Gå til innhold

Jeg føler meg alene


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har mistet min bestemor. Nå skal jeg miste en til i min omgangskrets. Jeg har snakket med min venn som jeg kan snakke med om alt, men hun ble lei og sa rett ut at hun ikke orker å være der for meg lenger. Jeg har ei til å snakke med, men jeg tørr ikke. Jeg vil ikke at hun skal bli lei av meg. Jeg er egentlig forelsket i henne. Jeg mistenker at hun liker meg tilbake, men jeg vet ikke. Eneste jeg vil er å komme meg bort til henne. Det er langt, men det føles riktig. Det føles også litt unaturlig ut å spørre. Hun vet jeg har mistet bestemor, men hun vet ikke at enda en skal dø i min omgangskrets. 

Jeg har jo familien, men jeg har så lyst til å komme meg bort til noen som står utenfor dette. Jeg orker ikke leve i dette marerittet 24/7. Jeg orker ikke bli påmint hele tiden av familien hva jeg går gjennom, Det er så mye snakk om dette hjemme, det er mye snakk om bestemt og det er mye snakk om han som er dødssyk. Jeg ønsker bare en pause fra dette. Hun jeg liker er den eneste jeg har nå akkurat nå føles det som. Jeg vil egentlig ikke belaste henne med dette heller, Jeg vil ikke at hun skal føle det som belastning. Jeg ønsker bare en pause fra alt. 

Det værste er at jeg føler meg så alene. Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: c6167...bfc

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hva med å kontakte fastlegen og be om henvisning til psykiatrisk sykepleier i kommunen du bor i? Da får du litt hjelp til å håndtere det du går gjennom 😊

Anonymkode: 6dbcc...618

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
On 11/19/2020 at 11:03 PM, AnonymBruker said:

Jeg har mistet min bestemor. Nå skal jeg miste en til i min omgangskrets. Jeg har snakket med min venn som jeg kan snakke med om alt, men hun ble lei og sa rett ut at hun ikke orker å være der for meg lenger. Jeg har ei til å snakke med, men jeg tørr ikke. Jeg vil ikke at hun skal bli lei av meg. Jeg er egentlig forelsket i henne. Jeg mistenker at hun liker meg tilbake, men jeg vet ikke. Eneste jeg vil er å komme meg bort til henne. Det er langt, men det føles riktig. Det føles også litt unaturlig ut å spørre. Hun vet jeg har mistet bestemor, men hun vet ikke at enda en skal dø i min omgangskrets. 

Jeg har jo familien, men jeg har så lyst til å komme meg bort til noen som står utenfor dette. Jeg orker ikke leve i dette marerittet 24/7. Jeg orker ikke bli påmint hele tiden av familien hva jeg går gjennom, Det er så mye snakk om dette hjemme, det er mye snakk om bestemt og det er mye snakk om han som er dødssyk. Jeg ønsker bare en pause fra dette. Hun jeg liker er den eneste jeg har nå akkurat nå føles det som. Jeg vil egentlig ikke belaste henne med dette heller, Jeg vil ikke at hun skal føle det som belastning. Jeg ønsker bare en pause fra alt. 

Det værste er at jeg føler meg så alene. Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: c6167...bfc

På den måten du skriver alt dette på så høres det ut som du prøver å sette din vennine i et valg der "Jeg vet hun liker meg og jeg er forelska i henne, la meg bruke alt dette sånn at jeg kanskje får meg dame samtidig som jeg har nettopp mistet noen viktig i familien".

Det blir helt feil. Og du sier at du ikke vil ha noe snakk om det som nettopp har skjedd, vell jeg kan godt si til deg og være med venner så vil du bli påminna hele tiden for de vil spørre deg konstant om hvordan du har det ang bestemoren din.


Gå til familien, de trenger også støtte selv om hvor vanskelig det er for deg, det handler om å være ilag med familien når sånne ting som skjer, spesielt faren din eller moren din.

Anonymkode: 04edf...038

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Besøk gjerne hun du er forelska i om du virkelig vil ha pause og ikke snakke om problemene. 

Anonymkode: 04072...86d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Honey Dew

Jeg tror det beste for deg hadde vært å få henvisning til psykolog. Får helt vondt i hjertet av å lese det du har gått igjennom Klart en skal snakke med venner om opplevelsene som du har og at du sliter med dette fremdeles, men mange menneskerhar problem med å takle slike ting det kan bli for mye for venner. De har heller ikke den kompetansen som skal til.

Det er trist at venner snur deg ryggen, men kanskje du bruker dem litt som psykolog? De blir redde for hva de skal svare deg og er også redde for å si noe feil? Snakk med fastlegen din og som sagt, få henvisning til psykolog.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...