Gå til innhold

Problemer med svigerforeldre


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg og kjæresten min har vært sammen i litt over ett år nå og jeg går ikke overens med  foreldrene. Vi er 20 år. Jeg ikke har «klart» å blitt kjent med foreldrene h*nnes, da dem ikke er så flinke til å stille spørsmål og ta iniativ til å snakke. Og vi har vært sammen i over et år(!!!). Jeg har vært masse masse hjemme hos kjæresten min, og har nesten «levd» der, så jeg har vært mye rundt foreldrene. Fortsatt har jeg enda ikke blitt kjent med dem, og det har kommet til det punktet hvor det rett og slett er kjempe kleint. 

Jeg selv er også ganske sjenert, så trenger på en måte å bli stilt spørsmål til. Jeg føler også selv at det er myemye(!!) mer naturlig at dem skal bli kjent/stille spørsmål til meg som er kjæresten til «barnet» deres, når jeg for eksempel er på besøk hos dem/kjæresten min. Eneste dem klarer å si er hei. Dem er utrolig dårlig på inkludere meg. Dette har ført til at jeg føler meg veldig utenfor og ikke inkludert når jeg er hos kjæresten min. Dem spørr meg aldri om studiene, jobb, hvordan det går osv. Det jeg syns gjør det ekstra ille, er at kjæresten min derimot har et veldig bra forhold med foreldrene sine. For eksempel på morgenen, kan h*n gå til kjøkkenet (mens jeg er på rommet) og snakke kjempe lenge med dem. Når jeg og han derimot er rundt dem sammen er det null prat, og jeg og kjæresten bare vimser og går forbi dem hele tiden uten at et ord blir sagt. Evt så snakker h*n med foreldrene sine hvis h*n lurer på noe/eller dem h*n, mens jeg står som en idioiot ved siden av. 

Dem nevner også ofte kun kjæresten sitt navn når dem roper og skal stille spørsmål, som at «vil du ha middag?» når de vet at jeg er hos h*n. Eller når vi begge skal ut en tur så sier de; «hvor skal du?» Det har skjedd flere ganger. Var også en hendelse der vi begge var på kjøkkenet, og moren steller seg inntil h*n og stiller «skal du ha middag idag?» og titter ikke på meg en gang og snakker absolutt ingenting til meg. Kjæresten min derimot kan ofte snakke med dem mens jeg er rundt, om sine ting mens jeg er helt stille ved siden av. 

 Et annet eksempel var her om dagen, så skulle forelderen vise et bilde på telefonen av en vits. Jeg og kjæresten står inne på kjøkkenet mot hverandre på en måte. Forelderen tar da altså armen sin mellom våres ansikter med telefonen retta MOT h*nnes ansikt. Jeg så altså baksiden av telefonen og ser ikke en dritt. Der stod forelderen og lo og ignorerte meg totalt som om jeg ikke var der. Jeg føler meg rett og slett som luft, når jeg er hos han. Og det gjør meg enda mer irritert at kjæresten min har et godt forhold med dem, men ikke jeg, nå som vi i tillegg har vært sammen såppas lenge. 
 

Noe som irriterer meg er hvordan ikke kjæresten min klarer å få meg mer close med dem, når han har et kjempe godt forhold med dem. Jeg forstår altså ikke. Det første problemet er jo at foreldrene er dårlig på å snakke med meg (eller bedre sagt; snakker aldri med meg), men samtidig så syns jeg det er rart hvordan ikke kjæresten min klarer å få meg mer close med dem, når han har et så bra forhold med dem. Jeg er så og si hver dag hos kjæresten min. Foreldrene går hele tiden rundt oss på kjøkkenet osv, men fortsatt er det kun kjæresten min dem snakker med, og aldri meg. Ja, jeg har et visst ansvar jeg å, men jeg som gjest burde hvertfall bli inkludert da, så jeg får lyst til å snakke.

Hva syns dere om dette? Burde jeg akseptere at foreldrene bare «er dårlig på å bli kjent med meg»? Kjæresten min mener at jeg har et like mye ansvar å bli kjent med dem som dem har med meg. Dette mener jeg IKKE. Jeg som gjest med en familie der alle kjenner hverandre, er vel den som burde blitt inkludert og stilt spørsmål til? Jeg syns det er helt unaturlig at jeg som gjest/kjæreste til deres «barn», skal være den mest frempå og være den som prøver hardest å bli kjent med foreldrene. Iom at dem i tillegg er godt voksne/eldre mennesker, mener jeg at det ligger mest ansvar på dem å bli kjent med meg. 

Anonymkode: bf176...682

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Det er ikke noe vits i å skrive h*n når det er så tydelig at du er jente. Kanskje de er lei av at du er der hele tiden eller at de bare ikke liker deg så godt?

Anonymkode: b88c5...f77

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det hørest ikke hyggelig ut dette, ts. Kansje dere kan være mer med dine foreldre? Ellrr kansje egen hybel? (Jeg flyttet ut når jeg var 18)

Anonymkode: 024cb...d6a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Dere er åpenbart veldig mye hjemme hos de da, jeg hadde ikke synes det hadde vært ok å over tid møte en gjest på kjøkkenet.

Anonymkode: 64818...ab8

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kjæresten din er bindeleddet mellom deg og foreldrene. Her burde han gjøre en større innsats for at du skal bli inkludert. 

feks med den vitsen på telefonen, han burde vist deg det. 

 

Han kan introdusere foreldrene sine om dine studier, jobb osv. 

 

Men han har også rett i at du har et ansvar også. Hva har du spurt hans foreldre om? Hvilke studier har de hatt? Hvor jobber de nå? Har de vært på noen spennende reiser? Har de bodd lenge i nåværende bolig osv osv. 

Har du noen gang sagt når du kommer inn døra: hei, hvordan går det? 

Anonymkode: 60b83...230

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nappetass1

Du er en voksen kvinne som nærmest bor hos den voksne kjæresten din, i foreldrenes hus. Mulig de synes det er litt ugreit eller? Spesielt om du ikke engang utviser interesse eller normal folkeskikk, bare forventer.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Brunello

De er ikke svigerforeldrene dine. De blir det kanskje en gang i fremtiden, men inntil videre er dere to nesten voksne som bor hjemme hos foreldrene deres.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
got2go

Du må gjøre en innsats selv også, ikke bare stå der og svar "ja" eller "nei" på spørsmål uten å vise noe interesse tilbake.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Kanskje de synes du er der litt mye? Kanskje de synes det er kleint å ha et spøkelse i huset, som flyter rundt og aldri snakker?

Når du er såpass mye hos dem, så er du ikke lenger gjest. Du har like mye ansvar som dem for å få til trivelige samtaler. Ikke lemp det ansvaret helt over på andre. De har ansvar for å inkludere deg, ja, men gjester har fankern meg ansvar for å by på seg selv og bidra til trivsel.

Når de spør sønnen om han skal ha middag, kanskje de ikke spør deg fordi de ikke synes det er en selvfølge å fôre deg hele tiden? Bidrar dere noe til husholdningen der? Har foreldrene sagt det er greit at du er der og spiser der så ofte?

Du er voksen, 20 år, forventer å spise der like selvfølgelig som familie, men forventer likevel å bli behandlet som gjest...

Håper du ikke kaster skittentøyet ditt i familiens dunk så moren må vaske det... skifter dere f.eks sengetøy selv? Eller må moren gjøre det?

Anonymkode: 828e7...483

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svigermor
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du ikke kaster skittentøyet ditt i familiens dunk så moren må vaske det... skifter dere f.eks sengetøy selv? Eller må moren gjøre det?

Anonymkode: 828e7...483

Hva med faren? Vasker ikke fedre klær?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
20 minutter siden, Svigermor skrev:

Hva med faren? Vasker ikke fedre klær?

I mange husholdninger gjør de det. Bare tenkte på en venninne hvor barnets kjæreste med største selvfølge kaster sitt skittentøy i familiens dunk, så hun (og far) får æren av å vaske kjærestens truser 😬 De vet ikke helt hva de skal si 😄

Anonymkode: 828e7...483

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe vits i å skrive h*n når det er så tydelig at du er jente. Kanskje de er lei av at du er der hele tiden eller at de bare ikke liker deg så godt?

Anonymkode: b88c5...f77

Samme faen er vel det, hvorfor gidde å være så sær at man må påpeke noe så latterlig meningsløst.. guriland. Ser ikke hvordan dem ikke kan like meg, har fått høre selv fra kjæresten min at dem liker meg veldig godt så da velger jeg å tro på det. Dem har ingen grunn til å ikke like meg. 

Anonymkode: bf176...682

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

De liker deg nok godt. Men trenger å venne seg til deg. Du er sjenert og de er sjenert. Ikke stress med å holde samtalen i gang. Ta tiden til hjelp.

Anonymkode: 63888...15e

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
2 timer siden, Svigermor skrev:
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Håper du ikke kaster skittentøyet ditt i familiens dunk så moren må vaske det... skifter dere f.eks sengetøy selv? Eller må moren gjøre det?

Du dømmer jo som vi er 8 år og helt tiltaksløse.. vi er 20 år, så ja vi klarer fint å bytte sengetøy selv🙂 
Hvorfor ikke spørre om vi i det hele tatt klarer å dusje selv? Og om vi trenger hjelp med å kle på oss om morgenen?

Anonymkode: bf176...682

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du dømmer jo som vi er 8 år og helt tiltaksløse.. vi er 20 år, så ja vi klarer fint å bytte sengetøy selv🙂 
Hvorfor ikke spørre om vi i det hele tatt klarer å dusje selv? Og om vi trenger hjelp med å kle på oss om morgenen?

Anonymkode: bf176...682

Du virker veldig frekk.

Anonymkode: b88c5...f77

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Men ts er det ikke på tide å bli voksne da? Dere er straks i midten av 20 åra, hva gjør dere hjemme hos hans foreldre? 

Anonymkode: 024cb...d6a

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alterego666
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva syns dere om dette? Burde jeg akseptere at foreldrene bare «er dårlig på å bli kjent med meg»?

Dere er 20 år og skal ikke bli gamle sammen. Foreldrene hans skjermer seg selv og deg for bruddet som kommer til å skje mellom dere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Badbunny
1 minutt siden, Alterego666 skrev:

Dere er 20 år og skal ikke bli gamle sammen. Foreldrene hans skjermer seg selv og deg for bruddet som kommer til å skje mellom dere.

Positiv du.. det er fint mulig å holde sammen i maaaaange år selvom man blir sammen som unge. Ikke nødvendigvis for resten av livet, men lenge nok til at man bør ha et greit forhold til svigerforeldre.

kjenner selv noen som ble sammen som 16 åringer og er idag 45 og har 4 barn sammen. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du har absolutt ansvar du også. Det å ha et "spøkelse" i hjemmet som ikke interesserer seg for oss er ikke greit det heller. Du legger jo alt over på foreldrene. 

Du sier selv dere har vert sammen lenge. Da er det påtide å legge bort blygheten og begynne å ha en samtale med familien til kjæresten. 

Du dummer deg ikke ut om du starter en samtale eller viser at du prøver å bli inkludert i familien. Det du da fremstiller deg som er en som bryr seg om sønnen og om familien. At du ønsker en god relasjon. Når du bare står der og venter på å bli snakket til viser det mer som at du ikke er interessert, lite meninger og at du er en skygge som forfølger kjæresten. 

Ta ansvar selv så får du det enklere :)

Anonymkode: b84ed...2c9

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Pilleville

Kanskje skaffe dere ein eigen plass å bu eller vere halvparten av dine foreldre. Eg hadde ikj tykt det var så kjekt å plutselig få ei ekstra inn i huset mitt på nesten full tid

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...