos dem/kjæresten min. Eneste dem klarer å si er hei. Dem er utrolig dårlig på inkludere meg. Dette har ført til at jeg føler meg veldig utenfor og ikke inkludert når jeg er hos kjæresten min. Dem spørr meg aldri om studiene, jobb, hvordan det går osv. Det jeg syns gjør det ekstra ille, er at kjæresten min derimot har et veldig bra forhold med foreldrene sine. For eksempel på morgenen, kan h*n gå til kjøkkenet (mens jeg er på rommet) og snakke kjempe lenge med dem. Når jeg og han derimot er rundt dem sammen er det null prat, og jeg og kjæresten bare vimser og går forbi dem hele tiden uten at et ord blir sagt. Evt så snakker h*n med foreldrene sine hvis h*n lurer på noe/eller dem h*n, mens jeg står som en idioiot ved siden av. 

Dem nevner også ofte kun kjæresten sitt navn når dem roper og skal stille spørsmål, som at «vil du ha middag?» når de vet at jeg er hos h*n. Eller når vi begge skal ut en tur så sier de; «hvor skal du?» Det har skjedd flere ganger. Var også en hendelse der vi begge var på kjøkkenet, og moren steller seg inntil h*n og stiller «skal du ha middag idag?» og titter ikke på meg en gang og snakker absolutt ingenting til meg. Kjæresten min derimot kan ofte snakke med dem mens jeg er rundt, om sine ting mens jeg er helt stille ved siden av. 

 Et annet eksempel var her om dagen, så skulle forelderen vise et bilde på telefonen av en vits. Jeg og kjæresten står inne på kjøkkenet mot hverandre på en måte. Forelderen tar da altså armen sin mellom våres ansikter med telefonen retta MOT h*nnes ansikt. Jeg så altså baksiden av telefonen og ser ikke en dritt. Der stod forelderen og lo og ignorerte meg totalt som om jeg ikke var der. Jeg føler meg rett og slett som luft, når jeg er hos han. Og det gjør meg enda mer irritert at kjæresten min har et godt forhold med dem, men ikke jeg, nå som vi i tillegg har vært sammen såppas lenge. 
 

Noe som irriterer meg er hvordan ikke kjæresten min klarer å få meg mer close med dem, når han har et kjempe godt forhold med dem. Jeg forstår altså ikke. Det første problemet er jo at foreldrene er dårlig på å snakke med meg (eller bedre sagt; snakker aldri med meg), men samtidig så syns jeg det er rart hvordan ikke kjæresten min klarer å få meg mer close med dem, når han har et så bra forhold med dem. Jeg er så og si hver dag hos kjæresten min. Foreldrene går hele tiden rundt oss på kjøkkenet osv, men fortsatt er det kun kjæresten min dem snakker med, og aldri meg. Ja, jeg har et visst ansvar jeg å, men jeg som gjest burde hvertfall bli inkludert da, så jeg får lyst til å snakke.

Hva syns dere om dette? Burde jeg akseptere at foreldrene bare «er dårlig på å bli kjent med meg»? Kjæresten min mener at jeg har et like mye ansvar å bli kjent med dem som dem har med meg. Dette mener jeg IKKE. Jeg som gjest med en familie der alle kjenner hverandre, er vel den som burde blitt inkludert og stilt spørsmål til? Jeg syns det er helt unaturlig at jeg som gjest/kjæreste til deres «barn», skal være den mest frempå og være den som prøver hardest å bli kjent med foreldrene. Iom at dem i tillegg er godt voksne/eldre mennesker, mener jeg at det ligger mest ansvar på dem å bli kjent med meg. 

Anonymkode: bf176...682

Sorry men du er faktisk litt ansvarlig her. 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fru Uperfekt
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du dømmer jo som vi er 8 år og helt tiltaksløse.. vi er 20 år, så ja vi klarer fint å bytte sengetøy selv🙂 
Hvorfor ikke spørre om vi i det hele tatt klarer å dusje selv? Og om vi trenger hjelp med å kle på oss om morgenen?

Anonymkode: bf176...682

Er du like frekk med de rundt deg?

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du svarer ikke på spørsmålet om du bidrar inn i husholdningen.  Hvordan hjelper du dem? Rydding. Matlaging? Vask av kjøkkenet etter middag?

Anonymkode: 3655f...3d4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hippogriff

Det virker som at du er der alt for mye. Mange trenger litt personlig rom, spesielt hjemme hos seg selv, og hvis du er der hver eneste dag så hadde jeg også blitt sliten av det. Kan dere være mer hos foreldrene dine?

At folk råder deg til å flytte for deg selv eller sammen med kjæresten er ikke noe å fare opp for. Ja du sparer penger, men ut fra det du skriver ser jo det ut til å være fordi foreldrene hans har deg i kosten, noe som slett ikke er gratis for dem. 

Syns alle tre parter kunne gjort en innsats her. Foreldrene burde snakke mer direkte med deg, du burde tatt mer initiativ overfor dem, og kjæresten din burde inkludere deg i samtalene. Hvis du og kjæresten starter, så blir det enklere for foreldrene å komme på banen også. "Noen" må starte her.

Jeg syns også det er rart at du bare forventer å bli servert middag der hver dag. Jeg pleier aldri å stille til et middagsbord jeg ikke uttrykkelig er blitt invitert til. Nå lager jeg middag til ungdommenes kjærester om de er her selvfølgelig, men poenget mitt er at det ikke er nødvendig at du er der rundt middagstider hver dag.

Så ser jeg også at du har svart flere i tråden her nokså frekt. Om det er sånn du framstår i det virkelig liv også, så er ikke det positivt for relasjonsbygging heller. Så jeg ville tenkt over hvordan du framstår overfor andre mennesker. Jeg sier ikke at du er verken det ene eller det andre, jeg bare gir et velment råd ut fra hvordan du svarer i tråden. Du er ikke en prinsesse som verden spinner rundt, verken for andre folk på KG, eller for kjæresten din sine foreldre. 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
44 minutter siden, Hippogriff skrev:

Det virker som at du er der alt for mye. Mange trenger litt personlig rom, spesielt hjemme hos seg selv, og hvis du er der hver eneste dag så hadde jeg også blitt sliten av det. Kan dere være mer hos foreldrene dine?

At folk råder deg til å flytte for deg selv eller sammen med kjæresten er ikke noe å fare opp for. Ja du sparer penger, men ut fra det du skriver ser jo det ut til å være fordi foreldrene hans har deg i kosten, noe som slett ikke er gratis for dem. 

Syns alle tre parter kunne gjort en innsats her. Foreldrene burde snakke mer direkte med deg, du burde tatt mer initiativ overfor dem, og kjæresten din burde inkludere deg i samtalene. Hvis du og kjæresten starter, så blir det enklere for foreldrene å komme på banen også. "Noen" må starte her.

Jeg syns også det er rart at du bare forventer å bli servert middag der hver dag. Jeg pleier aldri å stille til et middagsbord jeg ikke uttrykkelig er blitt invitert til. Nå lager jeg middag til ungdommenes kjærester om de er her selvfølgelig, men poenget mitt er at det ikke er nødvendig at du er der rundt middagstider hver dag.

Så ser jeg også at du har svart flere i tråden her nokså frekt. Om det er sånn du framstår i det virkelig liv også, så er ikke det positivt for relasjonsbygging heller. Så jeg ville tenkt over hvordan du framstår overfor andre mennesker. Jeg sier ikke at du er verken det ene eller det andre, jeg bare gir et velment råd ut fra hvordan du svarer i tråden. Du er ikke en prinsesse som verden spinner rundt, verken for andre folk på KG, eller for kjæresten din sine foreldre. 

 

Jeg kan se den, at det kan bli mye for dem og har hatt det i mistankene. Jeg spørr derfor ofte kjæresten min om det er greit at jeg er hos hos dem såppas ofte som jeg er. Han svarer meg alltid «ja selvfølgelig, dem sier der bare er hyggelig, du kan være her så mye du vil!» Jeg har derfor naturligvis gått utifra at det går greit. 

Jeg syns foreldrene burde tatt et ansvar å fortelle til deres sønn at jeg er der litt for mye, dersom det faktisk er tilfellet. Så må si jeg bare forvirret når det typen min sier, er totalt motstridende ifht stemningen i huset:/

Og det skal sies at jeg absolutt ikke forventer å få servert middag! Jeg kan innrømme at jeg ofte føler på det, så vi pleier her og der å kjøpe inn middager selv (hjelper ofte til å kjøpe brød, pålegg osv). Jeg føler et VELDIG ansvar på å hjelpe til, så det er sagt! Får jeg muligheten til å hjelpe å kjøpe inn mat, så gjør jeg det

Det jeg klager på, som jeg også tok opp i starten er hvordan dem «gjør det». Hele grunnen til at jeg startet tråden, er fordi jeg føler meg holdt utenfor. Det at jeg nevner at hun sier «vil DU ha middag» er ikke fordi jeg nødvendigvis forventer å bli servert middag, for all del. Tok opp dette eksemplet for å vise hvordan hun snakker til meg og min kjæreste som par. Føler meg ordentlig holdt utenfor, når det kommer til alt. Og det sårer meg bare veldig mye. 
Går ikke i det at jeg forventer å bli servert middag, for det gjør jeg overhodet ikke. Er måten dem bevisst eller ubevisst holder meg utenfor generelt sett!

Anonymkode: bf176...682

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
13 timer siden, Alterego666 skrev:

Dere er 20 år og skal ikke bli gamle sammen. Foreldrene hans skjermer seg selv og deg for bruddet som kommer til å skje mellom dere.

Er da mange som blir sammen både før og i 20 åra og holder sammen livet ut. Bare fordi du ikkeklarte dette betyr jo ikke at andre ikke klarer noe bedre enn deg/er heldigere. Jeg og kona flytta inn ilag når vi var 18, nå er vi over 50.

 

Ts: Flytt ut. Dere er voksne og er nok at de føler dere går litt for mye oppå de. Skal dere egen leil eller hybel.

Anonymkode: f92a8...c9f

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg ville ha slittet å ha en ekstra person i huset, på den tidspunkt hvor jeg egentlig tenke mine var stor nok å flytte ut.  Hvorfor bor du der egentlig?  Betaler du for mat og husly? 

Anonymkode: acdd9...3d7

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg synes det er rart at det er mange i denne tråden som mener at foreldrene ikke gidder fordi dere er så unge at de vet dette blir brudd. Det er ganske mange i min omgangskrets som fremdeles er sammen med den kjæresten de fikk når de var 18-20 år. Vi nærmer oss nå 30, hvor flere er gift og har fått barn. Og uansett om det skulle bli slutt i fremtiden så er ikke det noen god grunn for foreldrene hans til å ikke ville bli kjent med TS. TS er en stor del av sin kjærestes liv nå og da er det også naturlig å vise en interesse for henne, hennes liv og hvem hun er som person. 

Når det er sagt kan det bli slitsomt for dem å ha besøk hele tiden. Det kan godt hende det plager dem, selv om de sier det motsatte. Kanskje ønsker de bare ikke å såre sønnen sin? 

Jeg synes også du må ta en stor del av dette ansvaret selv. Greit at du er sjenert men det er kanskje de også? Du kan ikke legge hele ansvaret over på dem, noe det her virker som du gjør. Kanskje sitter de med akkurat den samme følelsen som du gjør, og mener du er veldig uhøffelig som nærmest bor der, men som viser så liten interesse for å bli kjent med de andre som bor i denne husholdningen? Inkluder deg selv mer i samtaler med middagsbordet f. eks. Slå av en prat om du står opp før samboeren din, eller mens han er i dusjen. 

Anonymkode: f99c5...911

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg ordentlig holdt utenfor, når det kommer til alt. Og det sårer meg bare veldig mye

Det forstår jeg.

Men det er ikke ditt hjem. Du kan ikke bo der 50% -60%. Bruke strøm og vann og oppta badet og spise middag der det er litt mye. En gang i blant er koselig, og da slipper du å forholde deg til dem softe og de til deg. 

De forholder seg ikke til deg fordi de føler du er der litt mye, og da blir som en ekstra familiemeldem eller et ekstra barn de ikke har valgt, det er rart fordi du ER voksen. 

 

Prøv derfor å sette deg i deres sko. Du er 50, har et voksent barn, som har dame. Damen er der stadig, sover over, du vet de har sex i huset ditt og det er kansje flaut for deg. Det koster å fø en ekstra person, og tidvis vil du kansje ha huset tilbake og ha litt egen familietid med sønn. 

Anonymkode: 024cb...d6a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alterego666
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er da mange som blir sammen både før og i 20 åra og holder sammen livet ut. Bare fordi du ikkeklarte dette betyr jo ikke at andre ikke klarer noe bedre enn deg/er heldigere. Jeg og kona flytta inn ilag når vi var 18, nå er vi over 50.

 

Ts: Flytt ut. Dere er voksne og er nok at de føler dere går litt for mye oppå de. Skal dere egen leil eller hybel.

Anonymkode: f92a8...c9f

Jeg forklarte dette lengre opp.

Det er ikke uvanlig at foreldre holder avstand til barns kjærester når de er unge. Dette er ikke på grunn av at de ikke liker dem (ofte er det motsatte tilfelle). Det er like gjerne fordi de unge ikke skal bli i et forhold fordi de er så godt integrerte i familien (som i denne tråden).

Man risikerer å forlenge et forhold utover naturlig levetid fordi foreldre heier på paret, noe ingen er tjent med.

Gratulerer med å ha funnet kjærligheten tidlig og for å ha holdt fast ved den! Jeg unner dere -og TS- det.

Jeg er enig i at TS og kjæresten trenger et eget sted å bo.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg er introvert, som det høres ut som de også er, og jeg hadde blitt ødelagt av å ha noen fremmede (du er tross alt en fremmed for dem) i huset mitt hele tiden. Dette er fullstendig uavhengig av hvor godt jeg liker personen. De prøver kanskje å signalisere dette med måten de snakker på. Du er der for mye. Selv om kjæresten din sier at foreldrene synes det er greit, er det ikke sikkert det stemmer. Enten har han faktisk ikke spurt hva de synes, eller så har han mistolket svaret de gav, eller så er de redde for å si ifra. 

Anonymkode: ba8a0...789

Lenke til innlegg
Del på andre sider
PM75

Jeg synes du har fått en del gode innspill, TS. Samtidig virker du umoden for alderen siden du helt tydelig bare tar imot de innspillene som støtter ditt syn på saken. Du er 20 år og voksen, det er på tide å ta større ansvar for eget liv. De aller fleste studenter klarer seg selv både med bosted og økonomi. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...