Gå til innhold

Er så misunnelig på uføre at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske spesielt å ØNSKE at man var ufør. De fleste vil vel jobbe og føle seg nyttig? 

Anonymkode: e754c...b33

Ikke så spesielt. Har man et snev av kreativitet er det ingen problem å fylle dagene. Ellers har en også god tid til å slappe av.

Anonymkode: 3fa4f...518

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarer du å holde huset perfekt og har ork til å kle deg pent å sminke deg klarer du å jobbe. Jeg sover 4 timer om natten. Klarer allikevel å gå på jobb. Dropper gjerne sminke meg. Pliktene i huset dropper jeg når jeg kommer hjem for jeg er så sliten. Handler om å prioritere. Jeg kunne også  hatt perfekt ryddet hjem og fint sminket og hår hadde jeg vært ufør. 

Anonymkode: 61e2c...2e7

Det har du rett og slett ingen forutsetning til å kunne si. Jeg hadde en fantastisk jobb, og en fantastisk arbeidsgiver, og ingen kunne ha tilrettelagt bedre for meg. Derfor prioriterte jeg jobb, så lenge jeg overhodet kunne, og tvilholdt på håpet om å kunne bli i jobb, men ble stadig verre. 

Du er så mye flinkere mener du? Og jeg kan ikke være syk når jeg ikke alltid ser ustelt ut og huset jevnt over ikke ser ut som et rottereir? 

Det er hva jeg klarer, når jeg klarer det, som absolutt ikke er hver dag og hele tiden, men det er noe jeg prioriterer nå ja, for å beholde litt av min menneskeverd. Huset får jeg også god hjelp til. Mann og barn har måtte ta over mer og mer, men ja jeg prioriterer å bidra litt om jeg kan. 

Helt idiotisk å påstå at noen ikke er syke nok til å ikke kunne jobbe dersom de bruker det av krefter de har, når det er litt, for å ivareta seg selv og sin menneskeverd. 

Hadde problemet vært kun at jeg ikke fikk sove mer enn 4 timer natta hadde jeg nok også fremdeles prioritert å jobbe. Det prioriterte jeg så lenge at min datter gråt og sa at det var som hun hadde mistet sin mamma fullstendig, for jeg hadde aldri krefter igjen til å være mamma. Jeg prioriterte det også så lenge at jeg ble enda sykere, og til slutt fikk en slags demens som kommer på grunn av at kropp og hode ikke klarer mer. 

Jeg kan ikke jobbe nå. Du kunne satt meg til å jobbe med å rulle marsipankuler, og innimellom ville jeg ha sittet der og ikke visst hva jeg skulle gjøre. 

I tillegg til konstante smerter og diverse plager, det er ingen som kan ha meg i arbeid nå. Den delen av hjernen som skal løse praktiske oppgaver fungerer overhodet ikke stadig, og jeg kan kanskje litt en liten stund, men så kan jeg ingenting veldig ofte. Enten på grunn av plager eller fordi jeg blir helt blank på hva jeg skal gjøre. 

Det kunne og kan ikke tilrettelegges for det ytterligere. Jeg er ikke lenger en ressurs for en arbeidsgiver, jeg er en belastning. 

Men ja, jeg prioriterer å se ut som meg og gjøre litt hjemme når jeg kan. ALT jeg faktisk klarer innimellom er hva som gjør at jeg klarer å tenke at jeg fremdeles har noe å leve for. At jeg ikke er fullstendig ødelagt og ubrukelig. 

For mye av tiden er jeg dessverre det. 

Du har ikke så mye empati og forståelse for andre virker det som. Det er en stor sorg for meg å innse at jeg ikke kan jobbe lenger, og å få høre at det burde jeg kunne fordi jeg ikke KAN prioritere som deg, det er forsøkt, så er det likevel ikke dumt, men bra for både meg og familien at jeg gjør det jeg faktisk klarer, når jeg klarer det. 

Alternativet er å trekke dyna over hodet å gi opp livet. Det fortjener ikke mann og barn. Det er en stor nok sorg dette for dem også, det at mamma og kone ikke virker særlig lenger. 

Litt kan jeg klare, og det er viktig for både dem og meg at jeg sa gjør, istedenfor å gi opp livet totalt sett. Det har vært fristende mange ganger. 

Jeg bytter gjerne min helse mot din, siden du kan det jeg så gjerne skulle kunne prioritere fremdeles. Jeg ville heller sett ut som et dass og bodd i rot om det ga meg det alternativet at jeg kunne være en del av samfunnet og arbeidsliv videre. 

Jeg tror ikke at du har lyst til å bytte, når du faktisk har mulighet til å prioritere noe jeg måtte gi opp. Jeg har ikke den muligheten lenger. 

Anonymkode: f7e18...543

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forever22

Ryddet for krenkende, hatefullt, avsporing, brukerangrep, brukerdebatt og svar til det. 

Forever22, mod 

Endret av Forever22
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...