Er så misunnelig på uføre at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

[AnonymBruker]

Er jo bare å bruke Adelaide fra happy mommy squad. Er imponert over hvor mye hun klarer i løpet av dagen. Og jeg hun er nok ikke bare sengeliggende når hun ikke snaper.

Anonymkode: 61e2c...2e7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke til å stikke under en stol at svært mange av dagens uføre kunne veldig lett vært i en tilpasset jobb. Slik velferdsstaten har fungert så langt, skal det ikke mye til å sette sugerøret i statskassen. Er bare snakk om tid før vi må ta til vettet og stramme inn, før halve befolkningen lever av skattepengene. 

Anonymkode: 2b6e8...854

Hvem tror du ønsker å ansette folk som trenger masse tilpasninger? 

Anonymkode: bff15...1b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo kronisk uansett? Poenget er at man må være varig ikke i stand til å arbeide.

Anonymkode: 95dc2...3d7

Helt riktig. Men det trenger altså ikke være sykdom. Nå tror jeg vi har sagt det nok ganger.

Anonymkode: 3fa4f...518

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Lisa Rowe skrev:

Du misunner snyltere, du misunner ikke mennesker som er trygdet med god grunn. Jeg er selv i en periode hvor jeg ikke har helse til å jobbe og mottar arbeidsavklaringspenger, og alle som kjenner meg synes såpass synd i meg at jeg synes det er flaut. Det er ingen "medisin teknologi" som fjerner symptomene mine nok til at jeg ikke har plager. Hadde det vært mulig å fjerne symptomene mine nok til at jeg ikke hadde store problemer i hverdagen, så hadde jeg også vært i stand til å jobbe, skjønner du ikke det? Selv i perioder hvor jeg er mindre plaget av symptomer må jeg være forsiktig, fordi om jeg anstrenger meg for mye eller presser meg for mye (med å f. eks være sosial) så ender jeg fort opp med å bli sengeliggende i ukesvis i ettertid. Det er ikke noe å ettertrakte. 

Endelig noen som skjønte det. Det hadde vært lettere om folk bare sa de misunte snylterne, ikke de ekte uføre. Da ville debatten blitt mye enklere.

Anonymkode: 3fa4f...518

[Prøver18]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg også skulle ønsket at jeg bare fikk penger og kunne disponere tiden min helt selv. Sier ikke at de ikke fortjener den, men jeg skulle gjerne vært i samme situasjon. Du kan styre dagen din helt selv og må ikke møte fast hver dag. være litt sosial en dag, og hvile seg litt en annen dag. Vet om flere som kunne ønsket seg det. hvis man er ufør, så har man betalt ferie resten av livet. med dagens medisin teknologi kan man også leve et ganske smertefritt liv uten store plager. jeg er misunnelig på uføre i Norge.

Anonymkode: 99ed2...1fc

Aldri hørt noe så ignorant. 

[flusa]

off..trist å høre at folk fortsatt tenker slik..jeg er 100%ufør,pga; angst,depresjon,ptsd,fibromyalgi.

Jeg har store smerter hele tiden,og størstedelen av døgnet består av å hvile.

Jeg har tidl.jobbet mye da jeg var yngre,men psykisk og fysisk tok knekken på meg.

min inntekt er lik minstepensjon,og jeg har per d.d.ingen mulighet til å øke inntekten min.

Som minste ufør, er man fattig. Hele tiden,fordi man har fortsatt regninger og lån,barn som trenger sitt. Man må snu på hver krone for å få ting til å gå opp.

jeg savner å være i jobb,TJENE EGNE penger,ergo ikke måtte få fra NAV..

jeg savner å være like aktiv som før, og ikke minst være sosial.jeg husker ikke lenger hvordan det er å ikke ha vondt i kroppen.

å være ufør,er faen ingenting å strebe etter.

Man vet ikke hvor godt man har det,før man mister det..

 

 

Endret 26. november 2020 av Linda_

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Lisa Rowe said:

Har ikke noe annet å si enn god bedring. Du virker ikke helt frisk du heller. 

Nei, er ufør,l er absolutt ikke frisk!

Jeg håpet i grunn at med hva jeg siterte, og uttalelsen så ble det klart at det ikke var så alt for alvorlig ment. 

Lathet som diagnose, mmhm.

Anonymkode: 1747a...c33

[AnonymBruker]

Jeg er uføre (ung uføre) har både barn og mann. Min mann jobber og har god utdannelse. jeg hadde ikke noen problemer med og få meg verken mann eller barn. er ikke for og skryte men Er igjenomsnittet pen. Og jeg ser bra ut!  når folk ser meg tror de at jeg er helt frisk mine barn har finere klær en barn av 2 foreldre som jobber. Spiser bra gjør de og. Min mann er utrolig kjekk mange kvinner skulle ønske de kunne ha han som mann men han valgte meg🙂 så min (sykdom synes ikke) Påvirker geller ikke familielivet. min sykdom går heller ikke utover barna mine. men den hadde gått utover en 100% stilling. Ser det er mange debatter her inne på forumet om uføre og jeg ser at veldig mange brukere her inne liker og gå på heksejakt etter uføre hvorfor det egentlig? Jeg velger og ikke fortelle om min diagonose da det er en meget privat og sensitiv sak. Den omhandler på ingen måte noen her inne og det er jeg som bestemmer hvem jeg ønsker og fortelle det til det er Min sykdom og min diagonose! Virker nesten som at folk her inne er sjalu og bitter på uføre eller folk som i det heletatt går på trygd. Da det er så masse tråder om det samme hele tiden🙃jeg har det bra selvom jeg mottar uføretrygd og har en disgonose som gjør at jobb blir strevsomt. for meg. og mine barn og min mann og resten av familien og mine venner verdsetter meg selvom jeg er uføretrygdet. og jeg er på ingen måte noen dårligere mor eller kone selvom jeg mottar uføretrygd. Penger og god jobb og materiale er ikke alt her i verden kjærlighet veier mer og er mye sterkere i mine øyne dessuten har jeg mer tid med mine barn en noen som jobber 24/7 og sender barna i bhg 6-8 timer hver dag. 

Anonymkode: 45bb9...32f

[Lisa Rowe]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, er ufør,l er absolutt ikke frisk!

Jeg håpet i grunn at med hva jeg siterte, og uttalelsen så ble det klart at det ikke var så alt for alvorlig ment. 

Lathet som diagnose, mmhm.

Anonymkode: 1747a...c33

Beklager, vanskelig å oppfatte ironi gjennom tekst av og til. 😅 Også var det kanskje ikke så usannsynlig at det ikke var ironi heller, med tanke på hvor mange som faktisk ytrer slike meninger her inne.. Huff.

[AnonymBruker]

Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. 

Det er heller slett ikke alle som takler å ha så mye tid bare for seg selv. Faktisk er det mange som slett ikke tåler å ikke være produktiv.  Man har liksom heller ikke råd til jordomseiling, skiferie i alpene eller stranden på Bahamas. 

Anonymkode: f2beb...692

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uføre (ung uføre) har både barn og mann. Min mann jobber og har god utdannelse. jeg hadde ikke noen problemer med og få meg verken mann eller barn. er ikke for og skryte men Er igjenomsnittet pen. Og jeg ser bra ut!  når folk ser meg tror de at jeg er helt frisk mine barn har finere klær en barn av 2 foreldre som jobber. Spiser bra gjør de og. Min mann er utrolig kjekk mange kvinner skulle ønske de kunne ha han som mann men han valgte meg🙂 så min (sykdom synes ikke) Påvirker geller ikke familielivet. min sykdom går heller ikke utover barna mine. men den hadde gått utover en 100% stilling. Ser det er mange debatter her inne på forumet om uføre og jeg ser at veldig mange brukere her inne liker og gå på heksejakt etter uføre hvorfor det egentlig? Jeg velger og ikke fortelle om min diagonose da det er en meget privat og sensitiv sak. Den omhandler på ingen måte noen her inne og det er jeg som bestemmer hvem jeg ønsker og fortelle det til det er Min sykdom og min diagonose! Virker nesten som at folk her inne er sjalu og bitter på uføre eller folk som i det heletatt går på trygd. Da det er så masse tråder om det samme hele tiden🙃jeg har det bra selvom jeg mottar uføretrygd og har en disgonose som gjør at jobb blir strevsomt. for meg. og mine barn og min mann og resten av familien og mine venner verdsetter meg selvom jeg er uføretrygdet. og jeg er på ingen måte noen dårligere mor eller kone selvom jeg mottar uføretrygd. Penger og god jobb og materiale er ikke alt her i verden kjærlighet veier mer og er mye sterkere i mine øyne dessuten har jeg mer tid med mine barn en noen som jobber 24/7 og sender barna i bhg 6-8 timer hver dag. 

Anonymkode: 45bb9...32f

.....  Assa..    når ble utseende relevant.... ? Dere er pene så da går det greit...? Er du helt riktig skrudd sammen? 

Anonymkode: f2beb...692

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uføre (ung uføre) har både barn og mann. Min mann jobber og har god utdannelse. jeg hadde ikke noen problemer med og få meg verken mann eller barn. er ikke for og skryte men Er igjenomsnittet pen. Og jeg ser bra ut!  når folk ser meg tror de at jeg er helt frisk mine barn har finere klær en barn av 2 foreldre som jobber. Spiser bra gjør de og. Min mann er utrolig kjekk mange kvinner skulle ønske de kunne ha han som mann men han valgte meg🙂 så min (sykdom synes ikke) Påvirker geller ikke familielivet. min sykdom går heller ikke utover barna mine. men den hadde gått utover en 100% stilling. Ser det er mange debatter her inne på forumet om uføre og jeg ser at veldig mange brukere her inne liker og gå på heksejakt etter uføre hvorfor det egentlig? Jeg velger og ikke fortelle om min diagonose da det er en meget privat og sensitiv sak. Den omhandler på ingen måte noen her inne og det er jeg som bestemmer hvem jeg ønsker og fortelle det til det er Min sykdom og min diagonose! Virker nesten som at folk her inne er sjalu og bitter på uføre eller folk som i det heletatt går på trygd. Da det er så masse tråder om det samme hele tiden🙃jeg har det bra selvom jeg mottar uføretrygd og har en disgonose som gjør at jobb blir strevsomt. for meg. og mine barn og min mann og resten av familien og mine venner verdsetter meg selvom jeg er uføretrygdet. og jeg er på ingen måte noen dårligere mor eller kone selvom jeg mottar uføretrygd. Penger og god jobb og materiale er ikke alt her i verden kjærlighet veier mer og er mye sterkere i mine øyne dessuten har jeg mer tid med mine barn en noen som jobber 24/7 og sender barna i bhg 6-8 timer hver dag. 

Anonymkode: 45bb9...32f

Hvorfor er det så viktig for deg å skryte? 

Det er vel sånne tilfeller TS misunner.

Anonymkode: 7348e...5ac

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det finnes ikke synd på deg. 

Anonymkode: 93a63...03f

Så var det heller ikke det som var poenget med innlegget mitt. Det var snakk om å nyansere det litt og komme med et eksempel på at det finnes situasjoner hvor man faktisk kan tenke det i perioder.

Anonymkode: 9879a...911

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

.....  Assa..    når ble utseende relevant.... ? Dere er pene så da går det greit...? Er du helt riktig skrudd sammen? 

Anonymkode: f2beb...692

Ifølge kg er utseende relevant men for deg er det kanskje ikke så viktig? Er du riktig skrudd sammen eller er du bare dum😔? Jeg har kvalifikasjoner også selvom jeg er uføretrygdet men det virker som at enkelte her inne bare har kvalifikasjoner til og snakke dritt om mennesker som er under nav uten og egentlig vite hvorfor du er vel en av de?

Anonymkode: 45bb9...32f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så viktig for deg å skryte? 

Det er vel sånne tilfeller TS misunner.

Anonymkode: 7348e...5ac

Hvor har jeg skrytet?

Anonymkode: 45bb9...32f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er mange uføre som har perfekt ryddet hus og holder på med hobbyer å koser seg. Det provoserer meg. Er kronisk syk selv med revmatisme og huset mitt ser aldri perfekt ut. Det går på prioriteringer. Jeg vil heller jobbe å bidra enn å ha perfekt ryddig hjem å strikke å se på Netflix. 

Anonymkode: 61e2c...2e7

Jeg er en av dem som ikke jobber, men likevel har perfekt hus og forsøker iallefall å kose meg når jeg har litt krefter til det. Det er da folk ser meg, og jeg legger definitivt ikke ut bilder på Facebook når jeg sitter fastlåst på toalettet i timevis, eller når jeg må trekke meg tilbake til soverommet og ikke klarer noe. 

Jeg sminker meg og kler meg pent hver dag jeg orker det også, og helst selv om jeg egentlig ikke orker det. 

Om du lar deg provosere av slikt bør du tenke over at vi alle har våre måter å takle våre utfordringer på. For min del går det veldig utover min mentalitet og mestringsfølelse dersom huset ikke ser ut, og ikke jeg heller. Da blir det så synlig og tydelig at jeg ikke mestrer at jeg føler situasjonen ekstra vond. 

Nå har jeg mann og store barn som hjelper mye til med å holde huset heldigvis, så det er ikke bare jeg som står for det, men jeg pusler på i huset jeg også, og for min del er det utrolig viktig for selvfølelsen at jeg iallefall kan bidra med NOE. At verden rundt meg iallefall ser ok ut også, så jeg ikke føler slik på at alt krasjer på grunn av min helse. 

Så for meg er det å bidra viktig, å føle det trossalt, og jeg føler alt verre dersom jeg også må se og føle på at jeg og omgivelsene bærer preg av at jeg ikke lenger kan mye. Da blir jeg bare utrolig deppa og føler alt ekstra vanskelig. 

Så ja, jeg har perfekt hus for det meste, og det betyr absolutt ikke at jeg ikke har det tøft. Jeg har konstante smerter og dager og netter ingen andre enn mann og barn får innsikt i. Likevel, det at jeg klarer å bidra litt i huset og kler og sminker meg opp de fleste dager betyr noe for meg i forhold til å ikke synke helt ned i at dette er veldig vanskelig. Jeg prøver også å kose meg med mann, barn og venner innimellom, fordi det gir positivt påfyll, som gjør livet verdt å leve, selv om jeg har store utfordringer med mye. 

Jeg er altså en av dem som da provoserer deg, og jeg beklager det ikke. Dette er viktig for meg, for å leve med det egentlig ganske ulevelige. Å ikke gjøre det tar bort min livsgnist og siste rest av selvfølelse. Jeg TRENGER det som provoserer deg. 

Vi har ulike behov for å mestre. Ber deg tenke på det neste gang du irriterer deg. Du vet ikke hva andre trenger for å ikke gå helt under av sine utfordringer. 

Anonymkode: f7e18...543

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke til å stikke under en stol at svært mange av dagens uføre kunne veldig lett vært i en tilpasset jobb. Slik velferdsstaten har fungert så langt, skal det ikke mye til å sette sugerøret i statskassen. Er bare snakk om tid før vi må ta til vettet og stramme inn, før halve befolkningen lever av skattepengene. 

Anonymkode: 2b6e8...854

Så lenge arbeidsgivere er fordomsfulle og driver på med diskriminering, så mister vi mange flere hundre tusen potensielle gode folk som kan jobbe, men som går på trygd! Problemet er faktisk ikke arbeidssøkerne, problemet er arbeidsgiverne. Det er de som luker ut folk med hull i CV, utfordringer og som krever tilpasninger som gjør at de må gjøre jobben sin. Eller at man snakker dårlig norsk eller er litt annerledes. Ikke alle arbeidsgivere gir deg en jobb om du heter Fatima (selv om at du er født og oppvokst i norge og har en Norsk mor og utlandsk far) eller at du har aspergers og ikke fungerer optimalt sosialt eller at du sitter i rullestol. Det er mange hundre tusen av arbeidsgivere som aldri burde ha vært arbeidsgivere, som lager et problem. Jeg kjenner til to stk med utlandsk fornavn. Hun ene ble adoptert og flyttet hit da hun var 6 uker gammel, hun andre er født og oppvokst i norge og har utlandsk far. Begge to hadde et fornavn som ikke er etnisk norsk, men etnisk norsk mellomnavn og etternavn. Begge to sleit med å finne seg jobb på grunn av diskriminering og begge to endret på navnene sine ved å ha mellomnavn som fornavn på papiret og begge fikk jobb med en gang. Hun ene gikk til media, uten at det hjalp. 
Diskriminering ER et problem. Ikke bare for rase, kjønn og alder, men også helse og utfordringer. DET er problemet. Ikke oss som trenger tilrettelegging for å fungere. De eneste som faktisk får tilrettelegging, er de som blir skadet/syk mens de er ansatt. Fordi det er lovbestemt at det er en rettighet man har og arbeidsgivere kan ikke sparke noen av den grunn, men mister du jobben så er du like fucked som oss andre. 

Det er systemet som er ødelagt, ikke oss. 

Anonymkode: 3a501...338

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av dem som ikke jobber, men likevel har perfekt hus og forsøker iallefall å kose meg når jeg har litt krefter til det. Det er da folk ser meg, og jeg legger definitivt ikke ut bilder på Facebook når jeg sitter fastlåst på toalettet i timevis, eller når jeg må trekke meg tilbake til soverommet og ikke klarer noe. 

Jeg sminker meg og kler meg pent hver dag jeg orker det også, og helst selv om jeg egentlig ikke orker det. 

Om du lar deg provosere av slikt bør du tenke over at vi alle har våre måter å takle våre utfordringer på. For min del går det veldig utover min mentalitet og mestringsfølelse dersom huset ikke ser ut, og ikke jeg heller. Da blir det så synlig og tydelig at jeg ikke mestrer at jeg føler situasjonen ekstra vond. 

Nå har jeg mann og store barn som hjelper mye til med å holde huset heldigvis, så det er ikke bare jeg som står for det, men jeg pusler på i huset jeg også, og for min del er det utrolig viktig for selvfølelsen at jeg iallefall kan bidra med NOE. At verden rundt meg iallefall ser ok ut også, så jeg ikke føler slik på at alt krasjer på grunn av min helse. 

Så for meg er det å bidra viktig, å føle det trossalt, og jeg føler alt verre dersom jeg også må se og føle på at jeg og omgivelsene bærer preg av at jeg ikke lenger kan mye. Da blir jeg bare utrolig deppa og føler alt ekstra vanskelig. 

Så ja, jeg har perfekt hus for det meste, og det betyr absolutt ikke at jeg ikke har det tøft. Jeg har konstante smerter og dager og netter ingen andre enn mann og barn får innsikt i. Likevel, det at jeg klarer å bidra litt i huset og kler og sminker meg opp de fleste dager betyr noe for meg i forhold til å ikke synke helt ned i at dette er veldig vanskelig. Jeg prøver også å kose meg med mann, barn og venner innimellom, fordi det gir positivt påfyll, som gjør livet verdt å leve, selv om jeg har store utfordringer med mye. 

Jeg er altså en av dem som da provoserer deg, og jeg beklager det ikke. Dette er viktig for meg, for å leve med det egentlig ganske ulevelige. Å ikke gjøre det tar bort min livsgnist og siste rest av selvfølelse. Jeg TRENGER det som provoserer deg. 

Vi har ulike behov for å mestre. Ber deg tenke på det neste gang du irriterer deg. Du vet ikke hva andre trenger for å ikke gå helt under av sine utfordringer. 

Anonymkode: f7e18...543

Klarer du å holde huset perfekt og har ork til å kle deg pent å sminke deg klarer du å jobbe. Jeg sover 4 timer om natten. Klarer allikevel å gå på jobb. Dropper gjerne sminke meg. Pliktene i huset dropper jeg når jeg kommer hjem for jeg er så sliten. Handler om å prioritere. Jeg kunne også  hatt perfekt ryddet hjem og fint sminket og hår hadde jeg vært ufør. 

Anonymkode: 61e2c...2e7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Klarer du å holde huset perfekt og har ork til å kle deg pent å sminke deg klarer du å jobbe. Jeg sover 4 timer om natten. Klarer allikevel å gå på jobb. Dropper gjerne sminke meg. Pliktene i huset dropper jeg når jeg kommer hjem for jeg er så sliten. Handler om å prioritere. Jeg kunne også  hatt perfekt ryddet hjem og fint sminket og hår hadde jeg vært ufør. 

Anonymkode: 61e2c...2e7

Ikke meg du siterte men Du får si det til alle arbeidsgivere da? Som en annen bruker skriver er det ikke bare bare og få seg jobb om en er uføre.. ikke vår feil at det er veldig mye diskriminasjon i arbeidsmarkedet.  ikke lett og få seg jobb når en har en diagonose som er usynlig eller ikke usynlig. og itillegg hull i CV og dårlig utdanning... veldig mange arbeidsgivere ønsker ikke tilrettelegging heller. 

 

fint for deg at du er frisk nok til og jobbe men du vet heller ikke grunnen til hvorfor vedkommende du siterte ikke kan jobbe så da tenker jeg at du heller kan holde deg til ditt.

 

Anonymkode: 45bb9...32f

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi kan godt bytte, men vit bare; 

- du har kroniske smerter 

- du må leve på under 20 000  i måneden resten av ditt liv. 

- du kan ikke få nære venner 

- du kan aldri ha sex, samboer eller gå på date 

- barn kan du bare glemme. Men du kan kanskje ha hund, så det går nok bra  

- du vil aldri føle mestringsfølelse

- og mest sannsynlig dør du ensom og alene, men det går bra - du slipper tross alt å jobbe. Kos deg! 

Anonymkode: 953b8...487

Tull jeg har ikke kroniske smerter og jeg lever på mer en 20000 kr i mnd og jeg har masse venner og masse sex med min mann er gravid i uke 30😏 og jeg er gift og har barn mestringsfølelse har jeg da jeg kan gi mine barn mer en hva foreldre som jobber og lar barna være i bhg 7-8 timer per dag er heller ikke ensom. Regner med at dine kvalifikasjoner er og tråkke ned og snakke dritt om uføre du ikke kjenner eller vet hvem er? 
 

hilsen ung ufør som har en diagonose som gjør det strevsomt med en 100% stilling har søkt jobber men ingen vil ansette meg paga at jeg er ufør mener fu det er min feil? Snakk dritt om arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne du som diskriminerer det er dem sin feil.

Anonymkode: 45bb9...32f