Er så misunnelig på uføre at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Riktig. Kronisk syk trenger det ikke være. Nå har vi fått fastslått det 

Anonymkode: 3fa4f...518

Det er jo kronisk uansett? Poenget er at man må være varig ikke i stand til å arbeide.

Anonymkode: 95dc2...3d7

[Silva Pluvialis]

TS, har du ikke lært hjemme at man ikke skal være misunnelig? 

 

 

[Vinterjenta]

Har veldig mange stygge ord på lager til TS. De aner tydeligvis ikke hvordan det er å være SYK.

[AnonymBruker]

Jeg vil heller ha den sykdommen jeg har, enn å være så sjuk i hodet som TS er.... 

Anonymkode: 3b65c...1dc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg ønsker ikke store smerter. Det er det vel ingen som gjør. Men la oss si at disse holdes under kontroll med medisin. Kunne fint levd på 16-18k i måneden. handler om å prioritere litt, ikke kjøpe alt det dyreste. 

Anonymkode: 99ed2...1fc

Det er jo ikke realiteten da, i hvert fall ikke for meg. Det du egentlig ønsker er å få betalt for å ikke jobbe. Å være misunnelig på noen som er syke må være det dummeste jeg noen gang har hørt. 

Anonymkode: d8166...6b5

[AnonymBruker]

Har to uføre i familien. Begge er låst til å bo ganske sentralt og å ha bil, fordi de må komme seg til hyppige behandlinger og kan ikke ta kollektivtransport. Alt sammen koster en del penger, i tillegg til andre medisinske utgifter. Den ene har nesten ikke forlatt hjemmet siden korona kom hit, vil mest sannsynlig dø om hen blir smittet. Kan egentlig ikke forlate hjemmet særlig ellers, heller, tåler verken kulde eller sollys.

Den andre kan ikke være i folkemengder, og er dermed svært begrenset i hverdagen. Begge har kroniske smerter og mange andre plager. Den ene har aldri kunnet være i arbeid, og måtte gi opp drømmekarrieren hen holdt på a utdanne seg til på grunn av sykdom, den andre mistet karrieren sin da hen ble syk. Sistnevnte måtte gjennom flere grusomme år med arbeidsprøving og herjing fra NAV. Ser ikke helt at dette er noe å trakte etter.

Anonymkode: 4bb3d...c51

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også skulle ønsket at jeg bare fikk penger og kunne disponere tiden min helt selv. Sier ikke at de ikke fortjener den, men jeg skulle gjerne vært i samme situasjon. Du kan styre dagen din helt selv og må ikke møte fast hver dag. være litt sosial en dag, og hvile seg litt en annen dag. Vet om flere som kunne ønsket seg det. hvis man er ufør, så har man betalt ferie resten av livet. med dagens medisin teknologi kan man også leve et ganske smertefritt liv uten store plager. jeg er misunnelig på uføre i Norge.

Anonymkode: 99ed2...1fc

Du får skaffe deg en livsstil som ligner uføres da, kan ikke se noen annen løsning her.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg ønsker ikke store smerter. Det er det vel ingen som gjør. Men la oss si at disse holdes under kontroll med medisin. Kunne fint levd på 16-18k i måneden. handler om å prioritere litt, ikke kjøpe alt det dyreste. 

Anonymkode: 99ed2...1fc

Det er ganske mange som ikke kan medisineres for å holde smerter i sjakk! I mitt tilfelle finnes det ikke medisin som er rettet direkte mot min sykdom, skal jeg gå på medisiner må jeg derfor gå på enten antiepileptisk medisin eller antipsykotikum, og jeg har verken epilepsi eller noen form for psykose...

Anonymkode: 8e6f9...135

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er ganske mange som ikke kan medisineres for å holde smerter i sjakk!

Og hadde medisiner holdt sykdommen i sjakk, så hadde man ikke fått ufør - da hadde man vært arbeidsfør! 

Tror TS (og mulig også andre) har grundig misforstått hva som ligger i å være arbeidsufør.

Anonymkode: 1747a...c33

[n_97]

Anbefaler ts å bli med i Facebook gruppen 'kroniske smerter Norge'. Så kan du se hvor mange som IKKE lever smertefritt med dagens medisin. 

[Whistler]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også skulle ønsket at jeg bare fikk penger og kunne disponere tiden min helt selv. Sier ikke at de ikke fortjener den, men jeg skulle gjerne vært i samme situasjon. Du kan styre dagen din helt selv og må ikke møte fast hver dag. .............

Anonymkode: 99ed2...1fc

Hvilket fantastisk ambisjonsnivå!  Det neste blir vel at du melder deg inn i Rødt og vil at alle med fast jobb og lønn skal betale nesten alt de tjener i skatt for å finansiere sånne som deg.

I en ordinær jobb er det mulig å klatre i hierarkiet for å forbedre lønnen sin.  Det finnes ingen incentiver eller stiger på uførekarrierestigen.  Det er ingen uføreformann, uføreavdelingsleder, uføreavdelingssjef.  Man går rett til (stillings)toppen på (lønnings)bunnen av økonomistigen og blir forbigått av alle som er i jobb underveis.  Lykke til!

[AnonymBruker]

Morsomt at når folk får leve som uføre i et par måneder, så går de i media og klager på at de er ensomme og isolert. De mister ikke behandlingstilbud, nei de mister sosiale arena som treningsstudio, utelivet og fritidsaktivitet. De kan ikke møte venner og kolleger og blir tvunget til å sitte hjemme 24/7. Men de får betalt for det! Allikevel så går de ut i media og syter og klager over at det går utover deres mentale helse og livskvalitet. De har til og med baller nok til å syte over å gå ned til 66% av inntekten sin. I en liten periode, en måned eller tre og at de sliter såpass økonomisk at de går til hjelpetelefonen for å si at de vil dø på grunn av det. HVA MED OSS SOM LEVER SLIK HVER DAG, RESTEN AV VÅRT LIV?!!!!!! VI har null rett til å klage ifølge dere som jobber. Vi får beskjed om å være glad for at vi får penger til å være syk. Vi burde være glad for at vi har hele hverdagen for oss selv i all fremtid. Det er folk som griner til avisen fordi de er ensomme i et par måneder. Hva med oss som er dømt til å være isolert resten av livet? Oss som ikke har penger eller helse til å være sosiale og være med på fritidsaktiviter? For oss så er det ikke corona-tilstander, det er ikke midlertidig, det er resten av vårt hele liv! Uten unntak, vi får ikke fri fra sykdommen og skaden til verken Jul eller sommer. 
Skulle tro folk hadde vett nok til å virkelig forstå uføre og syke etter å ha levd vårt økonomiske liv i et par måneder. Men nei, uvitenheten er der fortsatt. Skremmende at folk ikke forstår, selv etter å ha vært i våre økonomiske- og sosialesko (du har ikke opplevd den verste delen, sykdommen og skaden), så sitter misunnelsen og mytene om uføre som støpt inni ryggmargen på folk flest her inne på KG (og garantert utenfor KG også). Det er kvalmende. Tenk deg litt om TS, før du roper høyest om fri til å leve som man selv vil og å få penger gratis. 

Anonymkode: 3a501...338

[AnonymBruker]

Er ikke ufør, men jobber 40 %. Du kan godt få min migrene om du vil det  Ikke noe gøy å måtte tilbringe dagen i sengen på et mørkt rom. Ikke få være med familien.  

 

Anonymkode: 0ef85...d0c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også skulle ønsket at jeg bare fikk penger og kunne disponere tiden min helt selv. Sier ikke at de ikke fortjener den, men jeg skulle gjerne vært i samme situasjon. Du kan styre dagen din helt selv og må ikke møte fast hver dag. være litt sosial en dag, og hvile seg litt en annen dag. Vet om flere som kunne ønsket seg det. hvis man er ufør, så har man betalt ferie resten av livet. med dagens medisin teknologi kan man også leve et ganske smertefritt liv uten store plager. jeg er misunnelig på uføre i Norge.

Anonymkode: 99ed2...1fc

Å være ufør har rasert hele livet mitt på alle måter. Du aner ikke hva du snakker om. Skam deg! 

Anonymkode: 93a63...03f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Morsomt at når folk får leve som uføre i et par måneder, så går de i media og klager på at de er ensomme og isolert. De mister ikke behandlingstilbud, nei de mister sosiale arena som treningsstudio, utelivet og fritidsaktivitet. De kan ikke møte venner og kolleger og blir tvunget til å sitte hjemme 24/7. Men de får betalt for det! Allikevel så går de ut i media og syter og klager over at det går utover deres mentale helse og livskvalitet. De har til og med baller nok til å syte over å gå ned til 66% av inntekten sin. I en liten periode, en måned eller tre og at de sliter såpass økonomisk at de går til hjelpetelefonen for å si at de vil dø på grunn av det. HVA MED OSS SOM LEVER SLIK HVER DAG, RESTEN AV VÅRT LIV?!!!!!! VI har null rett til å klage ifølge dere som jobber. Vi får beskjed om å være glad for at vi får penger til å være syk. Vi burde være glad for at vi har hele hverdagen for oss selv i all fremtid. Det er folk som griner til avisen fordi de er ensomme i et par måneder. Hva med oss som er dømt til å være isolert resten av livet? Oss som ikke har penger eller helse til å være sosiale og være med på fritidsaktiviter? For oss så er det ikke corona-tilstander, det er ikke midlertidig, det er resten av vårt hele liv! Uten unntak, vi får ikke fri fra sykdommen og skaden til verken Jul eller sommer. 
Skulle tro folk hadde vett nok til å virkelig forstå uføre og syke etter å ha levd vårt økonomiske liv i et par måneder. Men nei, uvitenheten er der fortsatt. Skremmende at folk ikke forstår, selv etter å ha vært i våre økonomiske- og sosialesko (du har ikke opplevd den verste delen, sykdommen og skaden), så sitter misunnelsen og mytene om uføre som støpt inni ryggmargen på folk flest her inne på KG (og garantert utenfor KG også). Det er kvalmende. Tenk deg litt om TS, før du roper høyest om fri til å leve som man selv vil og å få penger gratis. 

Anonymkode: 3a501...338

AMEN!!!!!!!!!!!!!!!! 

Anonymkode: 93a63...03f

[AnonymBruker]

Jeg skal være ærlig og si at jeg har misunnet uføre en gang selv i mitt liv. Det var en periode av livet mitt hvor jeg slet med å finne fulltids stilling og måtte ha to lavtlønnede deltidsjobber for at det i det hele tatt skulle gå rundt - noe det knapt gjorde med så lite utbetalt som jeg fikk.

Jeg har ei venninne som er ufør og som har litt restarbeidsevne. Når hun ble sliten av å jobbe, så kunne hun ta pause når hun ville og så lenge hun ville, og fortsatt få trygden utbetalt. Jeg kunne ikke det. Jeg måtte fortsatt på jobb dagen etter uansett hvor sliten jeg var, for å få det absolutt minimum med penger utbetalt.

Jeg vet det ikke helt kan sammenlignes. Og nå har jeg fulltdidsjobb og ville aldri byttet med min venninne, som jeg vet har mange vonde og dårlige dager. Men akkurat i det jeg sto i det selv, når hun kunne hvile når hun var sliten og ikke jeg, så kjente jeg litt på det.

Anonymkode: 9879a...911

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal være ærlig og si at jeg har misunnet uføre en gang selv i mitt liv. Det var en periode av livet mitt hvor jeg slet med å finne fulltids stilling og måtte ha to lavtlønnede deltidsjobber for at det i det hele tatt skulle gå rundt - noe det knapt gjorde med så lite utbetalt som jeg fikk.

Jeg har ei venninne som er ufør og som har litt restarbeidsevne. Når hun ble sliten av å jobbe, så kunne hun ta pause når hun ville og så lenge hun ville, og fortsatt få trygden utbetalt. Jeg kunne ikke det. Jeg måtte fortsatt på jobb dagen etter uansett hvor sliten jeg var, for å få det absolutt minimum med penger utbetalt.

Jeg vet det ikke helt kan sammenlignes. Og nå har jeg fulltdidsjobb og ville aldri byttet med min venninne, som jeg vet har mange vonde og dårlige dager. Men akkurat i det jeg sto i det selv, når hun kunne hvile når hun var sliten og ikke jeg, så kjente jeg litt på det.

Anonymkode: 9879a...911

Det finnes ikke synd på deg. 

Anonymkode: 93a63...03f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

jeg ønsker ikke store smerter. Det er det vel ingen som gjør. Men la oss si at disse holdes under kontroll med medisin. Kunne fint levd på 16-18k i måneden. handler om å prioritere litt, ikke kjøpe alt det dyreste. 

Anonymkode: 99ed2...1fc

Klart man kan leve på 16-18k, iallefall overleve. Blir begrenset med forbruk og ferier, selvsagt, men man holder jo ut.

Det største problemet er at man fort ender opp veldig ensom. De fleste vil være totalt uinteressert i deg som partner hvis du er ufør (bare se på singelforumet her), og du vil møte mye mistro fra omverdenen, spesielt om du fremstår som noenlunde frisk. Du aner ikke hvor mye dritt uføre får slengt etter seg.

Anonymkode: 2d818...945

[OPIgirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Inntektesevnen, tror jeg at jeg skrev.

Anonymkode: 3fa4f...518

Beklager så mye.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg ønsker ikke store smerter. Det er det vel ingen som gjør. Men la oss si at disse holdes under kontroll med medisin. Kunne fint levd på 16-18k i måneden. handler om å prioritere litt, ikke kjøpe alt det dyreste. 

Anonymkode: 99ed2...1fc

De gjør ikke det. Smerter holdes ikke under kontroll. Isåfall hadde jeg og mange jobbet. Da hadde vi ikke hatt behov for å være ufør. 

Man har egentlig valget mellom smerter og å bli pillenarkoman. Jeg har sett hvordan et menneske hår under på slike piller, så jeg velger smertene. Det andre alternativer synes ikke jeg er å ha et liv overhodet. Man mister respek og selvrespekt, man har ikke tak på noe og verden og livet glir bare forbi. Dessuten blir man en belastning for andre. 

Anonymkode: f7e18...543